Senregnet!

"På den dagen skal det skje: Jeg søker å ødelegge alle folkeslagene som kommer imot Jerusalem. Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, skal Jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik en klager bittert over den førstefødte" (Sakarja 12:9-10)

Denne profetien til Sakarja handler om en spesiell utøselse av Den Hellige Ånd som vil skje i de siste dager. En liknende utøselse er beskrevet i Joel 3, noe jeg tror er Pinsedag. Dette avsnittet lyder:

"Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, og deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner. Også over slavene og tjenestepikene skal Jeg utøse Min Ånd i de dager." (Joel 3:1-2).

Dette er nøyaktig det som skjedde på Pinsedag! Lik en flom kom Den Hellige Ånd som en profetisk ånd i "den øvre sal" i Jerusalem. Til og med fattige tjenere og hushjelper ble utrustet med profetiske gaver.

Denne veldige utgytelsen ble også en stadig vanning av Den Hellige Ånd som har vart ned igjennom århundrene. I nesten 2.000 år har Gud utøst av Sin Ånd som en regnskur over Sitt folk, der Han daglig har vannet og beskyttet Sin kirke. Jesaia taler om kirken som

".... En vingård med vin! Jeg, Herren, vokter den, til enhver tid vanner Jeg den. For at ingen skal ta hevn på den, vokter Jeg den dag og natt." (Jesaia 27:2-3)

De to utgytelsene av Den Hellige Ånd er omtalt som det første regnet (eller tidligregnet) og det siste regnet (eller senregnet):

"Dersom dere virkelig lyder Mine bud, som Jeg befaler dere i dag, så dere elsker Herren deres Gud og tjener Ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel, da skal det skje: Jeg skal gi landet deres regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du kan samle inn ditt korn, din most og din olje." (5. Mosebok 11:13-14).

Årstidene i Israel for planting og innhøsting var motsatte av våre. Det første regnet falt fra oktober til slutten av desember, rett før årstiden for planting. Dette regnet myknet opp jorden. Det siste regnet falt fra mars til og med april, rett før innhøsting. Disse regnene modnet avlingen.

Det er viktig å legge merke til at disse to utgytelsene alltid hadde med innhøstingen å gjøre: ".... så du kan samle inn ...." (vers 14). Og, min kjære, dersom du ønsker å bedømme en hvilken som helst bevegelse av Den Hellige Ånd - å skjelne mellom om det er Gud eller kjøttet - så benytt dette kriteriet: Den Hellige Ånd er alltid fokusert på innhøsting av sjeler!

Det betyr ikke noe hva slags manifestasjoner du ser i en såkalt vekkelse. Det er ikke en sann bevegelse fra Gud med mindre det fokusert på innhøstingen! Den Hellige Ånds regn faller alltid for å produsere en innsamling av sjeler.

1. Gud øste ut av Sin Ånd i tidligregnet på pinsedag, for å forberede jordsmonnet. Denne utgytelsen myknet jordsmonnet for evangeliets frø som skulle bli sådd. Åndsfylte såmenn ble den dagen utsendt fra den Øvre Sal ut til hele verden - til Jerusalem, Judea, Samaria og til de mest fjerntliggende deler av jorden for å gjøre disipler for Jesus Kristus.

Kirken har nå sett nesten 2.000 år med planting og vekst - og det er tid for innhøsting! Alle som har dødd i Kristus frem til nå representerer den første frukten, eller den tidlige innhøstingen. Men Sakarja profeterte om en siste innhøsting - og det er årsaken til at Jesus ikke har kommet tilbake ennå. Herren har ventet tålmodig på Hans siste, mektige innhøsting på jorden!

"Vær derfor tålmodige, brødre, helt til Herrens gjenkomst. Se hvordan bonden venter på jordens dyrebare grøde! Han venter tålmodig på den til den får tidligregn og senregn." (Jakob 5:7)

2. Sakarja 12:10 er det lovede senregnet som må komme foran den siste innhøstingen. Herren venter tålmodig til Hans siste regn er utgytt - fordi det vil fremkalle den siste innhøstingen!

I den tidlige delen av dette århundret ble det startet en pinsebevegelse i Canada kalt "Senregn bevegelsen" ["Latter Rain Movement"]. Den varte i førti eller femti år. I dag er det bare noen få "Senregn" kirker tilbake.

