Hvem Vokter Inngangsdøren til Ditt Hjem? | World Challenge

Hvem Vokter Inngangsdøren til Ditt Hjem?

David WilkersonFebruary 7, 2000

Amerikas barn av idag er en tapt generasjon. Ingen annen generasjon i historien har vært så hjemsøkt av sex, stoff, alkohol, grådighet og drap i slik ung alder. Mitt spørsmål er, hvem kan vi skylde på?

Alle vet at noe forferdelig har skjedd i vår nasjons skoler. Forbrytelser og vold har blitt så dagligsdags at mange skolebygninger nå har metalldetektorer. Syvendeklassinger er i stand til å skaffe seg våpen og meie ned sine klassekamerater uten noen anger.

Selve vårt utdanningssystem har blitt skammelig og perverst. Lærere introduserer elevene i ateisme, utviklingslære, homoseksuell livsstil, tolerante seksuelle holdninger og anti-religiøs fanatisme. En lærer kan ikke legge en Bibel på kateteret - men han kan fremvise litteratur om emner som spenner fra kommunisme til pornografi.

Helt siden vårt rettssystem stengte Gud ut av våre skoler, har Satan tatt over dem. Men jeg er overbevist om at det ikke er vårt korrupte skolesystem som forbanner våre barn.

Hele vårt samfunn erfarer et moralsk forfall. Kulturprogrammer og kunstutstillinger har blitt skitne og vulgære og gjør blasfemi til en dagligdags ting. Selv respekterte ledere i regjering og næringsliv bruker sjofel tale helt åpenlyst. De forbanner Kristus og banner Guds navn uten engang å tenke på det.

Amerikas moralske sammenbrudd har blitt så presserende at selv liberale ateister innrømmer at våre grunnvoller er truet. Men allikevel er det ikke vårt korrupte samfunn som forbanner våre barn.

Alle dagens media ser ut til å være styrt av demoner. MTV er djevelens private TV-kanal, med Satan selv som adm. dir. Musikkvideoer har blitt til intet annet enn grisete pornografi med onde, demoraliserende tekster.

Du må undres over hva slags djevlebesatte sinn som kan påtrykke slik perversjon på en hel generasjon unge. Selgerne av denne djevelske skitten har åpenbart lidd skibbrudd på sine egne liv, og nå har de satt seg fore å intet mindre enn ødelegge neste generasjon. Men selv ikke den onde musikkbransjen er ansvarlig for å forbanne våre ungdommer.

I reklamer selger sex alt mulig. Ingen seksuell handling er lenger sett på som syndig. Alt er tillatt, slik at for hver time som går synker Amerika dypere ned i utskeielser. Og alt sammen blir fremmet av et media som er i hemmelig pakt med helvetes makter. Men uansett hvor ille våre reklamebyråer har blitt, så er de ikke skyld i å forbanne våre unge.

Du kan undres over innflytelsen til en død, kompromisserende kirke som bringer verdslig skitt inn i Guds hus. Mange pastorer benekter nå rutinemessig himmelens og helvetes eksistens samt jomfrufødselen. Deres kirker har blitt tomme skall, som har et skinn av gudfryktighet, men ingen kraft. Og deres gudstjenester har blitt så tamme at ungdommene forlater menigheten i skarer. Unge mennesker blir overlatt til å tro at kristendom er totalt irrelevant for deres liv.

Mange lovsangsledere har erstattet salmer med MTV-type rockemusikk som nevner Jesus bare i forbifarten. Istedet for å tilby hellig tilbedelse, arrangerer menigheter nå kroppsrystende punkrock konserter, hvor mørkkledde, tatoverte, piercete gruppemedlemmer danser vilt og forurenser Guds hus med vill opprørsk musikk.

Allikevel, på tross av hvor verdslig den kompromisserende kirke har blitt, så er den ikke den primære kraften som forbanner våre barn.

Mange foreldre - inkludert kristne - klandrer alle disse tingene for at vi har mistet våre unge. Når deres barn driver omkring, vender seg til narkotika eller alkohol, så raser disse foreldrene mot skoler, mot regjeringen, media, kirken, deres barns jevnaldrende. Noen ender opp med å fjerne sine barn fra den offentlige skolen og skrive dem inn på kristne skoler. Men altfor ofte blir deres barns opprør bare verre.

