Den Lidenskapelige Bruden

IKKE alle som er innenfor det vi kjenner som den samlede kirken vil være endel av Jesu Kristi brud. Ikke alle som sier, "Herre, Herre" vil komme inn. Vi vet dette fra Skriftene.

Likevel, innenfor kirkeforsamlinger over hele verden er det en utvalgt del - en hellig rest - som vil utgjøre Kristi brud. Akkurat nå forbereder Gud denne bruden for ekteskap med Sin Sønn. Og Han vil presentere denne bruden for hennes Brudgom ved Lammets bryllupsmåltid!

De troende som utgjør denne bruden kan enten tilhøre eller ikke tilhøre den organiserte kirken. Men de har alle en ting felles: De har en lidenskap for Jesus! Dette er det første kjennetegnet på de som utgjør Jesu brud: De er fullstendig syk av kjærlighet etter sin Herre. Og de er virkelig preget av sin kjærlighet til Ham fremfor sin kunnskap om Ham.

Sannheten er at kirken i dag blir ruinert av en død, intellektuell beskjeftigelse med teologi som ikke har noe hjerte for Kristus. Bibelskoler og teologiske seminarer er fulle av lærere og studenter som tilbringer år fordypet i læresetninger om forskjellig syn på menighetens væren og gjøren under trengselstiden, bibelens ufeilbarlighet, arkeologi, under og den historiske Jesus.

Det er denne "intellektuelle kunnskapen" om Jesus - uten hjerte for Ham - som har forårsaket nåtidens Laodikeiske kirke. Vi er en kirke som intellektuelt sett har allting riktig. Vi vet hvordan vi skal møte alle behovene hos folket vårt. Vi har ressurser, og tror at vi ikke har behov for noen ting. Og vi setter oss tilbake og tenker, "Der er ingenting vi kan tilføye. Vi har alt!"

Noen kirker her i New York City tror de har alle behov dekket. De tilsetter stabsrådgivere, psykologer, psykiatere - alt som behøves for den menneskelige kropp og sjel. Men slik kunnskap uten et lidenskapelig hjerte for Jesus produserer bare en dobbelt død forsamling.

Aldri før i historien har der vært mer hodekunnskap om åndelige ting med mindre glød for Jesus. Denne siste dagers Laodikeiske kirke er full av kunnskap om Kristus - men dens hjerte er stengt for Ham!

En forkynner kan stå foran en forsamling og øse ut en strøm av kunnskap - åndelig kunnskap han har samlet opp gjennom bibelskole, seminarer og personlige studier - og likevel kan det være totalt kjedelig. Uten et lidenskapelig hjerte for Kristus etterlater det lytterne døde! Hvis den predikanten kjenner Jesus kun på en intellektuell måte - hvis han ikke er forelsket i Ham - produserer hans kunnskap bare død, ikke liv.

Akkurat nå holder massene som sitter i de fleste menigheter rundt om i verden på å tørke inn. Ironisk nok blir de matet av de mest utdannede forkynnere som noen gang har stått på prekestolene. Disse menn er blitt lært, lært og lært - og likevel har de aldri hatt et lidenskapelig hjerte for Jesus! Det sier jeg deg, kirken vil aldri få en bruds hjerte fylt av kjærlighet til Kristus så lenge hyrdenes hjerter er kalde.

Jesus sier i Matteus 24:

"Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det." (Matt. 24:44).

Dette er det andre kjennetegnet på Kristi brud: en forventning om Hans snarlige gjenkomst! Jesu brud burde leve i kontinuerlig, glad forventning til hennes Elskedes høytstående gjenkomst - fordi Han kan komme hvert øyeblikk.

Jesus advarte imidlertid mot at i de siste dager ville onde tjenere infiltrere menigheten i et forsøk på å få bruden til å sovne. De vil forsøke å ta bort hennes kjærlighetsfylte hjerte til sin Brudgom ved å hevde, "...det varer lenge før min herre kommer" (vers 48).

Evangeliet blir forkynt av menn som ikke er villige til å betale prisen ved å adlyde Kristi befalinger. De har syndige vaner og fører et dobbeltliv - så naturligvis ønsker de ikke at Jesus skal komme tilbake. Derfor har de kokt sammen en doktrine for å rettferdiggjøre at de fortsetter i sin synd.