Likevel var de som var involvert i den bevegelsen overbevist om at de erfarte Åndens siste, store utgytelse. Mange sa, "Dette er dét - vi ser Sakarja 12:12 bli oppfylt!" Men bevegelsen forsvant. Og andre slike bevegelser har også kommet og gått sin vei. Hvorfor? Det er fordi de ikke var fokusert på innhøstingen! Mange såkalte Helligånd bevegelser forsvinner raskt, fordi de er menneskesentrerte og fokuserer på gaver, velsignelser, selvforbedring, lykke. Dans, latter, brøling, gjøing eller andre manifestasjoner tilskrevet Den Hellige Ånd er kjøtt dersom det ikke framvirker sønderknuste hjerter for de fortapte og ufrelste. Dersom det virkelig er av Ånden, så vil det resultere i en hunger og en lyst til å nå en fortapt og døende verden!

Jesus knyttet innhøstingen til fortapte sjeler når Han sa:

"Be derfor høstens Herre om å drive ut arbeidere til sin høst." (Matteus 9:38)

En hvilken som helst sann utgytelse av Den Hellige Ånd vil fokusere på denne bønnen til Jesus. Og de få vekkelsene som har blitt dokumentert som ekte, ble alle velsignet med en stor innhøsting av sjeler. Der er ingen sann vekkelse uten en stor innsamling av sjeler!

Dessuten har all nåde og Den Hellige Ånds tjenester i våre liv som troende, å gjøre med den siste innhøstingen. Når Den Hellige Ånd overbeviser oss, trøster oss, underviser oss, helliggjør oss, leder oss og viser oss ting som skal skje, så er alt ment å skulle forberede oss på å samle inn den store høsten - å gjøre oss til brukbare arbeidere i hans vingård!

Tenk over det som skjedde som et resultat av Joel 3:1. På pinsedag ble 3.000 mennesker frelst på en dag - og sjeler ble daglig lagt til menigheten etter dette! Disse troende ble så sendt ut i hele verden for å vitne om Kristus til de fortapte.

".... inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir en frukthage og frukthagen regnes for skog." (Jesaia 32:15)

Jesaia sier her, "Når Den Hellige Ånd kommer, så vil Han virke fram frukt for innhøstingen. Fortapte sjeler blir vunnet i overflod!"

"Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, skal Jeg utøse nådens og bønnens Ånd." (Sakarja 12:10)

Kirken har alltid hatt nåde og bønn. Men dette verset snakker om en mektig tilførsel. Det betyr noe uvanlig, mektig, herlig!

Nå må jeg si at jeg ikke tror på erstatningsteologien. Med andre ord, jeg tror ikke at den Nytestamentlige kirken erstatter Israel i alle profetiske referanser i Det Gamle Testamentet. Jeg tror heller at mange av disse profetiene har dobbel betydning.

Jeg tror også at Gud kommer til å utgyte av sin Ånd over jødene i den siste timen. Det vil bli en åpenbaring av Jesus Kristus til Israel og til alle jødene. For eksempel tror jeg at Esekiel 39:22-29 profeterer en utgytelse av Ånden over jødene etter et kraftig forsøk av Israels fiender på å ødelegge nasjonen.

Sakarja 12:10, derimot, er en profeti som taler direkte til Jesu Kristi kirke. Den taler om Davids hus - og det betyr kirken. Du forstår, Kristus er rotskuddet til Davids hus. Og dette huset består av alle troende i Kristus, både jøder og hedninger.

Det finnes virkelig et nytt Israel, et legeme av troende i dag som inkluderer alle nasjoner og tungemål. Og dette nye legemet er skapt av tro og ikke av kjøtt:

"For denne Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det Jerusalem som er nå, og som er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, det som er mor for oss alle" (Galaterne 4:25-26)

Andre steder advarer Paulus hedningekristne mot å skryte eller være stolt over å ha blitt podet inn på Hans kropp. De skal aldri nedvurdere Guds arbeid blant jødene. På den andre siden er det også ubetinget blasfemi å gjenoppbygge murer som Korset har revet ned. Jesus rev ned enhver mur mellom alle mennesker:

"Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet." (Galaterne 3:28-29)

Ingen er av Abrahams ætt bare fordi han er født jøde. Nei - vi er arvinger til løftet på grunn av vår tro på Jesus. Alle nasjonaliteter er gjort ett i Ham. Vi er virkelig det nye Jerusalem fra der oppe, Davids hus i de siste dager. Og vi har løftet om et senregn, om en siste utgytelse av Den Hellige Ånd!

Bibelen sier at Den Hellige Ånd vil bli utgytt som ".... nådens og bønnens Ånd ...." (Sakarja 12:10). Når Ånden faller, vil disse to tingene alltid være åpenbare: nådens Ånd og bønnens Ånd.

