Den Røde Hesten i Åpenbaringen!

"Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som dere og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige!" (Kol. 3:15).

Dette ene verset inneholder en utrolig befaling: Hele Kristi Legeme har blitt kalt av Gud til å la hans fred styre og regjere våre hjerter, tanker og legemer!

Guds fred skal være voldgiftsmannen i våre liv og sitte som en hersker over alle ting. Hvis det noensinne var en tid da dette kallet trengte å lyde, da er det i dag i denne time av opprør og forvirring! Åpenbaringen 6:4 taler om en rød hest som rir over hele jorden, med dette mandat:

"...blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd". (Åpenb. 6:4).

Mannen på den røde hesten galopperer gjennom verden akkurat nå, tar all fred og bruker et blodig sverd! Han har galoppert gjennom Sovjetunionen og feid bort all fred!

I de senere år har vi vært vitner til den totale oppløsning av et gudløst kommunistimperium, men nå har den røde hesten galoppert igjennom og det er etniske kriger, opprør, konflikter, kaos, forvirring.

I den tidligere Sovjet-staten Georgia har stridende fraksjoner ingen medlidenhet. Tre sivile fly har blitt skutt ned og hundrevis av liv blitt tatt. Jugoslavia er ikke mer!

Den røde hesten har galoppert gjennom den engang så fredfulle nasjonen og gjort den til et forferdelig helvete av etniske kriger og stridigheter. Bosnierne, Serberne og Kroatene har blitt splittet og eksplodert i et inferno av hat, frykt og blodsutgytelse. De myrder og voldtar tusener uten noen som helst samvittighet.

Freden forsvinner i Sør-Afrika, Vest-Afrika, Somalia, Korea, Irland og land vi nesten ikke kjenner til!

Den røde hesten galopperer gjennom disse nasjonene og snapper freden med seg og etterlater bare krig.

"Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse". (Jer. 8:15).

Mine kjære, dette er alt sammen en fullbyrdelse av Åpenbaringen 6:4! Den røde hesten er sluppet løs, og overalt hvor han galopperer etterlater han seg en etnisk ånd av hat i sitt spor: Rasekriger!

Katolikker mot Protestanter i Irland, Serbere mot Kroater, muslimer mot kristne, hvite mot fargede, fargede mot asiater. Nasjoner som levde i fred i tiår bryter nå ut i ville orgier av hat, mord, drap! Hvem trodde vi ville oppleve å se denne dagen med vold og blodsutgytelse?

Det er sant at Amerika har blitt en fredens havn i en rastløs verden. Våre kyster har blitt en uinntagelig festning som ingen fremmede tropper kan røre. Folk har kommet hit fra hele verden for å sikre sine penger og sine familier, men nå er alt dette i ferd med å bli tatt vekk!

I løpet av den siste året har jeg hørt snøftene og hovslagene til den røde hesten. Han galopperer på vindene med retning mot Amerikas kyster, og han skal til å galoppere gjennom våre byer for å ta bort all fred og orden mens han passerer!

På hvilken autoritet står jeg når jeg sier dette? På Guds eget ord!

"Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige". (Jes. 48:22).

Selv de mest liberale folk bekrefter nå at Amerika har blitt en ond, gudløs nasjon. Ingen kan forstå oppløsningen av samfunnet vårt. Nå galopperer den røde hesten fra Åpenbaringen! Vår fred er i ferd med å bli tatt fra oss for evig, og isteden vil det bli et blodig sverd! En økende ånd av hat og mord vil ta over. Byer vil settes i brann, geværer vil plaffe løs, opptøyer og blodsutgytelse vil fylle gatene. Amerika kommer til å bli en blodig krigssone!