Kjernen i denne doktrinen er grunnlaget for "Guds rikes herredømme-teologien". Det er troen på at Kristus ikke vil komme igjen før kirken har tatt sin rettmessige plass og oppnådd åndelig autoritet ved å overta politiske embeter over hele verden. Ideen er at kristenheten vil overta kunst, vitenskap og utdanning og tilpasse det til Guds lover (eller mer nøyaktig, Mose lov). Det handler om å lovfeste hellighet og rettferdighet.

En talsmann for "herredømme" evangeliet har sagt: "Jesus kunne umulig komme tilbake på minst 30.000 år. Det vil komme til å ta oss så lenge å vinne tilbake kontrollen over jorden fra de onde. Bare når vi har beseiret verden og fått ting på rett plass, er vi i stand til å bringe Kong Jesus tilbake."

Jeg vet ikke hvor han har fått tallet 30.000 år fra. Men det er like ille som fyren som sa at Jesus ville komme tilbake i september ’94.

Nei - de tar begge feil! Bibelen forteller at de som sier Jesus har utsatt Sitt komme er "onde tjenere".

"...Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: "Det varer lenge før min Herre kommer." (samme vers).

Hva er resultatet av denne falske læren? For det første ender den opp med å drepe all kjærlighet - og får all motivasjon til å leve hellig, all lidenskap for Jesus til å svinne hen. Det resulterer også i det Jesus kaller "å slå sine medtjenere" (se vers 49). Fremmerne av denne doktrinen ender vanligvis opp i opphetede, ondskapsfulle debatter - krangling med andre teologer, biting og skriking.

Dessuten ender denne doktrinen i en forferdelig verdslighet. De fleste forkynnere av framgangsteologien har adoptert dette aspektet av "herredømme" teologien. De forkynner også at "Herren har utsatt sitt komme" - fordi de vil ha tid til å nyte sin suksess og fremgang.

Enkelte kristne som går på kompromiss sier, "Hvorfor skulle jeg leve med en forventning om at Han skal komme hvis jeg skal dø en naturlig død? Jeg kan leve livet - drikke, røyke, banne og ture frem. Og som tyven på korset, kan jeg rope ut like før jeg dør, "Herre, se i nåde til meg!"

Kjære, gi ikke akt på denne forkastelige doktrinen om utsettelse av Kristi komme! Hvis du er en del av Jesu brud, vil du lengte sånn etter Herren at du ikke vil være i stand til å høre på dette. Istedet vil du rope ut, "Jeg vil ikke høre slik ondskap. Min Herre sa at jeg skulle være rede hvert øyeblikk for Hans komme. Jeg vet Han er nær - jeg kan føle det. Mitt hjerte roper ut inne i meg, 'Se, Brudgommen kommer.' Hvorfor skulle jeg tro på en slik tåpelig lære som dette?"

"...da det trakk ut før brudgommen kom, ble de (de ti brudepikene) søvnige, og sovnet alle sammen." (25:5)

Frem til den tiden denne doktrinen ble til, var det ingen sovende brudepiker i menigheten. Den tidlige kirke var lys våken, og ga akt på Jesu ord. Deres lamper var gjort i stand og brennende, og de hadde en god tilførsel av olje.

Peter oppsummerte ånden i den første kirke slik:

"...mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte." (2. Pet. 3:12.)

Likeledes sa Paulus:

"...mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg." (1. Kor. 1.7)

Så kom denne onde forkynnelsen: "Han har utsatt sitt komme!" Og da var det slumring og søvn kom over menigheten. Men Kristi brud har alltid gjennomskuet dette bedrageriet!

I hver generasjon kommer djevelen til bruden og hvisker til hennes hjerte, "Din Herre kommer ikke på lenge. Kom igjen - synd i vei. Ikke engang bry deg om det. Du har et helt liv foran deg."

Men bruden svarer alltid, "Hør her, djevel - Jesus ba meg om å gjøre meg klar! Han ba meg om å smykke meg og vente på Ham. Han sa Han kunne komme når tid som helst. Så du kan glemme alle dine plansjer og årsaker og tidsberegninger.

