De Fantastiske Fordelene ved Omvendelsen

Jeg har lyst til å snakke med deg om to veldig viktige aspekter ved omvendelsen:

1. Hva som kreves, og
2. Dens fantastiske fordeler!

Jo lengre jeg vandrer med Jesus, jo mer overbevist blir jeg om at omvendelse ikke bare er for syndere, men også for troende. Det er ikke bare en engangshistorie, men noe Guds folk er kalt til å gjøre inntil Jesus kommer igjen.

Og jeg håper å vise deg at hver kristen som opprettholder en angrende holdning, bringer Guds spesielle oppmerksomhet over sitt liv. Sannelig, omvendelse åpner noe opp for oss som ingenting annet kan. Hvis vi vandrer for Herren med et angrende hjerte, vil vi bli oversvømt med utrolige velsignelser!

Men nå vil jeg fortelle deg hva jeg tror er absolutt nødvendig for å få et angrende hjerte. Først av alt, dette hjerte er mykt og føyelig. Det svarer og handler på guddommelig tilrettevisning. Det er ømt, det formes med letthet av Den Hellige Ånd.

Men det første kjennetegnet ved et angrende hjerte - dets absolutte grunnlag - er en beredskap til å vedkjenne seg skyld! Det er en villighet til å akseptere skyld hvis man har gjort noe galt - å si: "Det er jeg, Herre. Jeg har syndet!"

Du skjønner, hvis det ikke er noen innrømmelse av synd, kan det ikke være noen omvendelse:

"For når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen ..." (2. Korinterbrev 7:10).

Hvis du ikke er villig til å innrømme at du tar feil, sier du at du ikke trenger å omvende deg. Du ser deg selv som om du ikke har gjort noe galt i Guds øyne.

Før Pilatus slapp Jesus i hendene på morderiske prester og eldste, ville han at verden skulle vite det ikke var hans feil. Så han ba om å få et vaskefat med vann, dyppet sine hender i det, og frikjente seg selv fra synd foran den sinte mobben. Han erklærte seg selv uskyldig i Kristi blod:

"Da Pilatus så at han ingen vei kom, og at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene mens mengden så på. Han sa: Jeg er uskyldig i denne manns blod. Dette blir deres sak." (Matteus 27:24).

Uttrykket "dette blir deres sak" menes her, "Vær sikker på at dere alle vet at mine hender er rene. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg er skyldfri!"

Selvfølgelig var ikke Pilatus' hender rene; han var i ferd med å overgi Guds Sønn til mordere. Denne slags tankegang stenger en person ute fra enhver mulighet til omvendelse. Hvis en profet hadde kommet til Pilatus dagen etter og forkynt: "Omvend deg, eller omkom!" ville herskeren blitt forferdet. "Hvem, jeg?" ville han sagt. "Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har rengjort mine hender fra alt. Hvordan kan jeg omvende meg når jeg ikke har syndet?"

Johannes skriver: "Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss .... Sier vi at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss" (1. Johannes 1:8,10).

Jeg ble oppdratt i en menighet, og gjennom mitt liv har jeg sett mange menigheter bli splittet i to. Hver part ville gjøre den andre til fiende, inntil en av gruppene endelig ville dra sin vei og flytte lenger ned i gaten for å starte en annen menighet. Så ville de to partene kaste forbannelser på hverandre, fare med sladder, latterliggjøre hverandre, spre onde rykter.

Hvis du skulle ha lyttet til rettferdiggjørelsene som hver part kom med, ville du blitt overrasket over at ingen kan beskyldes for noe. Ingen kristne på noen av sidene innrømmer at de har gjort noe galt. Istedenfor ser de på hverandre som "fienden" og venter på at Gud skal forbanne og dømme dem. De sier til sine motstandere: "Du skal bare vente. Når mennesker i kirken din begynner å falle død om, så vil du vite hvem som har rett!"

Men sannheten er, begge gruppene gjør Gud vred. Lik Pilatus er ingen av dem i en stilling så de vil omvende seg - så de ender opp under Hans vrede! De blir en forsamling av døde som lever i en åndelig ørken. Familiene deres har problemer. De er alltid på dårlig fot med hverandre. Og alt fordi ingen vil innrømme skyld! Ingen sier, "Jeg er den som det må tas i tu med. Jeg trenger forbønn!"

