Den Gavmilde Tjeneren

Nylig gikk jeg veldig tunghjertet til Herren i bønn, nedlesset med mange bekymringer. Jeg begynte inntrengende å tale min sak innfor ham:

"Å Herre, jeg har aldri vært så utslitt i hele mitt liv. Jeg kan nesten ikke fortsette! Sinnet mitt er så trett at jeg tror ikke jeg kan motta et budskap til. Du må komme og hjelpe meg med disse tunge byrdene. Du har lagt det på meg, i min tjeneste og i mitt liv. Jeg må få styrke fra deg. Herre, vær så snill, hjelp meg!"

Så begynte jeg å gråte. Jeg var så utslitt at tårene bokstavelig talt brast ut av meg. Mens jeg lå gråtende tenkte jeg: "Tårene mine vil sikkert bevege Herrens hjerte!"

Den Hellige Ånd kom og betjente meg, men ikke på den måten jeg trodde han ville! Jeg ønsket sympati, oppmuntring, forståelse. Han gav meg alt dette, men på en måte som var veldig annerledes enn det jeg forventet meg.

Herren ba meg mildt om å gå til 2. Korinterbrev 9:6-11. Han sa at dette skriftstedet inneholdt alt jeg trengte:

"Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg aller av tvang! For Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, forat dere alltid i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi dere utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet, idet dere blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud." (2. Kor. 9:6-11).

Jeg leste dette avsnittet og jeg leste det om igjen, men jeg fikk ingenting ut av det. Omsider lukket jeg bibelen min og ba; "Herre, jeg er forvirret. Jeg ser ingenting her som kan hjelpe eller oppmuntre meg."

I disse versene talte Paulus til kirken i Korint om å ta opp et offer til de lidende hellige i det sultrammede Jerusalem. Han ba dem inntrengende om å ikke gi motvillig, men rundhåndet, slik som Makedonierne som hadde gitt et offer ut av sin fattigdom.

Jeg spurte; "Herre, hva har alt dette med meg å gjøre? Jeg er såret, nedslått, utkjørt, konkurs på ressurser. Jeg trenger hjelp! I tillegg så er jeg en generøs giver. Hva er det du sier til meg i dette?"

Endelig talte Ånden overbevisende men kjærlig til mitt indre menneske: "David, dette har alt å gjøre med det du går igjennom. I det siste har du tjent meg med en generøs, fornøyd ånd! Hvor er din glede og din følelse av lykke i din tjeneste for meg? Mitt Ord taler ikke bare om å gi penger for å hjelpe de fattige. Det er tale om tjeneste for meg og til mitt legeme!"

"Jeg har kalt deg til New York City til å reise opp en hellig rest i disse siste dager, og jeg sendte deg ikke hit uten hjelp eller uten rikelige ressurser! Alt du trenger er tilgjengelig for deg; styrke, hvile, kraft, dyktighet, glede og godt mot. Det er ingen grunn til at du skal arbeide med bedrøvelse, å bli overlesset av byrder. Du har adgang til all styrke og glede!"

Jeg vil gjerne dele med deg noen veldig viktige leksjoner som Ånden åpenbarte for meg fra dette:

"Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, forat dere alltid i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning." (2. Kor. 9:8).

Dette verset er ikke bare et håp, det er et løfte! Det begynner med ordene: "Gud er mektig til!"

Allikevel er Gud ikke interessert i bare å møte ditt behov. Han ønsker alltid å gi deg mer enn du trenger. Det er hva "overflod" betyr, en evig økende og meget rikelig forsyning!

"Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter seg virksom i oss." (Ef. 3:20).

Tenk på hva som blir lovet her: Når du er nede og trett og ikke tror du kan gå lenger, så er Gud i stand til å gi deg en slik styrke at du vil ha alt du trenger, alltid, i enhver mulig situasjon!

Dette løftet inkluderer kraft til å bevare deg fra å falle. Jeg kjenner mange kristne som er veldig redde for å falle og bomme på målet. De er redde for at djevelen skal få fanget dem på en eller annen måte, og at de kommer til å gjøre Gud sorg.

Uansett hvor sterk din fristelse er eller hvor skuffet du er over din mangel på motstandskraft, så sier Gud dette om sin kraft på dine vegne:

"Men han som er mektig til å verne om dere, så dere ikke snubler, og å stille dere lyteløse fram for sin herlighet i fryd... " (Judas 24).

Det er som om Herren sier: "Lytt, alle dere hyrder! Lytt, alle dere som trofast betjener mitt hus og arbeider i bønn, lovprisning og forbønn! Jeg ønsker å gi dere en overflod av styrke, håp, glede, fred, økonomi, oppmuntring, visdom. Jeg ønsker faktisk at dere skal ha en stor overflod av alt dere trenger, til alle tider!"

