De Har Avskaffet Korset !

"Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden." (Gal. 6:14)

I denne avanserte tidsalder, finner vi det vanskelig å forstå avgudsdyrkelsen i Det Gamle Testamentet. Det er utrolig å lese om intelligente mennesker som er så forblindet at de tilber utskårne bilder av tre, stein eller edle metaller.

Bibelen forteller oss at folk gikk ut i skogen og plukket seg ut et tre av hard ved, hogde det ned, saget det i to, brente så halvparten av det i ovnen for å lage mat, og ga den andre halvparten til treskjæreren for at han skulle lage en liten gud av den. Så ville hele familien knele ned foran det utskårne avgudsbildet og si: "Dette er min gud, min utfrier, som frelser meg." Slik avgudsdyrkelse er ufattelig for oss!

Men likevel var det avgudsdyrkelsens synd som fikk Guds forferdelige vrede til å falle ned over hans eget folk. Det gjorde ham mere vred enn noen annen synd i Det Gamle Testamentet -- så mye at han kunngjorde :

"Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, og kvinnene knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen, og de øser drikkoffer til andre guder, slik at de vekker min harme. Du skal ikke gå i forbønn for dette folket og ikke bære fram klage eller bønn for det. Prøv ikke å overtale meg, for jeg vil slett ikke høre på deg. Og jeg vil støte dere bort fra mitt ansikt ...." (Jer. 7:17,16,15)

Dette er Guds erklæring mot avgudsdyrkelse i Det Gamle Testamentet. Men han hater avgudsdyrkelse like mye i dag. Det kaller hans vrede ned over hver generasjon - inkludert den moderne generasjon vi lever i.

En ny avgudsdyrkelse feier over verden akkurat nå. Nei, vi ser ikke folk knele ned foran utskjærte figurer lengre, på en uforfalsket måte. Denne moderne avgudsdyrkelse forfører istedet massene ved sin spissfindighet og dyktighet. Men enda gjør det Gud mere vred enn noen avgudsdyrkelse i Det Gamle Testamentet!

Det Nye Testamentet advarer oss om at i de siste dager vil det komme sendemenn som vil fremstå som lysets engler, men som i virkeligheten er Satans sendebud. Disse menn vil være intense, veltalende, hyggelige og oppfinnsomme. Men de vil være styrt av en ånd som ikke er av Gud!

"Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opp trer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger." (2.Kor. 11:13-15)

Paulus advarte oss om at disse demoniske sendemenn ville komme for å :

".... forkynne en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller ..... en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot." (v. 4)

Tenk på hva Paulus sier her. I de siste dager vil det stå frem predikanter som ser ut til å være ærlige og rettferdige menn -- men som i virkeligheten er tjenere under innflytelse av Satan selv! De vil være av en helt annen ånd, markedsføre en annen Kristus, en annen ånd og et annet evangelium.

Dette høres sjokkerende ut -- men det er noe som du og jeg må forberede oss selv på. Hvis du er en kristen som bor i Amerika, og du hører rapporter om at den Hellige Ånd beveger seg på forskjellige steder i landet, må du være forsiktig med hvor du går og hvilken ånd du er under innflytelse av. Hvis du ikke har dømmekraft, kan du bli dradd med inn i en avgudsdyrkelse som vil føre deg bort fra Kristi kors.

Jeg tror masser av kristne i dag er med på avgudsdyrkelse uten å vite det, etter å ha blitt forført av lysets engel. Paulus så at dette holdt på å skje selv på hans tid:

"Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!" (Gal. 1:6-8)

Det er den store avgudsdyrkelsen i vår tid. Det er en stor skare av predikanter som bokstavelig har kastet tilside budskapet om Jesu Kristi kors!

Vær advart: Det betyr ingenting hva noen forteller deg om en stor "vekkelse" eller bevegelse av Ånden som finner sted; det betyr ingenting hvor store menneskemasser som er innvolvert -- eller hvor høylydt deres lovprisning er; det betyr ingenting hvor "suksessrik" en bestemt tjeneste ser ut til å være. Dersom Jesu Kristi kors ikke er døren som mennesker kommer inn gjennom, kan du være helt sikker på -- det er ikke et verk av Gud!