Malaki var en profet sendt av Gud for å irettesette Israel. Allikevel, hver gang han gikk til folket med et sterkt budskap, reagerte de med falsk uskyld.

Første gangen Malaki kom til dem, forkynte han, "Dere har vanhelliget Herrens hellighet! Dere vet hvordan dere skal gråte og dekke alteret med deres tårer. Men Gud har avvist alle deres ofre - fordi dere lever i synd!"

Folket reagerte med totalt sjokk. De svarte: "Men hvorfor? Hva har vi gjort galt?"

Malaki svarte: "...Men Han vil ikke lengre se på gaven eller ta imot deres offer med glede. Og dere spør: 'Hvorfor?' Fordi Herren er vitne i saken mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro med henne..." (Malaki 2:13-14).

Deres synd var at de hadde skilt seg fra sine koner og giftet seg med hedenske kvinner. Og hele tiden hadde de fortsatt å gå til alteret, utført alle de religiøse aktivitetene, med sine hjerter fulle av synd. Disse menn hadde åpenlyst gjort opprør mot Guds bud. Men de fornektet det for seg selv mens de sa, "Hva er det du sier? Vi er rene!"

Så Malaki kom til dem en andre gang og forkynte, "Dere har trettet Herren med deres ord ..." (Malaki 2:17).

Med andre ord: "Dere sier ting som virkelig har sjokkert Gud. Deres vanhellighet har trettet Ham!"

Igjen reagerte folket med falsk uskyld: "Hva er det vi har trettet Ham med?..." (samme vers).

De sa i hovedsak, "Hvordan kan vi ha trettet Gud? Vi har ikke gjort noe galt."

Malaki svarte, "Ved å si at alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, ja, at Han bryr seg om dem, eller ved å spørre: 'Hvor er Gud som dømmer?' " (samme vers).

Du skjønner, folket hadde oppmuntret dem som gjorde ondt i forsamlingen. De visste meget godt at disse opprørerne levde i synd - men de forsikret dem om at alt ville bli vel, at ingen dom ville falle over dem. Enkelt sagt så sløvet de ned Guds budskap - kalte det onde for godt, og det gode for ondt. Likevel sa de til Malaki, "Hvorfor sier du dette? Vi er uskyldige i å ha gjort noe galt."

Igjen kom Malaki tilbake til dem, denne gangen gråtende: "Dere har røvet fra Gud!"

Og igjen svarte folket med sitt standardsvar: "Hva mener du? Hvordan har vi røvet fra Gud?"

Malaki svarte: "...Tienden og avgiftene" (Malaki 3:8).

Han sa, "Dere bringer bare avfall til Herrens alter! Dere gir dyr til ofring som er lamme, blinde og halte. Dette er ikke tienden og offeret som tilhører Gud. Dere røver det beste ifra Ham!"

Til slutt gav Malaki opp å preke for dem fordi de ikke ville lytte til ham. Det siste kapittelet i denne boken forteller oss at han gikk forbi dem alle og vendte seg til en liten, forstandig, angrende rest. Disse menneskene tok imot hans tilrettevisning, og deres hjerter ble berørt av Guds Ånd. De handlet på Malakis overbevisende ord - og til gjengjeld velsignet Gud dem mektig!

David ransaket stadig sitt hjerte for Gud. Han var snar å rope, "Jeg har syndet, Herre. Jeg har behov for forbønn!" "Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: 'Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren.' Og du tok bort min syndeskyld." (Salme 32:5).

Å være angrende betyr ikke at du enkelt og greit prøver å gjøre opp med personen du har gjort galt mot. Nei - det handler om å få tingene i orden med Gud! Gud er den det er blitt syndet mot. Ja, vi må be om unnskyldning fra våre brødre og søstre når vi gjør galt mot dem. Men enda viktigere, vi må angre vår synd innfor Gud. David sa: "For mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Så får du rett når du taler, og står der ren når du feller dom" (Salme 51:5-6).

David trodde på å utføre hjerteransakelse - i den harde disiplinen det er å grave ut synd fra sitt eget hjerte: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei" (Salme 139:23-24).