Gud mente aldri at vi skulle være åndelige fattiglemmer, fattige på Herrens ting. Tvert i mot, den generøse tjener er den som har en åpenbaring av alle de store forsyningene som Gud har forberedt for han, og han går etter denne åpenbaringen i tro!

"Men, som skrevet er: Hva øie ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke opkom i noget menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker han. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud." (1. Kor. 2:9-10).

Paulus sier: "Våre forfedre kunne ikke begynne å forstå alle de store forsyningene Gud hadde forberedt! Det falt aldri inn i deres visjon, høring eller fantasi. Det er imidlertid ingen grunn for oss til å være blinde for disse tingene, å gå rundt og ikke vite hva som er vårt. Våre øyne må se, våre ører må høre, det må gå inn i våre hjerter og sinn, fordi vi er det folket for hvem Gud har forberedt det hele! Den Hellige Ånd har åpenbart det for oss!"

Sannelig, Bibelen sier at vi skal søke ham om denne åpenbaring. Paulus skrev: "Vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud..." Hvilke ting? "Med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord." (vers 12-14).

Jeg tror at de fleste kristne ikke ærlig har sett på kraften i disse løftene fra Gud! Vi har lest dem mange ganger, men de står igjen som døde bokstaver for oss. Vi har ikke tatt tak i dem og sagt: "Herre, åpenbar for meg hva du har tilveiebrakt! Åpne mitt sinn og min ånd for dine ressurser. Dine ord sier at jeg må kjenne alle disse tingene som er gitt meg gratis, slik at jeg kan gjøre krav på dem til din ære!"

Hvorfor erfarer så mange troende svakhet, følelse av fortvilelse og tomhet, som om de ikke kan fortsette? Det er fordi de ikke har denne åpenbaringen at Ånden gav Paulus og det Nye Testamentets hellige - en åpenbaring av alle forsyningene Gud hadde gjort mulige for dem som ville gjøre krav på dem i tro!

Passer du inn i Paulus' beskrivelse av en gavmild tjener, en som har alt han trenger og mer, til alle tider, i enhver krise? Har du bevist dette ved å ta ut i fra den himmelske banken? Ikke mange kan si det!

I endel år arbeidet jeg med Kathryn Kuhlman. Jeg talte mitt hjerte ut i møtene hennes både morgen, ettermiddag og kveld, og ved slutten av dagen var jeg vanligvis slått ut. En kveld sa Kathryn til Gwen og meg: "La oss gå ut og få oss noe å spise." Jeg sa til henne: "Beklager, jeg er for sliten. Jeg må gå til motellet og få meg noe søvn."

Hun så spørrende på meg og spurte: "David, prekte du under den Hellige Ånds salvelse i kveld?" Jeg svarte: "Du vet at jeg var salvet. Det var fullt ved alteret!"

Kathryn sa stille: "Da er det noe du ikke har forstått. Hvis du tjener under den Hellige Ånds kraft, så burde du bli sterkere ved enden av møtet enn da du startet, fordi han er en oppkvikkende ånd! Du kan reise deg over kjødet, fordi at ved Ånden så kan du gjøre krav på den friheten."

"... forat dere alltid i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning." (2. Kor. 9:8). "Å ha "overflod" betyr her bokstavelig talt "alltid-økende; å ha mer ved enden enn ved starten." Med andre ord, etterhvert som kampen blir hetere så øker Guds nåde! Når svakhet kommer over deg så kommer hans styrke over deg enda mer! Når dine byrder blir tyngre så øker hans kraft og styrke i forhold til dine byrder!

Men Gud gir denne styrken bare til dem som ønsker den, trenger den og tar den til seg! Ofte har jeg bedt: "Å Gud, du har lagt en forferdelig tung byrde på meg. Den ser ut til å være mer enn jeg kan håndtere!" Likevel har han hver gang svart: "Jeg har tilveiebrakt større styrke for deg enn du vet om! Jeg legger aldri en byrde på noen av mine barn uten også å tilveiebringe mer enn det som trenges til å bære det. Du har mitt løfte om glede og hvile i dine verste kriser!"

Kjære, dette betyr at vi aldri skulle mangle noe! Vi burde ha overflod i vår tjeneste, arbeid og liv. Dess hardere vår situasjon er, jo vanskeligere vår vandring, jo tyngre våre byrder, dess mer godt mot, hvile og håp kan vi ha! Gud sier: "Du skulle ikke bli utslitt eller nedslått. Du skulle øke dine bestrebelser heller enn å trekke deg tilbake!"

