Det Som er Åndelig Kan Ikke Kopieres

Her på gatene i New York City kan du kjøpe et Rolex armbåndsur for litt over hundre kroner. En selger skriker ut: "Kjøp din Rolex her," og han viser frem en glinsende klokke med navnet "Rolex" skrevet på urskiven. Når du undersøker uret, så ser alt ut som en original Rolex. Men, som enhver New Yorker vet, så er ikke disse klokkene ekte Rolexer. De er ganske enkelt etterligninger - billige kopier av originalen.

Tusener av besøkende i New York City kjøper disse Rolexene fra gateselgere og tar dem på seg når de reiser hjem. Til å begynne med er de glade for å kunne vise frem sine "dyre" klokker. Men de lærer ganske fort å ikke la andre få undersøke den, fordi den veier bare en tiendedel av en ekte Rolex.

Du kan finne etterligninger av andre populære ting i New York også. For eksempel kan du hos "Saks" på Fifth Avenue betale 1.000 dollar for en skreddersydd dress - eller du kan kjøpe en etterligning som ser nøyaktig ut som originalen på Orchard Street for 95 dollar. Imitasjonene er ikke laget av samme materiale, men det kan du ikke merke ut fra deres utseende.

Det finnes også etterligninger av dyre vesker, solbriller og smykker. Faktisk er mange av diamantene som blir båret av velstående sosietetsmennesker etterligninger. Disse rike New Yorkerne er redde for at dersom de bærer diamantene sine offentlig, så kan smykkene bli revet av dem og stjålet. Så istedet bærer de billige etterligninger av de ekte sakene.

Det ser ut til å finnes en imitasjon av omtrent alt i dag. Men det er en ting som ikke kan kopieres, og det er sann åndelighet. Ingenting som i sannhet er åndelig kan kopieres. Herren gjenkjenner sine egne henders verk - og han vil ikke godta en menneskelaget imitasjon av noe av sitt guddommelige verk.

Så altfor ofte blir visse kristne overbevist om at "for å bli gudfryktige, så trenger vi å gå tilbake og ta i bruk de skikkene og praksisen fra den første menighet. Det er den eneste måten å virkelig ære Gud på og muligens lede oss frem til en ny Pinse."

Disse menneskene innfører hele den kjente dagsordenen fra den apostoliske kirke på disiplenes tid. De innsetter eldste, diakoner og biskoper på samme måte som Paulus gjorde, og de tar i bruk apostlenes klesskikker og sedvaner. Så setter de forordningene rundt dåpen og nattverden i "guddommelig orden" akkurat slik den tidlige kirke gjorde det. Men dersom alt bare er en kopi, uten den Hellige Ånds kraft, så er det død religion.

Trist men sant, så er den eneste frukten denne bestrebelsen frembringer en dødbringende, menneskelaget åndelighet. Hvorfor? Fordi det er umulig for mennesket å kopiere det som i sannhet er åndelig. Det er ene og alene den Hellige Ånds verk. Han er stadig i virksomhet for å gjøre noe nytt i sitt folk. Og det er ingen mulig måte for oss å gjenskape dette verket på.

Dette er det store feilgrepet til moderne religion. Vi tror at dersom vi bare meddeler kunnskap om skriften og bibelske prinsipper til folk, så vil de bli åndelige. Vi sender omvendte til Bibelskoler eller teologisk seminar, hvor de blir stappet fulle av skriftsteder, teologi og etikk. Vi lærer dem å forkynne, døpe og administrere. Vi former dem til teologer, pastorer og misjonærer .Men faktum gjenstår - ingen person eller institusjon har makt til å produserer åndelighet i noen. Bare den Hellige Ånd gjør det.

Din menighet kan ha vidunderlige lovsangsmøter, bønnemøter, husgrupper, bibelstudium. Men disse tingene i seg selv frembringer ikke åndelighet. Faktisk så kan du bli en seriøs bønnekriger eller ivrig vitne for Kristus, helt forandret i din tankemåte og oppførsel, og fremdeles ikke være åndelig. Uten at den Hellige Ånd gjør verket er du hjelpeløs.

Mange pastorer i døende menigheter i dag gjør også dette feilgrepet. De blir overbevist om at dersom de bare kan innføre en eller annen åndelig vekkelse til sin menighet, så vil Guds Ånd vende tilbake. Så de er alltid på utkikk etter en hver åndelig bevegelse som kan kaste dem et redningstau. Men de ender opp med en imitasjon som ikke har noen virkelig salvelse.