Jeg profeterte for noen få år siden at i de kommende dager så ville mer enn 1.000 branner sette New York City i lys lue. I dag, hver gang jeg ser ut av vinduet i leiligheten min og mot denne byen, så ser jeg de brannene i mitt sinns øye! Jeg lukter røyken, og jeg hører galopperingen av den røde hesten! De fleste kristne liker ikke å høre noe av dette, vi ønsker ikke mer "dyster stemning og dom". Det er for oppskakende, for skremmende. Vi vil heller sitte godt tilbakelent foran våre TV-apparater uten at noe forstyrrer oss.

Men, denne volden er akkurat hva Bibelen ber oss om å forberede oss på!

Hele vårt syn på tilværelsen er i ferd med å forandre seg. Måten vi ber på, måten vi tenker, alt kommer til å bli annerledes. Drastiske forandringer følger alltid i nasjoner hvor all fred har blitt tatt bort!

For bare litt over tre år siden var Jugoslavias problem hvordan de skulle øke turisthandelen. Landet var i ferd med å komme ut av mange års tilbakegang, og forberedte seg på å gå inn i det enogtjuende århundre med voksende produksjon og handel. Turister begynte å besøke de mange fredfulle, maleriske feriestedene ved sjøen. Nå har krig kommet til Jugoslavia. Det er blodsutgytelse i gatene, med gruoppvekkende voldtekter og drap rapportert hver dag!

Alt i Jugoslavia har forandret seg! Folket der fokuserer ikke lenger på å bygge fabrikker, øke turismen, pensjonere seg, forbedre sine hjem. Nei, plutselig, over natten, ble deres land i opprør!

De kan bare tenke på å overleve; hvor de skal finne nok mat for neste dag, hvordan gå fire kvartaler for å hente vann uten å bli drept av en snikskytter, hvordan leve enda en uke uten at en kone eller datter blir brutalt voldtatt. Hele deres mentalitet har forandret seg fordi all fred har blitt tatt fra dem!

Snart kommer ikke kristne til å tenke på forskjellen mellom ektefeller, den rette tannlegen, de rette skolene, kreditkortregninger, hårfrisyrer, supermarkeder, ferier, "hvordan takle det" psykologi. Isteden kommer vi til å tenke: "Hvor kan jeg sende mine barn for å spare dem fra all blodsutgytelsen? Kommer en eller annen desillusjonert galning til å brenne ned bygningen vår? Har vi nok mat lagret for uka? Vær så snill Gud, hva skal jeg gjøre?"

Vi vil ikke lenger være opptatt med våre psyker, egoer, luksus, depresjoner. Vi vil ikke be; Gud gi meg nåde denne uka til å tåle mine barn og deres problemer." Nei, vi kommer til å tenke på ren overlevelse! Vi kommer til å tenke på den totale oppløsningen av en nasjon under Guds dom!

Amerika har allerede hatt en borgerkrig, og president Lincoln kalte den Guds dom! Den krigen var nord mot sør, men nå ser vi en annen borgerkrig, og den vil ikke finne sted i noen rolig form slik som Gettysburg. Den kommer til å være i vår midte, i store byer som New York, Miami, Chicago, Los Angeles, Boston, Houston, Dallas, Detroit, St. Louis, San Francisco, Denver, og blodsutgytelsen kommer til å bli hinsides alle forestillinger!

Men, til og med når alt dette opprøret kommer over oss, så vil jeg forsikre deg om en ting:

Gud vil at hans folk skal være styrt av fred. Den røde hesten og dens rytter kan aldri ta fra deg den freden han legger inn i ditt hjerte!

"Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som dere og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige." (Kol. 3:15).

Hvorfor befalte Herren den tidlige kirken å la hans fred råde i deres liv? Den var fordi han visste hva som skulle komme, og han ønsket å forberede dem! I løpet av bare noen få års tid ville utrolig opprør brått komme over dem. De ville bli torturert og forfulgt. De ville møte harde tider, tap av hjem, konfiskering av alt verdslig gods, angrep fra onde menn som trodde de gjorde Gud en tjeneste ved å drepe dem. Gud advarte dem, forberedte dem: "Du kommer til å måtte være grunnfestet i min fred, fordi den alene vil bringe deg igjennom alle de utrolige forandringene som ligger foran!"

