Det siste store frafallet | World Challenge

Det siste store frafallet

David WilkersonOctober 2, 2006

Apostelen Paulus taler om at et stort frafall skal komme over jorden i de siste dager. Hva er frafall? Det er en ”avvisning av sannheten som engang ble forkynt og trodd.” Kort sagt så er det et frafall fra Guds sannheter. Paulus skriver om det frafallet som skal komme:

”Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme … La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord … at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme …” (2. Tess. 2:1-3).

Nylig ble jeg ledet av den Hellige Ånd til å studere Esekiel 16, et avsnitt som taler om den frafalne kirke. Da jeg leste dette kapittelet ble jeg overveldet av Guds sorg. Det åpenbarer hans hjerte som er knust over en kirke som har glemt sine røtter og vendt seg bort fra sin herlige opprinnelse. Ifølge Esekiel var Israel blitt så korrupt at den hadde blitt en skjøgekirke, verre enn Sodoma. Dette folket, som Gud hadde utfridd, renset og velsignet, hadde nå vendt seg mot ham og avvist den sannhet som de engang trodde på og forkynte. Deres frafall stakk ham i hjertet.

Så Herren sendte Esekiel til Israel for å fremføre et bitende skarpt budskap. Det er en profeti med en dobbel anvendelse, og taler både til Israel på den tiden og til kirken i dag. Esekiel begynte med disse harde ordene: ”Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!” (Esek. 16:35). Her var budskapet fra Gud:

”Da jeg fant deg hadde du blitt kastet unna på en åpen eng, forlatt og blødende. Jeg frelste deg og elsket deg, vasket deg med rent vann, og du vokste opp til å bli en vakker kvinne. Jeg overøste deg med velsignelser, kledde deg og hengte smykker på deg. Og jeg gjorde en pakt med deg og du ble min. Jeg lot deg ha fremgang og gjorde deg kjent og respektert blant hedningenasjonene.” (16:5-11, min omskrivning).

Tenk over Esekiels fremstilling av Israel i dette kapittelet. Her var et folk som en gang ble befridd fra slaveri og død, en kirke som var prydet med de velsignelser som var en elsket, vakker brud til gode. Er ikke dette vitnesbyrdet til Guds folk av i dag? Vi var alle blodige og flekket av synd da Jesus fant oss, og han renset oss og gjorde oss hele. Han har befridd alle som kom til ham, gjort oss til nye skapninger og gitt oss et vitnesbyrd til verden.

Når jeg tenker på de åndelige fedrene i det Nye Testamentes kirke, så tenker jeg på tjenere som gav sitt liv for å forsvare evangeliet. Helt fra begynnelsen forkynte disiplene og apostlene hele Guds råd og proklamerte Kristus som Messias til sin dødsdag. Herren utøste sine gaver og velsignelser over denne første århundres kirke, og den vokste og blomstret i ånd og sannhet. Snart hadde dens innflytelse spredt seg til hedningenasjoner over hele verden.

Ut fra den roten som ble plantet av denne unge kirken spirte et tre med mange grener. Vi kaller disse grenene for kirkesamfunn, organisasjoner, fellesskap, bevegelser og de har tatt på seg mangfoldige uttrykk og former: baptister, metodister, presbyterianere, episkopale, pinsevenner, lutheranere, karismatikere og andre. Når vi studerer opphavet til disse grenene finner vi at de fleste ble satt i brann av gudfryktige Kristi tjenere. Mange av disse gudfryktige grunnleggerne ble martyrer for sin hengivenhet til den rene Guds Ord.

På kontoret mitt har jeg ni bind av John Wesley, grunnleggeren av Metodistkirken. Jeg mener at John Wesley var en av de mest gudfryktige menn som har levd. Denne mannen gråt over den åndelige tilstanden til England, Skottland, Irland og Wales, og ba for dem uten opphold. Hans oppofrelse ledet til en av de største vekkelser i historien.

Wesley sto vanligvis opp før soloppgang og red på hesteryggen for å preke for gruvearbeiderne klokken seks på morgenen, før de dro på jobb. Han utholdt utrolige vanskeligheter på grunn av sin tjeneste og ble noen ganger banket opp av mobben. Allikevel arbeidet Wesley trofast helt til vekkelsen kom, en vekkelse som forvandlet det britiske samfunnet fra de dypeste fangehull helt opp til de øverste rekker i regjeringen.