Selv uomvendte foreldre gjør slike tiltak for sine barn. De vil ikke ha noe å gjøre med religion - allikevel sender de sine barn til søndagsskolen og håper at det vil innpode noen positive prinsipper i dem. De forventer at med bare én time én gang i uken så vil søndagsskolelæreren på magisk vis forvandle deres opprørske unge til engler. Men når det ikke skjer, så klandrer disse foreldrene kirken for det kaoset som deres barn fortsatt bringer inn i hjemmet.

Alle de kreftene jeg har nevnt spiller en rolle i nedbrytingen av våre barn. Men hverken skoler, kultur, media, ond musikk eller frafalne kirker alene forårsaker all ødeleggelsen. Sannheten er at ansvaret for denne generasjonen av unge hviler først og fremst på foreldrene. Hjemmet er det sted hvor de fleste sæd av opprør og ondskap blir sådd.

Jeg må spørre foreldre: Vet du hvor dine barn er mens du drar rundt omkring for å søke velsignelse? Mister du dine barn underveis? Du kan vitne om at Gud har forvandlet og vekket deg - men dersom ditt hjem er i uorden, og dine barn fremdeles viser tegn på opprør, så har du mistet det beste Gud har for deg.

Gjorde den siste berøringen av Gud at du fikk en fornyet byrde for dine barn? Dersom ikke, hvordan kunne du sitte i Guds hus og i din egoisme glede deg over hans nærvær og så gå hjem uten bekymring for mørket i ditt eget hjem?

Vær så snill og ikke misforstå - jeg slår ikke ned på vekkelsesmøter eller guddommelige manifestasjoner. Jeg har selv erfart ekte åndelige vekkelser og den Hellige Ånds berøring. Som en tjener av evangeliet vet jeg hva Ånden åpenbarer i vårt kjød for å knuse vår stolthet, avsløre vår åndelige sløvhet og fornye vår ånd. Heller ikke klandrer jeg all ungdommelig opprør mot foreldre. Det er andre årsaker til deres verdslighet.

La meg nå gi deg en definisjon på sann vekkelse: Det skjer når murene og portene som vokter Guds hus blir gjenoppbygd. Og disse murene inkluderer dørene i et hvert kristent hjem. La meg forklare.

Da Nehemia og 43.000 andre jødiske patrioter vendte tilbake til Jerusalem, så fant de byen liggende fullstendig i ruiner. Murene var revet ned og portene brent opp, slik at innbyggerne ikke hadde noen beskyttelse mot sine fiender. Og en hel mønstring av motstandere plyndret byen slik de fant det for godt: Sanballat, amonittene, kriminelle og tyver.

Disse fiendene hadde blitt gitt fullstendig herredømme på grunn av Israels frafall og ulydighet mot Guds ord. Nehemia skrev: " .... for våre synders skyld. De [våre fiender] råder over våre legemer og vårt fe etter eget tykke. Vi er i stor nød." (Neh 9:37).

Jerusalem er her et bilde på Jesu Kristi kirke idag. Lik israelittene så er mange kristne under syndens herredømme. Og urenheten i Guds hus har medført nød og trelldom og sprer gift gjennom Kristi legeme.

Hvordan har dette skjedd? Sannhetens murer har blitt revet ned - disse beskyttende barriérene som blir reist når troende står på Guds ord. På grunn av vår synd og våre kompromisser, så svikter disse beskyttende portene, og overlater mengder av kristne åpne for Satans makt.

Men Nehemia representerer her Guds gjenopprettende plan. Denne mannen visste at, for at en sann vekkelse skal finne sted, så måtte det være en trygg, beskyttende mur av sannhet rundt Guds folk.

Stred så Nehemia inn i den mur-løse byen og kalte på en vekkelse med overnaturlige manifestasjoner? Nei. De eneste manifestasjonene som ble sett etter Nehemias ankomst var menn og kvinner med hakker og spader i hendene. De gjorde det tunge arbeidet med å gjenoppbygge byens murer og gjenreise dens porter. Og Nehemia ledet hele arbeidet.

Gjennopprettelsesarbeidet begynte i det øyeblikk Nehemia tok på seg Herrens byrde for ødeleggelsen av hans hus. Da Nehemia så den sorg og skam Guds folk led, falt han på sine knær og ropte: "Jerusalems mur er nedrevet og portene er oppbrent." (Neh 1:3).

Hva gjorde Nehemia deretter? Han fastet og ba dag og natt og bekjente Israels synder. "Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget dag etter dag. Jeg fastet og bad for himmelens Guds åsyn." (vers 4).

