Tem din tunge! | World Challenge

Tem din tunge!

David WilkersonFebruary 7, 1994

"Men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift". (Jak. 3:8).

I dette verset fra sitt brev snakker Jakob om de troendes tunge. Han retter et kall til menigheten om å vinne kontroll over sine tunger før de blir ødelagt av dem!

Hvor alvorlig er denne saken med å temme tungen, kan du spørre? Kan en "ustyrlig tunge" virkelig være så syndefull?

Virkelig mange kristne fører akkurat nå en intens åndelig krigføring mot sterke vaner, slik som narkotika, alkohol, tobakk, begjær. De kan ikke forestille seg at en ustyrlig tunge kan være en veldig alvorlig synd. Jeg kan nesten høre reaksjonen til den troende som er engasjert i en gigantisk kamp mot en eller annen stor fristelse:

"Hei pastor, du må jo spøke! Jeg kjemper mitt livs slag og prøver å få seier over en demonisk festning, og du snakker om små ord. Hvordan kan du sammenligne en løs tunge med den slags kamp jeg er involvert i?"

Kjære hellige, jeg sier deg at en utemmet tunge er verdens dødeligste våpen! En vanhellig, løs tunge er verre enn narkotika- eller alkoholmisbruk. Det er verre enn noen av kjødets synder! Bibelen kaller tungen en verden av urettferdighet, en besmitter av folkemengder, en smak av helvete på jorden! (se Jak. 3:6).

La meg vise deg fra Guds ord hvor farlig og forbannet en ustyrlig tunge er:

En løsaktig tunge etterlater all religion absolutt verdiløs! Den kan gjøre hver eneste av dine åndelige aktiviteter totalt ubrukelige i Guds øyne: "Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves". (Jak. 1:26).

Jakob snakker her om de "iblant dere" som er i menigheten. Disse er ikke stoffmisbrukere eller gatefolk, de er en del av Kristi Legeme som ser ut til å være fromme, åndelige. De er aktive i Herrens arbeid, men deres tunger er utøylet, ute av kontroll! Jakob "zoomer" inn på de som synes å være så hellige, snille, vennlige, kjærlige, men som allikevel beveger seg omkring i menigheten eller på sin arbeidsplass eller i sin familie med sure tunger, og alltid lytter til og forteller biter av sladder. De anser ikke murring og klaging å være noen stor sak. Gud sier at deres religion, hele deres forestilling av åndelighet er forgjeves, den er helt verdiløs!

Elskede, jeg ønsker ikke å stå foran Kristi domsstol og oppdage at alt mitt arbeide for Herren, hele min åndelige bestrebelse, har vært forgjeves! Jeg ønsker ikke å høre ham si: "David, du gjorde mektige ting i mitt navn. Du grunnla rehabiliteringssentere, hjem for alkoholikere. Du talte til talløse tusener og vant mange for mitt rike. Du matet de sultne, kledde de nakne, kastet ut demoner, helbredet de syke.

"Men det var alt sammen for ingenting, alt forgjeves! Jeg kjenner helt enkelt ikke denne mannen som talte med en delt tunge. Du brukte din tunge til å velsigne og så fordømme! Ut av din munn kom en slik sødme, mange flotte, oppløftende ord, men det var også bitre, uvennlige ord, drepende, hatefulle, ondskapsfulle ord! Du tok mine advarsler om denne saken med tungen alfor lett. Jeg advarte deg om at hele din åndelige aktivitet var forgjeves hvis du ikke kontrollerte tungen din, men du brydde deg ikke om det!"

Kjære, tenk på alt du har gjort under din vandring med Gud, alle tårene du har felt for andre, alle de barmhjertige, omsorgsfulle handlingen du har utført. Du har til og med vært villig til å legge ned ditt liv for andre, men alt det er forgjeves hvis du har spydd ut likegyldige ord!

Du kan undres, "Gud er helt sikkert ikke så ukjærlig at han ville avslå min åndelighet bare fordi jeg sa noe ubarmhjertig?"

Jeg snakker her om kristne hvis tunger aldri har blitt temmet. De taler mot Guds folk uten å blunke! Her er hva Gud sier om slike ubarmhjertige sladrehanker:

"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm og en klingende bjelle. Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.." (1.Kor. 13:1-3).

All din åndelighet, alle dine offer, er regnet som verdiløse på grunn av en ubarmhjertig, utemmet tunge! Kan du forestille det å dø for Jesus, bli brent på bålet, gi alle dine penger til føde for de fattige, forsake alt i dette livet for Herren, og enda er alt for intet?