I Amerikas første tid holdt metodistpredikanter friluftsmøter etter modell av Wesley som de kalte ”camp meetings”. Disse mennene som var i brann av Ånden og med den samme iver som Wesley, drev på lik konkurranseryttere, og reiste på hesteryggen gjennom Kentucky, Tennessee og Midtvesten. Møtene holdt de i landlige omgivelser og trakk til seg mennesker fra alle kanter. Forkynnelsen var så mektig, med en dyp overbevisning om synd, at tilhørerne brøt sammen og ropte om tilgivelse.

Tenk på begynnelsen av den moderne pinsebevegelsen. Denne bevegelsen startet tidlig i forrige århundre, i en liten glissen plankekirke på Azusa Street i Los Angeles. Forsamlingen besto av noen få ydmyke svarte og hvite som gav seg selv til bønn og faste, og ut fra dette kom en mektig manifestasjon av den Hellige Ånd. Overbevisningen om synd var så mektig tilstede i kapellet at det fikk mange til å falle på sitt ansikt i det øyeblikk de kom inn i kirken.

Snart kom besøkende fra hele byen for å oppleve vekkelsen. De kom langveis fra og Azusa Street vekkelsen spredte seg over hele verden. Ut av denne bittelille kirken kom det menn og kvinner som var i brann av den Hellige Ånd, tjenere som ikke ville bøye seg for den tidens avguder. Og ut av denne vekkelsen sprang mange av de pinseretningene vi kjenner i dag: Assemblies of God, Church of God, Foursquare Church og mange andre grener av den internasjonale pinsebevegelsen.

Akkurat slik Herren sa om oldtidens Israel, kunne han si om de fleste av disse gruppene: ”Jeg fant deg da du var i nød og jeg plukket deg opp, kledde deg i rettferdighets kappe, elsket deg og velsignet deg. Du var fattig, men jeg ga deg fremgang og din innflytelse spredte seg til nasjonene.”

”Men etter dette ble du stolt og spilte skjøgens rolle. Du misbrukte de gaver jeg gav deg. Du glemte hvordan jeg fant deg: naken, forlatt og hjelpeløs.” ”Ved alle dine styggedommer og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt blod.” (Esek. 16:22).

Her er frafallet i sin reneste form: når Guds folk forlater den sannheten som frelste dem. Herren sa i hovedsak til Israel: ”En gang bekjente du og trodde, men du har blitt en forræder for kirken. Du har forlatt de gamle stier og funnet opp menneskeskapte metoder. Du elsker meg ikke lenger, og du har sluttet å stole på meg. I stedet går du dine egne veier. Og det har vekket min harme.”

”Du horkvinne, som istedenfor din mann tar imot fremmede!” (Esek. 16:32). Her ser vi i en setning tendensen til Guds folk. Kort sagt er vi tilbøyelige til frafall. Mange av oss har på ett eller annet punkt i vår vandring glemt hvordan vi begynte. Vi har glemt hvordan det var å bli funnet i synd, renset, elsket og velsignet av Gud. Og over tid ble vi lunkne eller kalde i vår kjærlighet til ham. Andre elskere tok hans plass.

Du vil kanskje innvende: ”Men dette er ikke den rette fortolkning av Esekiel 16. Profeten henviste bare til det naturlige Israel.” Tvert i mot, Paulus erklærer at det Gamle Testamentets sannheter har en dobbel anvendelse, både for den tiden og nå: ”Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.” (1. Kor. 10:11). Når vi leser Esekiels profeti i denne sammenhengen er den tydelig en liknelse som åpenbarer Guds hjerte når hans folk havner i frafall.

La meg gi deg et førsteklasses eksempel på hvor vi kan se dette store frafallet finne sted i dag. Den Episkopale kirke har jevnlig laget overskrifter i flere år nå. Det er en av de eldste og største kirkesamfunn i verden, en kirke som har sitt opphav solid plantet i bibelsk lære. Den forkynte evangeliet om en oppstått Frelser, og dens prekestoler var velsignet med profeter og gudfryktige predikanter. Den gudfryktige innflytelsen til den Episkopale kirken spredte seg over verden, fra Europa til Afrika og det amerikanske kontinent.