Denne mannen åpnet kontinuerlig opp sitt hjerte for Guds søkelys. Han sa, "Herre, kom og undersøk hvert hjørne av mitt liv. Hvis jeg har syndet mot deg på noen måte og jeg ikke vet det, vær så snill - åpenbar det for meg. Jeg omvender meg!"

Kanskje ransaker du ditt hjerte også. Likevel slipper du unna Åndens handling med deg ved å si: "Gudskjelov, jeg er ren. Jeg har ingen synd i meg." Kjære, du er bedratt! Skriften sier vi alle har syndet og har ingen del i Guds herlighet. "Jeg, Herren, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger!" (Jeremia 17:10).

Jesaja bekjente: "Du ser at våre synder er mange, våre overtredelser vitner imot oss. Ja, våre synder vet vi om, våre misgjerninger kjenner vi." (Jesaja 59:12).

Profeten sa: "Vi vet alt om våre egne synder!" Selvfølgelig vet Gud når vi sier eller gjøre gale ting. Men vi vet det også!

Hva var disse kjente overtredelsene Jesaja snakket om? De er: "...gjort opprør mot Herren, har fornektet ham og vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om vold og frafall, og mumlet svikefulle ord som var avlet i hjertet" (Jesaja 59:13).

Der er en synd på denne listen som vi alle finner lett å rettferdiggjøre - og det er "mumle svikefulle ord som var avlet i hjertet." Dette betyr å fortelle andre noe du har hørt som du tror er sant, men faktisk er feil. Du kanskje ytrer det "fra ditt hjerte" - likevel er det ikke å komme fra at det er en usannhet!

Noen kristne tror de praktisk talt kan si hva de vil om andre så lenge de er oppriktige om det. De begrunner det, "Jeg mener ikke noe vondt med å si det. Det er kanskje ikke det de andre tror, men jeg tror det er sant av hele mitt hjerte."

Men, hva om et ord fra et velmenende hjerte er en løgn? Hvordan kan en kristen rettferdiggjøre å si det? Hvordan kan noen tenke, "Mine hender er rene"? Selv om en skadelig del av informasjonen som blir fremsagt er sann, så er det sannhet som har falt til marken og blitt trampet ned i sølen! "Slutt med alt det stolte skryt, hold opp med all den frekke tale! For Herren er en Gud som allting vet, han prøver hver en gjerning" (1. Samuelsbok 2:3).

Gud vet - og vi vet - alt om våre syndige tunger. Og Han vil ikke tillate sladder eller baktalelse i noen form!

Esra var en gudfryktig skriftlærd som elsket Guds lov og vandret varsomt fremfor Ham. Han var også en stor bønnekjempe og en trofast forkynner av Guds Ord. Det er vanskelig å tro at denne mannen skulle trenge å omvende seg fra noen synd.

Men Esras hjerte ble knust over alle kompromiss han så hos Guds folk. Når han dro til Jerusalem, så han urenhet, avgudsdyrkelse, blandede ekteskap. Selvfølgelig var ikke noe av dette hans synd - men allikevel skrøt han ikke: "Alle rundt meg er frafalne, men mitt hjerte er rett med Gud!" Nei! I stedet kastet Esra seg til jorden, gråt og bekjente folkets synd som om det var hans egne. Han identifiserte seg selv med Guds folk - og han delte deres skam!

"...Esra lå gråtende foran Guds hus og bad og bekjente .... uten å smake mat eller drikke, for han sørget over troløsheten blant de hjemkomne" (Esra 10:1,6). ".... kastet jeg meg på kne, strakte mine hender mot Herren min Gud og bad: Min Gud! Jeg kjenner meg for skamfull og ydmyket til å vende mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen." (Esra 9:5-6).

Esra bekjente ikke bare sine egne svakheter, men syndene til hele forsamlingen. Han sørget, gråt og følte smerten av synden som hadde spredt seg gjennom hele Guds hus. Jeg spør deg: Tar du omvendelse så alvorlig?