Du vil ikke motta en martyrs belønning, for når du står foran Herrens domsstol vil Herren si: "Du gjorde det alt med det gale motivet. Du hadde ikke kjærlighet i hjertet! Du hadde bitterhet på insiden og det kom ut gjennom din munn. Din tunge var ikke barmhjertig og kjærlig, det var bitter, uvennlig, syrlig. Alt ditt arbeide har ikke gagnet deg noe!"

"Orme-yngel! Hvorledes kan dere tale godt, dere som er onde? For hva hjertet flyter over av, det taler munnen." (Matt. 12:34).

Når jeg sa noe galt som barn så vasket moren min munnen min med såpe, men det var ikke min munn som trengte renselse, det var mitt hjerte!

Du skjønner, tungen din taler bare hva som er i ditt hjerte. Det er Herren Jesu Kristi ord. Og han sier at løst, likegyldig, ondt snakk bare kan komme fra et ondt, urent hjerte!

Som troende har vi enda ikke tatt alvorlig det Herren har sagt om å temme våre tunger. Han har gjort det til en hjertesak, en sak av liv og død! Ikke bare nedsetter min likegyldige tunge hele min antatte åndelighet, den gjør også at jeg møter det udiskutable faktum at mitt hjerte er urent, besmittet. Noe av helvetes ild brenner inni meg!

Om jeg hører sensuelle, lystfulle ord komme ut av min munn ... Om jeg taler sladder ... Om jeg forteller en skitten vits ... Om jeg trår en annen person ned ... Om jeg taler uvennlig eller i sjalusi mot noen ... Om jeg hever stemmen min og skriker til familien min ... Om kalleord kommer fra mine lepper ... Om jeg ytrer banneord ... Om en strøm av sinte ord flyter ut av min munn ... Da må jeg spørre meg selv: "Hvilket urent, skittent stoff er enda lagret opp i meg slik at jeg kunne tale på denne måten?"

Jeg må ransake mitt hjerte og spørre: "Hvor kommer dette fra? Det må enda være noe jeg ikke har gjort noe med, ellers ville jeg ikke si slike ting. Hvorfor fortsetter jeg med sladder og dårlig snakk? Hvorfor ytrer jeg slike onde, uforsiktige ord? Hvilke vanhellige festningsverker har enda et hold om mitt hjerte?"

Uforsiktig, ukontrollert snakk er ikke bare en feil, det er ikke bare en svakhet eller en vane som vi faller inn i nå og da. Du kan ikke si om en medkristen: "Å, noen ganger kan han såre deg med sine ord, men mesteparten av tiden så er han virkelig søt og snill, og han elsker Herren dypt inni seg. Han mener ikke å såre noen."

Nei! Jakob sier at hele denne personens åndelighet blir avslått! Ja, mer enn det også, for Jesus sier at han har et urent, ondt hjerte!

Kjenner du noen i menigheten som nå og da kommer bort til deg og hvisker: "Hørte du det jeg hørte?..." Noter det ned: Uansett hvor religiøs den personen må se ut, uansett hvordan hun ber eller priser Gud i kirken, så er det noe ondt i hennes hjerte, noe galt som ikke har blitt gjort noe med av Den Hellige Ånd!

Jesus legger alvorlig vekt på denne saken: "... Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd." (Matt. 12:35). Jesus sier: "hvis du er uforsiktig med din tunge, kranglete, klagete, mumlende, sladrete, da har du et alvorlig hjerteproblem! Ditt hjerte er ikke rett med Gud, og det går veldig dypt. Det er en ond skatt lagret opp i deg, akkurat som en slange har giftposer lagret bak sin kjeve. Hvis dødelig gift kommer ut av deg så er det fordi giftposen ikke har blitt tømt ut!"

Ingen kristen leder, ingen kristen arbeider, er unntatt fra denne advarsel fra Herren! Til oss alle sammen sier Jesus: "Sjekk ditt hjerte, finn ut hvorfor du enda taler uaktsomt og ubarmhjertig!" "Gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann?" (Jak. 3:11).

Når som helst jeg tillater bare litt sladder å komme ut gjennom mine lepper, da må jeg stoppe og si til Herren: "Mester, det må enda være en rot av sjalusi eller misunnelse i mitt hjerte. Hvordan ellers kunne jeg ta så lett på det å dømme min bror og søster? Det må være der, og det trenges mye renselse, mye igjen som Den Hellige Ånd må gjøre i meg! Å Far, grav dypt inn i mitt hjerte og rykk ut bitterhetens rot, lyst, stolthet, hva enn det er!"