Men nå er den engang så hengivne kirke havnet i frafallet. Snakk om mennesker som har beveget seg langt bort fra sitt opphav!

  • Kirkesamfunnet er ett av de første til å ordinere en homoseksuell biskop.

  • Noen episkopale ledere prøver å ”strippe” Jesus for sin guddommelighet.

  • Nylig har biskoper og lekfolk i det nasjonale styringsrådet uttalt at kirkesamfunnets bispedømmer fritt kan tolke treenigheten hvordan de vil. Gud kan være hun, Jesus en kjærlig tanke, og Ånden et menneskes frie valg. Dette er direkte blasfemi!

  • Den nylig valgte erkebiskopen er en kvinne som har tatt til seg de homofiles dagsorden, og kirkesamfunnet er på vei mot splittelse. Lokale menigheter stopper pengeoverføringer og afrikanske biskoper har fått nok og roper ut at de amerikanske kirkene er frafalne. I mens faller medlemstallene her hjemme (USA) dramatisk.

I England ser vi det samme skje i den Anglikanske kirke. Kirkesamfunnet har skrumpet inn til så få medlemmer at kirkebygg som har stått i århundrer nå stenges for godt. Denne prosessen kalles ”avvigsling”. Disse mektige byggverkene var en gang stappfulle av ivrige troende. Men forholdene i den Anglikanske kirke har blitt så frafalne at den har måttet selge unna mange av sine kirkebygg og noen har blitt gjort om til nattklubber, okkulte museer og til og med moskeer.

Både Harvard og Yale ble grunnlagt som bibelskoler av gudfryktige predikanter. Store vekkelser feide en gang gjennom disse universitetene, og mektige forkynnere ble uteksaminert fra dem. Men i dag er disse kjente universitetene utklekkingsanstalter for ateisme, for skamløse fornektere av Kristi guddommelighet. De har blitt frafalne institusjoner som har beveget seg langt bort fra sine bibelske røtter.

Det samme er tilfelle med Columbia i New York og Princeton i New Jersey. Begge disse skolene ble grunnlagt av gudfryktige predikanter, men nå har også de blitt frafalne. Gud har blitt, for et stadig større antall mennesker, ikke lenger en himmelsk Far, men kanskje til og med en kvinnelig guddom. Kristus holdes ikke lenger frem som Guds Sønn, men blir fremstilt som bare et godt menneske eller en karismatisk lærer.

Selv på kristne universiteter og evangeliske skoler over hele verden har frafallets surdeig blitt lagt inn. Det er nå en tapt kamp for disse skolene å prøve å holde seg på de gamle stier, fordi frafalne professorer ikke lenger holder seg til bibelske sannheter. Det nye evangeliet de fremmer forkaster Kristi guddommelighet, helvetes og dommens realitet og bibelske standarder omring renhet og moralsk livsførsel.

Se igjen på Guds ord til Israel på Esekiels tid: Dere har blitt verre enn Sodoma. ”Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du … har gjort. Du … gjorde … det verre enn de, på alle dine veier. … de, er … rettferdigere enn du.”(Esek. 16: 48, 47, 52).

Herren beskriver så Sodomas synder og hvorfor han ødela dem: ”Se, dette er Sodomas, din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun … den elendige og fattige hjalp hun ikke. De opphøyet seg og gjorde det som var en styggedom for mitt åsyn, og jeg drev dem bort, så snart jeg så det.” (Esek. 16:49-50).

Legg merke til hva Sodomas primære synd var: stolthet og overmot. Du har sikkert hørt om ”Gay Pride” (’Homofil Stolthet’). New York City har en årlig marsj som heter ”Gay Pride” og som teller opp til 400.000 deltagere. Deltagerne bærer plakater med påskrifter som: ”Gud er Homo”, ”Kristus var Homo”, ”Homse og stolt av det”. En gang så jeg deltagere hoppe ut av opptoget for å angripe en liten gruppe som bar plakater med påskriften: ”Jesus elsker de homofile. Han hater bare synden.” Denne ydmyke gruppen søkte bare å tilby kjærlighet, men de ble brutalt mishandlet.