Dette er begynnelsen på sann vekkelse - når en guddommelig Nehemia-gruppe tar på seg Herrens byrde for en kirke fanget i synd. Dette guddommelige selskap faster og ber, bønnfaller Gud om å begynne å gjenoppbygge murene og portene som vil beskytte hans folk mot enhver fiende.

Murer og porter er ikke mye verd uten portvakter som vet hva som kan og ikke kan tillates ført inn gjennom porten. Derfor sier Nehemia: "Da nå muren var bygd, satte jeg inn dørene. Og dørvaktene og sangerne og levittene ble satt til sin gjerning." (Neh 7:1).

Legg merke til at disse portvaktene ikke bare var prester. De var legfolk - musikere, dørvakter, folk fra alle samfunnslag. Og de ble instruért: "Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens portvakten står der, skal dørene lukkes og låses." (vers 3).

Gud sa til sitt folk: "Mitt hus skal være et lysets sted, og intet mørke tillates å slippe inn. La alle mennesker og ting som slipper inn her være som en åpen bok, underkastet lyset i mitt ord."

Jeg lærte nylig om en tragisk historie som involverte pastoren i en veldig stor menighet. Denne mannen var en kjent mann i sitt område, og han ble avslørt for utroskap og for å ha misbrukt menighetens midler. Noen gudfryktige pastorer i området ble bekymret og tok kontakt med de eldste i denne pastorens menighet. De foreslo at pastoren skulle ta seks måneders permisjon. Så tilbød de seg å samle seg rundt ham for å sørge for støtte, disiplin, sjelesorg og gjenopprettelse - alt i henhold til skriften.

Men de eldste avslo tilbudet. De bestemte seg istedet for å beholde sin pastor, uten noen straffereaksjoner overhodet. De fortalte de andre pastorene: "Vi ønsker ikke å gå glipp av vår pastors prekener. Han er slik en veltalende forkynner. Og dessuten så er han en virkelig god mann på bunnen, en virkelig kompis for oss i menigheten. Dere vet, vi har alle våre svakheter."

En kvinne i menigheten sa seg enig og uttalte: "Jeg bryr meg ikke om hva vår pastor har gjort. Hans forkynnelse er det eneste som gjør at min ufrelste ektemann vil gå i kirken med meg. Jeg stemmer for at han skal bli."

Disse menneskene hadde alle et klart pålegg fra Gud om å handle som portvoktere. Men de avslo å stenge sine dører for mørket. Trist nok, så lot de seg bli bestukket av en menneskelig binding.

Jeg sier til hver eldste som leser dette budskapet, inkludert de eldste i Timas Square Church: Ikke tillat dere selv noensinne å bli blindet for Guds ord på grunn av deres nære forhold til en pastor. Dere har blitt utnevnt av Gud til å være voktere ved portene i hans hus. Og dersom noen bringer et evangelium inn i deres menighet som ikke er i henhold til skriften, så er det deres plikt på en kjærlig måte å fortelle den predikanten at han tar feil.

Jeg forsvarer ikke at eldste skal bli sjefete eller kontrollerende. Jeg erfarte engang skrekken i å bli skjelt ut av en slik gruppe i min aller første pastorstilling. De gjerrige eldste i den menigheten hadde drevet bort alle pastorer de hadde hatt i de foregående tretti år.

Jeg var bare nitten da jeg begynte som pastor i den menigheten, og enhver nittenåring kommer til å gjøre feil. Men en dag kalte fire av de eldste meg til side, satte meg ned i et rom, og beskyldte meg for å være en diktator. De fortsatte om og om igjen med sine beskyldninger, uten å tillate meg å slippe til med et eneste ord. Det var den verste erfaringen i mitt unge liv.

Da det hele var over, var alt jeg kunne si: "Guds ord sier at dere ikke skal røre ved Guds salvede. Så dersom dere tror at Gud har salvet meg til å være pastor i denne menigheten, så gjør dere galt i å anklage meg på denne måten. Jeg vil overlate til Gud å dømme." Trist men sant, alle disse fire mennene mottok senere Herrens dom på en eller annen måte.

Som portvoktere så skal vi vokte dørene til Guds hus i ydmykhet - gjennom faste, bønn og kjærlig omsorg uttrykt gjennom gudsfrykt.

