Det Eneste Håp i Den Kommende Stormen!
Gud lovte profeten Sakarja at i de siste dager ville han være en beskyttende ildmur rundt sitt folk: "Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt omkring byen. Og jeg vil åpenbare min herlighet der" (Sak 2:9).
På samme måte vitner Jesaja: "For du har vært et vern .... en skygge mot hete. Når voldsmenn fnyser, er det som regnskyll mot en vegg" (Jes 25:4). "Der skal være en hytte til skygge mot heten om dagen og et tilfluktssted, et skjul mot vannskyll og regn" (4:6).
Disse løftene er ment å skulle trøste oss på forhånd — fordi alle profetene advarer om en stor storm som skal komme i de siste dager, som vil slå imot Guds beskyttende mur med voldsomhet!
Ja, Jesus sier at denne kommende stormen vil bli så skremmende og overveldende, at menneskers hjerter vil svikte når de ser den utvikle seg (se Luk 21:26). Fordi Jesus sier at denne stormen vil bli voldsom, så kan vi vite at dette vil bli et forferdelig øyeblikk i historien. Men Bibelen forsikrer oss om at Gud aldri sender dom over noe samfunn uten først å åpenbare for sine profeter hva han planlegger å gjøre: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene" (Amos 3:7).
Dette er et fantastisk uttrykk for vår Herres store kjærlighet til sitt folk. Og dersom du studerer nøye de bibelske profeters skrifter, så vil du se at Gud konsekvent handler på denne måten. Like før den forestående dommens storm, befaler han alltid sine profeter å formane folket til å vende om til ham: "Jeg har talt til profetene, og har latt dem se syner i mengde. Og gjennom profetene har jeg talt ...." (Hos 12:11).
Videre så er Gud trofast til å tale i tider med velstand, like før hans doms vrede rammer. Mens stormskyene fremdeles samler seg, så reiser han opp profetiske røster over hele landet. Og ifølge skriften, når en syndig nasjon hadde fremgang og fred, fortalte Gud sine profeter om at de gode tidene snart ville ta slutt: " .... de ord Herren lot utrope ved de tidligere profeter, da Jerusalem lå der i ro og fred ...." (Sak 7:7).
Til tider gjorde Gud sitt budskap så sterkt at han instruerte sine talsmenn om å utstede skarpe, sviende advarsler: "Derfor har jeg hogd løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord ...." (Hos 6:5). Med andre ord: "De ordene jeg vil komme med vil være så tydelige, at de vil ramme deg dersom ditt hjerte overhodet er åpent. De vil forårsake at du vil falle på ditt ansikt og omvende deg!"
Vi må alltid ha i sinne at Guds eneste hensikt med å kalle oss tilbake til seg selv i kjærlighet, er å beskytte oss i slike stormfulle tider. Men ofte i bibelhistorien var det slik at da han ga disse advarslene, så nektet folket å lytte: "Herren sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til seg. Og de advarte dem, men de hørte ikke på dem" (2Krøn 24:19).
Nesten alltid ble folk trette av disse advarslene. Dette var spesielt sant dersom en profet ropte ut om en kommende storm over en periode på flere år, mens samfunnet bare fortsatte å være i fremgang og fred. Over tid stengte ganske enkelt folket ut profetens stemme. De ville ganske enkelt ikke høre den mer.
Vi ser dette i israelittenes svar til profeten Jesaja. De fortalte ham: " .... Dere skal ikke se! .... Dere skal ikke skue for oss det som rett er! Tal smigrende ord til oss, se synkvervinger!" (Jes 30:10).
Kan du forestille deg noensinne å havne i en slik tilstand? Disse menneskene visste at Jesaja fortalte sannheten — at en stor storm var på vei — men de ble trette av å høre på det! De foretrakk å høre "smigrende" ting. Og det hebraiske ordet for "smigrende" her betyr "behagelig, uforstyrret." De fortalte med andre ord Jesaja: "Ikke forkynn noe for oss som vil forandre status quo eller gjøre oss nervøse!"
Nettopp denne tilstanden sniker seg inn i Jesu Kristi kirke i dag. Troende som har vært trofaste mot Jesus i årevis slår nå på TV-apparatene bare for å se flere forferdelige rapporter om vold, katastrofer, hungersnød, kriminalitet og umoral. Etter en stund blir deres sinn så mettet av alle de dårlige nyhetene at deres hjerter blir forherdet overfor dem. For dem blir selv de verste nyhetene "bare en av mange nyheter."
