Gresshoppenes dag | World Challenge

Gresshoppenes dag

David WilkersonDecember 10, 2001

I Åpenbaringen 8, leser vi om sju engler som blåser i trompeter. Disse mektige trompetstøtene advarer hele menneskeheten om veldige ulykker som vil komme over jorden.

De første fire støtene advarer om fryktelig forurensning som forgifter trærne, gresset, elvene og havet, i tillegg til luften. Vannet blir bittert, og himmelen formørkes over en tredjedel av jorden.

Og så, i kapittel 9 kommer en femte advarsel. Den beskriver en verdensvid invasjon av gresshopper.

"Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har." (Åp. 9:3).

Hvem er bak denne forferdelige svermen av gresshopper? Det er Satan selv: "Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den." (9:1).

Satan er stjernen som er falt fra himmelen. Og han får tillatelse til å åpne helvetes porter og slippe løs en hær av demoniske gresshopper.

Så snart djevelen åpner døren til denne avgrunnen, velter store røykskyer opp av den. Røyken er så tykk og brer seg slik utover, at den skjuler solen, og gjør himmelen sort og trykkende.

Disse gresshoppene er selvfølgelig ikke virkelige insekter. De er djevelbesatte, Satanstyrte menn: "Og deres ansikt var som menneskers ansikt." (9:8). Vi blir fortalt at de har langt hår: "De hadde hår likesom kvinnehår ..." (samme vers). Og de bærer hodeplagg eller turbaner: "På hodene hadde de likesom kroner ..." (9:7).

Disse demoniske gresshoppene slår til plutselig, lik skorpioner. Og de fører forferdelig smerte over sine offer: "Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske." (9:5).

Det greske ordet for skorpion betyr her "forgifter, en som gir gift." Gresshoppene blir også beskrevet som krigsmenn: "De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid." (9:9).

Bildet her er av en hær av demoniske plageånder, som tripper som hester rede til strid. Deres "vinger" antyder at de kan slå til fra luften. Og det er dødelig kraft i deres stikk:

"De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder." (9:10). Kort sagt, hver av disse demonbesatte menn hadde evnen til å stikke, eller forgifte, fra bakken eller fra luften.

I de siste dager vil Satans turbankledde hær av plageånder bli sluppet løs på jorden. Alle disse demondrevne fanatikerne vil føre ødeleggelse og frykt over hele menneskeheten.

Teologer fra det 17de århundre, inkludert mange av puritanerne, trodde at denne hæren av gresshopper var Muhammedanere. De så på gresshoppeinvasjonen som en verdensvid jihad, eller hellig krig.

For mange år siden beskrev en velkjent forfatter med navn Dr. Wordsworth dette scenarioet i en bok han skrev om Islam og Muhammed. Han så røyken som steg opp i Åpenbaringen 9 som Islams lære. Som en tykk sky blindet Islam folks øyne, stengte ut sannheten og formørket deres sinn. Den hadde til og med makt til å forblinde hele nasjoner.

Wordsworth lærte at ut av denne læremessige røyken ville det komme en gresshoppeliknende hær. Lik andre av sine samtidige, så trodde han at dette ville være en muslimsk hær. Den ville bestå av ondsinnede, langhårede, turbankledde soldater. Og de ville storme gjennom nasjon etter nasjon, og håndheve den islamske religion.

Dette skjedde faktisk da Islam ble født. Muhammed fremsto i det sjette århundre, og grunnla den islamske religionen. Og som leder for en stor hær av ryttere, feide han over store deler av verden.

Disse muhammedanerne førte krig mot katolikkene, greskkatolikkene og jødene. De tok over hele Asia, fra elven Eufrat i Midtøsten til Konstantinopel, det nåværende Istanbul i Tyrkia. De hærtok det Hellige land, hele Mellom-Asia (inkludert territoriet til de syv sendemenighetene i Asia), Hellas, alle de østlige øyene i Middelhavet, og Nord-Afrika. Så krysset de Gibraltarstredet over til Spania, hvor de grunnla et muslimsk kongedømme.

Til slutt gikk de inn i Frankrike, men muhammedanerne led et ødeleggende nederlag ved Tours. På det stedet ble den mektige islamske flodbølgen som feide over Europa stoppet.

I dag hevder ledere og diplomater: "Islam er en fredens religion." Men alt i Islams historie roper ut mot dette. De fleste kriger som raser nå er mellom muslimer og andre grupper eller nasjoner.