Nylig ble en ung omvendt kristen overhørt av en i vår stab mens han forsøkte å unnskylde hor hos en bror i Herren. Denne nye kristne sa: "Ikke noe problem, Jesu blod dekker alle våre synder. Han er dekket."

Min unge venn, du har misforstått alt! Jesu blod dekker bare de synder som en i sannhet har omvendt seg fra og forsaket. Blodet unnskylder ikke eller overser synd.

Din bror som lever i hor trenger å falle ned foran Jesus, bekjenne sin synd, og rope ut etter kraft til å overkomme dragningen fra den Delilah han lever sammen med!

Slik er det også med tungens synd! Vi våger ikke å fortsette å tale sladder, baktalelse, kranglende ord, og så legge oss ned for natten og ytre en tilfeldig bekjennelsens bønn: "Herre, hvis jeg har sagt noe galt i dag så tilgi meg. Dekk meg med blodet."

Nei! Gud ønsker å nå fram til det onde i ditt hjerte, den giftposen som er gjemt inni deg! Det behøver ikke å være dekket, men udekket og fjernet. Gud ønsker å rykke ut med roten årsaken til det og å helbrede deg fullstendig fra det. Ditt problem er at du ber om å bli dekket av blodet når du aldri i sannhet omvendte deg og nådde fram til roten av ondet!

"Men jeg sier dere at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag; for etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes." (Matt. 12:36-37).

Vi ser ut til å tenke at våre ord simpelthen faller til jorden og dør, eller oppløses i tynne luften. Det er ikke slik! Våre ord lever videre, de dør ikke!

Du kan si: "Men jeg fortalte bare denne sladderen til en venn og han lovet å aldri gjenta det. Det vil ende hos ham." Nei, det vil det ikke! Hvert eneste ord du og jeg ytrer blir oppskrevet, og vi vil høre dem alle gjentatt for oss verbalt ved dommen. De ordene vil fordømme oss hvis vi ikke bekjenner dem, forsaker dem, og rykker opp de onde røttene som forårsaket at vi ytret dem!

Du spør: "Kan jeg bare be en lettvint bønn og si; Jesus, tilgi meg. Ta det hele bort!" Nei, ikke hvis du avslår å gjøre noe med roten til din synd!

Jeg husker at jeg kom under dyp overbevisning om synd for en tid siden, etter å ha delt en stygg liten bit med sladder med en venn. Hva jeg sa var i sannhet sant, det var om en moralsk situasjon som jeg måtte gjøre noe med angående en spesiell leder. Navnet hans kom opp under samtalen og jeg sa: "Stol ikke på han. Jeg vet noe om han!"

Enda mens jeg sa det så følte jeg meg fordømt. Den Hellige Ånd hvisket til meg: "Stopp akkurat der! Ingen trenger å vite det. Si ingentlig mer, fordi det er ingen gagn i det, det er bare sladder. Selv om det er sant, så gjenta det ikke, for det kan skade mannens karakter!"

Hva jeg allerede hadde sagt var ille nok, men så buste jeg ut med de sjokkerende detaljene! Jeg visste at jeg skulle ha vært stille. Og sikkert nok, så ble jeg av Ånden dypt overbevist om min synd. Senere ringte jeg min venn og sa: "Jeg er lei meg, det var sladder. Jeg var i uorden. Vær snill og ikke gjengi det. Prøv å ikke engang tenke på det."

Min venn forsikret meg om at det var en død sak: "Jeg kjenner ikke mannen," sa han. "og jeg gjengir aldri slike ting." Det syntes å tilfredsstille min ånd til å begynne med, men Åndens overbevisning naget meg enda. Hvorfor? Hvorfor kunne jeg ikke la det fare? Fordi at når du planter noe i en annens hukommelse så kan du ikke ta det ut igjen! Selv om det aldri blir gjengitt. Det dør ikke der!

Den følelsen som fortsatte å nage meg var: "Hvorfor gjorde jeg det? Gud, har jeg noe imot ham? Hadde jeg i hemmelighet en fryd over hans fall? Hvorfor var jeg ikke mer interessert i hans gjenopprettelse? Hva slags hjerte har jeg? Herre, tilgi meg, men helbred meg også fra dette. Jeg ønsker ikke å stå framfor deg på dommens dag med noe uløst og ondt i meg!"