"...og fredens Gud skal være med dere." (Filip. 4:9).

Akkurat nå sveiper det en falsk fred gjennom kirkene i Amerika, en fred som vil feile i vanskelige dager som ligger foran. Det er den falske freden til stae, kristne som er blindet av synden! Moses kalte slike troende for "selvvelsignet", hvilket menes selvbedratt. Han advarte Israel om at en forbannelse ville komme over alle onde, ulydige barn av Gud som vandret i avgudsdyrkelse. Han sa at de ville lappe over sine syndfulle veier med en falsk følelse av fred:

"...nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer den vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige." (5. Mosebok 29:19).

Moses beskriver her Guds barn som bestemmer seg for å tilfredsstille sin lyst til ondt! Han finner en koselig lære som forteller ham at han er helt i orden, enda frelst, himmelbestemt, at han enda kan gi etter for sine synder. Han sier til seg selv: "Jeg vil gjøre som jeg har lyst til, og enda ikke miste freden i mitt hjerte."

For ikke lenge siden fikk jeg en telefon fra en hengiven Guds kvinne. Hun ba om forbønn for det som foregikk i hennes kirke. Ungdomspastoren hadde falt i synd, og den eldre pastoren ville ikke la ham gå. Foreldre tryglet pastoren om å ikke tillate denne unge mannen å undervise deres barn, men pastoren avslo! I tillegg hadde også den eldre pastoren brakt noen forstyrrende forandringer inn i kirken. Han hadde gjort den vennlig for de som står utenfor. Kirken holdt nå Country and Western netter, folkedans, alle mulige slags ting som kunne tiltrekke folk. Han prekte til og med en preken om det å være altfor seriøs som en kristen: "Det er på tide å le! Unger, slutt med å arbeide så hardt for karakterene deres. Skulk en gang i blant, bryt noen få regler!"

Denne pastoren preker en teologi som går ut på at du aldri kan miste din frelse. Uansett hva du gjør så er du forløst! Han og hans kone gikk og så på upassende filmer og anbefalte dem til forsamlingen. Han hvitvasker folks synder og forsikrer dem om at de er helt i orden. Diakoner kan drikke, røke og ha forskjellige partnere på lørdagskveldene, så kan de ta opp et offer på søndag morgen og tenke at "alt er i orden". Denne kompromisshyrden har forblindet sin forsamling for deres synder! Han sprer en falsk fred som gjør at unge mennesker tenker at de kan drikke, ta stoff, ligge med hverandre, og enda være frelst! Han ødelegger dem, dysser dem i søvn!

Når den røde hesten galopperer gjennom Amerika, når våre byer står i flammer, raseopptøyer bryter ut, føderale tropper og tanks ruller nedover våre gater, så vil alle falske håp forsvinne i løse lufta! Tror du at noen falsk fred vil stå da? Nei! Hver falsk profet som opererer i dag vil måtte gjemme seg! Folk vil ikke lenger lytte til dem der de roper ut på TV: "Send meg hundre dollar!" Isteden vil folk knuse TV-en sin i sinne mot slik tåpelighet!

Predikanter som stod ved prekestolen og sa; "Fred og sikkerhet", de vil komme til å se sine kirker falle fra hverandre! Desperate menn og kvinner vil stå opp midt i møtene og rope ut; "Pastor, hva er det som skjer? Dette er ikke det du fortalte oss skulle skje. Hva sier Bibelen?". Men han vil ikke vite det! Og folket vil vende seg mot han og rope: "Du løy for oss!"

I dag ser hele verden på Russland og kan nesten ikke tro det som finner sted i landet. Allikevel vil verden snart se på Amerika og ikke tro det de ser og hører! Gud sier: "Jeg kommer til å gjøre slike utrolige ting at det vil få ørene deres til å dirre! De vil stå tilbake og si: "Hva er det som skjer?"