Titus' brev forteller oss at nåden er gitt oss som kraft til å vinne over synden, den gjør oss i stand til å leve rene, hellige liv:

"For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus." (Titus 2:11-13)

Der har vært et vidunderlig mål av denne nåden i Guds folk siden pinsedag. Den Hellige Ånd har sendt overbevisning om synd til alle nasjoner og lært troende av enhver rase og tungemål å forsake ugudelighet og verdslige lyster. Resultatet har vært et folk som lever rent og rettferdig i denne verden og som lengter etter Jesu gjenkomst.

Likevel, når Åndens senregn kommer, vil vi bli vitne til en enda større nåde. Gud kommer til å utgyte nådens Ånd over oss, som vil grunnfeste oss i sannheten om vår rettferdighet. Herren vil ha et trygt folk som aldri tviler på sin frelse!

Under denne utgytelsen kommer Ånden til å røre ved sine tjenere over hele verden som har vært lunkne og levd i kompromiss. Gud kommer til å møte disse menneskene med overbevisning om Sin nåde. Ånden vil vise dem, "Verden kommer til å falle fra hverandre, og snart kommer du til å stå foran Meg. Så du bør helst begynne å tale til disse menneskenes hjerter. Du bør helst ha Min salvelse over deg når du står på talerstolen!"

Dette er en overbevisningens ånd av nåde som leder til omvendelse, fører til gudsfrykt og rettferdighet i Guds hus. Guds nåde har naturligvis vært åpenbar for Hans kirke i 2.000 år. Vi kjenner læren om rettferdighet av tro. Vi er blitt holdt oppe av nåden. Og hvor den sanne nåden har vært forkynt, så har den blitt akkompagnert av et kall til omvendelse og hellig liv.

Likevel tror jeg at Sakarja 12:10 profeterer at i den siste timen vil Den Hellige Ånd falle mektig over Guds folk med en nådens ånd som vender dem bort fra all verdslighet. Det vil føre til et rop i hjertet om renhet!

Prester og pastorer vil våkne opp til sann "nådeforkynnelse" - den som overbeviser mennesker om alle skjulte ting i livene deres. Og vi kommer til å bevitne en overbevisende, syndeeksponerende, omvendelsesforkynnelse hinsides noe annet i historien. All urettferdighet, ugudelighet og dumhet vil bli eksponert. Og de som er i Guds hus vil kjenne et "trykk" til å gjøre det som er rett!

For noen uker siden fikk jeg en telefon fra en kjær broder i Herren som leder en viss organisasjon. Lederne i denne organisasjonen hadde vært samlet for å søke Herren - og snart begynte Den Hellige Ånd å åpenbare homoseksuelle og løgnens ånder i deres midte. Flere team medlemmer ble avskjediget. Denne broderen fortalte meg at "Nå når Den Hellige Ånd har kommet ned, så er det et trykk til å gjøre rett."

Formuleringen hans slo meg, og jeg kunne ikke riste den av meg: et "trykk" til å gjøre rett. Når Den Hellige Ånd kommer ned og eksponerer synd, vil kristne som har vært lunkne eller levd i kompromiss bli overbevist. De som ikke gir etter for Åndens verk blir til sist blinde, uvillige til å overgi seg. Og, til slutt, trykket til å leve rettferdig driver dem på dør. Mine kjære, trykket til å forsake synd og til å gjøre rett kommer til å bli varmt og tungt i Guds "siste tiders" menighet.

Dette ordet for "bønn" er ikke brukt i Bibelen unntatt for å betegne et rop eller bønn som er uttalt med hørbare ord. Med andre ord, det er ikke noe privat eller bare en meditasjon. Bønn har å gjøre med stemmen!

Det hebraiske ordet for "bønn" betegner "en gren av oliven pakket inn i ull eller et eller annen slags klede, som blir brukt av en som søker fred eller som overgir seg." Dette blir kalt for "bønnegrener." De var ganske enkelt overgivelsesflagg. De betegner et rop om total, betingelsesløs overgivelse.

Se for deg en kamptrett soldat, fillete og sliten, trett og overveldet, som i ren stahet sitter i en skyttergrav. Han er helt alene, sliten og uttært, og han har nådd bunnen. Så bryter han en gren av et tre. Han binder sin hvite undertrøye på enden av grenen, løfter den opp, vifter med den og kryper opp av skyttergraven, og roper, "Jeg overgir meg - jeg gir opp!"

Det er bønn! Den sier, "Jeg gir opp - jeg kan ikke kjempe denne kampen mer. Jeg er fortapt og fortvilet."

Du forstår, bønn er ikke bare å påkalle Gud for å gjøre det som du vil. Det er ikke bare å tigge og påberope Ham om å hjelpe deg med dine planer. Det er det motsatte, det er å gi opp alt av egenvilje og egne planer!