Korset -- inklusive dets krav og håp -- er selve kjernen i evangeliet. Og enhver tilbedelse -- ethvert fellesskap, alt som kaller seg selv kirke -- er pågående avgudsdyrkelse hvis korset ikke er i sentrum av dens forkynnelse. Slik tilbedelse er helt og fullt av en annen ånd -- og Gud vil ikke ha noe å gjøre med den. Uten korset, er alt det som er tilbake bare agner -- et forvrengt evangelium, noe fra helvetes avgrunn. Det er en avgudsdyrkelse mer fornærmende mot Herren enn avgudsdyrkelsen i Israel.

Men likevel, i de fleste kirkene hvor dette "annet evangelium" blir forkynt, er kirkebenkene stappfulle. Alle de riktige ordene blir sunget og forkynt. De teologiske betegnelsene, slik som hellighet, Hellig Ånd og korset, blir nevnt. Alt ser bra ut og høres rett ut. Men korsets realiteter er ikke tilstede! Korsets vendepunkt, selve konfrontasjonsaspektet, det blir fullstendig unnveket. Og hvis en preken om korset ikke inkluderer konfrontasjon med synd -- hvis den ikke fører deg frem til korsets "krise", til et vendepunkt -- så er det ikke sann forkynnelse om korset!

Hvis jeg skulle tale om korsets krav i mange kirker i dag -- med dets død over begjæret og verdslige fornøyelser -- ville mengdene flykte, akkurat som dengang Jesus fortalte dem om kostnadene ved å følge ham. Dersom jeg skulle si til de komfortable massene: "Gud forlanger at du ser dine synder i øynene, kneler ned ved korset, og tar et oppgjør med din ondskap" -- ville to tredjedeler av forsamlingen gå fornærmet bort og aldri mer komme tilbake.

Noen menigheter nevner ikke engang korset. I stedet øser de sine ressurser inn i dyktige møter full av sans for PR, dramafremførelser, og prekener om hvordan man skal takle livets problemer. Nettopp i våre dager ser vi en hel ny generasjon av dyktige, unge pastorer -- strålende, arbeidssomme, rappkjeftete menn -- som bygger store bygningskomplekser hvor de tilbyr folk alt fra daghjem til kurbad og kroppsbygnings studioer. Sognebarna kan nå sentrere sit kirkeengasjement rundt rekreasjon, underholdning, familie begiven- heter og musikaler. Alt er høyteknologisk, tidsriktig og ufarlig.

Jeg tror Gud må blunke til mange av disse skrale forsøkene på å tiltrekke seg sjeler med moderne fristelser. Han ser ut til å ha stor tålmodighet med slike velmenende, kjødelige forsøk på å markedsføre evangeliet. Men Gud hjelpe pastorene i disse menighetene dersom de unnlater å advare disse menneskene om å vende om fra sine synder!

Jeremia beklaget seg:

".... de støtter og styrker ugjerningsmenn, og ingen vil vende om fra sin ondskap ...." (Jer. 23:14)

".... Men hadde de vært med i mitt råd, kunne de ha forkynt mine ord for mitt folk og fått det til å vende om fra sin onde ferd og sine onde gjerninger." (v. 22)

Jeg sier til slike pastorer, "Bring korset tilbake -- ellers vil folkets blod være på dine hender!"

Jesus sa: "Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg." (Joh. 12:32)

Dette "løftet opp fra jorden" som Jesus nevner, er sin egen korsfestelse. Han ble løftet opp foran hele verden på korset -- et bilde på hans store offer for våre synder.

Gud hadde sett ned på en syndesyk verden med mennesker bundet i fengselsbygninger av frykt og fortvilelse -- full av uvisshet, uten fred, håp eller hvile, famlende i mørke og forvirring -- og han sendte ned sin egen sønn. Så kom Jesus til jorden, og tok på seg menneskelig kjøds skrøpelighet, og fortalte alle som ville høre : "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile" (Matt. 11:28)

Det er invitasjonen til korset: Det er et kall til hver sjel som er syk av synden! Jesus ropte ut til alle som var trett av bindende lenker, sterke vaner, besettende synder -- alle som var trett av løgnen, bedraget, utroskapet, av depresjonen.

Han sa: "Jeg vet at du er trett av å dra rundt med dine lenker, trett av de søvnløse nettene. Ja, synden er en hard arbeidsgiver. Kom til meg nå med alle dine tunge byrder. Det finnes ingen annen vei enn gjennom mitt kors!" Jesus døde ikke på korset bare for å tilgi synd, men for å bryte dens utmattende makt over oss!