Allerede nå sies det i Europa at "ikke dra til USA, du vil bli drept!" Hovedoverskrifter i Berlin roper ut: "Blodige Amerika!"

London Sun sier: "Voldens land! Amerikanske mordere!" På grunn av alt det sjokkerende kaoset vil menn rope ut: "Hvor er freden å finne, et sikkert sted? Amerika var vårt siste håp. Hvor kan vi nå dra for å finne fred?"

Men det vil ikke være noen fred! Bibelen sier at det vil komme over verden "plutselig ødeleggelse". (1. Tess. 5:3).

Jeg vil vise deg hva det betyr å la Guds fred råde i ditt hjerte gjennom vanskelige tider. Den Hellige Ånd imponerte meg med to ting:

"Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus". (Filip. 4:6-7).

Da jeg nylig leste dette skriftstedet om igjen var det noe jeg aldri hadde sett før som slo meg. I dette skriftstedet instruerer Paulus oss om å slutte å bekymre oss, gå til Gud i bønn og ydmykhet og takke ham for svaret. Dog sier han aldri noe om det å få svar! Paulus sier ingenting om å motta et ord til ledelse, utfrielse, mirakler, helbredelse. Isteden sier han at vi mottar en gave, fredens gave av Gud!

Gud svarer på alle våre anmodninger og ydmyke henvendelser med fredens gave fra ham:

"...la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud, ...og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og tanker i Kristus Jesus". (vers 6-7).

Med andre ord så svarer Gud først på hver eneste bønn og hjerterop med sin fred! Alle bønnefolk har denne tingen felles: Uansett hvor dårlig de føler seg når de går inn i sitt hemmelige lønnkammer, så kommer de ut fylt med Guds freds gave! Du skjønner, Gud har begrenset seg selv til sitt eget styre. Dette er kjent som Guds forsyn. Han gjør ting her og der, forbereder folks hjerter og arrangerer hendelser, men inntil hans forsyn virker fram svaret på din bønn så sier han: "Jeg kommer til å gi deg det du ikke tror at du trenger, fred i sinnet og i hjertet!"

De fleste kristne vil si til deg at de enda venter på mange bønnesvar. De kan ha bedt oppriktig, ivrig, med faste og gråt, ikke bare i måneder, men i år, og allikevel har de intet svar! Enda venter de i fred, fullt overbevist om at Gud arbeider, og at han vil svare i sin tid og på sin måte.

Mange av oss kjemper med Herren i bønn. Vi begjærer av ham med gråt og tårer, vi hamrer på himmelens porter, vi krever hvert løfte, men ettersom dagene går, uker og måneder går, så begynner vi å lure: "Hvorfor vil du ikke svare, Herre? Hva er det som stenger for mine bønner? Hva har jeg gjort deg sorg og misnøye med?"

Faktum er at Gud allerede har sagt til oss: "Her, her er min fred som overgår all forstand! Ta den, la den råde i ditt hjerte mens jeg arbeider ut alle ting til ditt beste!" Vi må bevares i Guds fred inntil hans løfte er utarbeidet ved Den Hellige Ånd!

Apostelen Peter forteller at Gud har lovet oss; "...nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor". (2. Peter 3:13).

Tror du at det kommer? Vil Gud holde sitt ord? Ja, han vil! Det er ikke her enda, men inntil da så skal vi være varsomme slik at vi venter i fred og ikke i fortvilelse: "Derfor, elskede, da dere venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred". (vers 14).

Ofte roper vi; "Å Herre, tal til meg! Du sa at dine får kjenner din røst og jeg må få høre et ord fra deg. Jeg beveger meg ikke før du taler til meg!" Vi venter og venter på at den stille, lille stemmen skal komme, enda han allerede har talt til oss, men vi har bare ikke gjenkjent det!

Hoseas bok gir oss et bilde av dette. Gud sa til Hosea: "Men de skjønte ikke at jeg lægte dem". (Hoseas 11:3).