Jeg undres ofte: Finnes det lenger noe som kan bevege oss? Vi har allerede hørt alle de dårlige nyheter som vi noensinne kan få høre. Hvilken gjenstående katastrofe eller ulykke er det som kan sjokkere oss?
Kjære, Gud er forferdet over denne type reaksjon blant hans folk! Vi ser dette i advarslene til profeten Esekiel. På den tiden Esekiel profeterte var Israel velstående og hadde fred med de omliggende nasjonene. Allikevel ba Herren Esekiel om å gi folket dette budskapet: "Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt. Fjellene i Israel skal ligge øde .... på grunn av all den styggedommen som de har gjort" (Esek 33:28-29).
Profeten gikk frem og tilbake i landet og forkynte Guds advarsel gjennom flere år. Men folket ble trette av å høre på ham. Tross alt så hadde ingen av Esekiels advarsler blitt oppfylt i løpet av disse årene. Tvert imot så hadde nasjonen bare blitt mer velstående!
Over tid ble Esekiels profetier en kilde til fornøyelse for folket. De begynte å kalle ham ting bak hans rygg - navn som sannsynligvis var lik dem jeg har blitt kalt opp gjennom årene: "Dommedags-predikant." "Mannen som aldri smiler." Hr. Dårlige Nyheter." Til slutt ble Esekiel lei alt sammen og sa: "Herre, du har bedratt meg. Ingenting av det du har sagt har skjedd. Og nå blir jeg spottet av alle!"
"(Israel) sier ....: Kom og hør hva det er for et ord som kommer fra Herren! Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning .... De hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Men når det kommer — og komme skal det, da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem" (Esek 33:30-33).
La meg spørre deg: Har du kommet til det punktet hvor du har sagt i ditt hjerte: "Jeg har allerede hørt alt sammen! Jeg ønsker ikke å høre mer!" Dersom det er slik, så vær på vakt!
Slik Det var Med Alle Tidligere Samfunn og Kirkesamfunn, Så er Heller Ikke Kirken i dag i Humør til å Høre Dårlige Nyheter!
Flertallet av kirkegjengerne i dag avviser høylydt alle profetiske advarsler om en kommende storm. Den amerikanske kirke av i dag er virkelig den mest skamløse "har vi det ikke flott" kirke i hele historien. Men, lik Israel så erfarer vi bare stille før stormen!
Mens Moses tilbragte førti dager på fjelltoppen, hengav Israel seg til en lovløshetens ånd. Folket ønsket å leke og slappe av, så de forlot all gudfryktighet. Du husker resultatet: Det endte opp med en drukken, naken orgie rundt en gullkalv.
På samme vis i dag, kaster tusener av kristne av seg Kristi åk, og slenger til side alle grenser og restriksjoner. Denne holdningen er rådende i mange av bøkene og bladene du finner hos kristne bokhandlere. Det er nesten som våre ledere sier: "Slapp av! Gud er ikke streng. Han er vår Pappa, vi er ungene hans, og det er meningen at vi skal ha det flott. Ikke la noen forstyrre den moroa du har!"
For noen få år siden uttalte tre av pastorene i noen av de store karismatiske kirkene offentlig at de trodde Gud ville bruke rock-and-roll og rappe musikk for å innføre den neste vekkelsen. En av disse pastorene erklærte til og med at Gud brukte the Beatles til å åpne menneskers hjerter for den Hellige Ånd. Nei — aldri! Disse unge mennene forherliget sex og narkotika. Hvordan kan det noensinne være den Hellige Ånds verk?
Et kristent blad forutså at den neste store bevegelsen i kirken ville være en "nattklubb" tilnærming - med gudstjenester som inneholdt dans, "alkoholsvakt" øl, og komikere. En pastor fortalte meg at dette allerede skjedde i kirker mange steder i England og i Europa. Kirkene kan ikke holde på folks interesse — så de gjør dem om til nattklubber!
I tillegg er det mange "synder-vennlige" menigheter i Amerika som nå serverer kaffe under morgengudstjenesten. Folk sitter med beina på stolryggene og står aldri opp for å lovsynge. I én slik kirke ble en besøkende gospelsanger rådet til ikke å nevne synd eller Kristi blod, fordi det kunne støte de besøkende. Denne kirkens ledelse forsøkte å skape en "komfort-sone" for syndere!
Du kan finne det vanskelig å forestille deg Israelittene dansende nakne rundt en gullkalv. Men tro ikke et sekund at de samme ikke kan skje i kirken i dag. Snart kommer vi til å være vitne til utsvevende, sanselige og blasfemiske utgaver av religion, like fra helvetes pøler. Bibelen sier virkelig at den tiden vil komme når Guds folk ikke lenger vil rødme. Og akkurat nå er kirkens skam borte — fordi vi allerede har sett og hørt så mye. Men allikevel er dette bare begynnelsen!