I følge Nehemia, så skulle ikke voktere bare bli utnevnt til portene i den hellige byen, men til hvert hjem også. Kort sagt, overhodet i hver familie - d.v.s. foreldrene - var ansvarlige for alt som kom inn i deres hjem.

Guds budskap her er krystallklart: fedre og mødre, dere er pålagt å vokte deres hjem fra enhver demonisk fiende som prøver å komme inn. Det betyr at du er ansvarlig for hver bok, hver CD, hver venn deres barn fører inn gjennom døren. Du er også ansvarlig for all innflytelse i ditt hjem, enten det er TV, video eller internett.

Jeg tror oppriktig at foreldre i dag trenger mer visdom og dømmekraft enn på noen annen tid i historien. Idag har Satan mange flere onde oppfinnelser og listige forkledninger som han kan bruke mot Guds folk. Og bare gjennom daglig, flittig bønn og fordypelse i Guds ord vil vi ha kraft mot ham som voktere over våre egne hjem.

Før jeg går videre, så ønsker jeg å oppmuntre alle enslige foreldre: Gud kjenner til din kamp for å være både far og mor for dine barn. Men hans pålegg til deg er det samme: Du er den utnevnte dørvokter for ditt hjem. Du kan ikke vente på at en ektefelle skal komme inn og gjøre jobben for deg. Herren lover å sørge for all den nåde og styrke du trenger dersom du vil stå opp for hans ord i ditt hjem.

Når jeg tenker på de to guttene i Colorado som drepte sine klassekamerater og seg selv, så undres jeg: Hvor var foreldrene deres? Disse guttene laget rørbomber i familiens garasje. Og rommene deres var fulle av beviser på hva de var i ferd med å gjøre: hatpropaganda, trusselbrev, svarte kapper og hatter. Sjekket ikke fedrene dem opp fra tid til annen? Gikk ikke mødrene deres noensinne inn på rommene deres for å gjøre rent, og la merke til alle de demoniske rekvisittene? Det var åpenbart ingen voktere ved deres dør.

Idag, når jeg ser tenåringer med gjennomhullete tunger, demoniske symboler og piggete hår, så gjenkjenner jeg dette som klare symptomer. Slike barn roper ut: "Mamma, pappa, du overser meg. Du er for opptatt - du legger ikke engang merke til om jeg eksisterer:"

En dag skal vi alle stå foran domstolen og svare Herren for hvordan vi oppdro våre barn. Og i dét øyeblikket så vil ingen av oss kunne gi unnskyldninger eller skylde på noen annen. Derfor trenger vi å ransake oss selv idag, og spørre: Har vi oppdratt våre barn i gudsfrykt og Herrens formaninger? Har vi formet dem til et liv i kjærlighet og ærefrykt for Gud?

Jeg husker at jeg lekte ute som gutt og hørte at min mor ba for meg fra tredje etasje i vårt hus. Hennes eksempel forblir levende i min hukommelse. Senere, da jeg og Gwen oppdro våre barn, gjorde vi det samme, og ba for våre barn i henhold til Ordspråkene: "Herre, gjør våre sønner som eiketrær ved livets elv. Og gjør våre døtre lik polérte steiner i ditt tempel. Bevar dem alle fra den ondes planer."

Alle kristne foreldre har store håp for sine barn. Jeg ser dette regelmessig i vår forsamling, når foreldre bringer barna frem for at de skal bli innviet til Herren. Vår pastorstab ber om Guds kjærlighet og beskyttelse over disse små. Så salver vi dem med olje og ber den Hellige Ånd om å sette en ildmur rundt dem.

Men fra tid til annen kan jeg ikke for at jeg undres: Hvor mange av disse dyrebare barna kommer til å ende opp i djevelens klør - på stoff, i forbrytelser - fordi deres mor og far ble likegyldig med den åndelige atmosfæren i deres hjem? Vil de ende opp i fordervelse fordi deres foreldre var innhyllet i sine egne problemer og aldri ga dem oppmerksomhet og ordentlig disiplin?

Kanskje er du en forelder som har det vondt fordi din voksne sønn eller datter ikke lenger tjener Herren. Eller kanskje ditt hjerte er knust fordi ditt tenåringsbarn er hektet på stoff eller alkohol. Du har sett at et engang så lykkelig barn har blitt bittert, hardt og fortapt.