Efraim menes i dette skriftstedet "det sanne Guds folk". Herren sa: "Jeg svarte mitt folk, men de skjønte det ikke! Jeg hørte deres rop og gav dem min fred!"

Faktum er at vi ikke lenger har noen unnskyldning for å forlate lønnkammeret skuffet og tørste! Du kan si: "Jeg ba så oppriktig. Jeg var så rede, så åpen, men jeg hørte ingenting!" Jo, det gjorde du! Du hørte; "...min fred gir jeg dere..." (Joh. 14:27).

Han helbredet deg men du visste det ikke! Han gav deg fred men du nyter den ikke! Du gikk ut og ødslet den bort fordi du ikke tok den til deg!

Hold fast ved hans fred og la den råde og styre i ditt hjerte!

Hvis du ønsker at Guds fred skal regjere i ditt liv så må du kvitte deg med forskjellige ting:
 

• Du må slutte å prøve på og finne ut hvordan Gud vil utarbeide alt.
• Du må slutte med bekymring og misnøye: "Vær ikke bekymret for noe..." (Filip. 4:6).
• Du må slutte med å fortelle Gud hva du tror er riktig for deg.
• Og mest av alt; du må slutte med å tenke at du er en fiasko. Slutt med å tenke at du ikke behager Gud!

En av Satans mest effektive feller for å ta fra kristne freden er å overbevise dem om at de må kjempe i kjødet for å behage Gud. Han dusjer dette over meg hele tiden!

Noen ganger når jeg trenger et rolig sted for å be, så kjører jeg to timer opp til åsene i Pennsylvania. Jeg var der for ikke lenge siden og priste Herren og nøt hans nærvær mens jeg så utover de grønne jordene og skogene. Plutselig var det noe som slo meg: Jeg følte det som om jeg ikke gjorde noenting for Herren!

Jeg ba: "Herre, jeg utretter bare ikke mye for ditt rike. Alt jeg gjør er å be, få budskap til prekener og gå til kirken for å preke. Hele verden går til helvete og jeg gjør ingenting for deg!"

Har slike tanker noengang slått deg? Du gjør alt du kan for å behage Herren, og enda føler du deg ikke hellig. Jeg vet at jeg ikke gjorde det. Faktisk føler jeg meg nesten aldri hellig. Det er sant til og med i mine beste tider, til og med når jeg preker under den Hellige Ånds salvelse!

Du sier; "Du, broder Dave? Du føler noen ganger at du ikke gjør mye for Gud?" Ja! Djevelen kommer inn og får oss alle til å føle oss uverdige, ufullstendige, og vi mister vår fred ved å gi etter for disse ekle følelsene!

Lytt til Paulus' bønn for oss:

"Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så dere kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!" (Rom. 15:13).

Paulus sa: "Dere skal bli fylt med håp, glede og fred mens dere vandrer med Jesus!" Du kan si: "Jeg ønsker å gå i dette sporet fult av håp, glede og fred. Jeg ønsker å bli fylt kontinuerlig, som Paulus sier, men hvordan? Jeg tror ikke Guds fred noensinne kan komme til oss i fullt mål før vi slutter å se Faderen bare som vår dom og lar ham bli for oss det som han mest av alt ønsker å bli! Han forteller oss i sitt ord hva hans lengsel er: Han ønsker å bli vår elskede barnepike!

Gud beskriver seg selv på denne måten i Hosea:

"Og det var da jeg som lærte Efraim å gå og tok dem på mine armer; men de skjønte ikke at jeg lægte dem". (Hosea 11:3).

På hebraisk oversettes dette verset med: "Jeg kom til dem i deres fortvilelse og pleiet dem varsomt gjennom onde, ulendte steder. Jeg holdt dem i mine armer som en sykepleier!" Men, så sier skriften: "Efraim ... tvilte og var i ferd med å falle fra meg ..." (Hosea 11:7). Ordet "tvilte" her menes "henge i uvisshet, henge i tvil".