Jeg besøkte en slik "duplikat" menighet da jeg var på ferie for noen få år siden. Pastoren sto på prekestolen og prøvde å piske opp livet og spenningen han hadde erfart i en viss velkjent vekkelse. Men hele gudstjenesten var død. Han ende opp med intet mindre enn en etterligning - en billig kopi av originalen. Og det fungerte ikke i det hele tatt.

Menigheter splittes nå på grunn av disse forsøkene på å etterligne. De stakkars forsamlingene er forvirret og er i ferd med å dø åndelig, fordi de ikke blir matet med det sanne Guds ord. Jeg sier deg, hva som helst som er virkelig åndelig - som virkelig er av Gud - kan ikke kopieres.

Veldig lite av det verk Guds Ånd gjør i oss kan sees. Dette er grunnen til at sanne, åndelige mennesker sjelden ser etter utvendige bevis på hans verk. Paulus sier: "Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige." (2. Kor. 4:18).

I sammenheng med dette avsnittet taler Paulus om lidelser og plager. Han sier i hovedsak: "Ingen kjenner alle ting vi står overfor, unntatt den Hellige Ånd. Og det er her sann åndelighet åpenbarer seg - i lidelsens smeltedigel."

Imidlertid blir ikke alle som lider åndelige. Mange kristne som gjennomlever dype prøvelser ender opp bitre og harde, sinte på Gud og verden. De er overbevist om at Herren ga dem opp, og de klandrer ham for å ha overgitt dem i Satans rasende klør.

Men de som underlegger seg Guds Ånds ledelse - som står overfor sine prøvelser i tillit til at Herren skaper noe nytt i dem - stiger ut av smeltedigelen med sterk tro. Og de vitne om at Ånden lærte dem mer gjennom lidelsen enn da alt var bra i deres liv.

Jeg kan vitne om dette fra mitt eget liv. I alle de år jeg har vandret med Herren, så har jeg sjelden sett noen økning i min åndelighet gjennom gode tider. Tvert om så skjedde alle slike fremskritt vanligvis da jeg gjennomgikk vanskelige perioder, angst, prøvelser - som den Hellige Ånd tillot.

Jeg vet at det samme er sant for flesteparten av de sanne åndelige menneskene jeg har kjent opp gjennom årene. Deres Kristuslikhet ble fremarbeidet i dem mens de led seg gjennom prøvelsens smeltedigel. Det var der de best lærte seg å kjenne sin Herre.

På et punkt i sin vandring i tro sa Paulus: "Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg." (Apg 20:23). Sannelig, gjennom hele Paulus' liv holdt aldri hans prøvelser opp. De bare fortsatte å komme, den ene etter den andre.

Du kan undres: "Hvordan kunne dette ha seg? Den Gud vi tjener er allmektig og seierrik. Han kan bare tale ett ord, og alle våre prøvelser og lidelser ville ta slutt på et øyeblikk. Han kunne gjøre det mulig for oss å surfe gjennom livet i triumf, uten noen vanskeligheter i det hele tatt. Så hvorfor vil vår kjære, omsorgsfulle Gud tillate at hans folk skal lide slik?"

Paulus svarer: "For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål." (2. Kor. 4:17). Ifølge Paulus produserer våre prøvelser og vanskeligheter evige verdier i oss. Han sier i hovedsak: "Den lidelse vi går gjennom her på jorden vil sannsynligvis vare hele vår livstid. Men det er bare flyktig sammenlignet med evigheten. Og akkurat nå, mens vi utholder vanskeligheter, skaper Gud i oss en åpenbaring av hans herlighet som vil vare evig."

Lik de fleste kristne tror jeg at Paulus var en åndelig kjempe. Han hadde en veldig åpenbaring av Kristus, en utrolig sterk tro, og overflod av åndelig kunnskap. Så hvordan fikk Paulus tak i alt dette? Hvor vant han et slikt kildevell av Kristi herlighet? Alt kom til ham gjennom et mangfold av prøvelser - lidelse stablet på toppen av lidelse.

Gang etter gang ble Paulus banket opp og slått, steinet av sinte pøbler, røvet av tyver, kastet i fengsel. Tre ganger sto Gud og så på at Paulus led skipbrudd og ble kastet ut i det brølende havet. Han gjennomled sult, kulde, nakenhet. Og han ble skubbet og dyttet overende av djevelen selv. Han skrev: "Derfor ville vi komme til dere igjen .... men Satan hindret oss." (1Tess 2:18).