I årevis av min tjeneste tilbrakte jeg mye tid og krefter med å samle inn penger til å støtte forskjellige "outreaches", og over tid ble jeg trett av det. Vi hadde en bibelskole å støtte. Vi holdt korstog over hele verden. Vi støttet misjoner. Hvert av disse arbeidene trengte en masse penger for å holde det gående. Vi måtte samle inn hundreder av tusener dollars, og til slutt tynget det meg ned.

År senere, da Gud kalte meg tilbake til New York City, sa jeg: "Herre, jeg skal gå, men jeg har noen betingelser. Jeg kommer ikke til å samle inn penger! Jeg vil ikke inn i gjeld. Jeg ønsker ikke å måtte skrive brev hvor jeg ber om penger. Og jeg ønsker ikke å tilbringe all min tid med å be og gråte over penger. Du har en bank i himmelen med mer penger enn jeg noensinne kunne trenge. Jeg ønsker at du må åpne himmelens vinduer og tømme det ut for oss! Jeg trenger en strøm av finanser."

Herren lovet meg: "Hvis du drar til New York så vil du aldri igjen mangle en eneste dollar til mitt arbeid. Jeg vil sende inn alt du trenger. Du vil ikke behøve å presse noen, du vil ikke engang behøve å snakke om penger. Jeg vil forsyne deg med det hele!" Han har holdt sitt ord!

Jeg hadde "gjort en avtale" med Herren: "Jeg skal tro det du sa! Jeg ønsker ikke en dollar mer enn vi trenger, bare din tilstrekkelighet, i alle ting, til alle tider!"

Gud aksepterer ikke en motvillig tjeneste fra noen. "Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker". (Kol. 3:23). "Av hjertet" betyr "med hele ditt hjerte, all din styrke, alt som finnes i deg."

Paulus skriver: "Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang!" (2. Kor. 9:7). Apostelen lager en dobbel henvendelse av denne saken om å gi: Det har å gjøre med våre økonomiske offer, og det å gi hele vårt liv til Guds verk!

Paulus skrev at kirken i Makedonia bokstavelig talt tagg ham om å la dem ta opp et offer til de fattige, lidende hellige i Jerusalem. Disse Makedonerne var så helt gitt til Herren at de gav ut av sin fattigdom! På den tiden led de verre enn Jerusalem gjorde, på grunn av krig. Deres økonomi var smadret, en depresjon hadde rammet, alt var ute av kontroll. Allikevel, ut av alt dette anarkiet og kaoset, så gav de alt de hadde, over sin mulighet, generøst!

Paulus sa at Makedonerne gav mye mer enn penger. De sa til ham: "Her er vårt offer. Hva vil du vi skal gjøre nå? Vi gir våre tjenester frivillig til Guds arbeid!" "...men først gav de seg selv til Gud" (8:5). De sparte ingenting når det gjaldt å tjene Herren og sine brødre! "...de var villige til å gi av seg selv lenger enn sin egen kraft" (8:3). De gav lenger enn sin menneskelige evne, med mye bønn"

Paulus behøvde ikke å true disse menneskene til å gi; han holdt ikke loven framfor dem, eller bønnfalt dem å gi 10 prosent. De var så begeistret for Jesus at de gav villig, ivrig, generøst, mens de stolte på hans trofasthet!

Jeg må advare deg: Hvis du fokuserer på prosentandeler med Gud så kan du like godt beholde pengene dine. Gud ærer ingen gave som ikke er gitt med glede, villig, ut fra et hjerte som er overstrømmet av kjærlighet!

Hvis du gir bare fordi du tror at det er befalt, eller hvis du alltid lurer på; "er tienden et nytestamentlig prinsipp, eller bare gammel-testamentlig?" Da er din hjerteinnstilling gal! Hvis du gir 10 prosent fordi pastoren ber deg om det, da er det også galt. Ingen av disse kommer til saken; til hjertet av hva som er meningen med å gi!

En mann fortalte meg: "Etter at jeg har gitt mine 10 prosent, så kan jeg gjøre hva som helst jeg måtte ønske med resten. Og jeg forventer at Gud skal velsigne meg som han har lovet, fordi jeg gav min tiende!"

Nei! Mange er i stand til å gi mer enn en tiende, og Gud ønsker at vi skal gi slik som vi kan, med generøsitet! Det er ingen plass til knusleri blant Guds folk. Vis meg en kristen som gir bare det han tror kreves av han, og jeg vil vise deg en kristen som er knuslete med sin tid, energi og arbeid for Gud. (Han er antagelig også knuslete mot sin familie også og holder hardt på hver dollar!).