"Hvis Han ikke kommer snart, hvorfor slår pulsen på min kjærlighet så fort? Hvorfor roper mitt lengtende hjerte, "Ja, min Elskede, kom snart!" Og hvorfor har Han tilbragt så mye tid sammen med meg i det siste for å venne meg av med verden?"

"Hvis Han har utsatt sitt komme, hvorfor hører jeg da Hans fottrinn nærme seg? Hvorfor hører jeg Hans ord i mine ører, "Snart, veldig snart"? Hvorfor kjenner jeg Hans hånd under mitt hode allerede (Høysangen 2.6)? Hans Ånd forteller meg, "Reis deg, for jeg kommer! Gjør deg klar til å pakke og reise herfra!"

I Johannes 20 illustrerer Maria Magdalena en brud med et overgitt hjerte til Kristus. Denne kvinnes liv var preget av hennes kjærlighet og hengivenhet til Jesus. Hun var åpenbart en bemidlet kvinne fordi hun sørget for Hans behov side om side med de andre tre Maria’ene. Sannsynligvis gjorde hun dette utfra ren og skjær takknemlighet, for Bibelen forteller at Jesus hadde kastet ut syv demoner fra henne. (Mange tror Maria var en prostituert, men det er ingenting i Bibelen som antyder dette.)

Slik verden så det, var ikke Maria Magdalena en intellektuell person. Heller ikke var hun en stor teolog. Når de mannlige disiplene kom sammen for å diskutere de dypere tingene om Korset var hun trolig stille og holdt sine tanker for seg selv. Kvinner på den tiden talte sjelden åpent ut om åndelige emner i menns nærvær.

Hun talte heller aldri fremfor mennene i synagogen slik Peter gjorde. Hun debatterte heller aldri med de skriftlærde, fariseerne eller sadukeerne. De kunne tilbringe hele dagen med å prate om hver tøddel og detalj i loven, sette standard for moralen, argumentere over om det var en oppstandelse eller ikke.

Nei - ubetydelige, lille Maria Magdalena var annerledes enn disse belærde, intellektuelle mennene. Likevel hadde hun noe de ikke hadde - noe dypere enn det som til og med var kjent av Jesu disipler. Hun hadde en åpenbaring!

"Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort." (Joh. 20:1).

Dette må ha skjedd klokka tre eller fire om morgenen. Maria kom til gravkammeret tidlig mens de andre fremdeles sov. Da hun fant stenen rullet vekk og Jesu kropp borte, sprang hun til Peter og Johannes.

Da disiplene kom, gikk de inn i graven og så linklærne pent foldet sammen - men ingen kropp. De forsto tydelig at Jesus ikke var der. Så sier Bibelen at de to disiplene "...så, og trodde" (vers 8).

De husket Jesu ord til dem om Hans oppstandelse på den tredje dagen.

Det at de så og trodde var rosverdig. Men to vers senere leser vi,

"Disiplene gikk så hjem" (vers 10).

De var fornøyd med kunnskapen om at Jesus ikke lenger var der. Så de gikk tilbake til sine vanlige gjøremål.

Er ikke det akkurat slik kirken er i dag? Mange kristne sier, "Jeg har sett kraften i evangeliet, så selvfølgelig tror jeg." De identifiserer det forholdet de har til Jesus med ren hodekunnskap.

Slik var det ikke med Maria! Intelligens var ikke nok for henne. Hun ville ha Jesus Selv - og hun kom ikke til å flytte seg:

"Men Maria ble stående og gråte utenfor graven..." (vers 11).

Hennes ånd ropte: "Denne verden er utålelig uten Ham! Jeg kan ikke gå hjem. Jeg må være hos Ham!" Hun var fast bestemt på å stå der og stirre inn i graven, inntil hennes bristende hjerte fikk svar:

"...De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham..." (vers 13).

Maria ville ikke gi slipp. Hun hadde et overgitt hjerte som ikke kunne tilfredsstilles av noen andre eller av noe annet enn Kristus. Hun rett og slett elsket Herren! Han var hennes liv!