I århundrer har kristne påkalt Gud, mens de full av egenvilje har tigget og ropt, "Å Gud, send meg her, send meg der, gi meg dette, gi meg det ...." Prester og pastorer har bedt og bønnfalt "Å Gud, velsign min tjeneste, velsign mine prosjekt. Send penger og arbeidere til mitt program!"

Men i de siste dager kommer Den Hellige Ånd til å falle med stor kraft for å virke fram en følelse av åndelig konkurs. Vi vil våkne opp til det faktum at med alle våre penger, hjerner, programmer, organisasjoner og planer har vi ikke engang rørt denne verden. (Sannheten er at vi har mistet territorium. Kirken har blitt svak og ynkelig!)

En gang prekte jeg: "Alt Gud krever, er et dyptfølt rop, en desperat påkallelse av Hans navn." Men Den Hellige Ånd har vist meg at det kreves mer enn dette for å røre ved Hans hjerte.

Malakias taler om Guds folk som ".... dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk ...." (Malakias 2:13). Likevel mottok eller hørte ikke Herren ropene deres - fordi mennene i Israel svek konene sine. De skilte seg fra dem og forfulgte andre kvinner.

Disse menneskene kom ikke fram for Herren med et overgivelsesflagg i hendene, mens de gråt og ropte ut, "Å Gud, mine synder har overveldet meg! Jeg er trett av å kjempe i egen kraft, trett av å stå imot Den Hellige Ånd. Utfri meg!" Dersom de hadde gjort dette, ville Gud ha hørt dem og fridd dem ut.

Det må være en overgivelse! Våre rop må følges av en villighet til å overgi våre synder - til å gi opp alt i våre liv som ikke er likt Jesus Kristus.

Daniels bønn viser hva bønn handler om:

"Derfor, vår Gud, hør nå Din tjeners bønnerop og hans bønner om nåde. La ditt ansikt lyse over Din ødelagte helligdom, for Herrens skyld! Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne Dine øyne og se hvordan vi er ødelagt, og staden som er kalt med Ditt navn. For det er ikke på grunn av vår egen rettferdighet vi kommer fram med våre bønner om nåde for Ditt åsyn, men på grunn av din barmhjertighet." (Daniel 9:17-18)

Dette er et rop om overgivelse - om absolutt hjelpeløshet! Daniel sa, "Å Gud, vi har syndet mot Deg - og vi kan ikke gjøre noe med det! Vi er hjelpeløse, håpløse. Vi har vraket Deg og såret Deg. Og nå appellerer vi til Din nåde. Vi overgir oss. Vi gir alt over til deg. Hør vår bønn!"

En misjonær talte nylig i vår menighet om store oppvåkninger rundt om i verden. I alle tilfeller er "bønnens ånd" knyttet opp mot den siste innhøstingen. I Vietnam, Kina, Sibir, Amazonas, mellom Zuluene i Afrika, ber Guds folk med ild og innlevelse - mens de gråter og roper til Gud, mens de søker Hans ansikt, gjør opp med synd og vender seg til rettferdighet. Noen bønnemøter varer fra seks om kvelden til ettermiddag neste dag.

Du kan ikke fabrikkere denne type tilbøyelighet til å be. Den er et resultat av bønnens ånd! Gud gjør det Han lovte i Sakarja 12:10. Og disse troende erfarer det allerede!

For ikke så lenge siden sammenkalte vi til bønneuker i Times Square Church. Og nå har også vi erfart en liten smak av denne utgytelsen av Ånden. Det er riktignok et mål av glød og iver i bønn over hele denne nasjonen. Men vi har ennå ikke erfart utgytelsen av bønnens ånd!

Forrige 18. juli begynte jeg å føre en bønnejournal. Det første jeg førte inn var: "For en uke siden, 11. juli, kalte Den Hellige Ånd meg til et år i bønn - og jeg mener intens bønn. Jeg vil oppbevare denne journalen for å forhindre meg fra å gi opp forpliktelsen min."

Men i løpet av de siste tretti dagene har jeg ikke skrevet et ord i bønnejournalen. Dette har vært en stor prøve for meg! Jeg har konstant blitt avbrutt. Jeg har aldri opplevd det så vanskelig å forbli disiplinert i bønn.

Gud viser meg gjennom dette, at til og med ønsket om og tilbøyeligheten til å be, må komme fra Den Hellige Ånd. Nå er dilemmaet mitt: Gud har lovt å utøse en bønnens ånd over Sin menighet, og jeg vil ikke gå glipp av den. Så, hvordan kan jeg være sikker på at jeg får bønnens ånd utøst over meg?