Hvis du er knuslete mot Gud så vil Gud være knuslete mot deg. Hvis du går til kirken uvillig en gang i uka, av plikt, da vil Gud handle med deg på samme måte, nesten ikke gi deg noen velsignelse i det hele tatt!

Hvis du har gitt deg selv helhjertet til Herren så skulle ikke din første tanke være; "Hvor nære 10 prosent kan jeg gi?" Men, "Hvor mye av meg selv, mine penger, tid og energi, kan jeg gi?" Vår glede skulle være i hvor mye vi kan gi, og hvor mye vårt hjerte er med i det! Alt annet er utpressing!

Hvis du slipper ditt offer ned i kurven og tenker; "Det kunne ha betalt min strømregning, men jeg må gi det", da skulle du ha beholdt det! Gud anerkjenner det ikke! "...ikke av sorg, eller av tvang... " (2. Kor. 9:7).

"Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom". (Ordspr. 11:24). Dette verset sier: "En person gir i frivillig og enda vinner mer, og en annen holder tilbake mer enn nødvendig og enda blir han slått av fattigdom!"

Fakta er at jo mer styrke og energi du bruker for Gud, jo mer vil han tømme tilbake til deg. Jo mer du anstrenger deg for hans anliggender, jo mer du ofrer av din tid, ressurser og styrke, jo mer har han lovet å støtte deg. Sluttresultatet for deg er en stor overflod!

Du kan si: "Broder Dave, jeg elsker virkelig Herren og jeg gjør mitt aller beste for å gi ham alt. Jeg er ikke slapp, jeg er ikke lat. Mitt hjerte er virkelig i det arbeidet jeg gjør for ham, men mitt kjød er svakt, trett, utslitt! Min ånd er nedtynget. Jeg kan bare ikke noe for det!"

Det finnes ikke en eneste følelse, et eneste slag av fortvilelse eller tretthet, som Paulus selv ikke erfarte. Lytt til hans vitnesbyrd:

"...vanskeligheter på alle kanter... forvirret, forfulgt, nedtynget, på utsiden var det kamper, på innsiden var det frykt, i tretthet og smerte, i sult og tørst, i kulde og nakenhet". (2. Kor. 4:8-10; 7:5; 11:24-27).

Allikevel, gjennom alt dette hadde Paulus en åpenbaring av de ressursene som var tilgjengelige for ham. Og når han ble overveldet så gjorde hans tro krav på alt han trengte for å komme igjennom enhver prøvelse, med seier og overvinnelses kraft! Paulus hoppet alltid rett tilbake i kampen fordi han tok til seg av den himmelske Fars ressurser! Vi ser at han kommer tilbake igjen og igjen, med ny tro og ny styrke til å gå videre:

"...vi taper ikke motet, ikke bekymret, ikke i fortvilelse, ikke sviktet, ikke ødelagt, refset, og ikke drept; alltid jublende..." (2. Kor. 4:1, 8-10; 6:9-10).

Han sa: "Jeg har vært igjennom det hele; brennende prøvelser, utslåtthet, byrder, sorger, smerte og lidelse..." "Likevel har Gud som trøster de som er nedtrykt trøstet oss..." (7:6). Hver gang Paulus ble nedtrykt så vendte han seg til Herren. Han kjente trøstens Gud, og han begynte å hente ut i den himmelske bank!

Hvis du tenker på å gi opp, hvis du ønsker å ta det bare litt lettere, eller til og med kutte helt ut, da vil du gjøre den største feilen i ditt liv. Bli i kampen, for det er i kampens hete at Gud gjør deg sterkere! Det er da han kommer til den med gavmildhet, overrisler deg med sine ressurser og indre styrke. Bare de som er involvert i kampen mottar hans store forsyninger!

Hvis du skal gi deg selv helt til Herren og hans tjeneste, så må du gjøre det med glede! "...for Gud elsker en glad giver". (2. Kor. 9:7).

Jeg er såre overbevist over dette verset, fordi jeg ofte går rundt i mitt liv og min tjeneste uten gleden i Herren. Jeg hører så mange kristne si: "Jeg er så trett, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det. Å Gud, du må komme og gi meg styrke!" Det er knurring, jamring!

Ordet "glad" på gresk menes her "løssluppen/veldig lystig", det inneholder; et lett og lyst hjerte, villighet, glede, å være full av munterhet. Gud sier: "Hva enn du gjør i ditt arbeid for meg, enten det er forbønn, tilbedelse av meg i mitt hus, eller å søke meg i ditt lønnkammer, gjør det med glede! Vær glad og generøs med alle ting; dine penger, din tjeneste, din tid, ditt liv!"