Efraim var ikke sikker på Herrens kjærlighet og ømhet, og Gud sa til Hosea: "Mitt folk tviler på min kjærlighet til dem. De kjenner meg faktisk ikke, de kjenner ikke min natur. De er usikre på min kjærlighet!"

Det var sant. Efraim kunne ikke tro at Gud fremdeles elsket dem. De var avgudsdyrkere, frafalne, tvilere, satt fast i frykt av alle slag! De tenkte antagelig: "Vi førte Guds misnøye over oss selv. Vi syndet med vilje. Han vil sikkert dømme oss og sende sin vrede ned over oss alle!" Men Gud sa: Hvorledes skal jeg kunne gi deg opp, Efraim? ...mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner". (vers 8).

Hvilken kjærlighet og nåde! Gud lengtet etter dem og sa: "Hvorledes skal jeg kunne gi deg opp? Ja, det var en tid da jeg var vred på deg. Ja, du er ulydig, og av og til gjør du meg sorg, men du er enda mitt barn, og jeg elsker deg!" Selv nå lengter hans hjerte etter deg. Han holder øye med deg, bryr seg om deg som en sykepleier!

Lytt til hans trøstens og helbredelsens ord til deg:

"For ikke til evig går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred; for da måtte ånden vansmekte for mitt åsyn, de sjeler som jeg har skapt". (Esaias 57:16).

Herren sier: "Jeg vil ikke være sint på deg. Hvis alt du så i meg var sinne så ville din ånd svikte! Du ville ikke kunne takle det, det ville bli for overveldende. Du ville bli fristet til å gi opp!"

"For Israels syndige begjærlighets skyld blev jeg vred og slo ham, jeg skjulte mitt åsyn og var vred, og han gikk bortvendt på sitt hjertes vei". (vers 17).

"Jeg var vred over dine mistak. Jeg uttrykte min vrede mot deg, men det gjorde ingenting godt. Du fortsatte ganske enkelt på dine stae veier, stod i mot mine advarsler og var ulydig mot meg, så jeg gjemte meg for deg!"

"Hans veier har jeg sett, og jeg vil læge ham, og jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende trøst". (vers 18).

"Jeg ser ditt hjerte, jeg vet om alle dine feil, men jeg ser også at du sørger over din synd, at du lengter inderlig etter meg. Selv om du har feilet, så har du ikke vendt deg bort fra meg, og nå skal jeg helbrede deg! Jeg kommer til å gjenopprette velvære i din sjel. Jeg vil atter en gang lede og rettlede deg!"

Jeg spør deg: Høres dette ut som om Gud gir opp sitt folk når de feiler?

Nei, aldri! Han kan nok gjemme seg for deg for en stund; han kan bruke sin vrede for en tid, men han sa: "Med menneskebånd drog jeg dem, med kjærlighets rep, og jeg var for dem som de som løfter opp åket over kjevene, og jeg gav ham føde". (Hosea 11:4).

Kjære hellige; dere går kanskje gjennom dype vann akkurat nå. Jeg mener ikke nødvendigvis synd, fristelse, eller prøvelser, jeg snakker om hendelser som blir lagt på deg og som er overveldende, slikt du ikke kan forstå. Vind og bølger av alle slag strømmer over deg, ting bortenfor din fatteevne. De kommer til ditt hjem, din kirke, din arbeidsplass, på alle kanter, men Gud ønsker å bære deg gjennom det hele! Han ønsker å pleie deg tilbake til åndelig helse! Hvis alt du kan tro akkurat nå er at han elsker deg til tross for alle dine stae veier, at han trygler deg om å se ham som din guddommelige pleier, da er det nok!

Stol på hans godhet. Tro på hans kjærlighet og nåde. Ikke beskyld han mer for å være sint på deg eller å ikke snakke til deg. Vend deg til ham og si: "Herre, du er min pleier. Bær meg!" La hans fred regjere i ditt hjerte og over hele ditt liv.

Halleluja!