Sannheten er at Islam ble født i vold, og det har vært sverdets religion hele tiden siden. Mullaer og Ayatollaer håndhever islamsk lov ved å piske folk eller ved å hogge av dem fingrer, lemmer eller hoder. Slik brutal praksis er dagligdags i mange muslimske nasjoner, inkludert Afghanistan.

Videre er det i praktisk talt enhver muslimsk barm et medfødt hat til jødene. Det er så godt som umulig å finne en muslim noen steds som tror at Israel har en rett til å eksistere.

Muslimer kan fordømme terroristhandlingen mot U.S.A., men i samme åndedrett sier de: "Ødelegg Israel." De ser terrorisme mot Israel som en rettferdig jihad, en hellig krig godkjent av deres tro. Dette er grunnen til at millioner av muslimer over hele verden åpenlyst har lovprist Osama bin Laden som en helt.

Vi blir også fortalt at få muslimer er terrorister. Men er ikke en terrorist en som mener at andre mennesker ikke har noen rett til å eksistere? Dersom en slik person mener at det er akseptabelt å terrorisere andre mennesker, så er han en terrorist i sitt hjerte, selv om han aldri løfter en finger for å skade noen. Han trenger ikke å styrte et fly inn i en kontorbygning. Han er allerede en terrorist, ved å juble når en jøde blir angrepet eller drept. Så langt om at Islam er en fredens religion.

Ta ikke feil, dette er ikke et rasistisk budskap. Gud elsker enhver muslim like mye som han elsker hver jøde og hedning. Men Herren har et alvorlig problem med Islams lære. Og han har kalt oss til å be for muslimer.

Vi trenger å bønnfalle Gud om å frelse mange islamske ledere, akkurat slik han frelste Saulus fra Tarsus og gjorde ham til en verdensmisjonær. Muslimene har blitt blindet for sannheten av et satanisk slør. Men Gud kan fjerne det sløret, og åpne deres øyne for kjærlighetens evangelium som er Kristus.

"Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder." (Åp. 9:5). Disse gresshoppene kan ikke ødelegge nasjoner. De kan bare terrorisere dem. Og de "fem månedene" som er nevnt her betegner en begrenset, innskrenket tidsrom for dem til å gjøre sitt demoniske verk på.

Jeg tror at denne advarselen forteller oss to ting:

  1. Terrorister vil ikke være i stand til å ødelegge Amerika.
  2. Vi trenger å være forberedt på kommende ulykker.

Amerika har allerede blitt stukket av skorpionens hale, gjennom World Trade Center og Pentagon tragediene. Og nå føler vi dens gift gjennom miltbrannangrepene.
Vi vet også at Irak har lagret kjemiske drapsvåpen i årevis. Og utvilsomt blir andre dødelige forsyninger smuglet inn og ut av andre muslimske nasjoner også. Islamske "soldater" over hele verden venter bare på et ord for å begynne sine angrep.

Kort sagt så svermer Satans gresshopper, og trusselen vi står overfor er reell. Men vi må huske på at disse djevelkontrollerte menn er begrenset i den ødeleggelse Gud tillater dem å gjøre. De kan ikke ødelegge Amerika eller noen annen nasjon.

Du undres kanskje: "Hvorfor tillater Gud disse gresshoppene å spre terror, selv for et begrenset tidsrom?"

Jesus besvarer dette spørsmålet: "Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden." (Åp. 3:10).

Jesus henviser til en begivenhet som vil komme over hele menneskeheten. På gresk betyr uttrykket "prøvelsens time" en tid med undersøkelse, med prøving eller testing. Og ordet "prøve" betyr her å sette på prøve eller sjekke ut. Kristus beskriver en prøvelsens time for hele verden.

Hva betyr denne prøvelsens time for ikke-troende? Det er en tid da Gud vil spørre ethvert menneske: "Når gresshoppene svermer og terroriserer deres nasjon, vil du anerkjenne meg? Vil du vende deg til meg for utfrielse? Regjeringsledere, vil dere innrømme deres behov for min hjelp? Vil dere stole på at jeg beskytter dere?

"Eller vil du i stolthet vende deg til din egen makt, og stole på dine egne hender og våpen? Vil du til og med overveie tanken om at uten meg, så kan du ikke ha fremgang, verken i krig eller fred?"

Jeg tror selvfølgelig at vi trenger å be med glød for vårt lands soldater. Men dessverre så ser jeg ingen beviser på at Amerika har vendt sitt hjerte til Gud. Med noen få unntak så gir våre ledere bare tomme ord til Herren. Og de setter i stedet sin tillit til vår nasjons generaler, strateger, teknologi og allierte.