Synd utmatter kjødet. Den gjør oss svake og syke. Den suger bort alt som er anstendig og godt og dyrebart. Og den forherder hjertet, ødelegger freden og fremkaller skyld, sorg og skam. Den forbruker sinnets tanker, svekker og formørker sjelen. Den forårsaker frykt. Den leder til skandale, oppløser familier, og forherder barn. Og den leder til død. Men verst av alt, synd stenger for all forbindelse med Gud.

Omtrent fem kvartaler fra vår Kirke ligger den en lang gate med pornobutikker. Når du ser på de menn som går inn og ut av disse butikkene, ser du at skuldrene deres er sammensunket og tristhet fyller øynene de- res. De er slaver, drevet av sin egen lyst. De får ikke lenger noen fornøyelse av sin synd. De er plagede, syndesyke, desperate, uten håp.

Mine kjære, Jesu Kristi kirke er ikke en kveldsklubb, eller et underholdningskompleks. Det er et sykehus for syndesyke sjeler! Men når syndesyke mennesker kommer inn og blir trøste i sine synder -- når de ikke blir ført til en konfrontasjon med korset -- da er det gudsbespottelse.

Jeg er klar over at jeg kommer med ganske alvorlige anklager når jeg sier at mange pastorer og prester har avskaffet korset; at masser av Kristne tilber i kirker som driver med ondskapsfull avgudsdyrkelse; at mange prekestoler er fylt med menn som er dyktige agenter for fienden. Ved dette punkt undres du kanskje på, "Hva mener du egentlig ved å si at de har 'avskaffet korset'?"

Jeg mener ikke at disse predikantene ikke lenger henviser til dn historiske Jesus og hans faktiske korsfestelse. Men faktum er, det er mulig å forkynne mesterlige prekener om Kristi kors i levende detaljer -- å tale om hans lidelse, om blodet som fløt fra hans gjennomstungne side, og gjøre det med tårer, fintfølende og kjærlig -- og fremdeles ikke forkynne korset. Alle disse store, flotte ting kan bli sagt av lysets engler!

For mange år siden, hørte jeg på en preken av en agnostiker som var pastor i en av de største kirkene her i New York City. Han hadde skrevet en rekke bøker om Jesus. Ingen talte mere om menneskekjærligheten, vennligheten og godheten til "denne profeten Jesus," som han kalte ham. Men han kjente ikke Jesus! Jesus var ikke Gud for ham.

Hvis det ikke er noen konfrontasjon med korset -- hvis dets krav ikke blir nevnt, dets vendepunkt aldri forkynt -- da er det ikke forkynnelse om korset!

Du forstår, korset er i sitt innerste vesen en konfrontasjon med menneskets syndefulle livsstil. Det er derfor korset er en forargelse for ethvert menneske som har gjort fred med synden. Det mennesket ønsker å ha Jesus, og sin synd. Så han sier, "Jesus har betalt alt. Nå har jeg fred, selv om jeg vandrer i mitt eget hjertes gjenstridighet. Jeg kan like meg selv!" Nei! Det er en falsk fred -- en fordømmende fred. Han har blitt forført til å tro at hans synd er dekket av Jesu blod, selv om han nekter å vende om fra den!

Jeg gråt nesten da jeg hørte ordene til en kjent TV-pastor nylig. Han sa: "Ikke bry deg for mye om dine synder. Bibelen sier ikke så mye om synd på noen måte." Og denne Kristne læreren er på TV hver uke!

Når Jesus sier "Jeg er veien" og "Jeg er døren," så snakker han om korset. Han sier: "Du kan ikke bli frelst -- du kan ikke komme inn i himmelen -- uten at du går inn gjennom korset!"

"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. " (Joh. 10:1)

Tyven og røveren vil fortelle deg, "Omvendelse er ikke nødvendig. Bare tro! Gudfryktig bedrøvelse er ikke viktig. Å elske din neste holder i massevis! Ikke ergre deg over dine synder. Gud elsker deg akkurat slik som du er!"

Et nylig radioprogram fortalte at en kirke i Los Angeles nettopp hadde utnevnt to homoseksuelle pastorer. Pastorene sa: "Alle som kommer hit, går inn i et fantastisk kjærlighetens fellesskap." Nei -- det er en "kjærlighetsfelle" ! Kjærlighetsfellen sier: "Så lenge du elsker kan du hengi deg til hva du måtte ønske -- homoseksualitet, stoff, alkohol, utroskap. Bare elsk!"

