Bønn som ryster helvete

Da Daniels bok ble skrevet var Israel i fangenskap i Babylon. Og innen kapittel 6, etter et langt liv i tjenesten, var Daniel åtti år gammel. Den gudfryktige profeten og forkynneren hadde overlevd to babyloniske konger, Nebukadnesar og hans sønn Belsasar. Nå tjente Daniel under kong Darius.

Gjennom alle sine år i tjenesten hadde Daniel alltid vært en bønnens mann. Og nå, på sine gamle dager, så hadde han ingen tanker om å sette ned farten. Skriften sier ingenting om at Daniel ble utbrent eller mismodig. Det fortelles ingenting om at han hadde noen spareskillinger eller en hytte på landet hvor han kunne tilbringe sine gyldne år uten noe ansvar. Tvert imot så var Daniel bare i ferd med å begynne. Skriften viser at selv da denne mannen passerte åtti så rystet hans bønner helvete og gjorde djevelen rasende.

På denne tiden hadde kong Darius forfremmet Daniel til det høyeste embete i landet. Daniel tjenestegjorde nå som en av tre likeverdige riksråder, og hersket over fyrster og guvernører i rundt 120 provinser. Bibelen sier til og med at Darius foretrakk Daniel fremfor de to andre riksrådene. Han ga Daniel ansvaret for å utforme regjeringens politikk og å lære opp alle hoffets nyansatte og intellektuelle: "Daniel utmerket seg framfor riksrådene og satrapene .... Derfor tenkte kongen på å sette ham over hele riket." (Dan 6:4).

Daniel var øyensynlig en opptatt profet. Ingen kunne fylle slike krevende roller uten å være forferdelig opptatt. Jeg kan bare forestille meg det presset som var lagt på denne ministeren, med hans travle timeplan og tidkrevende møter.

Men ingenting kunne holde Daniel borte fra sine bønnestunder. Bønn forble hans viktigste beskjeftigelse og hadde forrang fremfor alle andre behov. Sagt enkelt: Daniel hadde det aldri for travelt til å be. Tre ganger om dagen snek han seg bort fra alle sine forpliktelser, byrder og krav som leder for å tilbringe tid sammen med Herren.

Daniel måtte ikke konsultere andre "fremgangsrike" ledere om hvordan han skulle fullbyrde sittt kall. Han trengte ikke å besøke konferanser for å få vite hvordan han skulle tjenestegjøre overfor de folkemassene han hadde omsorg for. Han trakk seg ganske enkelt bort fra alle sine aktiviteter og ba. Og Gud svarte ham. Daniel mottok all sin visdom, ledelse, budskaper og profetier mens han var på sine knær.

Jeg tror Daniel er et eksempel for oss på hvor viktig det er å ha en pastor som ber i krisetider. Vi ser dette i hans tidligere år, da Nebukadnesar hersket. På et tidspunkt hadde kongen en urovekkende drøm som etterlot ham forvirret, opprørt og forpint. Han tagg sine seere om å forklare drømmen for seg, men ingen kunne.

Dette gjorde Nebukadnesar rasende. Han sa til sitt hoff: "Dere gir meg ingenting annet enn dumme, tomme ord. Dere nøler for å prøve å vinne tid. Men jeg vil ha sannheten. Jeg vil ha svar på mine dypeste lengsler." Tilslutt bestemte han at alle seerne skulle drepes - astrologer, trollmenn, magikere, selv "vise menn," inklusive unge Daniel og hans tre gudfryktige følgesvenner.

Da Daniel fikk høre om denne dødsdommen, så innkalte han til et møte med sine tre venner. Du kan være sikker på at denne samlingen ikke var for å "stikke hodene sammen" eller finne utveier, eller å kartlegge de andre jødene for å komme frem til en overlevelsesplan. Nei, Daniel og de tre unge hebreerne visste at de måtte høre direkte fra Herren. Så de gikk ned på sine knær og ropte ut til ham om nåde og åpenbaring.

Hvilken utrolig bønn Daniel fremsa: "Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset." (Dan 2:20-22).