På tross av slik åpenbar arroganse uttaler Gud i Esekiel 16: ”Stoltheten til den frafalne kirke er verre enn de homofiles stolthet. Ikke engang Sodoma syndet slik du har syndet.” Faktum er at det er den ytterste form for stolthet, en forferdelig arroganse, å sverte Kristi navn … å kalle Gud ”hun” … å si at kirken ikke har noen himmelsk Far. (Dersom det ikke er noen Far, så kan det heller ikke være noen Sønn, noe som er den sentrale løgnen i Islam.)

Hvilken forferdelig dybde av stolthet det kreves for å fjerne guddommeligheten til den Ene som døde for å frelse oss! Men nå bryter den samme stolthet frem i noen evangeliske organisasjoner og vender kirken mot de sannheter dens fedre forfektet. Det er en bølge med en totalt frafall.

Gud hater mest av alt det lunkne evangeliet med halvsannheter som nå sprer seg over kloden. Dette evangeliet sier: ”Bare tro på Jesus så vil du blir frelst. Det er alt du trenger å gjøre.” Det overser hele Guds råd som taler om å omvende seg fra tidligere synder, å ta opp sitt kors, å bli forvandlet til Kristi bilde gjennom den Hellige Ånds helliggjørende verk. Det er fullstendig taust om helvetes realitet og dommen som følger etter døden.

Jesaja advarer mot dette glatte, ikke-støtende evangeliet som mennesker skriker etter i dag. Hans profeti kan anvendes direkte inn i vår tid, fordi Gud befalte ham å skrive det ”for kommende dager”. (Jes. 30:8).

”For det er et gjenstridig folk … barn som ikke vil høre Herrens lov. De sier til seerne: Dere skal ikke se! - og til profetene: Dere skal ikke skue for oss det som rett er! Tal smigrende ord til oss, se synkvervinger! Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!” (Jes. 30:9-11).

Esekiel beskriver et slikt evangelium: ”Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem.”

(Esek. 22:26). Han kaller det utvannede evangeliet for ren hvitvasking, eller ”kalkoverstrykning” (22:28). Med andre ord: ”Dere bygger vegger som dere stryker over med kalk. Disse veggene kan se mektige og sterke ut nå, men Herren sender en storm, og det vil få disse veggene til å falle.” ”Ja, fordi de har ført mitt folk vill og sagt: Fred! - enda det ikke er noen fred. Når folket bygger en vegg, se, da stryker de den over med kalk. Si til kalkstrykerne at den vil falle. Det kommer et regnskyll - og dere haglsteiner skal falle! - og et stormvær skal bryte inn.” (Esek. 13:10-11).

Esekiel utarbeidet så en liste over veldige straffedommer, som Gud talte til sitt folk gjennom: ”Jeg vil avsløre deres nakenhet. Veldige straffedommer er i anmarsj, og når de kommer vil deres blasfemiske evangelium bli avslørt som hult og uten håp.”

Jesaja profeterte at i de dager skal ”Menneskets stolte øyne blir ydmyket. Mennenes stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den dag … og menneskets overmot blir bøyd, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høy på den dag.” (Jes 2:11, 17).

Akkurat nå tror jeg vi står overfor Harmageddon. Over alt rundt oss ser vi nasjoner ryste og menneskenes hjerter skjelver av redsel. Jeg sier deg at dette er ikke tiden for et utvannet evangelium. Det evangeliet er fullstendig forrædersk, fordi det vil smuldre opp så snart dommens vinder blåser. Gud advarer om at han vil dømme dem som forkynner dette livløse evangeliet:

”Ved løgn gjør dere den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og dere styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, så jeg kan la ham leve. Derfor skal dere ikke mer skue tomhet eller spå falske spådommer. Jeg vil utfri mitt folk av deres hånd. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.” (Esek. 13:22-23).

”Jeg vil dømme deg slik de kvinner blir dømt som driver hor og utøser blod. Jeg vil gjøre deg til bare blod ved min harme og nidkjærhet … Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket meg ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren Herren.” (Esek. 16:38, 43.)

Når dommen kommer hva vil da skje med dem som setter sin lit til et utvannet evangelium? De vil vende seg i alle retninger for å få et sant ord fra Herren, men vil ikke være i stand til å finne det. Deres frafalne forkynnere vil da si: ”Ikke bli opprørt. Verden har stått overfor slike vanskeligheter før. Vi har sett verdenskriger. Alle disse tingene fortsetter slik de har gjort fra begynnelsen. Dette vil gå over.”