Er min synd dekket av Jesu blod? Ja, fordi jeg fullt ut bekreftet at jeg hadde syndet smertelig, og jeg tillot den Hellige Ånd å vise meg noe av den loviske stolthet som var igjen i meg. Jeg tillot ham å ydmyke meg og helbrede meg! Nå, når som helst jeg begynner å si noe imot noen, så adlyder jeg den Hellige Ånd når jeg hører ham si, høyt og klart: "Stopp!"

Jesu advarsel har vekket gudsfrykten i meg: "For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes." (Matt. 12:37). Ved våre ord! Jesus sa ikke at vi ville bli fordømt ved begjær eller narkotika eller alkohol; disse er alle stygge synder, og ja, det vil bli dom på grunn av dem, men isteden sa Jesus til oss: "Du skal bli dømt ved dine ord, ved hva du har sagt!"

Jeg spør deg: "Er du en som velsigner med din tunge, men også forbanner?" "Med den [tungen] velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! Dette må ikke være så." (Jak. 3:9-10).

Det greske ordet for forbannelse her, menes å rive ned, bringe en ned, fordømme som ondt." Og i sannhet, ofte kommer det ut av vår munn pris til Gud, tilbedelse og velsignelse av ham, men også ondt sladder som river ned ryktet til hans tjenere. Slikt løst snakk river ned Kristi Legeme! Det står imot Guds arbeid!

Allikevel kan du ødelegge en persons rykte uten å si et ord, helt enkelt ved å ha negative ansiktsuttrykk. Ved en anledning ble jeg spurt om en spesiell person som jeg hadde med å gjøre angående endel problemer. Da jeg ble spurt om personen sa jeg ikke ett ord, jeg bare rynket på nesa og ristet på hodet. Den granskende personen sa til meg: "Vel, du har ikke sagt et ord, men du har fortalt meg alt jeg trenger å vite." Jeg hadde plantet negative tanker i den personens minne! Dette har også å gjøre med en utemmet tunge.

Nå er noen troende veldig forsiktige med å uttrykke sine tanker; de er ikke uforsiktige med sine ord. Allikevel er de gode tingene som mange kristne sier hykleriske fordi deres tanker er fulle av ondskap! "... med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de." (Salme 62:5).

Disse menneskene tar hånden din, smiler varmt, og sier pene ting til deg, slik som: "Hvordan står det til? Fint å se deg. Du ser så godt ut!" Men, når de snur seg vekk, mumler de til en eller annen i nærheten: "Hvilken farse! Hun ser ut som et oppvarmet lik. Så du hvor mye hun har lagt på seg? Øynene hennes ser forferdelige ut!" "... sin tunge gjør de glatt." (Salme 5:10).

Ingen kristen skulle ha denne typen oppførsel. Vær sikker! Det er røtter av bitterhet og opprør i den personen, noe fortvilet galt i hennes hjerte! En sann troende som vandrer nær Herren kunne ikke engang komme på den slags oppførsel.

Du sier: "Nå, vent litt pastor. Først forteller du meg hvor alvorlig det er å ha en løs tunge, men nå sier du at jeg kommer til å bli dømt bare ved mine tanker om folk?"

Absolutt! Ja!

"For som han tenker i sin sjel, så er han..." (Ordspr. 23:7). "[Kjærligheten] ... gjør intet usømmelig." (1. Korinterbrev 13:5). Vis meg en person som er av mistenksom natur, og jeg vil vise deg en med en lovisk ånd. Den personen har en sta natur, kanskje aldri helt overgitt til Jesus. Han mistenker alltid andre for å falle inn i de tingene som han selv er sterkt fristet til å gjøre!

Kanskje den farligste personen er den som sprer sladder. Som blir involvert i samtaler som ikke er oppbyggelige, men ødeleggende, og enda tror at han ikke mente å gjøre skade! Når du spør ham om det, så kan han enda få tårer i øynene og si sorgfullt: "Jeg er ikke slik. Jeg elsker menigheten min og pastorene mine, jeg elsker Kristi Legeme. Ja, jeg kan ha sagt noen ting som kunne bli tolket som sladder eller uforsiktighet, men Gud kjenner mitt hjerte. Jeg har aldri ment noe galt."