Du kan spørre — hvorfor blir så mange pastorer og troende bedradd? Hvorfor er det så lite dømmekraft i Guds hus? Hvorfor tiltrekker de mest bisarre, verdslige bevegelser seg så mange etterfølgere? Jeg tror svaret ligger i en profeti fra Amos:
"Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord" (Amos 8:11). Legg merke til at dette verset sier ikke at det vil være en forkynnerhunger. Faktum er at Gud aldri vil holde tilbake sine advarsler til kirken — fordi bare hans sannhet kan sette oss fri. Det er derfor han sender sine profeter, lærere og evangelister for å tale sannheten til oss.
Nei, Amos profeti handler om all den grunne, lette forkynnelse vi hører i dag, den sier ikke at det vil være en mangel på sannhet. Tvert om, det kirken i dag erfarer er en hørehunger! Det er en uvillighet til å høre det sanne Guds ord. I stedet lukker folk sine øyne og ører, forherder sine hjerter, og sier: "Jeg ønsker ikke å høre noe mer!"
Jeg Tror at Vi Akkurat Nå Erfarer Stille før Den Største Stormen Amerika Noensinne Har Gjennomlevd!
Jeg holdt dette budskapet første gang som en preken i Times Square Church den 4. april 1997. Bare to dager før det, fredag den 2. april, nådde aksjemarkedet det høyeste noensinne med over 7.000 poeng. Nyhetsformidlerne og avisene skrøt uhemmet:
"Amerika nyter sin største velstand noensinne. Arbeidsledigheten her falt under 5 prosent, og der er veldig lite ufred i arbeidslivet. Fortjenesten ligger på et rekordhøyt nivå, og folkets kjøpekraft har steget. Samtidig er rentenivået lavt og omsetningen i boligmarkedet øker. Amerika rir på toppen av en oppsvingsbølge av gode nyheter, velstand og fred."
Alt høres ut som gode nyheter, gjør det ikke? Men Bibelen sier at når som helst folk roper: "Fred og fremgang!", så er plutselig ødeleggelse i ferd med å skje.
I løpet av årene har jeg mottatt brev fra folk som sier: "Du har profetert i årevis om 'stormskyer som samler seg' og et 'kommende krakk.' Men alt du har gjort er å skremme en masse kristne som stoler på dine ord. Sannheten er at det motsatte har skjedd. I stedet for å erfare en storm, så har vi sett en oppsving med rekordhøy velstand. Det finnes ikke et eneste tegn i horisonten som antyder en kommende krise."
Faktum er at apostelen Peter advarte at mange troende ville reagere på denne måten: " .... i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse" (2 Pet 3:3-4). Med andre ord: "Folk vil si, 'hvor er den såkalte stormen? Alt fortsetter i dag som det alltid har gjort!"
Kjære, Gud har dømt ethvert tidligere samfunn for mindre synder en Amerikas. Ta bare i betraktning:
- Ingen annen nasjon har drept flere spedbarn enn Amerika har gjennom sin abortpraksis. Vår jord roper ut på grunn av blodet til disse barna! Vi vil heller redde livet til en hval enn et av våre egne spedbarn.
- Amerika har verdens høyeste tall på graviditeter utenfor ekteskap.
- Tenåringskriminaliteten i dette landet er høyeste i den frie verden.
- Amerika bruker nå mer penger på hundemat enn på oversjøisk misjon.
- Vi har begynt å glorifisere homoseksualitet og lesbiskhet. Våre media applauderer "motet" til homofile som kunngjør sin seksuelle legning — men vi burde gråte over det! TV-stjernen "Ellen" ble hyllet som en heltinne da hun kom ut av skapet på nasjonal TV. Men det var en tid da kristne over hele landet ville ha ligget på sine ansikter og grått til Gud om nåde over slik umoral.
- TV-nyhetene bragte bilder av halvnakne homofile kvinner i Florida som feiret "Uken for Lesbisk Stolthet." Anslagsvis 30.000 kvinner samlet seg for å hengi seg til orgier med drukkenskap natten til ende i en hel uke. Og lokale myndigheter applauderte det og sa: "Det er vidunderlig at de alle er samlet her." Men det må ha knust Guds hjerte! Radikale homoseksuelle roper ut til samfunnet: "Foran øyene på dere!" Men det de egentlig sier er: "Foran øyene på deg, Gud!"