Jesus sier :

"Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg." (Luk. 9:23)

"Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel." (Luk. 14:27)

Det betyr ingenting hvor mye eller hvor dypt din teologi ber deg om å elske. Jesus sier at uten at du fornekter deg selv og går inn gjennom korset, kan du ikke være hans etterfølger!

Forestill deg en mann som er lut lei alle sine syndige vaner selv om han stadig faller dypere inn i deres grep. Han har lovt seg selv hundre ganger at han aldri vil gjøre det igjen -- og, for en stund, så undertrykker han fristelsen og gleder seg over en viss grad av frihet. Men en tid senere kommer det tilbake med større styrke.

Nå har denne mannen dekket over sin synd, løyet om den, bedradd på grunn av den -- og den har bragt ham mye sorg. Han gleder seg ikke lenger over den, men han kan ikke slutte. Han fortsetter bare å falle tilbake.

Mannen vet at han vil måtte stå for domstolen en dag, og han går gjennom livet og frykter avsløring og skandale. Hans synd har tappet ham, lenket ham, bedradd ham. Den har ført ham ned til en utmattethet som han knapt kan leve med. Han er ved enden av repet.

I denne triste, utmattede, utslitte tilstand, kommer den Hellige Ånd med disse ordene til ham: "Det er en utvei for deg. Det finnes et sted med seier, fred, glede, med en ny ferskhet i livet. Ta imot Guds kall om å løpe til ham og finne hvile. Gå til Jesu Kristi kors!"

Kjære, når du kneler ved korset, så vil du ikke høre et mildt, dempet ord -- ikke til å begynne med. Selv om korset er den eneste døren til livet, kommer du til å høre om død -- død over hver eneste synd.

Ved korset vil du stå ansikt til ansikt med ditt livs krise. Og det er hva som mangler i så mange menigheter. Forkynnelsen om korset forårsaker en syndekrise, en egenviljes krise. Det vil tale til deg med kjærlige, men bestemte ord om konsekvensen av å fortsette i din synd: "Fornekt deg selv. Omfavn korsets død. Følg meg!"

Omvendelse betyr mere enn å si : "Herre, jeg har tatt feil." Det betyr også å si : "Herre, du har rett!"

Omvendelse er å stå overfor konsekvensene av å fortsette i synden. Det betyr å se i øynene, en gang for alle, sannheten om din synd -- at den må opphøre nå! Det er et sannhetens vendepunkt -- et gjenkjennelsens sted hvor du må innrømme: "Jeg kan ikke fortsette i min synd og fortsette å ha den Hellige Ånd boende i meg, jeg kommer til å miste alt. Herre du har rett i at synden bringer død over meg. Jeg ser at dersom jeg forsetter i den kommer den til å ødelegge både meg og min familie. Jeg vet at jeg har tatt feil. Å, Gud -- jeg fornekter alle mine unnskyldninger for å holde på min synd!"

For å si det enkelt, omvendelse og anger er en konfrontasjon med din synd. Kampen blir utkjempet før du kommer til korset. Den finner sted når den Hellige Ånd tar seg av deg!

Det samme er sant om selvfornektelsen. Kort sagt, selvfornektelse er en konfrontasjon som sier: "Synden opphører i dag -- nå, i dette øyeblikk!" Tvert imot hva mange "trøstepredikanter" sier, så er ikke selvfornektelsen en hjertesorg som du må bære, eller noen skrøpelighet i ditt kjød. Når Paulus sier : "Jeg dør daglig," mente han ganske enkelt: "Jeg har trukket den slutning at jeg må fornekte det faktum at jeg kan fortsette i min synd og fremdeles ha Kristi velvilje. Jeg har ingen spesielle fritaksgrunner fra Gud fordi jeg gjør gode gjerninger og derfor har tillatelse til å holde på en kjælesynd. Nei! Jeg sier meg enig med Guds Ord. Og jeg fornekter alle mine rettigheter til å fortsette i min synd!"

Den praktfulle sannheten i evangeliet er at dersom vi dør med Jesus, så kommer vi også inn i herligheten av hans oppstandelse og inn i en ny livets friskhet. Hans kors er vårt kors, hans død er vår død, og hans oppstandelse er vår oppstandelse,gjennom vår identifikasjon og forening med ham. Det er det virkelige kors vi bærer.