Jeg spør deg: Har det å tjene Herren blitt kjedelig, en hemsko for deg? Er det bare en byrde som for det meste etterlater deg trist og trett?

Femte Mosebok 28 beskriver en forferdelig forbannelse som Gud uttalte over de som ikke ville lytte til hans ord, men isteden veltet seg i frykt og vendte seg til avgudsdyrkelse. Denne forbannelsen inkluderte undertrykkelse, ufullstendighet, tap av all glede, forvirring, mangel på alle ting. Hvorfor en slik fryktelig forbannelse over Guds folk?

"Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt." (5. Mosebok 28:47).

Gud sa til Israel: "Jeg sørget for forsyninger til deg, jeg gav deg slik overflod, men du nektet å ta det til deg! Du neglisjerte meg, og du gikk rundt trist, uten noe glede, uten mot. Nå er du forbannet med forvirring og tapet av all din glede, fordi du aldri tjente meg med glede i ditt hjerte!"

Gud har lovet oss alle disse forsyningene også, alt det vi trenger til alle tider, for all gudfryktighet, til å bli mer enn overvinnere. Og allikevel går vi rundt og klager over tunge byrder, motgang, mangel på styrke! Vi knurrer og klager, og vi løper til Gud som fattige, nedslåtte, sviktede fattiglemmer!

Det er en alvorlig sak å klage til Herren om hvor tunge dine byrder er. Jesus sa: "For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." (Matt. 11:30). Hvis din byrde er tung så bærer du ikke hans, men din egen, og du gjør han til en løgner!

På bare en dag ble 23.000 av Israels barn slått til døde i ødemarken, fordi de knurret! Paulus kalte deres synd for "å friste Kristus". Han advarte: "La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger! Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!" (1. Kor. 10:8-10).

Gud vil ikke at du klager over dine byrder, han vil at du skal jage de tingene ut av ditt liv ved å legge beslag på hans ord!

Ditt sjekkhefte til hans ressurser er TRO! Han sier: "Jeg har allerede satt av forsyning til deg. Hvilket behov i ditt liv er så stort at jeg ikke kan forsyne mer enn det som er påkrevet? Hva slags tretthet og byrde er så tung at jeg ikke kan gi deg stor styrke til å holde ut? Alt du mangler er tro!"

Er du ved enden av repet ditt? Trett, nedslått, klar til å gi opp? Jeg utfordrer deg til å svare på følgende spørsmål med et enkelt JA eller NEI:

• Lover Guds Ord å dekke alle dine behov?
• Sa Jesus at han aldri ville forlate deg, men at han ville være med deg inntil enden? Sa han at hans øre er åpent for dine bønner, og at han vil gi deg det ditt hjerte ønsker? Sa han at du vil bli mer enn en overvinner? Ja eller nei?
• Sa han at han ville bevare deg fra fall og framstille deg feilfri framfor Faderens trone?
• Sa han at han ville forsyne deg med alt du trenger til alle tider? Lovet han deg at alt frø du behøver å så er evangeliet?
• Er han mer villig til å gi enn du er til å motta?
• Er han større i deg enn han som er i verden? Vil han gjøre langt rikeligere over alt spør eller tenker?
• Er hans tanker imot deg gode tanker?
• Er han en belønner av de som flittig søker han? Er han kjent med alle dine veier? Er hans øye på deg natt og dag? Går han i forbønn for deg akkurat nå?
• Forbereder han et sted for deg i herlighet?
• Kommer han i skyene for å samle sitt folk hjem? Kommer du til å være med han når han kommer?

Ditt svar på alle disse skulle være, "absolutt, ja!"

Nei, aldri!

Jeg kaller dette en gavmild Frelser! Vi har blitt åndelig rike gjennom alle ressurser han har gitt til oss!

"Idet dere blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud." (2. Kor. 9:11).

Kjære hellige, bekjenn enhver knurr og klage du måtte være skyldig i, enhver hjerteinnstilling av fortvilelse. Gi det alt opp innfor Herren akkurat nå! Og be med meg:

"Herre, du har gjort meg rik i dag. Jeg er rik på styrke fordi du fortalte meg at du har alt jeg trenger til alle tider. Fra nå av når jeg er trett, heller enn å klage til deg om det, så kommer jeg til å løse ut en sjekk! Fyll på med din styrke inn i mitt hjerte, gjør meg sterkere i dag i deg enn jeg noensinne har vært."

Halleluja!