Kjære, det er et bilde på bruden! Det er en slik kjærlighet - den brennende lidenskapen for Brudgommen - som frembringer en åpenbaring av Kristus.

Og Marias hengivne hjerte ga henne sikkert og visst en vidunderlig åpenbaring:

"...Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene" (vers 11-12).

Det var en åpenbaring av nådestolen! Kanskje husker du beskrivelsen av nådestolen fra det Gamle Testamentet: Der var en engel ved fotenden og en annen ved hodet. Disse englene i graven symboliserer nå at Jesus selv er nådestolen. De gav Maria en åpenbaring av Kristi nådestol!

Mens de andre disiplene var hjemme, hadde Maria et guddommelig besøk. Hun så ting ingen andre kunne se - fordi hennes hjerte var overgitt til Jesus!

Jeg vil gi en uttalelse som - hvis du kan akseptere den - vil revolusjonere ditt liv: De som har Kristi hjerte, vil få Kristi intelligens!

Hvis du søker etter kunnskapen om Jesus uten å ha hjerte for Ham, vil du gå glipp av det hele. Du kan bruke livet ditt på å studere Kristus eller høre på flotte bibellærere og likevel aldri kjenne Guds hjerte. Likevel, hvis du ganske enkelt har et lidenskapelig hjerte for Jesus, vil du motta Hans åpenbaring!

Bruden sier, "Min Elskede er i herligheten akkurat nå, som et herliggjort Menneske og som Gud. Han er blitt avvist av denne verden. Og fordi verden har avvist min Kristus, min Elskede, kan jeg ikke elske noe her. Mitt hjerte er ikke i denne verden. Det er hvor enn Han er!"

Brudens hjerte er hos hennes Brudgom - der Han sitter i herlighet ved Faderens høyre hånd!

Jesus viste seg for Maria og gav henne ytterligere åpenbaring:

"...I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var Han. "Hvorfor gråter du kvinne?" Sier Jesus. "Hvem leter du etter?" Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: "Herre, hvis du har tatt Ham bort, så si meg hvor du har lagt Ham, så skal jeg ta Ham med meg." (vers 14-15).

Maria sa, "La meg få Ham, Han er min - min!" Jeg spør deg: Kan du tro, at selv om ingen andre på jorden kjenner Jesus, så kjenner du Ham? Kan du tro at selv om ingen andre på jord har Jesus, så har du Ham? Når alt kommer til alt, så er Han en personlig Frelser! "Han er - min!"

"Maria" sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til Ham på hebraisk: "Rabbuni" - det betyr mester. (vers 16)

Jesus kjenner navnene til de som elsker Ham - og Han kalte Maria ved hennes navn!

Så fortalte Jesus henne noe som Han ikke fortalte til noen andre. Og ved å gjøre det, gjorde Han henne til sin budbringer for alle "brødrene". Det neste verset lyder:

Jesus sier til henne: "Rør meg ikke..." (vers 17).

Den originale greske teksten her sier, "Slutt å klynge deg til meg". Jesus visste at Maria ikke ville gi slipp på Ham. Hennes hjerte ropte, "Jeg mistet deg én gang, men jeg vil aldri miste deg igjen!"

Det må ha krevd mye mot av Maria å gi akt på Jesu ord til henne. Du skjønner, Han fortalte henne at Han kom til å være borte for en stund. Han skulle stige opp til Faderen:

"...Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til Ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud" (vers 17).

Mine kjære, her er en annen stor åpenbaring! Jesus sa, "Jeg drar hjem til min Far hvor jeg vil være Hodet for min kirke. Men dere skal også komme hjem! Ja, Gud er min Far - men Han er også deres Far. Og dere skal få være med meg!" Jesus talte profetisk - om å ta sete i himmelske steder sammen med Sin kirke.

Maria dro raskt tilbake til disiplene. De var alle sammen i ett rom, antagelig fikset de på det gamle fiskeutstyret sitt. Disse mennene var heller ingen teologer. Men selv om de bare var fiskere, var de blitt trent opp i tre år ved Mesterens føtter.