Men terroristene blir også prøvet. Herren spør dem og alle islamister. "Vil dere røre Israel? Snakk ikke om fred når dere hater jøder. Dersom dere fortsetter deres blodige vei med terrorisme, så vil jeg avsløre Islam som den voldelige religion den er. Da vil dere bli fordømt av deres medmennesker her på jorden, i tillegg til på dommens dag."

Ingen andre mennesker vil bli prøvet så hardt som Guds hellige. Så hva vil vår prøve bli? Hvilken eksamen er det kirken står overfor? Vår prøve vil bestå i det å stole på Gud og hans Ord. Det vil være en prøve på om vi vil velge å vandre for hans åsyn i tro.

Ganske snart kommer vi til å se Satans gresshopper terrorisere alle rundt oss. Det vil være frykt fra alle kanter. Økonomien vil vakle, og vår nasjons situasjon vil bli verre. Mange jobber og levebrød vil ta slutt, og karrierer vil gå av sporet.

De onde nyhetene som høres over Amerika vil skremme resten av verden. Når den tiden kommer, så vil det stige opp et enkelt spørsmål for Jesu Kristi kirke: "Vil Herrens folk ha fred?"

Kort sagt, vil vi stole på hans løfter om å bevare oss? Vil vi være trygge i ham, og vite at vi er omsluttet av hans armer? Vil vi være uredde, uansett hvor mørke tingene vil bli?

Jesus stiller nettopp dette spørsmålet: "Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?" (Luk 18:8). Det er tragisk, men mange kristne stoler på Gud bare opp til et visst punkt. Når vanskeligheter og mørke overskrider det punktet, begynner deres tro plutselig å avta.

Jeg spør deg: når alt ser ut til å falle sammen, og alle rundt deg er fulle av frykt, vil du være i stand til å synge: "Alt er vel med min sjel"?

Guds fokus i disse prøvelsens tider er ikke på terrorismen eller på den islamske verden. Han fnyser av trusselen fra radikale muslimer. De kan ikke hindre hans verk. Ingenting kan stoppe hans forsett om å nå verden med hans evangelium. Herrens eneste anliggende med Islam akkurat nå er hans bruk av den som en tuktens stav over frafalne nasjoner i denne prøvelsens time.

Nei Guds fokus akkurat nå er hans eget folk. Han er opptatt med sin kirkes legeme her på jorden. Og det spørsmålet han er opptatt med er dette: blir hans folk mer fylt av fred og ro, selv når gresshoppene raser omkring? Når enden kommer, vil han da finne oss voksende i troen, eller vaklende?

Vi vet at gresshoppene er begrenset i sin evne til å ødelegge nasjoner. Og de er begrenset i den mengde av tid de har til å terrorisere verden. Men Gud har også lagt en annen begrensning på denne demoniske hæren:

"Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl på sine panner." (Åp. 9:4).

Da jeg forberedte dette budskapet, søkte jeg Herren for å få et ord om håp. Jeg ønsket at hans hellige skulle vite at han vil passe på oss mens hele verden blir rystet. Jeg ønsket å bygge opp folks tro på Guds løfter om å bevare oss gjennom vanskelige tider.

Da gikk det opp for meg at jeg allerede hadde skrevet mye om dette emnet. Jeg talte faktisk elleve slike budskap (hvor hver av dem står i min bok 'Guds plan for å bevare sitt folk i den kommende depresjonen' (God's Plan to Protect His People in the Coming Depression) ).

Tilslutt ble jeg ledet til Åpenbaringen 9, kapitlet om gresshoppene. Da jeg leste vers 4, om Guds befaling til dem om ikke å ødelegge noe grønt, sprang en tanke opp i meg.

Det gikk opp for meg at her var nøkkelen til å forbli trygg i en hvilken som helst tid med terror: "Hold deg grønn."

David skrev: "Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus. Jeg setter min lit til Guds miskunnhet for evig og alltid." (Sal 52:10).

Det "grønne" som David henviser til her tilkjennegir åndelig sunnhet. Det betyr å trives, vokse, være fruktbar. David forteller oss: "Min sunnhet kommer fra å stole på Gud. Jeg trives fordi jeg vender meg til ham. Min tillit til ham skaper åndelig liv i meg."

"Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren. Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor." (Jer 17:5-6).

Herren advarer: "Stol ikke på mennesker. Dersom du setter din lit til menneskelig makt i stedet for på meg, så vil du være forbannet." Dette er sant for en hvilken som helst nasjon eller person.