Daniel hadde det samme angrende hjerte. Han var en rettferdig, hengiven bønnens mann som levde så hellig, at du ikke ville vente å finne ham i omvendelse. Men Daniels hjerte var følsomt for synd - og han også identifiserte seg med folkets forferdelige synder: "Ja, Herre, vi må skamme oss, vi og våre konger, våre høvdinger og våre fedre, som har syndet mot deg.... Vi har syndet og handlet ille, vært ugudelige og trassige; vi har veket av fra dine bud og lover. Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre, og til alt folket i landet." (Daniel 9:5-10).

Daniel brukte gjentatte ganger ordene vi, oss, våre. Han sa i hovedsak: "Vi er alle berørt!"

Nøkkelen til alt finner vi i dette verset: "Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min egen og mitt folk Israels synd og bar fram for Herren min Gud en inderlig bønn for min Guds hellige fjell." (Daniel 9:20).

Daniel sa, "Å Gud, ta deg også av meg mens du tar deg av ditt folk. Hvis der er noen synd i mitt hjerte, få det ut. Vis meg det!"

Kjære, Herren fikk meg til å skjønne dette budskapet i løpet av de siste ukene. Jeg hørte nyss om at en veldig ærekrenkende ting hadde blitt sagt om meg. Det skar meg i hjertet, og såret meg dypt. Jeg gråt i en hel uke, mens jeg spurte Gud: "Hvorfor meg, Herre?"

Neste uke var jeg hos en venn, og jeg begynte å snakke om bakvaskelsen. Jeg nevnte navnet på vedkommende som hadde krenket meg og fortalte hver ond ting denne personen hadde sagt. Jeg klaget, "Alt sammen er en løgn rett fra avgrunnen - og jeg er såret!"

Den kvelden hjemme, talte Guds Ånd til meg: "Hvordan er det du gjorde med din venn noe annerledes enn det som ble gjort mot deg?" Jeg tenkte, "Hva sier du, Herre?" Ånden hvisket, "Du ærekrenket den personen i gjengjeld ved å fortelle hva som hadde blitt gjort mot deg. Du er like skyldig!"

Alt som hadde blitt sagt til meg for lukkede dører hadde jeg gjenfortalt og plantet hos noen andre! Øyeblikkelig falt jeg ned for Herren i omvendelse. Og helt siden den gangen har han vist meg hvor forsiktig jeg må være med mine ord.

Ikke lenge forut for den hendelsen, hadde jeg fått en telefon fra en pastor i Midtvesten. Pastoren nevnte en viss evangelist som er en felles bekjent av oss. Han sa: "Jeg må fortelle deg broder David, jeg er bekymret for denne mannen. Han trenger forbønn, og jeg ringer deg for å minne deg om å be. Han har fullstendig mistet sin salvelse. Og hver gang jeg ser ham har han gått ned i vekt. Alt sammen er fordi han lytter til en kvinne i vår by som har Jesabels ånd. Han er under hennes forhekselse!"

Plutselig demret det for meg. Denne pastoren mente vel og var oppriktig bekymret. Men han krenket vår evangelistvenn - og jeg var like skyldig i å lytte til det!

Den Hellige Ånd rørte meg i hjertet mens vi ennå var på telefonen. Raskt sa jeg til pastoren: "Broder, dropp det - ikke si et ord mer! Legg det i Guds hender." Jeg ville ikke forurense mine lepper eller forgifte min ånd. Og jeg tror at dersom jeg skulle ha snakket med den krenkede evangelisten i dag, ville han sagt, "Ja, jeg vet at disse ryktene svirrer om meg, og det sårer meg. Men, nei, denne kvinnen er ikke en heks. Hun er en gudfryktig, bedende kristen!"

De grusomme tingene jeg hadde hørt om denne mannen måtte jeg ta et oppgjør med i mitt eget hjerte. Et frø av mistillit hadde blitt plantet i meg, og jeg føler fremdeles smerten fra det. Den eneste måten for det frøet å komme ut på, er å be for min evangelistvenn og elske ham. Bare da vil søppelet bli rykket opp med roten!

En mann i vår kirke kom nylig imot meg etter en gudstjeneste. Han sa han hadde snakket dårlig om sin forrige kirke til folk i vår forsamling. Men Gud dømte han for hans baktalelse, og nå følte han seg elendig på grunn av det. Problemet var at han hadde akkurat mottatt en telefon fra en mann i hans forrige forsamling som, selv om han fremdeles gikk i den menigheten, ville sladre om den. Mannen fortalte meg, "Jeg vet at når han kommer til mitt hus, kommer han til å ville prate om vår gamle menighet. Men jeg vil ikke høre mer sladder. Jeg er trett av det!"