Nei, det vil ikke bli slik! Det har aldri vært dager som disse. Nå er atomvåpen i hendene på galninger, dødbringende raketter som kan fly tusener av kilometer, skitne bomber og bakteriologisk krigføring som truer med å utslette store deler av menneskeheten.

Akkurat slik Sodoma og Gomorra med vilje overså Guds advarsler og ble dømt, vil Herren dømme generasjonen i disse siste dager. Men mange av hans dommer har frelsende hensikter, og de som falt over Sodoma var eksempler for enhver generasjon: ”likesom Sodoma og Gomorra … nå ligger som eksempel for våre øyne ...” (Jud:7) .

Dette kapittelet er en av de sterkeste uttrykk for Guds nåde og barmhjertighet i hele Skriften. Mens straffedommer faller med ild og vrede på alle kanter sier Herren: ”Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn.” (Esek. 16:41). Enda en gang går menneskeheten inn i ildovnen. Og enda en gang vil Gud gjøre et overnaturlig verk i menneskers hjerter som får skarer til å vende om fra sine falske guder.

I følge Åpenbaringsboken vil to ting skje mens de forferdelige vredesskålene blir tømt ut. Først vil mange hardhjertede mennesker nekte å vende om: ”Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære. De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. Og fra himmelen falt hagl så svært som hundre pund ned på menneskene. Men de spottet Gud for haglets plage, for plagen var meget stor.” (Åp. 16:9,11,21).

Men Skriften sier at midt i disse fryktelige tider vil andre vende seg til Herren i omvendelse. De frafalne og de lunkne, de som har hatt en smak av Guds Ord, vil Herren kalle på og omvende. Så vil Esekiels profeti gå i oppfyllelse: ”Jeg vil vende deg om fra ditt arrogante frafall.”

”De skal brenne opp dine hus med ild og holde dom over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn.” (Esek. 16:41). Straffedommene på den tiden vil være så rystende på jorden at hele menneskeheten vil skjønne at det er tid til å ”handle eller dø”. I det øyeblikket vil han ryste og bevege alle frafalne som har kjent ham og vise dem frafallet i deres egne hjerter. Mange frafalne pastorer vil bli drevet tilbake til Korset, vende seg bort fra sin sløvhet og forkynne omvendelse og rettferdighet. Det vil være et overnaturlig verk, en manifestasjon av Guds nåde som vil være synlig for hele verden.

I mellomtiden vil Allah la sine tilbedere i stikken og ikke være i stand til å fri dem fra vredesskålene. Masser med hinduer vil bli sønderknuste når deres millioner av guder svikter dem. Hele verden vil virkelig si: ”Disse straffedommene er overnaturlige,” og mengder vil rope på Kristus. (Vi har allerede sett dette skje etter den ødeleggende tsunamien i det fjerne Østen.)

”Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren, for at du skal komme din ferd i hu og skamme deg, og ikke mer opplate din munn for din skams skyld, når jeg tilgir deg alt det du har gjort, sier Herren Herren.” (Esek. 16:62-63).

Gud sier til oss, kort fortalt: ”På tross av alle deres frafall, all deres avvisning av meg, alt frafall i den prøvelsens tid som kommer over jorden, så vil jeg huske på den pakt jeg gjorde med deg i din ungdom.” Med andre ord så vil alt skje på grunn av hans overnaturlige barmhjertighet.

Kjære, dette er den Nye Pakt som ble gjort på Golgata. Tenk på det: Jesus kom til en verden som var i det totale frafall, død i ritualer og bundet i forfall. Han kom ikke som svar på menneskers bønner, fordi det var så få som søkte ham. Verden på den tiden tilbad avguder og falske guder, akkurat slik menneskeheten gjør det i dag. Israel var frafallen. Kristi komme var en ren nådeshandling, helt ufortjent for oss alle.

Jeg tror at en stor innhøsting av sjeler fremdeles vil komme ut av det moderne Sodoma. Over hele verden vil kirker bli velsignet og forbløffet over den rest av hungrige troende som kommer ut av hver nasjon. Disse vil gjenkjenne Herrens røst som sier: ”Jeg vil føre dere alle tilbake til den første kjærlighet.” Og deres hjerter vil vekkes og de vil svare: Herre, før meg tilbake til min første kjærlighet til deg.”

Download PDF