En slik oppførsel er farlig! Bibelen sier at store branner er forårsaket av små gnister! Din lille gnist kan tenne en stor brann selv om du ikke mener at den skal spre seg. "Se, en liten ild, hvor stor skog den setter i brann!" (Jak. 3:5). Du kan elegant slippe ut en lekkerbisken om noen, og den kan ende opp med å påvirke deres karakter, ånd og selve deres natur!

Det spiller ingen rolle hva ditt motiv var, skaden er gjort. Din lille gnisten har allerede startet en brann, og den raser ut av kontroll. Den kunne ødelegge et rykte. Den kan føre skam over noen, vanære og sorg. Og uansett hva som var ditt motiv for å fortelle det, så er du fortsatt skyldig, du er ildflua" Det var din ukontrollerte tunge som startet det hele!

Hvordan kan du vinne kontroll over din tunges dødelige våpen?

"Men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift." (Jak. 3:8).

Hvordan forventer Gud av oss at vi skal temme vår tunge når hans ord sier at intet menneske kan gjøre dette? Jesus gir oss svaret: "Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig." (Matt. 19:26). Du kan ikke temme din egen tunge selv, like lite som en villhest kan temme seg selv. Ville hester blir temmet av erfarne trenere som "bryter" dem ned. Den Hellige Ånd er vår trener. Bare han kan bryte våre ukontrollerte, ville tunger!

Profeten Esaias gir oss et eksempel på hvordan vi kan helbrede vår tunge:

1. Esaias trakk seg nærmere Gud, og han ba om en visjon av Guds hellighet. Han sa: "... Jeg så Herren sitte på en høy trone, og slepet av hans kappe oppfylte templet." (Es. 6:1).

Hvem som helst som ønsker å leve et liv til behag for Herren må stadig gå inn i hans nærvær inntil han får en visjon av Guds hellighet. All helbredelse, alle sanne velsignelser, alle seiere, begynner ved hans trone. Det er hvor vi ser Gud i hans hellighet!

2. I Guds hellige nærvær var Esaias dypt overbevist om at han hadde urene lepper. "Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt; for jeg bor midt iblant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud." (vers 5).

Hvorfor ropte Esaias ut: "Jeg er en mann med urene lepper"? Det var fordi han hadde sett Herlighetens Konge! "Jeg har sett ham i mitt sinn, jeg har sett herligheten av hans hellighet! Jeg vet at han ikke vil tolerere synd!" Vår synd blir overmåte syndfull når vi er i Guds nærvær. Lyset av hans hellige utseende avslører alt som ikke ligner han!

3. Esaias tillot Herren å berøre ham og rense ham med sin hellige ild. "Da fløy en av serafene bort til meg med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet." (vers 6-7).

Guds ord er et levende kull og den Hellige Ånd er ilden! Akkurat nå så har du blitt berørt av den Hellige Ånd gjennom dette budskapet, og Gud ønsker å legge sin ild på din tunge og hellige den. Han kan gjøre det for deg, hvis du vil la hans ord dømme deg! Han er den eneste som kan gjøre det. Din del er ganske enkelt å bekjenne slik som Esaias gjorde: "Ve meg! Jeg er uren!"

Hemmeligheten til seier over stoff, alkohol eller en ukontrollert tunge er nærhet til Jesus, intimitet med ham, å kjenne ham." Det å dra seg tett inn i hans nærhet vil åpenbare hva som er i ditt hjerte. Mange kristne fortsetter sladder og baktalelse fordi de aldri virkelig har vært nær Jesus. De har aldri vært intime nok til å se hvor ukontrollert deres tunge er!

La dette ordet gå rett til ditt hjerte og rense deg med dets ild. Bekjenn: "Ja, det er meg, Herre! Jeg vil ikke la dette ord gå meg forbi! Rens mine lepper, rens min tunge. Rens min munn og mitt hjerte!"

Be den Hellige Ånd om å legge en slik overbevisning i deg at hver gang du begynner å si noe uforsiktig, ubetenksomt eller uvennlig, så vil han reise et flagg og vifte med det til deg. Be han om å gjøre deg super-sensitiv overfor hans stemme, og så adlyd ham når han taler. Det kan hende han stopper deg midt i en setning med den Hellige Ånds overbevisning, og du vil si til personen du snakker til: "Jeg er lei meg, Gud ba meg om å stoppe. La oss legge det fra oss akkurat nå. Glem det!"

Måtte bare velsignelser strømme frem fra ditt liv - fra et rent hjerte og en vennlig tunge - temmet av bønn og den Hellige Ånd!

Download PDF