Å leve i Guds fullkomne vilje

Vi kristne strever så hardt for å finne Guds vilje for våre liv. Med en gang vi tror at vi har funnet Guds vilje for oss, så jobber vi hardt for å se den oppfyllt i vårt liv.

Jeg er overbevist om at dette strevet for å finne Guds vilje - å lleve i den, vandre i den og se den oppfyllt - kan bli vår største kamp. Og kampen intensiveres når vi befinner oss i vanskelige omstendigheter.

Mange kristne kan ganske enkelt ikke godta sin nåværende situasjon. Livene deres er nedlesset med alvorlige problemer. For noen er byrden er langvaring sykdom. For andre er det en ufrelst venn eller nær slektning. Og nå er kampen for stadig flere en økonomisk krise. Veldig få kristne kan akseptere at slike byrder kan være en del av Guds fullkomne vilje for deres liv.

Nylig har mange mennesker skrevet til meg og spurt meg hvorfor jeg forkynner så mange budskap om vanskelighetene og prøvelsene til de som er i Kristi legeme. Det har vært tydelig at de som har skrevet disse brevene ikke er blant dem som trenger et ord for legedom fra Herren.

Men sannheten er at mengder av Guds dyrebare barn står overfor vanskelige tider. Og de er forvirret fordi de ikke kan forstå hvorfor Herren tillater at slike forferdelige prøvelser fortsetter. Mange av disse kristne forverrer sine kvaler med å overbevise seg selv at de har gjort noe som har satt dem utenfor Guds vilje.

Amerika og andre nasjoner er nå under den Allmektige Guds vrede.

Ingen som lever i dag kan tvile på at vi står overfor vanskeligheter og farer som aldri noen har opplevd på jorden. Som kristne tror vi at i slike tider vil Jesu Kristi kirke heve seg mot sin glanstid. Vi forkynner at våre liv skal være fyrtårn av håp midt i en urolig tid, og et bevis på Kristi evne til å bevare sitt folk under alle omstendigheter.. Og vi formaner alle hverandre i troen og håpet og å holde fast på Guds løfter.

For min del har jeg sendt ut budskap etter budskap og oppmuntret til utholdende tro midt i prøvelsens tid. Og jeg har advart mot konsekvensene av vantro i slike tider. Mange kristne har svart og skrevet at de har blitt hjulpet og oppmuntret i sin tro.

Som forkynner av evangeliet vet jeg at all utholdende tro og håp må ha en grunnvoll av sannhet som den kan vokse på. Hva er denne grunnleggende sannhet? Ganske enkelt dette: Jeg må vite og tro at jeg er i Guds fullkomne vilje - akkurat nå, akkurat der jeg er, i denne nåværende tid og sted.

Kort sagt, uansett hvilken tilstand jeg befinner meg i - enten jeg vandrer i solskinn eller lider, enten jeg er rik eller fattig, syk eller frisk, i fengsle eller ute i det fri - så skal jeg tro at jeg er i sentrum av Gud sfullkomne vilje for mitt liv. Jeg tar til meg at min steg er ledet av Herren.

Personlig identifiserer jeg meg med Paulus: Uansett hvordan jeg har det, så er jeg tilfreds.

Jeg takker Gud for det eksempel Paulus er. Denne trofaste apostelen visste hvordan han skulle leve i et overflod av velsignelser og også fryde seg i tider med motgang. Uansett sin ytre tilstand, uansett hvor presserende hans omstendigheter, så visste Paulus alltid at han var i sentrum av Guds fullkomne vilje.

Paulus skrev mange av sine brev til menighetene mens han var innestengt i en trang fengselscelle, bundet, foraktet, avsondret fra troende og tilsynelatende fra all tjeneste. Snakk om smertelige livsomstendigheter. Men Paulus talte aldri om å være fange av sine omstendigheter. Istedet kalte han seg selv "Jesu Kristi fange".

I sitt brev til Kolosserne uttalte Paulus sitt ønske for alle lidende kristne :

"Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet." (Kol 1:9-11).

Forbløffende nok skrev Paulus disse håpefulle og formanende ord mens han var i fengsel. Faktisk så var de et produkt av hans lengste fengselsopphold, muligens i Cesarea. Da Paulus skrev ned disse ord hadde han ikke noe håp om å bli løslatt. Si vidt han visste så kunne han bli der i årevis, kanskje resten av sine levedager.

Det er klart at Paulus hadde stiftet fred med sine smertefulle omstendigheter.

Ingen steder i dette brevet finner vi at Paulus stilte spørsmål til Herren. Apostelen hadde kommet inn i en full åndelig forståelse av Guds vilje. Og han hadde omfavnet sine omstendigheter som Herrens vilje for ham der og da. Derfor skrev Paulus triumferende til Kolosserne: "Å, om dere kunne komme inn i en full åndelig forståelse av Guds vilje for dere."