På denne tiden var den gammeltestamentlige menighet på sitt ytterste lavmål. Guds folk hadde mistet sin sang, deres lovprisning hadde stilnet, og nå var de i ferd med å drive bort åndelig sett. Den utrolige velstanden i Babylon hadde grepet manges hjerter. Og Satan frydet seg sikkert over Israels tilstand. Og så, for å gjøre ting verre, motiverte han Nebukadnesar til å utstede dødsdommen over Daniel.

Nå så alle ifangetagne israelittene hen mot Daniel. Deres fremtid avhang av at han var i kontakt med Herren. De undret: taler Gud til noen lenger? Er noen istand til å tyde tidene så de vet hva som skal skje? Hvem kan forstå Herrens hemmeligheter?"

Daniel visste akkurat hva som skjedde. Og han kunne ha handlet på mange forskjellige vis. Han kunne ha organisert en stor marsj mot kongens slott for å kreve rettferdighet for jødene. Men du skjønner, verden og helvete er ikke imponert over folkemengder, antall, demonstrasjoner. Heller ikke er de imponert over mega-kirker, med enorme bygninger og medlemskartoteker. De blir ikke urolige av dyktige, velutdannede unge pastorer som bruker meningsmålinger for å oppnå resultater og som spør: "Hvilke emner ønsker du at vi skal unngå i våre prekener? Hvordan kan vi tilpasse oss deg slik at du vil komme til kirken?"

Nei - den eneste måten denne verden noensinne vil bli berørt på er et syndeavslørende ord som avdekker hjertet. Verden trenger å høre et rent, Hellig Ånds inspirert ord som gjør kort prosess og gir svar på det tvilende hjertets rop.

Jeg tror at Nebukadnesar er et bilde på den moderne menneskehet som roper: "Jeg har kraft og innflytelse. Jeg har alle de materielle eiendeler jeg kunne ønske meg. Allikevel har jeg ingen fred. Jeg har spørsmål, og jeg trenger svar på dem. Alle dere hevder å tale på Guds vegne - intellektuelle, sekter, ja til og med geistlige - dersom dere ikke kan svare på ropet i mitt hjerte, så har dere ikke eksistensberettigelse. Da har dere intet formål. Da er dere ubrukelige for dette samfunnet."

Da jeg nylig var i Dallas besøkte jeg en forsamling som annonserte med å være en "bydelskirke." Gudstjenesten var så uformell at den i høyeste grad var uærbødig. Folk drakk brus og gumlet på smultringer mens barna deres løp amok.

Gudstjenesten startet med en komisk sketsj om hvordan man skal kjøpe en bil. Så sang lovsangskoret et par "overgangs" sanger - kjærlighetssanger du ville ha sunget til din kjæreste. Tilslutt gikk pastoren, en dr. teol. opp med en liten papirlapp som inneholdt hele hans budskap. Han talte i ti minutter om hvordan du skal trives på jobben.

Denne menigheten hadde blitt startet gjennom en naboutspørring om hvordan folk ville ha det i kirken. Som et resultat var gudstjenestene utarbeidet til å være fullstendig ikke-konfronterende. Men da jeg så meg rundt i forsamlingen så jeg menn og kvinner som øyensynlig hadde dype problemer som trengte svar. Tenåringene så ut som de kjedet seg. Mitt hjerte brast for disse menneskene. Alle der trengte et ord fra himmelen, men alt de fikk var strå. Hvorfor? Mennene på prekestolen holdt folk tilbake med tomt snakk, fordi de hadde mistet kontakten med Gud.

Når Guds doms finger blir synlig i Amerika, så vil ikke folket lenger vende seg til fremgangsforkynnere som hevder at "alt er vel." Istedet vil de reagere som israelittene - lete etter et Daniel-selskap, et gudfryktig folk som kan lese tidens tegn.

I Daniel 5 var Nebukadnesars sønn Belsasar kommet på tronen. Denne hedenske kongen holdt en stor fest for ett tusen av sine stormenn. Etter hvert som fyllefesten fortsatte, ba kongen sine tjenere om å ta inn gull og sølvkarene som hadde blitt tatt fra det jødiske tempelet i Jerusalem. Snart drakk Belsasars stormenn, koner og konkubiner uhemmet fra disse innviede karene.