Den 11. september, da muhammedanerne styrtet sine giftige brodder inn i tårnene på World Trade Center, ble vår nasjon gitt et vekkerop. Amerika hadde en mulighet til å ydmyke seg selv og rope på Herren. Det var en mulighet til erkjenne vår avhengighet av Gud, å innrømme at vi ikke kan vinne noen krig eller gjøre fremgang uten ham.

Vi har allerede uttrykt dette grunnleggende behov på våre mynter: "På Gud stoler vi." ("In God We Trust"). Men dypt i våre hjerter så vil vi ikke innrømme vårt behov for Herren. Etter 11. september vendte ikke Amerika seg til Gud. I stedet tok stoltheten over. Vi skiftet raskt vår tillit over på avansert teknologi, militær makt, etterretningsdata og commandogrupper.

Jeg tror vi ser en trist gjentagelse av det som skjedde under Golfkrigen. Den natten amerikanske tropper invaderte Irak, tilbrakte president Bush senior natten på sine knær. Gud velsignet Amerika med seier i den konflikten.

Etterpå ble det holdt en seiersparade, for å ære og lovprise våre militære ledere. Men ikke et ord ble nevnt om Herren.

Gud hjelpe oss nå dersom vi setter vår lit til smarte bomber og avanserte våpen. Hans ord har advart oss: "Forbannet være den mann som stoler på mennesker."

Hva er denne forbannelsen? Jeremia sier at han vil bli redusert til "avsvidde steder i ørkenen". (17:6). Med andre ord, så vil vi ikke bli et høyreist, grønt tre lik de andre i skogen. I stedet vil vi bli lik et avsidesliggende kratt i en ødemark, ydmyket og visnet, uten noe å skryte av.

Amerikas gode tider, fremgang og velsignelse vil bli tatt bort. All makt og kraft som vi tidligere stolte på vil krympe til ingenting. Og vi vil bli forlatt av andre nasjoner, overlatt til oss selv.

I en mindre skala ser vi denne forbannelsen virke i livene til noen kristne. For lenge siden satte de sin lit til økonomisk trygghet, materielle eiendeler, verdslige gleder. Nå er deres ånd helt tørket ut. De har blitt isolert, forlatt, fortapt i en ødemark av frykt og forvirring.

Men, dersom vi setter vår lit til Herren, så er det dette vår tro vil frembringe:

"Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt." (Jer. 17:7-8).

Velsignet er hver tjener, menighet og nasjon som setter sin lit til den levende Gud. Og velsignet er den som ikke tillater noen ond nyhet å rokke ham fra hans hvile i Herren.

Når vi stoler helt og fullt på Faderen, så skyter vi røtter ned i hans legedoms elv. Og hans guddommelige styrke - frodig, grønn, åndelig legedom - flyter i oss og gjennom oss.

Mens alt omkring oss forfaller, så strutter vi som grønne trær, sunne og sterke. Og når vår prøvelses tid kommer, så vil vi ikke sløves eller visne bort. I stedet vil vår tro vokse.

Vi ser et bilde av dette i Hosea 14. Efra'im (Israel) vendte om fra sitt frafall, frasa seg avgudsdyrkelsen og vendte seg til Herren i fornyet tillit. Til gjengjeld sa Gud til dem: "Jeg vil bønnhøre ham ... Jeg er som en grønn sypress, din frukt kommer fra meg." (Hos 14:9).

Plutselig blomstret Efra'im igjen. Deres tro, demonstrert gjennom deres omvendelse, produserte åndelig sunnhet. Og snart bar de frukt, på grunn av Guds grønne strøm gjennom dem.

Husk på at gresshoppene blir befalt om ikke å røre noe grønt. Kort sagt, så kan de ikke røre noen som vandrer i tro.

Så til og med på høyden av deres angrep vil de som setter sin lit til Gud stå oppreist, som sterke, grønne trær. De vil ikke bli skadet av gresshopper av noe slag, inkludert terrorister.

Det beste forsvaret mot ethvert helvetes angrep, hvert skorpionliknende stikk, er åndelig sunnhet. Og denne slags sunnhet kommer bare når vi vender oss til Herren og stoler på hans løfter.

La meg spørre deg:

Stoler du helt og fullt på Guds tilgivelse? Er du avhengig av hans blod til å rense deg for all urenhet? Eller graver du fremdeles opp gamle synder som for lengst er tilgitt?