Og så kom Maria inn med sin åpenbaring. Disse mennene måtte sitte og høre på hva en kvinne hadde hørt fra Jesus. Kan du forestille deg den scenen? "Hva sa Han?" "Hvordan så Han ut?" Maria svarte enkelt, "Alt jeg vet er at jeg så Ham. Og Han ba meg gå hit og fortelle dere noe!"

Jeg elsker å høre hengivne menn og kvinner av Gud si disse ordene Maria sa: "Jeg har hørt fra Ham - og jeg har noe å fortelle!" Slike kristne har vært innestengt sammen med Jesus og lengtet lidenskapelig etter Ham. Og i gjengjeld har Han gitt dem sitt hjerte og sine tanker. Hva de mottar fra Ham er ikke bare teologi. Nei, det er noe mye større enn det. Det er åpenbaring som brenner slik i hjertene deres at de springer til sine venner og roper, "Hør på hva Jesus fortalte meg!"

I løpet av de siste åtte årene har jeg mottatt mange invitasjoner til å tale ved pastorers konferanser og kongresser. Likevel har jeg bare takket ja til to av disse. Hvorfor? Det er fordi jeg ikke har hatt Kristi åpenbaring til de fleste av disse mennene. Jeg vil ikke tale noe hvis ikke Herren har talt det til meg først.

Det er ropet i mitt hjerte hver gang jeg forbereder meg til å preke: "Herre, hvis du ikke taler til meg, kommer jeg ikke til å tale til dem heller!" Hvis alt jeg har er et foredrag, vil det ikke ha noen betydning. Jeg ønsker å være som Maria Magdalena - å ha et hjerte så overgitt til Herren at Han gir meg sine tanker og sier, "Gå og fortell brødrene!"

Du sier kanskje, "Men broder Dave - Maria Magdalena kunne tilbringe all sin tid til å tjenestegjøre for Jesus. Hun kunne vente oppofrende på Ham hele dagen fordi hun ikke levde i vår hektiske tid.

"Hun trengte ikke å stå opp tidlig fem dager i uka og jobbe i et dårlig miljø. Hun ble ikke dyttet, skyvd og presset på bussen eller trikken på vei til jobb. Hun stod ikke overfor seksuell trakassering på jobben. Det er helt annerledes for meg. Hvordan kan jeg leve et dypt, hengitt liv i denne onde tiden?"

Jeg innrømmer åpent - vi kristne i New York City lever ikke i et eiendommelig, stille, religiøst, lovlydig miljø som Jerusalem eller Betania. Nei - vi lever blant den dårligste, mest sjofle, korrupte, ugudelige, ondskapsfulle, stygge, skitne generasjonen som noensinne har levd.

Men Herren så ned gjennom historien til denne tidsalderen, og Han visste nøyaktig hvordan vår generasjon ville være. Han forutså alt som vi står overfor i dag. Og Han forventer ikke at vi skal evakuere New York City og rømme til en stille gård eller fjelltopp slik at vi kan meditere, be og være viet til Ham.

Vær så snill og ikke misforstå meg: Jeg takker Gud for alle som er i stand til å gjøre akkurat det. Faktisk har jeg ofte tenkt at det var det jeg skulle gjøre. Når vårt hovedkvarter var i Texas tenkte jeg at jeg skulle pensjonere meg der, og rett og slett skrive bøker inntil Herren tok meg hjem. Men nå er jeg her i New York City - på Times Square, av alle plasser!

For å være sikker, det er godt å komme seg litt bort for å søke Herren og gjenoppbygge kroppen. Og det er sant at Jesus trakk seg tilbake for å be og meditere. Men Han gjorde det som regel bare en del av dagen, eller i løpet av en hel natt.

Jeg tror den største hengivenheten er den som er praktisert i frontlinjene - i kampens hete, med branner som raser overalt. Faktisk kjenner jeg mange troende som har blitt styrket midt i hektisk aktivitet og åndelig krigføring. De trenger ikke være på en fjelltopp for å elske Ham av hele sitt hjerte; de trenger ikke leve i en isolert landsby for å lengte etter Hans komme. De har lært å elske Jesus like lidenskapelig mens de har kjørt til jobb som når de har vært i sitt lønnkammer.