Paulus' liste over lidelser bare fortsetter og fortsetter. Og alt høres ut til å være i konflikt med skriften, feilaktig, ja til og med ondskapsfullt av Gud. Men faktum er, at hadde ikke Paulus lidd på disse måtene, så ville vi ikke ha hatt det Nye Testamentet slik vi kjenner det i dag. Det ville ikke være brev slik vi kjenner dem. Hvorfor? Paulus ville ha vært et fullstendig annerledes menneske.

Jeg leste nylig et sjokkerende utsagn fra en fremgangsforkynner. Han sa: "Apostelen Paulus led unødig. Dersom han hadde vært i besittelse av den åndelige kunnskapen vi har i dag, så ville han vært istand til å ta herredømme over fienden."

Nei - aldri! David besvarer slikt bedrag med ransakende sannhet: "Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg ditt ord. Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter." (Sal 119:67, 71).

Paulus forsto at i alt det han utholdt, så lærte den Hellige Ånd ham ting som han ikke kunne lære på noen annen måte. Han skrev: ".... jeg, Paulus, gleder ... meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme .... for .... å fullføre Guds ord." (Kol 1:23-25).

Apostelen sier her: "Gud gir meg noe til dere gjennom denne prøvelsen. Han åpenbarer for meg en sannhet som har vært skjult gjennom alle tider. Og den sannheten er Kristus i dere, håpet om herlighet. Hans kraft virker mektig i dere." (Se vers 29).

Da Paulus bestemte seg for å dra til Jerusalem, så var det ikke fordi han hadde hørt at vekkelse hadde brutt ut der. Han var ikke en motløs predikant som var på utkikk etter noen som kunne gi ham noe fra Gud. Nei - han uttaler tydelig: ".... jeg drog igjen opp til Jerusalem .... etter en åpenbaring. Og jeg forela dem .... det evangelium som jeg forkynner ...." (Gal 2:1-2). Paulus dro til Jerusalem for å dele et mysterium som Gud ønsket å åpenbare for sitt folk.

Denne gudfryktige mannen hadde sin egen fullkomne, herlige åpenbaring av Kristus. Han lærte ikke de læresetningene han forkynte ved å stenge seg inne i et studerkammer med bøker og kommentarer. Han var ikke en avsondret filosof som drømte opp teologiske sannheter mens han tenkte: "En dag vil mitt arbeide bli lest og undervist av fremtidige generasjoner."

La meg fortelle deg hvor og hvordan Paulus skapte sine brev. Han skrev dem i mørke, fuktige fengselsceller. Han skrev dem mens han tørket blodet fra sin rygg etter å ha blitt pisket. Han skrev dem etter å ha krøpet opp av sjøen etter å ha overlevd ennå et skipbrudd.

Paulus visste at all den sannhet og åpenbaring han underviste kom fra troens slagmark. Og han frydet seg i sine prøvelser for evangeliets skyld. Han sa: "Nå kan jeg forkynne med all autoritet til enhver sjømann som har gjennomlevd et havari, til enhver fange som har vært innelåst uten håp, til alle som noensinne har sett døden i øynene. Guds Ånd gjør meg til en prøvet veteran, slik at jeg kan tale hans sannhet til alle som har ører å høre med."

La meg spørre deg: hvem vender du deg til etter hjelp i tider med sorg og prøvelser? Du går ihvertfall ikke til en eller annen uprøvet, teologi-gytende pratmaker som bare har hatt gode dager. Nei - du vender deg til en hellig som har utholdt store vanskeligheter og som har erfart at Gud har vært trofast gjennom dem alle.

Paulus sier om slike hellige: " I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, under opptøyer ... Som ukjente og likevel velkjente. Som døende - og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel. Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt. (2 Kor 6:4-5, 9-10).

Gud har ikke overgitt deg i Satans klør. Nei - han tillater din prøvelse fordi den Hellige Ånd utfører et usynlig verk i deg. Kristi herlighet er i ferd med å bli dannet i deg, for all evighet.

Du vil aldri få sann åndelighet fra noen eller noe annet. Dersom du skal smake Guds herlighet, så må den komme til deg akkurat der du er - i dine nåværende omstendigheter, behagelige eller ubehagelige. Gud kommer ikke til å forandre din situasjon før han har oppnådd sin evige hensikt i deg.