- Amerika har frekt sparket Gud ut av sine skoler og rettslokaler. Nå finnes det til og med en bevegelse som ønsker å fjerne hans navn fra Troskapsløftet og fra alle amerikanske penger. Folk ønsker ikke engang å høre navnet hans nevnt lenger!
- Femti millioner amerikanere røyker nå marihuana, og mange millioner andre er hektet på heroin, kokain og andre harde stoffer.
- Våre skoler har blitt bastioner for blasfemi og agnostisisme. Vår barn har blitt frarøvet alle moralske standarder, nektet all tilgang til Gud — og de reagerer med å bli enda mer voldelige og opprørske.
Kjære, Gud ødela Noahs generasjon i tillegg til Sodoma, alt på grunn av mindre synder enn våre. Hvilken arroganse å tro at mens disse samfunnene ble straffet alvorlig, så skal vi bli spart!
Veldig Snart Kommer Å Våkne Opp til Uventede Nyhetsmeldinger Om en Fryktelig Katastrofe — Og Stormen Vil Plutselig Være Over Oss!
Salmisten beskriver hvordan Guds straffedoms stav vil falle over natten: "For i Herrens hånd er det et beger med skummende vin. Det er fullt av krydret vin, og han skjenker av det. Ja sannelig, de ugudelige på jorden skal drikke den, bunnfallet av den skal de drikke. Alle de ugudeliges horn vil jeg hogge av .... " (Sal 75:9,11).
I Åpenbaringsboken er dette begeret kalt: " .... hans harmes beger .... " (Åp 14:10). Med andre ord er den full av Guds vrede. Sagt ganske enkelt, Amerikas syndebeger flyter over — og alle våre synder vil bli forvandlet til hans hellige vrede!
Du vil kanskje si: "Hvorfor må du skremme folk slik? Hvorfor skal vi ikke bare nyte denne velstanden mens vi har den? Du burde være glad over alle de gode tingene som skjer, spesielt i New York City. Walt Disney har kommet til byen og tatt over den en gang så lurvete 42nd Street. Nå er alle smuss og pornosjappene borte, og alt på Times Square er familieorientert. Det vil ikke bli noen opptøyer her, som du forutsier, med over tusen branner rasende. Slapp av Pastor, og gled deg over det!"
Nei — Mikke Mus kan ikke stoppe den kommende stormen! Faktum er at Disney har blitt et av verdens mest korrupte mediasystemer. Filmene deres er full av homoseksualitet, vold og okkultisme. Slike foretak er virkelig selve grunnen til at Gud vil sende stormen — og den vil komme raskt!
Jeg husker at jeg som ung gutt hørte en plutselig nyhetsmelding som øyeblikkelig forandret Amerikas fredfulle søvn. Vår familie kjørte avgårde en vakker, fredelig søndag ettermiddag til en kirke på landet der min far skulle preke. Vi hadde akkurat stoppet for å kjøpe iskrem da en plutselig nyhetssending kom på bilradioen: "Vi avbryter dette programmet for å bringe dere denne nyhetsrapporten. Japan har bombet Pearl Harbor!" Jeg husker fremdeles uttrykket i min fars ansikt; han var i den ytterste vantro.
I kirken den kvelden var alle sammen forvirret. "Hva er det som skjer?" undret de seg høylydt. "Hvordan kunne vi plutselig bli bombet?" I dagene som fulgte hadde vi "blending" hvor vi måtte dekke vinduene i våre hjem og på skolene. Alle fryktet et plutselig bombeangrep!
Og, kjære, likeledes vil det skje plutselig når stormen rammer. Den vil komme som en tyv om natten, føre med seg plutselig panikk og vantro. Akkurat nå tenker du kanskje: "La det komme! Dersom ulykken rammer, så vil jeg håndtere det når den tiden kommer. Tross alt er jeg i Guds hender. Jeg vil være rede — så jeg kommer ikke til å bekymre meg over det. Jesus vil føre meg igjennom den."
La meg spørre deg: Hvorfor forteller Gud sine profeter om å rope ut sine advarsler fra takene? Han ønsker å advare sitt folk — å vekke oss opp til å søke ham! Han ønsker å overbevise oss om alle våre forsøk på å kaste av oss Kristi åk og ha det koselig i verden. Han ønsker at vi skal holde våre øyne festet på Jesus — og søke himmelske ting — fordi disse er de eneste ting som vil bli stående i den kommende stormen!
La Meg Nå Gi Deg Det Eneste Håpet I Den Kommende Stormen!