Men alikevel, dette er korset som så mange såkalte pastorer har avskaffet. Det virkelige kors handler ikke om vakre ord som beskriver vår frelsers lidelse og blødende på Golgata. Nei -- den sanne mening med korset er at Jesus blødde og døde for å føre våre syndesyke sjeler inn i herlig frihet og privilegier -- for å bryte enhver lenke av synd som binder oss!

Jeg ville ikke forkynne for en folkemengde som aldri har blitt konfrontert med sine synder, og som prøvde å komme inn i Guds Rike på en annen måte. Men det er tilstanden til mengder med såkalte kristne idag. Synden har aldri blitt forkynt for dem som overmåte syndig. Den er bare et ord uten kraft eller overbevisning i seg.

Jesus er selveste Guds Ord. Og når en person omvender seg, sier han seg enig i Jesu ord om synd.

Så når Bibelen sier : "Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet." (Ordspr. 28:13), så vil det sanne angrende hjerte si seg enig med det ordet : "Sant Herre. Dersom jeg prøver å gjemme eller holde fast på min synd, så kommer det til å koste meg alt." Likedan, når Guds Ord sier : "Syndens lønn er døden." (Rom. 6:23a), vil det angrende hjerte samstemme : "Herre, dersom jeg fortsetter i min synd, så vil den ødelegge meg!"

La meg her vende tilbake til den syndesyke mannen jeg beskrev for deg tidligere. Denne mannen faller nå nedbrutt og såret ned ved korsets fot. Han hater sin synd, og er enig med ordet om at han kan ikke forsette å leve i den en eneste dag til. Men han føler seg kraftløs. Og han frykter at han kan falle tilbake til sin vane hvert øyeblikk. Men Jesus, vår syndebærer, kneler ved hans side og ber ham se opp på det tomme korset. Jesus sier til ham: "Venn, du sa deg enig med mitt ord om behovet for å bekjenne og vende deg fra din synd. Nå må du si deg enig med mitt ord om at mitt kors er ditt kors. Ja, det betyr at min død er din død. Men det betyr også at min oppstandelse blir din oppstandelse. Min seier over syndens herredømme blir din seier over synden!"

Lik denne mannen, er også vi ved korset -- syndesyke, sliten av vår byrde. Vi har blitt konfrontert med vår synd, og vi vet at vi ikke kan fortsette å gi etter for den. Og nå leser vi i Romerbrevet Kap. 6 om å bli "døpt til Jesu død" (v. 3) og "vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans." (v. 5). Vi leser også Paulus' ord i Galaterbrevet : "Jeg er korsfestet med Kristus ...." (Gal. 2:20) "De som hører Kristus til har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster." (Gal. 5:24)

Vi roper ut : "Det er det jeg ønsker! Jeg ønsker å dø fra synden -- å korsfeste alle mine kjødelige lyster. Men Herre, hvordan kan jeg gjøre det? Hvordan kan jeg få Jesu seier i mitt liv? Hva vil utfri meg fra denne karusellen av synd og bekjennelse, synd og bekjennelse?"

Hvis du er som meg, vil ditt første innfall muligens være å prøve å utfri deg selv. Da jeg var en ung pastor i Pennsylvania, leste jeg om livene til gudfryktige menn som hadde levden veldig enkel livsstil -- og det hørtes ut til å være svaret for meg. På den tiden, kjente jeg en pastor som var en virkelig helt for meg, en mann som talte med stor autoritet. Han levde et liv i total enkelhet, bodde i et lite rom og eide bare ett sett med klær.

Det var dette jeg trodde å fornekte seg selv betydde -- en enkel livsstil. Jeg tenkte : "Herre, dette er hva jeg ønsker. Jeg kan være en kraftstasjon for deg, hvis jeg bare får tømt klesskapet og gitt bort alt untatt ett eller to klesskift. Jeg kunne selge bilen og få tak i en billig en. Jeg kunne kjøpe et gammelt og stygt hus. Jeg kunne forsake oksestek og spise hamburger istedet. Jeg kunne vise et eksempel ved å ikke ha noe ønske om materielle ting på jorden!"

Det jeg virkelig sa var : "Hvis jeg bare kunne lide nok -- hvis jeg bare kunne få kontrollere kjødet og bli en asket -- så kunne jeg tjene Herren i sann kraft."