Kan du fatte det? Her var Paulus i ytterste grad fanget, uten noen som helst form for frihet. Men han talte om å "vandre verdig for Herren ... til behag for Herren, være fruktbar i alt slags arbeid, og øke i kunnskapen om Herren."

På den tiden var det mange i menighetene som kjente Paulus' situasjon og syntes synd på ham. De trodde at han ikke lenger var brukbar for Herren. De så på Paulus som en som var utestengt i sin beste alder, ute av stand til å gjøre noe for å fremme Guds rike. Men i virkeligheten vokste Paulus i all åndelig kunnskap, liv og sannhet.

For ikke lenge siden var det en vidunderlig ung kristen som tømte sitt angstfylte hjerte til meg. Han sa: "Jeg føler på et kall fra Herren til å arbeide med barn og ungdom. Men alle dører til tjenesten blir lukket rett for nesen på meg. Jeg ber om at dørene må åpnes, men Gud ser ikke ut til å høre mitt rop. Jeg føler meg så ubrukelig, innstengt i mine omstendigheter."

"Den eneste tjenesten jeg nå gjør er en gang i uken, jeg er med i et hjelpeprogram i en av våre slumområder. Jeg er med som storebror for sønnen til en predikant fordi hans far er veldig syk. Men det er alt jeg gjør. Jeg må tro Gud har mer for meg."

Da jeg hørte dette, sa jeg til den unge mannen. "Jeg vil at du skal forstå en ting. Det du nå gjør for Herren er mer dyrebart for Herren enn om du skulle ha preket til tusener på et eller annet stadion. Brukbarhet for ham har ingeting med antall å gjøre."

"Du spiller en viktig rolle i å frelse denne predikantens sønn. Gå og gjør deg venn med de få slumbarna Gud har gitt deg. Vær tilfreds med dette stedet og denne tiden. Og vit at du lever i guds fullkomne vilje fordi du er trofast i de små ting."

Si meg du kristne bor og søster: Har du stiftet fred med din nåværende situasjon? Kan du stole på at Gud gjør sitt fullkomne verk i deg gjennom enhver omstendighet? Dersom du ikke kan det vil du blir rastløs, mist håpet og tilslutt sint på Gud. Du vil bli bitter og hard.

Peter skriver: "Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode." (1Pet 4:19). På samme vis ber Paulus: "Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus." (1Tess 5:18).

Å leve i Guds fullkomne vilje kan lede til at vi "på alle vis er vi trengt."

Paulus skriver: "På alle vis er vi trengt ... rådville ... forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått." (2Kor 4:8-9).

"Trengsel på alle vis" - kan du identifisere deg med denne setningen? Det kan være det du erfarer i ditt liv nettopp nå. Kanskje du står overfor fysisk smerte, ekteskapelig nød, økonomiske problemer, bekymring for dine barn. Livet kan til tider være fullstendig overveldende.

Faktum er at det er mulig å være i Guds fullkomne vilje og fremdeles til tider være nedslått. Vi kan vandre i sentrum av hans vilje og fremdeles være rådville, trengt og forfulgt.

Noen kristne har vært trengt på alle vis så lenge de kan huske: "Dette kan ikke være Gud. Det er så alt for mye å holde ut. Mine lidelser og prøvelser har vart så alt for lenge. Jeg føler meg helt forlatt i mine prøvelser. Herren må tukte meg for mine tidligere synder. Det finnes ingen annen forklaring."

Paulus legger frem for oss tre vidunderlige sannheter han klamret seg til og som bevarte ham fra fortvilelse:

1. “Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." (2Kor 4:16).

Hør den sannheten Paulus erklærer for oss:

"Ja, de mange vanskeligheter og prøvelser har slitt ut mitt ytre legeme. Mitt kjød begynner sannelig å sakne farten. Men samtidig er det noe vidunderlig som skjer i min sjel. Alt dette virker sammen til det gode i meg. Jeg vokser i kjennskap til Herren og hans veier."

Paulus visste at han levde i Guds fullkomne vilje. Det gikk opp for ham at alle hans prøvelser skjedde ikke fordi han var under vreden. Tver i mot, Paulus visste mye dypere enn før at han var høyt elsket av Herren.

Kort sagt så hadde Paulus omfavnet sin nåværende tilstand. Og nå lærte han tålmodighet: "For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje." (Heb 10:36).

2. Paulus tok sine øyne bort fra det som er flyktig og fokuserte istedet på det som er evig.

Tenk over disse ord av Paulus:

"For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig." (2Kor 4:17-18).

Paulus sier oss: "Få øynene bort fra dine problemer. Ikke fokuser på de ting som kommer over jorden. De kommer alle til å gå over. Dine problemer og vanskeligheter betyr ingenting i lys av den evige herlighet som venter Guds folk. Et øyeblikk inn i paradiset så vil du ikke huske noe av det."