Jeg tror at en av de store hemmelighetene med Paulus' åndelighet var hans villighet til å godta hvilken situasjon det måtte være uten å klage. Han skriver: " .... For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har." (Fil 4:11). "Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod .... å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød." (vers 12).

Det greske ordet for "fornøyd" her betyr "å parere". Paulus sier: "Jeg prøver ikke å beskytte meg selv fra mine ubehagelige omstendigheter. Jeg ber ikke Gud om befrielse fra dem. Tvert imot så omfavner jeg dem. Jeg vet fra min erfaring med Herren at han gjør noe evig i meg."

Mange av de frustrasjonene vi erfarer i livet kommer av vår misnøye over våre omstendigheter. Dette er årsaken til at så mye av vårt bønneliv består av å tigge Gud om å forandre vår smertefulle tilstand: "Herre, få meg ut herfra. Jeg har vært gjennom nok. Du sa at du ikke ville la meg lide mer enn jeg kunne tåle."

Men ordet "tåle" som Paulus bruker i 1. Kor. 10:13, antyder at vår tilstand ikke kommer til å forandre seg. Vårt poeng er å tåle oss gjennom situasjonen. Hvorfor? Gud vet at dersom han forandrer våre omstendigheter, så vil vi ende opp som ødelagte. Han tillater oss å lide fordi han elsker oss.

La meg illustrere det. Ta for deg den epidemiske skilsmissehyppigheten blant kristne. En undersøkelse sier at skilsmissetallene er høyere blant evangeliske kristne enn i den sekulære verden. Jeg tror at dette er beroende på menneskelig misfornøydhet. Når frustrasjonen topper seg i et ekteskap, bygger hver av ektefellene murer. Og dersom en av ektefellene ikke ønsker å søke Gud om nåde og tilfredshet gjennom prøvelsene, så har ekteskapet ingen mulighet for å bli legt.

Mange kristne tenker: "Jeg klarer ikke dette lenger. Det må da være noen et eller annet sted som vil forstå meg , vise meg medlidenhet, og elske meg for den jeg er. Er det ikke dét Gud ønsker for meg?" Jeg sier deg, disse tankene kommer direkte fra fienden. De er Satans triks for å overbevise deg om at ditt ekteskap allerede er over.

Kjære kone, tror du at du vil få det bedre adskilt fra din ektemann? Tillater du deg selv å tenke at Gud kanskje har en annen mann for deg, noen som kan være mer omsorgsfull og som kan møte dine innerste behov?

Ektemann, er du overbevist om at din situasjon hjemme er håpløs? Har all kranglingen og munnhuggeriet omsider fått deg til å vurdere å stikke av? Sier du til deg selv: "Jeg har fått nok. Alt annet er bedre enn dette?"

Jeg sier til enhver gift person som leser dette - du vil aldri bli virkelig åndelig dersom du pakker sammen og flykter. Gud tillater din prøvelse av en årsak. Han har ikke forandret dine omstendigheter fordi han ønsker å forandre deg!

Vår andel i alle prøvelser er å stole på Gud for all den kraft og alle de ressurser vi trenger for å finne tilfredshet midt i våre lidelser. Vær så snill og ikke misforstå meg - å være "tilfreds" i våre prøvelser betyr ikke at vi synes om dem. Det betyr ganske enkelt at vi ikke lenger trenger å beskytte oss selv fra dem. Vi er fornøyd med å forbli og utholde hva det måtte være som blir sendt i vår vei, fordi vi vet at vår Herre er i ferd med å forme oss til sin Sønns bilde.

Din nåværende situasjon kan bli helvete på jorden, tappe deg for hver en tåre. Men dersom du er trofast med å forbli i den - dersom du ærer Guds ord og tror at han vil gi deg utholdenhet - så vil han dramatisk forandre deg til en sann åndelig person.

For ikke lenge siden fortalte noen meg at en av Amerikas mest talentfulle tidligere fotballstjerner hadde tatt i mot Jesus. Jeg hadde vanskeligheter med å tro dette, fordi jeg hørte at denne mannen var på randen av skilsmisse. Han hadde blitt separert fra sin kone på grunn av sitt ville natteliv og sin stadige skjørtejakt. Jeg tenkte: "Denne mannen vil sannsynligvis ende opp lik så mange andre 'omvendte' idrettsfolk. Han vil tjene penger på å avgi sitt vitnesbyrd, men han vil fortsette å leve et dobbeltliv."