Men like etterpå begynte min helt å undervise falsk lære -- og han ødela mange liv på grunn av det. Det var da Herren fortalte meg : "Det er ikke det seier handler om, David. Seieren er ikke din -- den er min!"

Kjære, det er akkurat på dette punktet at Jesus kommer til oss og sier: "Nå, ta min hånd og følg meg -- inn i min død, min begravelse, min oppstandelse. Se på korset. Omfavn det. Og klamre deg til min seier! Det er der din korsfestelse av kjødet fant sted. Du har allerede blitt korsfestet på mitt kors, ved tro!"

Ja, å dø i Kristus er en troshandling. Vi må "regne" oss som døde for synden og levende for Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Når Paulus sier at han ønsker "å kjenne Kristus i kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser" (Fil. 3:10), så snakker han om Kristi oppstandelse og lidelser -- ikke sine egne eller noen annens!

Nå, hvordan får vi Jesu seier og kraft i våre liv? Hvordan tilegner vi oss hans oppstandelse og friskheten i det nye livet?

Først, la meg få spørre deg: Hvordan vet du at du er frelst? Det er selvfølgelig ved troen alene. Ordet erklærer at vi skal regne oss som levende for Gud. Kunnskapen om vår frelse kommer utelukkende av vår tro på Guds Ord.

På samme vis skal vi ta opp korset, omfavne det og motta seier ved tro på den beseirende kraften i Jesu utgytte blod. Vi må erkjenne: "Gud, jeg har ingen kraft. Jeg fornekter min evne til å utfri meg selv. Jeg fornekter at jeg kan korsfeste meg selv eller ha noe herredømme over synden. Jeg gir opp alle mine forsøk på å dø for synden!"

Ved tro er vi "i Kristus" -- og nå skal vi nyte fordelene av alt som han har fullført. Du forstår, vi har vært i Kristus fra det øyeblikket vi ble født på ny -- og det betyr at vi har kommet inn i alt som hendte med Kristus, inklusive alle hans seire, såvel som hans korsfestelse. Derfor, hvis vi er enige med Guds Ord om at våre synder er overmåte onde, så må vi også være enige i de gode tingene som korset i tillegg tilbyr oss. De er våre -- fordi Jesus fullførte dem for oss!

For eksempel, Guds Ord sier at umiddelbart når vi omfavner korset, så er vi korsfestet med Kristus -- og vi er oppstått med ham til nytt liv. Synden har ikke lenger noe Herredømme over oss. Vi kan gjøre alle ting gjennom Kristi styrke. Vi er satt fri. Vi kan overgi våre legemer til Herrens tjeneste og tilby våre lemmer som våpen for rettferdigheten.

Til tider kan du snuble gjennom alt dette, på grunn av mangel på tro. Men du kan holde fast på den sannheten at den endelige seieren er din -- fordi du roper : "Herre, jeg vil stole på deg til seieren kommer!"

Jeg takker Gud for Kristi kors -- og jeg takker Gud for dets vendepunkt. Jeg vet av erfaring at den største "nådeforkynnelse" i verden er forkynnelsen om korset!

Og så spør jeg deg: Har du hatt ditt vendepunkt ved korset? Hva med din nåværende syndige tilstand? Hva med det ene festningsverket som du lengter etter å bli utfridd fra?

Det er utfrielse for deg idag. Men den vil ikke komme før du kneler ned foran Jesus og har ditt vendepunkt ved korset. Bare ved korset er det ende på synden. Det er der du må si deg enig med hans ord:

"Jeg kan ikke lenger fortsette i min synd, ikke en time til. Å Gud, jeg er trett av den. Jeg kommer til deg med den nå!"

Kjære hellige, en dag, fordi du har hørt og mottatt dette budskapet om korset, vil vi se hverandre på oppstandelsens dag og fryde oss. Vi ville klemme hverandre og si : "Takk Gud for korset! Takk Gud for at vi ble konfrontert med våre synder, og fortalt at vi ikke kunne slippe unna med dem. Jesus elsket oss nok til å ta oss inn i sin død, begravelse og oppstandelse, og føre oss inn i et nytt liv -- i all evighet. Halleluja!"

Tilslutt takker jeg Gud for alle de sanne Kristi tjenere som fremdeles frimodig proklamerer korsets evangelium. De er Herrens bastion mot syndens avgudsdyrkelse i disse siste dager.