Onde frø av sladder fører bare smerte med seg - både til den som planter og den som lytter!

Daniels bok nevner flere fordeler for dem som har et angrende hjerte. For alle som vedkjenner seg sin synd gjør Gud virkelig det mirakuløse!

Jeg vil vise deg bare fire av de mange fordelene ved omvendelsen. Disse fire tingene kom til Daniel som et resultat av hans dyptfølte bekjennelse. Og hver av dem er tilgjengelig for oss hvis vi omvender oss:

1. En fordel er en ny og klarere visjon av Jesus Kristus.

Les hva som hendte etter Daniels omvendelse: "Da jeg så opp, fikk jeg øye på en mann som var kledd i lin og hadde et belte av Ufas-gull om livet. Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet skinte som lynet, og øynene var som flammer; armene og bena så ut som skinnende bronse. Når han talte, lød røsten hans som larmen av en stor folkemengde. Jeg, Daniel, var den eneste som så synet..." (Daniel 10:5-7).

Hvem tror du denne personen var som Daniel så i synet? Det var Jesus! Hvilken vidunderlig fordel den Hellige Ånd gav Daniel da han bekjente sin synd. Han gav ham en klar visjon av Jesus i all sin herlighet!

Vær så snill å forstå: Daniel ba ikke om å få denne visjonen. Alt han gjorde var å omvende seg - bekjenne og sørge over sin synd. Jesus tok selv initiativet til å komme til Daniel i denne åpenbaringen: Herren tok initiativ til det! Du skjønner, når vi angrer og gjør opp alle ting med Gud og andre, behøver vi ikke søke en åpenbaring. Jesus vil manifestere seg selv for oss!

Daniel hadde venner som var gudfryktige også, fordi han vandret blant de rettferdige. Likevel forteller Skriften oss at ingen av dem så visjonen som Daniel fikk: "...De mennene som var med meg, så det ikke, men det kom stor redsel over dem, og de løp og gjemte seg. Så ble jeg alene tilbake..." (Daniel 10:7-8).

Et sant angrende hjerte trenger aldri å gjemme seg for Herren - fordi det ikke lenger finnes noen frykt for dom! Hvis du vedkjenner deg dine synder, viser gudfryktig sorg og vil gjøre godt igjen, kan du se tillitsfullt inn i Mesterens ansikt. Du trenger ikke skjelve av redsel når du hører en tordnende irettesettelse - fordi du kan se Kristus i all hans herlighet. Du vil stå fremfor hans flammende øyne mens alle andre flykter!

2. En annen fordel med omvendelse er at den fjerner all frykt.

"Da var det en hånd som rørte ved meg .... Han sa til meg: Daniel, du som er så høyt elsket av Gud, gi akt på de ordene som jeg vil tale til deg, og reis deg opp igjen .... Så sa han til meg: Vær ikke redd, Daniel. For fra den første dagen du satte deg fore å vinne forstand og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt; og på grunn av dine ord er jeg kommet" (Daniel 10:10-12).

Vis meg en kristen som nekter å vedkjenne seg sin synd - som sier, "Mine hender er rene" - og jeg vil vise deg en med falsk fromhet. En slik person tar på seg et stort smil, har en sikker gange og skryter av at alt er vel. Men alt er en fasade! Bibelen gjør det klart at hvis noen gjemmer sin synd, vil den personen ikke ha fremgang. Gud løfter sin Ånd fra ham, og hans sjel blir kastet omkring som bølgene. Hans uomvendte hjerte er fullt av frykt og rastløshet!

Men vis meg en angrende kristen - en som er sensitiv for synd, villig til å bli gjennomsøkt, som roper ut: "Jeg er skyldig, Gud!" - og jeg vil vise deg en som snart vil vandre hver dag uten spor av frykt. Gud vil rekke sin mektige hånd ned til denne troendes hjerte og ta ut alle røtter av frykt. Og snart vil den personen kjenne Guds grenseløse velvilje og velsignelse!