Plutselig, i et overnaturlig øyeblikk, viste en mannshånd seg på festen og begynte å skive et budskap på veggen. Det var en advarsel om at dommen sto for døren. Skriften sier: "Da skiftet kongen farge, og hans tanker skremte ham. Han ble slapp i hoftene, og knærne slo mot hverandre. Og kongen ropte med høy røst at de skulle hente åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne."

"Så tok han til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skriften og sier meg hva tydningen er, han skal bli kledd i purpur og få et gullkjede om halsen, og i makt skal han være den tredje i riket. Alle kongens vismenn kom nå inn. Men de var ikke i stand til å lese skriften eller å gi kongen tydningen. Da ble kong Belsasar meget forferdet og blek, og hans stormenn var helt rådløse." (Dan. 5:6-9).

Hvilke scene fyllt av frykt! Men jeg sier deg, en dag om ikke lenge, så vil velstående Amerika oppleve det samme slags sjokk. Skriften er nå på veggen, og dommen står utvilsomt for døren. Lik Belsasar så vil vår nasjons ledere bli opprørt, deres ansiktsuttrykk vil forandre seg og deres knær vil skjelve.

Men på tross av alt dette så forkynner pastorer og prester i Amerika en falsk fred. Over hele nasjonen hevder hyrder som går på kompromiss med samvittigheten at Gud aldri vil felle Amerika fordi vi sender så mange misjonærer ut i verden. Men disse hyrdene nevner ikke at dommen helt sikkert må komme fordi vi har drept 40 millioner spebarn gjennom abort. Når håndskriften kommer til syne på veggen, så vil tungen til slike predikanter bli bundet. De er allerede "ute av dansen" - fordi Gud åpenbarer sin visdom bare til bedende mennesker.

Jeg sier til alle pastorer: Gud hjelpe deg dersom du ikke er et bønnemenneske. I disse tider med ondskap og fornøyelser så burde du være lukket inne med Herren. Hva vil du gjøre når Guds håndskrift viser seg og dine folk ber deg om å lese tidens tegn? Hvor mange vitser vil da bli fortalt fra prekestolen? Hvordan vil du svare dem, når de avbryter din preken og roper: "Vær så snill pastor og fortell oss hva som skjer. Er dette dommen? Hva blir det neste som kommer? Hvorfor advarte du oss ikke mot noe av dette? Du fortalte oss at alt var såre vel - men vi har mistet alt sammen."

Jeg blir stadig vekk sjokkert over det meningsmålerne forteller oss at folk ønsker for å få dem til å komme i kirken. "Tidsriktige" gudstjenester ser ut til å virke nå, i fremgangstider. Men se hva som skjer når Guds finger dukker opp, og folks bankkontoer begynner å skrumpe inn, barna deres begynner med stoff og familiene går i oppløsning. Da vil ikke fårene høre sukker-søt forkynnelse lenger. De vil ha sannhet, ren og usmittet.

Belsasars hoff skalv på grunn av denne plutselige vendingen i begivenhetene. Ingen visste hva som skjedde. Plutselig stoppet drikkingen. Og mens kongen satt der og skalv, så var det noen som sa: "I ditt rike finnes det en mann som Den Hellige Guds Ånd bor i. I din fars dager ble det hos ham funnet opplysning og innsikt, og visdom ... og innsikt, evne til å tyde drømmer, løse gåter og oppklare vanskelige spørsmål ble funnet hos Daniel ..." (Dan 5:11-12).

Så Belsasar innkalte Daniel. Han sa til profeten: "Jeg har hørt om deg at Guds Ånd er i deg, og at det hos deg er funnet opplysning og innsikt og høy visdom. Nå er vismennene og åndemanerne blitt ført inn til meg for å lese denne skriften og kunngjøre meg tydningen. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr. Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og oppklare vanskelige spørsmål. Kan du nå lese denne skriften og la meg vite hva den betyr ..." (Dan 5:14-16).

Da Daniel talte så sukret han ikke sannheten. Han hadde vært på sine knær, og han visste akkurat hva disse menneskene trengte å høre. Så han fortalte det akkurat slik det var: "Men du, Belsasar ... har ikke ydmyket ditt hjerte ... Du har opphøyet deg mot himmelens Herre ... Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett." (5:22-23, 26-27).