Dersom du føler deg fordømt, og strever stadig for å behage Gud, så er du ikke grønn eller sunn. Guds fremste ønske er at du skal motta hans tilgivelses gave og hvile i den.
Livet har forandret seg drastisk siden begivenhetene den 11. september. Før det var den gjennomsnittlige kristne opptatt med å bli tilfreds på jobben, finne god åndelig rådgivning, og ha venner som forsto ham eller henne. Nå er tingene ganske annerledes. Det kreves en annen vandring av oss. Og for å overleve så må vi stole helt og fullt på Guds paktsløfter.

Vi må være overbevist om :"Jeg har vendt meg om og bekjent mine synder. Og nå er de under Kristi blod. Så jeg vet at jeg er tilgitt.

"Djevelen kan gjøre hva ham vil med samfunnet, men han kan ikke røre min sjel. Jeg vil ikke akte på noen tanker om skyld eller frykt. Jeg vil stole på Guds Ord alene. Og han sier at jeg er ren og dyrebar i hans øyne."

Du har mottatt Guds tilgivelse. Men hviler du i hans betingelsesløse kjærlighet til deg?

Vår Herre kutter oss ikke ut hver gang vi svikter. Han driver ikke stadig på med å titte oss over skulderen og kreve at vi får det til. Han ber ganske enkelt om at vi kommer til ham og bekjenner: "Jeg tror på ditt Ord, Herre. Tilgi meg, vask meg, hold meg i dine armer."
Guds ønske for oss er at vi lever alle våre dager uten frykt. Derfor våger vi ikke tillate djevelen å anklage oss for et nederlag fra fortiden. Dersom vi har vendt om fra det og angret, da er vi dekket av Kristi dyrebare, rensende blod.

For ikke lenge siden gikk jeg ute nær vårt hjem i New Jersey og ba og sang: "Det står bra til med min sjel." Jeg spurte Faderen: "Herre, har du et ord til meg?"

Den Hellige Ånd visket til meg, "Ja, det har jeg David. Du stoler på min Sønns rensende blod. Og du godtar mitt løfte om tilgivelse. På grunn av dette synger hele himmelen sammen med deg. De synger: 'ja det står bra til, det står bra til med Davids sjel.' "

Fred fylte mitt hjerte. I det øyeblikket visste jeg hva det ville si å føle seg "grønn" av åndelig sunnhet. Jeg sang inne i meg: "Jeg er et grønt tre i Guds hus. Og intet våpen som blir smidd mot meg i helvete kan røre meg."

Akkurat nå er hele verden svøpt i et klede av frykt. Folk overalt er lamslåtte. Sørgelig, men det kommer til å bli verre med dem. Satans gresshopper kommer til å føre ødeleggelse over alle som: "ikke hadde Guds segl på sine panner." (Åp. 9:4).

Ifølge Skriften vil folk reagere på de økende ulykkene på en av to måter:

1. De som forkaster Gud og nekter å omvende seg, vil bli forherdet på grunn av den terroren de ser.

Åpenbaringen 9 forteller oss at en 200 millioner mann sterk hær vil ødelegge hele tredjedelen av jordens befolkning. Dette henviser utvilsomt til en kjernefysisk krig. Vi kan ikke forestille oss den verdensvide ødeleggelse og plagene som vil komme av den. Men vi blir fortalt: "Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plager ... omvendte seg ikke ..." (Åp. 9:20-21).
Disse som nå forherder seg overfor Gud vil bli lammet av de fryktelige katastrofene som ligger foran. Dersom et folk eller en nasjon under dom ikke vender om etter gjentatte vekkerop, så vil de aldri gjøre det. De gjør ganske enkelt sine nakker stive.

2. De som stoler på Gud vil fryde seg.

Ved høyden av ødeleggelse vil disse tjenerne sannelig rope av glede: "Men alle de som tar sin tilflukt til deg, skal glede seg. Til evig tid skal de juble." (Sal. 5:12).
Hvorfor roper de av glede? "Du skal verne om dem, og ... med et skjold dekker du ham med nåde." (Sal. 5:12-13).

Her er Guds løfte til alle som setter sin lit til ham:

"Måtte Herren bønnhøre deg på nødens dag, må Jakobs Guds navn opphøye deg! Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion!

"Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede. Han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsende storverk ved sin høyre hånd.

"Noen priser vogner, noen hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn. De synker og faller, men vi står og holder oss oppe." (Sal 20:2-3, 7-9).

Noen har satt sin lit til Amerikas militære styrker. Men alle som stoler på Herren vil finne sann hvile.

Vi trenger ikke tilfluktsrom, gassmasker eller gjemmesteder. Vi har en Gud som er vår fred. Og han vil høre oss når vi roper.

Download PDF