Dette budskapet er ikke for å fordømme deg. Ingen kan få tilbake sin fortid. Men jeg har et spørsmål til deg. Se tilbake på dine år som forelder og spør deg selv: Var du enn sann vokter over ditt hjem? Badet du dine barn daglig i bønn? Eller var du for opptatt? Tillot du dine barn å true deg?

Alt dette ligger i fortiden nå. Men det er fortsatt noe du kan gjøre: Du har fremdeles kallet som vaktmann for å be flittig om ditt barns frelse. Det er riktig - du kan i dag ta igjen i bønn det som du har gått glipp av i tidligere år. Du kan fremdeles søke Guds ansikt, bade dine kjære i bønn, og kalle ned den Hellige Ånds overbevisning over dem for å føre dem til korset.

Jeg må imidlertid advare deg - dersom dine barn er frafalne eller ufrelste, så må du ikke forkynne for dem. Bare be ganske enkelt for dem. Du kan ikke mase noen inn i himmelens rike. Narkoman etter narkoman har fortalt meg. "Ørene mine synger ennå etter min mors skriking. Jeg kunne høre henne nedover hele kvartalet."

Det finnes ingen virkelig kraft i å heve stemmen din, fordi all kraft hviler i den Hellige Ånd. Vær derfor utrustet med den kraft som respekten for Guds ord gir. Når noen kommer inn gjennom din dør, så burde de føle Guds autoritet i ditt hjem med én gang, uten at et ord blir sagt. Og inntil dine barn blir voksne, så er du vaktmannen som er ansvarlig og som har autoritet til å lage alle reglene.

Skriften gjør det helt klart at dersom du oppdrar dine barn i autoriteten fra Guds ord, så vil de ikke forlate denne oppdragelsen i sine senere år. De kan komme bort fra det for en tid, selv i årevis - men tilslutt vil det føre dem tilbake til sannheten.

Her er et paktsløfte som alle foreldre burde lære utenat. Det gjelder både barn som har vært fortapt og de som er under din nåværende omsorg:

"Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt! Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun, som jeg har utvalgt!

"For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt. De skal vokse opp som gress blant vann, som piletrær ved bekkene." (Jes 44:1-4).

Dette løftets ord til Israel gjelder også for oss i dag. Disse trøstens ord er gitt til alle som er utvalgt (se vers 1) - som betyr alle som er i Kristus.

Herren begynner med å fortelle oss i versene 1-2: "Jeg er Herren som skapte deg, og jeg kjenner din smerte. Jeg kommer til å hjelpe deg nå. Du trenger ikke frykte." Ordet for Jesurun i dette verset betyr den rettferdige. Med andre ord, Gud gjør disse løftene for sine rettferdige - herlige, forpliktende paktsløfter. Løftene er:

  • Gud vil sørge for vann for å tilfredsstille vår tørst: "For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. " (vers 3). Har Herren gitt deg sitt tørste-slukkende ord? Har han kommet til deg i dine tørre tider og overfylt deg med sin Ånd? Drikker du hans ords rene vann?

Dersom du gjør det, så er du rede til å gjøre krav på ennå et paktsløfte:

  • "Jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt. De skal vokse opp som gress blant vann, som piletrær ved bekkene." (versene 3-4).

Som du kanskje vet så vokser piletrær raskt og høyt og de sprer seg vidt utover. Du ser dem ofte vokse ved siden av elver eller innsjøer. Gud sier her: "Fordi du er min utvalgte, så vil jeg utøse min Ånd over dine barn. Og jeg vil sørge for at de vokser seg høye og sterke i Herren."

Mens du leser disse versene påny, så anbefaler jeg deg å fylle inn ditt fortapte barns navn. Gjør krav på Guds løfte til deg ved å be: "Herre, du sa du ville utøse din Ånd over mitt barn. Velsign mitt barn Mikhael nå. Øs ut din Ånd over min yngste, Susanne. Få dem begge til å tørste etter ditt levende vann."

  • Tilslutt sier Gud at dine barn vil vitne: "Jeg hører Herren til!" (vers 5). Hvilket utrolig løfte!

Men disse løftene er ikke for alle som bare sier: "Jeg tilhører Kristus." De er bare for de hungrende, tørstende foreldre - de som daglig drikker av Guds ord, som ber regelmessig om at Ånden må utøse sin kraft og sitt nærvær over dem.

Dersom dette beskriver deg, så påberop deg Guds løfter. Gjør krav på dem som dine, og hold dem frem for Gud i din forbønn. Bad så din familie i bønn - og se fienden flykte.

Download PDF