Dette var den slags ubedervede sannhet som Belsasar og hans stormenn ønsket å høre. Det var en sannhet som kunne løse deres tvil fordi den fortalte dem nøyaktig hvor de sto. Belsasar ble faktisk så takknemlig at han utnevnte Daniel til rikets øverste hersker.

Så ikke fortell meg at uomvendte ikke ønsker å høre overbevisende, direkte forkynnelse. Slett ikke!

En hver bønnens person er en plage for helvete. Og Satan vil gjøre alt i sin makt for å stoppe den personens bønn. Daniel hadde allerede bevist effektiviteten av sine bønner under både Nebukadnesar og Belsasar. Nå, under Darius styre så satte Satan i gang en stor sammensvergelse for å stilne Daniels bønner. Profetens bønn hadde rystet helvete i en slik grad at en rasende djevel organiserte hele Babylons regjering mot ham.

Husk at Daniel hadde blitt utnevnt over alle andre ledere i landet. Disse politikerne så i Daniel en visdom, respekt og gunst som gjorde dem misunnelige. Og nå konspirerte de mot ham: "Da prøvde riksrådene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riksstyret. Men de var ikke i stand til å finne noen skyld eller noen urett. For han var tro, og det fantes ingen forsømmelse eller forseelse hos ham." (Dan 6:5).

Daniel var ulastelig så Babylons ledere ikke kunne ta ham i en eneste synd. Til slutt konkluderte de med at den eneste måten de kunne ramme profeten på var gjennom hans vandring med Gud. De sa: "Vi finner ikke noen grunn til anklage mot denne Daniel, om vi da ikke kunne finne noe å anklage ham for i hans gudsdyrkelse." (Dan 6:6). Gid dette kunne bli sagt om oss i dag!

Disse lederne visste at Daniel ba mot Jerusalem tre ganger om dagen. Og de tilskrev Daniels gunst hans bønneliv. Så de satte en plan ut i livet for å stoppe hans bønn. Hvordan? Jeg tror de prøvde å fylle Daniels tid med travelhet. Hans med-regenter søkte å få ham involvert i viktig, jobb-relatert travelhet slik at han ikke ville få tid til å be.

Kjære, dette er en av de primære planene Satan bruker mot alle troende. Og det er en spesielt utbredt strategi overfor pastorer og prester. Dersom du spør en pastor hvorfor han ikke ber, så vil han sannsynligvis fortelle deg at han ikke har tid. Kravene rundt hans hyrderolle er så tidkrevende at han må bruke all den tid han har til overs til å forberede sine prekener.

De fleste kristne faller i den samme fristelse. De sier: "Jeg har alt for liten tid til å be. Mitt arbeide sluker all min tid." Selv husmødre hevder: "Jeg har ikke et øyeblikk om dagen til å be på. Innen jeg har kledd på barna, vasket huset og laget mat, så har jeg brukt opp all min tid."

Filosofen Sören Kierkegaard refererte til kristnes travelhet som narkotika. Han observerte at den førte til et splittet sinn. Han sa at jo dypere folk kommer inn i travelhet, jo mer glir deres kjærlighet til sannheten stadig lenger inn i glemselen. Og så, på grunn av massestimuliene fra deres aktiviteter og de stadige nye krav på deres tid, blir det umulig for dem å forstå faren de er i. De har Guds ords speil, men de kan ikke stå stille lenge nok til å se hva det gjenspeiler.

Jeg tror at en travel person som sjelden ber har en verre tilstand enn noen med en dødelig sykdom. Hvordan? Han blir stadig mer tilfreds med sin situasjon. Og underveis blir han stadig fattigere på bønn og mindre bevisst på Gud. Over tid avtar overbevisningen inntil han mister den fullstendig.

Daniel visste at han ikke kunne overleve én dag uten bønn. Så han fortsatte å be, selv når hans kolleger overøste ham med mer arbeid. Du kjenner historien - til slutt utstedte de en forordning som innførte et trevde dagers midlertidig forbud mot bønn. Det var en lov som kun var rettet mot Daniel. Men, selv ikke da ville Daniel slutte med sine bønner som rystet helvete - og han endte opp i løvehulen.