"Daniel, du som er høyt elsket av Gud....reis deg opp igjen..." (Daniel 10:11).

Jesus sa til Daniel, "Stå oppreist, du angrende! Jeg skal ta bort all din frykt og beven. Og jeg vil reise deg på føttene og velsigne deg med min velvilje!"

Kjære, la Gud gjennomsøke og undersøke ditt hjerte. Be Den Hellige Ånd om å åpenbare alt du har sagt eller gjort som er alvorlig for ham. Tenk på hvem som helst du kan ha krenket eller sladret om, og innrøm hvor syndig det var. Gå til den personen, eller ta telefonen, og gjør det godt igjen.

Det er ikke nok å si, "Hvis jeg har gjort galt mot deg på noen måte ...." Det er ikke omvendelse. Omvendelse er å innrømme at det du gjorde var en synd! Så øs det ut. Fortell personen nøyaktig hva du sa eller gjorde, og så gjør opp.

Jeg lover deg - hvis du gjør opp, vil du frigjøre slik velvilje fra Gud i ditt liv som du aldri har visst om! Herren vil åpne dine øyne, ører og forståelse - og du vil bli gitt en åpenbaring av de ting som kommer: "...la deg få vite hva som skal hende folket ditt i de siste dager..." (Daniel 10:14).

3. En tredje fordel med omvendelse er nye lepper.

Daniel ble gitt nye lepper som var berørt av Guds rensende hånd: "Men se, en som lignet et menneske rørte ved leppene mine. Da jeg åpnet munnen kunne jeg snakke ...." (Daniel 10:16).

Nå når Daniel snakket, snakket han "som til Herren"!

Jesaja var en gudfryktig mann som hadde fremført mektige profetier. Men da han stod for Herren i all hans hellighet, var alt profeten kunne si: " ...jeg er en mann med urene lepper..." (Jesaja 6:5).

Gud tok glødende kull fra alteret, la tangen på Jesajas lepper, og brente bort all urenhet, selviskhet og kjød - alt som var ulikt Ham selv. Og han gav Jesaja nye lepper! Jeg tror profeten aldri mer trengte å få sine lepper renset.

Fremdeles gjør Gud dette for enhver person som omvender seg! Med en gang din tunge og dine lepper er renset, vil du aldri mer ønske å tale noe som er ulikt Jesus. Ordene som flyter fra deg vil være rene!

4. Til slutt, en fjerde fordel med omvendelse er fred og styrke.

"...Fred være med deg! Vær frimodig og sterk! Og mens han talte med meg, fikk jeg styrken tilbake, og jeg sa: Tal, Herre! For du har styrket meg" (Daniel 10:19).

Daniels sjel var i pine. Han hadde sørget over synd - bedt, fastet, grått - og etterlatt ham liggende på sitt ansikt, fullstendig tappet for krefter. Han stønnet: "...synet har tatt slik på meg at all min kraft er borte" (Daniel 10:16).

Så kom Jesus til ham og rørte ved hans kropp. Og plutselig var Daniel fylt med fred og styrke. "Vær ikke redd, du som er elsket av Gud. Fred være med deg! Vær frimodig og sterk..." (Daniel 10:19).

Jesus sa til Daniel, "Daniel, jeg elsker deg. Og jeg vil gi deg min fred. Stå nå opp og vær sterk!"

Den angrende kristne kan føle seg nedslått, fullstendig uttørket, overveldet av sorg og tretthet. Men Herren kommer alltid og rører ved hans kropp - for å gi fornyet fred og styrke!

Jeg spør deg: Har du et angrende hjerte? Vil du ha et? Fall på dine knær i dag og rop ut i bekjennelse - for deg selv, for din familie, dine kjære, din menighet. Du vil motta en utrolig åpenbaring av Herren. Du vil begynne å tale fra rene lepper. Du vil ikke lengre leve i frykt for noe. Og du vil kjenne fred og styrke fra Guds mektige hånd.

Best av alt, alle disse fordelene ved omvendelse vil bli "lesset" over deg daglig: "Lovet være Herren fra dag til dag! Gud bærer oss, han er vår frelse" (Salme 68:20).

Det er da du vil kjenne gleden av å vandre i omvendelse.

Halleluja!