Like før sin død og oppstandelse stirret Jesus inn i ansiktet på en forferdelig kommende storm. Han så det som lå like foran: Jerusalem ville bli omringet av mektige hærer, templet ville bli ødelagt, byen ville bli brent ned til grunnen, og tusener av mennesker ville dø på kors som ble reist av den innvandrende fienden. Hele deres samfunn var i ferd med å bryte sammen!
Jesus var selve legemliggjørelsen av Guds kjærlighet. Og allikevel advarte, profeterte og gråt han over sitt samfunn, fordi han så hva som skulle komme: "For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst .... " (Matt 24:21-22).
Dersom du tenker over det, så var Jesu' tid ganske lik vår egen: Fred, ro og velstand rådet. Barna lekte i gatene. Det var ingen tegn på dom noensteds. Allikevel beskrev Jesus sitt samfunn som en generasjon av giftslanger: prester som røvet enker, spottere, hyklere, horkarler, barnemishandlere, en korrupt kirke full av pengevekslere, en tjeneste full av ulver i fåreklær, falske anklagere, løgnere, forrædere, oppslukt av fornøyelser, ekteskapsbrytere, korrupte barn. Han advarte: "Dere er i ferd med å bli omringet av fiendehærer. Forbered nå deres hjerter — fordi det er en storm i anmarsj!"
Da jeg første gang forberedte dette budskapet ble jeg overmannet av en ånd av forvarsel. Alt jeg kunne tenke på var kirkens forferdelige tilstand og hvordan djevelen brukte forkledde onder for å forføre Guds utvalgte. Kristne så mest ut til å være fokusert på sine egne behov — "mine behov, mine problemer, min fortid, min fremtid — hvordan mine foreldre såret meg, hvordan kirken har såret meg, hvordan mine venner har sviktet meg ...." Guds folk gråt ikke lenger over en fortapt verden!
For en stund overveldet dette meg virkelig. Så viste den Hellige Ånd meg hvordan vår Herre reagerte foran den kommende stormen. Apostelen Johannes skriver: " .... For slik som han er, slik er også vi i denne verden" (1Joh 4:17). Det enkle faktum er at vi må ha Jesu' sinnelag i alle ting — ellers vil vårt hjerte svikte oss!
Bibelen gir oss ingen beviser på at Jesus var nedslått, full av frykt eller uten håp. Han fikk ikke panikk eller ble desperat. På tross av alt han så komme, så visste Jesus det endelige utfallet. Han visste at helvetes porter ikke kunne stå seg mot Guds folk!
David gir oss et tydelig bilde på Jesu' holdning i møte med den kommende stormen. Han taler profetisk om Kristus og sier: " .... Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes" (Apg 2:25). Den bokstavelige betydningen her er: "Jeg var alltid i hans nærvær og skuet hans ansikt." David siterte Jesus som sa: "Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp" (vers 26). Her er hemmeligheten: Jesus hadde alltid faderen for sine øyne!
Jesus lette stadig etter avsides steder der han kunne lukke seg inn med faderen. Og det var kun etter å ha vært i Guds nærvær at Kristus stod frem i tjenesten, fullt overbevist om at hans far alltid var med ham: "Han er ved min høyre hånd — og ingenting på denne jorden kan rokke meg!" Det greske ordet for "rokke" her betyr "opphisset eller rystet, urolig." Jesus sa: "Ingen av disse problemene, ondene eller de kommende begivenheter kan slå meg ned eller ryste min tillit. Min far har fullstendig kontroll!"
Kjære, dersom vi skal stå overfor den kommende stormen, så trenger vi å være forberedt så ingenting uroer vår ånd. Og den eneste måten å gjøre det på er å tilbringe tid i faderens nærvær, og skue hans ansikt. Vi må lukke oss inn med ham — på våre knær — inntil vi er fullkomment overbevist om at han er ved vår høyre hånd!
Gud forteller oss tydelig: "Ikke bli urolig eller forskrekket over noe du ser. Hold dine øyne festet på meg — og du vil beholde din glede!" Og ifølge David vitner Jesus: " .... du vil fylle meg med glede for ditt åsyn" (Apg 2:28).
Det er som om Kristus forteller oss: "Jeg sto overfor alt det du kommer til å møte i tidsalderens avsluttende dager. Jeg hadde de samme forutanende følelser, fordi jeg så den kommende stormen. Men jeg løp inn i min fars nærhet, og han løftet av alle mine bekymringer! Han viste meg utfallet på det hele. Og i hans nærvær fant jeg all den glede, håp og hvile jeg noensinne hadde behov for, helt til enden. Jeg har fred og glede fordi jeg har vært sammen med ham!" " .... selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp" (vers. 26)