Du kan undres, hva var det som motiverte Daniel til å be så intenst? Hva forårsaket at han fortsatte å be, selv med en dødsattest hengende over hodet? Hvorfor ville denne åtti år gamle mannen fortsette å øse ut sitt hjerte til Herren så lidenskapelig, når resten av menigheten ikke lenger søkte Gud?

Se for deg den umåtelige anstrengelse det var for Daniel å vie seg slik til bønn. Tross alt så bodde han i den tidens New York City - veldige, majestetiske, rike Babylon. Og han levde i en tid med åndelig apati - med drukkenskap, fornøyelsesjakt og grådighet blant Guds folk. Dessuten var han en travel leder med distraksjon på alle kanter.

Jeg sier deg, bønn er ikke naturlig for noen, inkludert Daniel. Å starte en disiplinert bønnestund er lett men vanskeligere å fortsette. Både vårt kjød og djevelen sammensverger seg mot det. Så hvordan blir vi et bønnens folk?

I Jeremia 5, ba Gud inntrengende: "Gå omkring i gatene i Jerusalem og ... let på torgene om dere finner noen, om det er noen som gjør rett, som legger vekt på redelighet! Så vil jeg tilgi byen." (Jer 5:1). Herren sa i hovedsak: "Jeg vil være full av barmhjertighet, dersom jeg bare kan finne én person som vil søke meg."

Gud hadde velsignet og beskyttet disse menneskene helt og fullt. Allikevel fortsatte de å krysse alle slags moralske grenser, begikk hor og omgikk skjøger. Dessuten så sørget de ikke lenger over synden, og de avslo rettledning. Så Gud lette etter en eneste sønderknust, bønnens mann til å gå i forbønn - men han kunne ikke engang finne en eneste en.

Esekiel 23 beskriver en lignende tragedie. Israels profeter og prester hadde blitt glupske ulver. De ble rike på uskyldige sjeler og stjal fra fattige og enker. De vanhelliget Guds hellighet og så ingen forskjell på rent og urent. De lukket sine øyne for synd, forkynte løgner og hevdet med urett: "Så sier Herren."

Gud ba forgjeves om en mann til å reise seg mot alt sammen: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22:30).

Nå, under det babylonske fangenskapet fant Gud en slik mann i Daniel. Og i dag, mer enn noen gang i historien, så søker Herren etter den samme slags gudfryktige menn og kvinner. Han søker etter trofaste tjenere som er villige til å "mure opp en mur" og "stille seg i gapet", arbeid som bare kan utføres gjennom bønn.

Lik Daniel så vil en slik person bli funnet med Guds ord i sin hånd. Da den Hellige Ånd kom til Daniel, så var profeten i ferd med å lese profeten Jeremias bok. Det var da Ånden åpenbarte at Guds time for utfrielse hadde kommet til Israel. Da åpenbaringen kom ble Daniel egget til å be: "Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske. Jeg bad til Herren min Gud ..." (Dan 9:3-4).

Guds Ånd søker gjennom nasjonen, menighetene og pastorenes kontorer på jakt etter dem som fordyper seg ivrig i hans ord. Slike tjenere er ikke bare på jakt etter bibelkunnskap. De søker åndelig kraft, dødelse av synden i kjødet, sannheter som setter fri. De ser tydelig hva som skjer i landet, fordi de gjenkjenner det ut fra Guds ord. Med en gang Herren finner slike folk, så velsigner han dem med en bønnens ånd.

Daniel må ha vært opphisset da det gikk opp for ham at Guds tid for å fornye hans folk hadde kommet. Men da han så Israels åndelige tilstand ble profeten full av sorg. Folket hadde blitt mettet med Babylons synder - på jakt etter fornøyelser og fremgang, på drift lang borte fra de moralske standarder de en gang satte så høyt.

Daniel visste at Guds folk ikke var rede til å motta hans gjenopprettelse. Men skjellte Daniel sine landsmenn ut på grunn av deres synder? Nei - Daniel identifiserte seg selv med det moralske forfallet som var overalt rundt ham. Han uttalte: "Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg ... Vi må skamme oss ... fordi vi har syndet mot deg." (Dan 9:5, 8).