Det er skrevet om Kristus: "For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren ..." (Heb 12:2). Jesus selv sa: "Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til." (Luk 21:28).

3. Når vi på "alle vis er trengt" - når mørke og uvisshet lukker seg omkring oss - så ber Gud et vidunderlig lys om skinne i våre hjerter, i følge Paulus.

Paulus taler her om en herlig manifestasjon av kunnskapen om Kristi herlighet som kommer til oss i våre prøvelser:

"For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset [åpenbaringen] skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram." (2Kor 4:6). Paulus beskriver intent annet enn en frisk åpenbaring og Guds herlighet i Jesu Kristi person.

Da Paulus mottok denne åpenbaringen var han blakk og i fengsel. men plutselig ble hans liv forandret. Selv om han levde på simpel fengselsmat, så ble han levendegjort av en frisk åpenbaring av Kristus som han mottok daglig.

Paulus anklaget ikke Gud for å ha tuktet ham i løpet av denne tiden. Han tvilte aldri på Guds vilje. Hvorfor? Himmelen hadde åpnet seg for ham. Da Paulus skuet Kristi herlighet ble han daglig forvandlet av det han så, "fra herlighet til herlighet." (3:18).

Hva er Kristi herlighet, og hvordan kan vi se den?

Selve tanken på Kristi herlighet er overveldende. Den har blitt beskrevet som Herrens kraft og majestet, hans autoritet og glans, den store JEG ER.

Problemet er at jeg kan ikke lodde dybden i noen av disse tingene. Mitt menneskelige sinn er ganske enkelt ute av stand til å gripe en slik storhet.

I de siste ukene har jeg bedt Herren om å forankre mitt hjerte i denne tid av onde nyheter. Jeg har søkt ham for å få et ord som kunne gi meg fred midt i alle de opprørende dårlige nyheter.

Jeg hørte den Hellige Ånd viske: "David, se Kristi herlighet. Det er det som vil holde deg forankret i fred."

"Takk Herre," ba jeg. "Men hva er egentlig Kristi herlighet?"

For meg koker hans herlighet ned til noe som jeg trenger og forstår: miskunnhet. Dette er mer enn bare Kristi godhet. Det er hans kjærlige godhet - deretter er det hans milde barhjertighet.

Dette kan være kun en fasett av hans herlighet. Men det er slik vi trenger å se Kristus - den fullkomne avbilde av den himmelske Far, som er omsorgsfull, mild, kjærlig og god mot sine barn.

Paulus skuet Kristi herlighet hver morgen.

Denne hardt plagede Guds tjener voknet om mange dager i stor nød. Det var utallige ganger da han var nedslått og forvirret. Men Paulus vekket sin sjel til å se opp så han kunne skue Kristi herlighet - som betyr den nåde og miskunnhet som er i Jesu Kristi person. Da Paulus gjorde dette, ble han fornyet av den Hellige Ånd som ga ham styrke til å møte enda en dag.

Jeremia skrev denne profetien: "Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren." (Jer 9:24).

Legg merke til det første emne i den listen over ting som Herren har velbehag i: miskunnhet. Denne beskjede til oss er klar. Vi er kalt til å bli herliggjort ved hans miskunnhet.

David vitner i Salmene: "Alle dine brenninger og dine bølger går over meg. Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos meg, bønn til mitt livs Gud." (Sal 42:8-9, min uthevning).

Dersom Jesus Kristus er din Herre, så har han befalt sin miskunnhets lys til å skinne i din sjel.

Denne Kristi herlighet - denne milde miskunnhet som skinner i våre hjerter når vi ber og søker hans Ord - forvandler oss, "fra herlighet til herlighet," til å likne Kristus mer og mer. Og åpenbaringen av kjærlighet, medlidenhet og omsorg vi mottar fra ham skinner ut av oss til andre.

Denne åpenbaringen øker i oss daglig "ved Herrens Ånd." Den Hellige Ånd er sannelig den som leder oss inn i Kristi herlighet. Ånden er den som skinner i oss og forvandler oss gjennom enhver omstendighet. Til slutt viser han oss hvordan vi skal skinne hans gode miskunnhet ut til andre som er i nød.

jeg spør deg: Hva gjør dine nåværende omstendigheter med deg og i deg? Er det en Kristi sødme som skinner ut fra deg? Spør du den Hellige Ånd om å gi deg øyne til å se smerten og nøden til andre? Det er denne forvandlingen Paulus sier finner sted i oss ved Gud Ånd.

Bare de som hviler i Guds fullkomne vilje kan stole på at "alle ting tjener dem tilgode som elsker Gud" i de verst tenkelige omstendigheter. Derfor kjære hellige, løft opp ditt hode og vitne for deg selv for himmelen og for dine omstendigheter: "Jeg lever i Guds fullkomne vilje, komme det som komme vil." Amen!