Men like etter dette fortalte en venn meg at denne fotballspilleren ikke vitnet i det hele tatt. Istedet gikk han til kristen sjelesorg. Han ønsket at hans ekteskap skulle bli gjenopprettet, og han gjorde kur til sin kone igjen, tok henne ut på middager og overrislet henne med kjærlighet. Han hadde sagt: "Jeg har ingenting å forkynne om før jeg kan bevise at Jesus i meg er virkelig. Og dersom hans nærvær er virkelig, så vil han virke med sin helbredende kraft på mitt ekteskap."

Dette overbeviste meg om denne mannens frelse. Den Hellige Ånd hadde vist ham hva som var viktigst. Han var en idrettsstjerne og kunne ha fått en hvilken som helst av sine lyster oppfylt når det måtte være. Men istedet ønsket han seg sin kone tilbake, med alle de ekteskapelige problemer det innebar.

Å utholde betyr: "å klare seg igjennom til tross for vanskeligheter; Å lide tålmodig uten å gi opp." Kort sagt, det betyr å holde fast eller holde ut. Men dette ordet betyr lite for den nåværende generasjonen. Mange amerikanere av i dag er slike som gir opp lett - kristne inkludert. De gir opp sine ektefeller, sine familier og sin Gud.

Peter tar for seg dette emnet med å si: "For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig." (1. Pet 2:19). Så legger han til: "For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud.

"For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.

"Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. Dere var jo som villfarne får, men har nå omvendt dere til deres sjelers hyrde og tilsynsmann." (1Pet 2:20-25).

På samme vis befaler apostelen Paulus: "Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!" (2. Tim 2:3). Tilslutt gir Herren selv oss dette løftet: "Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!" (Matt 24:13).

Jeg spør deg - hva er din vanskelighet? Er ditt ekteskap i opprør? Er det krise på jobben? Har du en konflikt med en slektning, en husvert, en venn som har bedratt deg?

Jeg brukte å tro at unge mennesker ikke hadde mange lidelser. Når som helst jeg hørte en ung mann snakke om sine prøvelser tenkte jeg: "Hva er det han har å klage over? Han har fremdeles sine tenner, sitt hår, sitt syn. Han våkner ikke opp hver morgen med giktiske ledd, ute av stand til å komme seg ut av sengen. Han har det bra, og han vet ikke engang om det."

Kanskje unge ikke lider på samme måte som eldre. Men de lider akkurat like mye på sin egen måte. Jeg ser en masse lidelser blant mennesker i trettiårene. Mange bærer på smerten over å føle seg utilstrekkelige, ubrukbare, talentfattige. Noen vet ikke hva de skal gjøre med resten av sine liv. De er ensomme, fryktsommelige, uten ledelse - og deres smerte bare fortsetter og fortsetter.

Hør godt på meg kjære - slik er livet! Det kommer til å fortsette å være tøft for hver og en av oss, hele veien hjem til Jesu armer. Det eneste som vil forandre seg for oss etter som vi blir eldre er at vi vil få nye slags prøvelser. Vår lidelse vil ikke lenger bestå av ensomhet og utilstrekkelighet, men heller av fysisk smerte, mavesår, svekkelse av åndsevner. Og vi vil stå overfor smerten så vel som gleden over å oppdra barn og barnebarn.

Allikevel skal vi fatte nytt mot. Du skjønner, akkurat slik Paulus' lidelser aldri holdt opp, holdt heller ikke hans åpenbaring, hans modenhet, hans dype tro, hans indre fred opp. Han sa: "Dersom jeg skal bli en åndelig mann - dersom jeg virkelig ønsker å behage min Herre - da kan jeg ikke sloss mot mine omstendigheter. Jeg kommer til å holde ut og aldri gi opp. Ingenting på denne jorden kan gi meg det jeg får fra Guds Ånd hver dag i mine prøvelser. Han gjør meg til en åndelig mann."

Paulus liv "åndet" av Kristi Ånd. Og slik er det med hver eneste virkelig åndelige person. Den Hellige Ånd ånder frem Guds himmelske bris fra en slik tjeners innerste vesen. Denne personen er ikke nedslått; han klager ikke eller knurrer over sin skjebne. Han kan gjennomgå sitt livs prøvelse, men han smiler fremdeles - fordi han vet at Gud arbeider i ham og åpenbarer sin evige herlighet.

Kjære hellige, når du lider urettmessig, vend det andre kinnet til og la skjellsordene komme. Du kan ha tilfredshet i enhver omstendighet, fordi du har Jesu løfte: "Den som holder ut til enden, han skal bli frelst."