Jeg tror det samme er sant med Jesu Kristi kirke i dag. Vi er ikke i en slik tilstand at vi kan svare på Guds ønske om å utføre et stort vekkelsens verk i oss. Lik Israel har vi blitt forurenset av syndene i vårt urene samfunn. Se bare på dette:

En lov i California har gjort det obligatorisk for barneskoler å lære bort homoseksualitet som en godkjent alternativ livvstil. Fyllefester har spredt seg fra universitetsmiljøene ned til videregående og ungdomsskolemiljøer. Og internet har blitt en motorvei til pornografi. For nesten tredve år siden forutsa jeg i min bok "Visjoner" at en elektronisk boks ville bringe råtten pornografi inn i våre hjem (Videospillere). I dag omfatter 90 prosent av aktiviteten på internett pornografi.

Sagt på annen måte: vi lever i et moderne Babylon. Og tragisk men sant så har kristne tatt opp i seg samfunnets syndige livsstil. Vår tjeneste mottar regelmessig brev fra kristne hustruer som skriver: "Jeg følte at min mann kom på avstand fra meg, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Så åpnet jeg døren til hans kontor og tok ham i å stirre lystent på porno fra internet."

Unge mennesker er spesiellt et lett bytte for Satans bedrag. Mengder av kristne tenåringer laster ned ond musikk gjennom Napsters internettside. Jeg kjenner en kristen mor som tok en dataklasse med i den edle kunst å se hva hennes tenåring lastet ned fra nettet. Da hun studerte hans datafiler, ble hun skrekkslagen over hva hun så: sanger av drapsmannen Charles Manson; sanger om å drepe politimenn; sanger om døden, selvmord og alle former for løssluppen sex.

Gud ønsker sterkt å velsigne sitt folk i dag - men dersom våre sinn er forurenset av denne verdens ånd, så er vi ikke i en stilling at vi kan motta hans velsignelser. Daniel kom med dette kraftfulle utsagnet: "Etter det som står skrevet i Mose lov, kom all denne ulykke over oss. Men vi søkte ikke å mildne Herren vår Guds åsyn. Vi omvendte oss ikke fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet. Derfor hadde Herren stadig ulykken for øye og lot den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst." (Dan 9:13-14).

Daniel sa: "Vi så all den moralske forvitringen i vårt land. Og vi så våre hyrder på jakt etter det som fremmet deres egne interesser. Hele vårt samfunn var på full fart mot ødeleggelsen. Men vi vendte oss ikke til bønn. Dersom vi bare hadde bedt, så ville Gud ha vendt oss fra våre synder. Han ventet til og med på oss, og ga oss herlige løfter om å gjenopprette oss. Men vi ga ham ingen tid. Istedet fortsatte vi bare å drive sakte bort fra ham, mens vi ble gjennomtrukket av syndene i dette onde samfunnet. Det var derfor dommen kom over oss."

Du kan spørre - hvilken bønn er det som ryster helvete? Den kommer fra den trofaste, flittige tjener som ser sin nasjon og sin kirke falle dypere ned i synden. Denne personen faller på sine knær og gråter: "Herre, jeg ønsker ikke å være en del av det som skjer. La meg være et eksempel på din bevarende makt midt i denne onde tidsalder. Det betyr ingenting om ingen andre ber. Jeg skal be."

Daniel avsluttet med å si: "Mens jeg ennå talte i bønnen, da kom Gabriel ... Han lærte meg, talte til meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet hit for å lære deg å forstå ... For du er høyt elsket." (Dan. 9:21-23).

Hvor er bønnens folk i Guds hus i dag? Hvor er de trofaste hyrdene som søker Herren dag og natt? Det er disse som vil bli gitt lærdom og forstand, fordi de er høyt elsket.

Lik Daniel så identifiserer disse hyrdene seg med og bekjenner syndene til nasjonen og kirken. Og de gråter ydmykt ut: "Å Herre, vis meg hvor jeg har glidd ut, hvor jeg har store mangler. Hjelp meg så å se det i øynene og ta et oppgjør med det. Hva det enn vil koste Gud, så bevar meg på mine knær. Jeg lengter etter å se at du gjenoppretter din kirke."