Min kjære, din følelse av Jesu nærhet til deg kan ikke bero på dine følelser. Når du føler deg nedfor og deprimert og ikke har tid til å søke Herren, vil djevelen overøse deg med skyldfølelse og følelse av uverdighet. Du tror at Jesus har forlatt deg og at Han sier, "Jeg kommer tilbake når du har tid for Meg."

Nei - Jesu nærvær opprettholdes av tro! Det har ingenting å gjøre med dine følelser. Så når noen dytter og skyver deg på undergrunnsbanen eller i en heis, så si bare, "Å Gud, ved tro vet jeg at Du er her, at Du er nær meg. Beskytt meg, Herre - bevar meg. Ikke la dette søppelet sive inn i systemet mitt!"

Sann kjærlighet lengter etter Hans fellesskap uansett hvor hektiske ens omstendigheter er. Faktisk kan det å bo i en by ha sine fordeler. I New York ser og hører vi om så mye mord, voldtekter, grådighet, bråk, kriminalitet og perversjon, at vi er tvunget til å elske Jesus enda mer. Og jeg tror noen av de mest hengitte menneskene som vil utgjøre bruden vil være fra de onde urbane strøkene.

La meg gi deg det jeg har kalt "det hengivne livet til pendlere og de som henger i stroppene på T-banen". Det beskriver hengivenheten til "by-bruden". Det er en enkel måte for travle by- og pendlerkristne til å ha et dypt, hengitt liv. Det er ikke noe mystisk ved det. Tvert imot er det veldig praktisk:

Enkelt sagt: hengivenhet til Jesus er å stole på at Han dekker alle dine behov for kropp, sjel og ånd. Det betyr å gi opp å se til andre personer enn Ham for å møte disse behovene. Jeg hører mange enslige mennesker si, "Jeg er lei av å være ensom. Jeg trenger en ektefelle. Når alt kommer til alt, er jeg bare et menneske. Mitt behov ville bli dekket hvis bare Gud kunne gi meg noen!"

Nei, en ektefelle ville aldri kunne møte et slikt behov. Faktisk ville en ektefelle bare kunne gjøre deg dobbelt så ulykkelig - fordi du da ikke bare hadde dine egne hodepiner, men også hans (eller hennes)! Inntil Jesus blir den du fokuserer på - inntil du ser Ham som din eneste sanne fullender - vil du synke dypere og dypere inn i desperasjon.

En ektemann eller hustru kan si, "Mitt ekteskap er dødt! Mine behov blir ikke møtt. Jeg er forferdelig ulykkelig. Den eneste grunnen til at vi fremdeles er gift, er at jeg ikke tror på skilsmisse."

Hvis dette beskriver deg, har du aldri lært det Kristi brud må lære. Når du lider i din sjel - når ting ikke tilfredsstiller deg - må du løpe til Jesus slik Maria gjorde, inntil Han blir hele din kilde til fullendelse for deg.

Ved ett tilfelle ønsket Jesus å bevise at Han var herre over enhver situasjon. Derfor kalte Han Peter ut av båten for å gå på vannet for å møte Ham. Peter adlød - og så lenge han fokuserte på Jesus var han også herre over situasjonen, han gikk faktisk på vannet. Men når disippelen begynte å fokusere på sine omgivelser, begynte han å synke.

Lærdommen her er elementær. Likevel spør jeg deg: Hva gjør du når du får den synkende følelsen? Snur du deg til brødrene i båten, roper ut til en venn om hjelp? Eller holder du øynene dine klistret på Jesus og roper ut, "Herre, frels meg!"

Kristi brud vil bestå av de som har gitt opp å finne hjelp, trøst, oppmuntring eller tilfredsstillelse fra noe annet på denne jord. De har lært å stole helt og fullt på Den Ene de elsker for helt ut å tilfredsstille all deres hunger og tørst.

Har du den slags vandring med Jesus? Jeg ber deg - hold øynene dine festet på Brudgommen. Forvent Hans gjenkomst når som helst. Og ikke vend deg til noen andre eller noe annet for tilfredstillelse.

Forbli lidenskapelig forelsket i Jesus - og tro på at Han vil åpenbare seg selv i Sin fylde for deg.

Halleluja!