Svaret finnes i Sakarja 10:1:

"Be Herren om regn i senregnets tid. Herren lager tordenskyer. Han skal gi dem byger av regn, så enhver får vekster på marken." (Sakarja 10:1)

Vi må be Herren om denne bønnens ånd! Tordenskyer i dette verset betyr "lyn, torden." Gud har lovt å gi oss regnskyll! Han forteller oss i Sakarja, "Spør, og jeg vil gi dere denne byrden fra himmelen. Men du må søke det fra Meg!"

Er det ikke på tide at vi spør Herren, "Å Gud, utøs din Hellige Ånd over meg, så jeg kan lære å be! Åpne opp kilden. La meg bli en del av Din siste innhøsting!"

Straks bønnens ånd regner ned over deg, vil du oppleve å be om hellighet, gudsfrykt, renhet. Du vil be for dine ufrelste kjære og gråte for den døende verden. Men du må be Den Hellige Ånd om å gjøre det i deg - og stole på at Han gjør det!

I Sakarjas profeti ser jeg en ny visjon av Jesu' kors:

".... skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham ...." (Sakarja 12:10)

Akkurat nå gjør Den Hellige Ånd nettopp dette i Israel. Mengder av jøder samler seg ved Klagemuren og gråter for at deres Messias skal komme. Men en dag om ikke lenge kommer Gud til å fjerne dekket - og de vil kjenne Jesus som den Han er, og gråte over å ha gjennomboret Ham! De vil lengte etter Ham og sørge over sin blindhet og avvisningen av Hans kors.

Likevel er det en annen anvendelse av dette verset som har med menigheten å gjøre. Du forstår, det kommer snart et svært personlig oppgjør med Den Hellige Ånd. Jesu Kristi menighet har vært så sløv med synd - den har hvitvasket og oversett den - at når Ånden kommer ned med bønnens ånd kommer Han også til å bringe renselse. Der vil bli gråting, sorg, sønderknuselse - en virkelig forståelse av hvordan våre synder har bedrøvet Guds hjerte!

Den Hellige Ånd kommer til å bevege seg på denne måten ikke bare i forsamlinger, men også i familier og i hver enkelt troende:

"Landet skal sørge, hver slekt for seg: slekten av Davids hus for seg og deres hustruer for seg, slekten av Natans hus for seg og deres hustruer for seg ...." (Sakarja 12:12)

Jeg spør deg: Hvilken større gave kunne Gud gi Sin menighet før Han kommer enn et kraftfullt, overbevisende budskap mot synd? Han vil bringe en slik gjennomtrengende overbevisning at vi ikke vil være i stand til å tolerere noen ugudelig eller uren ting i oss!

For å oppsummere, her er kvalifikasjonene og kjennetegnene på Åndens utgytelse av senregnet. Dersom noen såkalt bevegelse av Den Hellige Ånd ikke oppfyller disse, kan du vite at det er av kjøttet:

1. En fokus på den siste innhøstingen av sjeler.
2. En nådens ånd som fører til omvendelse og gudsfrykt.
3. En bønnens ånd som fører til overgivelse og en hast etter å be i Ånden.
4. En lengsel etter Jesus, og en sorg, sønderknuselse og gråt med gudfryktig sorg over synd. Bare etter et slikt oppgjør med Ånden vil det komme en sann velsignelse med glede!

Kjære troende, det er mulig å gå glipp av alt Ånden har lovet. Til og med midt i Hans regn kan du ende opp midt i ørkenen - tørr, vissen, tom. Alt du trenger å gjøre er å slå deg sammen med Laodikeer mengden - å forbli lunken og være tilfreds med en halvhjertet tjeneste for Herren. Og regnet som kommer for å modne den siste tids innhøsting vil bare vanne tornene og tistlene i deg:

"For jorden som drikker det regnet som ofte kommer ned på den, og som har dyrket den, tar imot velsignelse fra Gud. Men hvis den bærer torner og tistler, er den forkastet ...." (Hebreerne 6:7-8)

Jeg vil ikke gå glipp av Guds siste utgytelse! Jeg har bedt Ham om å inkludere meg, og jeg ber dere inntrengende om å gjøre det samme. Be nå sammen med meg:

"Herre, Jeg har ikke den disiplinen som trengs for Ditt hellige arbeid. Du må gi den til meg! Gi meg Din byrde for fortapte sjeler. Legg Din gråtende Ånd ned i meg, Du er mitt eneste håp - så jeg overgir og omvender meg fullt og helt til Deg. Jeg vil gjøre hva som helst du sier til Meg. Og jeg vil stole på Deg i alt!"

Amen!

---
Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA.