Dine Venner er Av Betydning for Gud!

Hvem regner du som dine nærmeste venner? Tro det eller ei, men dette spørsmålet er en sak som har stor betydning for Herren. Og det er fordi ditt vennskap taler høyt - både til Gud og til verden - om tilstanden i ditt hjerte.

Har du noensinne tenkt på å be: "Herre, hva synes du om mine vennskap? Er de til behag for deg - eller mishager de deg?" Faktum er, at en rettferdig venn kan sørge for en tilknytning til Guds velsignelse og velvilje, fordi han oppmuntrer deg til en gudfryktig livsstil. På den annen side, kan en syndig venn bli en sterk lenke til all slags ondt, og kan lede deg inn i forferdelig slaveri.

Når jeg bruker ordet "venn" gjennom dette budskapet, så henviser jeg ikke til direkte familiemedlemmer, slik som ektefelle, foreldre eller barn. Min definisjon på en venn her, er noen som du er nær knyttet til - en som du naturlig betror deg til. Kort sagt, en venn er en person som du vandrer med, snakker med og blottlegger din sjel for.

Du har selvfølgelig forskjellige vennekretser. Du har en "forretningskrets", som inkluderer dine medarbeidere, kolleger eller kunder. Og du har en "sosial" krets, som inkluderer de menneskene du identifiserer deg med på en mer overfladisk måte. Du kan også ha kontakt med ugudelige bekjentskaper. Apostelen Paulus sier at det er umulig for oss å unngå denne slags kontakt - ellers ville vi måtte forlate verden fullstendig!

Men den kretsen av venner Gud bryr seg mest om, er din intime sirkel - dine hjertevenner. Dette er de menneskene du elsker høyest, og som har innflytelse over ditt liv. Dere er naturlig tiltrukket av hverandre, og dere er enige om de fleste ting - så dere føler dere trygg på å åpne hjertene for hverandre. Kort sagt, dere har en tiltrekning på hverandre.

Våre hjerter sender stadig ut signaler - budskap om det som bor dypest i oss, og som tiltrekker andre. Jeg har sett denne sannheten illustrert på en mektig måte i Times Square Church. For eksempel - en sensuell kvinne, full av lyst kan komme inn på en gudstjeneste for første gang og se seg rundt i kirkesalen. I løpet av få minutter har hun utvekslet blikk med alle menn i forsamlingen som har et søkende blikk. Selve hennes vesen sender ut signaler som tiltrekker tilsvarende hjerter.

Under en gudstjeneste så jeg i forbauselse på en kontakt som ble gjort mellom to unge narkomane. En av dem hadde hoppet av et rehabiliteringsprogram, for aldri å ha gitt slipp på sin kokainvane. Mens han satt i vår forsamling, studerte han hvert ansikt - og snart fikk han kontakt med en annen kjempende misbruker. Etter møtet så jeg de to mennene gå nedover gaten sammen, i hemmelig passiár. Det hadde funnet sted en uhellig tiltrekning - og deres sjeler smeltet sammen!

På den annen side observerte jeg med interesse en gudfryktig prestestudent som besøkte våre møter. Jeg undret meg på hvem denne unge mannen ville finne som venn. Så en kveld, rett etter gudstjenesten så jeg ham snakke med to andre hengivne troende. Noe ved denne unge mannen hadde tiltrukket disse gudfryktige menneskene - og signalet ble oppfanget!

Nå sier Bibelen til oss at vi ikke skal være uvitende om Satans forførelser. Og en av djevelens mest vanlige angrep mot oss er å føre noen som er under forførelse inn i vår innerste sirkel - en agent fra helvete som er på oppdrag for å ødelegge oss. Satan bruker spesielt dette trikset på enslige eller medfølende kristne. Han prøver å vende en ukritisk persons vennlighet om til et slektskap med en ond ånd!

Jeg hadde engang en pastorvenn som hadde blitt befridd fra en drikkeproblem mange år tidligere. På en eller annen måte utviklet han et nært vennskap med en pastor som bodde hundrevis av kilometer unna - en mann som aldri hadde blitt utfridd fra sitt eget alkoholproblem. De to begynte å holde vekkelsesmøter sammen og delte hverandres byrder. Og snart begynte denne andre predikanten å overbevise min venn om at det ikke var noe galt i å drikke moderat. Han forførte min venn tilbake til drikkingen - og innen kort tid ble begge mennene alkoholikere, mistet sine stillinger og endte opp på gaten i New Orleans.

Jeg tror djevelen sendte denne drukkenbolten inn i min venns liv. Satan visste at han kunne ikke nå ham på annet vis, så han førte en såkalt venn inn i hans liv for å ødelegge ham!

Kong Josafat var en rettferdig mann som hersket over Juda da kongedømmet Israel var delt. Denne mannens hjerte var helt for Gud, og han var velsignet og æret over alle andre i sin generasjon: "Herren var med Josafat, fordi han vandret på de veier hans far David hadde fulgt i sin første tid ...." (2. Krøn. 17:3).

Allikevel, sier skriften, inngikk Josafat forbund med den onde kong Akab, som hersket over nordriket i Israel: "Josafat vant stor rikdom og ære. Han inngikk et ekteskapsforbund med Akab." (18:1). Bibelen sier om Akab: " .... Han gjorde enda mer for å vekke Herrens, Israels Guds harme. Han bar seg verre at enn noen av dem som hadde vært konger i Israel før ham." (1. Kong. 16:33).

Du kan undres - hvordan kunne en rettferdig konge som Josafat ende opp i forbund med en slik ugudelig mann? Jeg tror det bare finnes én grunn til denne uhellige alliansen: Det var en del av et satanisk komplott for å ødelegge den rettferdige Josafat!

Du skjønner, Josafat hadde renset landet, kastet ut alle Baals avguder og slått ihjel alle de avgudsdyrkende profetene. Men Akabs onde kone, Jesabel, tilbad Baal - og hun visste hva Josafat hadde gjort med hennes avguder. Så hun satte seg fore å styrte denne gudfryktige mannen!

Jesabel klekket ut en sammensvergelse med sin onde datter Atalja, for å infiltrere Josafats gudfryktige hoff. Snart møtte unge Atalja Josafats sønn Joram - og hun brukte all sin feminine sjarm på å vinne hans hjerte. Planen virket. Joram bestemte seg for å gifte seg med Atalja - og gikk til sin far for å be om hans velsignelse. Tåpelig nok innvilget Josafat det.

Når skriften sier at Josafat inngikk et "ekteskapsforbund" med Akab, betyr det at de var "forbundet gjennom ekteskap." Djevelen må ha danset av munterhet over denne foreningen! Nå måtte Josafat ha stadig kontakt med den onde Akab og bli utsatt for sjarmen til hans onde datter. Enkelt sagt, så hadde djevelen kommet inn i Josafats innerste krets!

Tilslutt, da Josafat døde, tok Joram over tronen - og Jesabel begynte snart å trekke i trådene. Nasjonen vendte snart tilbake til avgudsdyrkelsen, og Joram endte opp med å drepe sine seks brødre. Men dette var bare begynnelsen på blodsutgytelsen som spredte seg over Juda.

Og alt dette skjedde fordi Josafat tillot seg selv å inngå forbund med en ugudelig mann. Tragedien er at han behøvde det ikke. Du skjønner, det ville ha vært umulig for Joram å gifte seg med Atalja uten hans samtykke. Hvorfor sa ikke Josafat til sin sønn: "Den kvinnen du elsker er full av avgudsdyrkelse - hun er i opprør mot Herren! Hun vil bare gi deg ugudelige råd og vende deg bort fra Gud. Jeg sier deg Joram - avslutt dette forholdet med én gang, før det ødelegger deg!" Istedet sa Josafat ingenting.

I tillegg hadde Josafat tilgang på skriftene, hvor David sier veldig klart: "Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete," (Sal. 1:1). "Jeg holder meg til alle dem som frykter deg, og som holder dine befalinger." (Sal. 119:63). Josafat visste alt dette - allikevel ville han ikke ta et standpunkt!

Joram og Ataljas ekteskap frembragte en sønn som het Akasja og som overtok tronen i en alder av tjueto år. Bibelen sier om denne mannen: "Også han vandret på de samme veier som Akabs hus. For hans mor var hans rådgiver i å leve ugudelig." (2. Krøn. 22:3). Plutselig var Atalja rådgiver ved hoffet i Juda. Og skriften sier at denne onde kvinnen: " .... gikk .... i gang med å utrydde hele kongeætten i Judas hus." (vers 10).

Jeg er overbevist om at det hadde vært Satans plan hele veien - å ødelegge Judas gudfryktige sæd! Du skjønner, dette var Davids ættelinje - og skriften profeterte at fra denne ætten skulle Messias komme.

Kjære, du kan være sikker på at djevelen prøvde alt han kunne for å rydde unna Kristi ætt. På samme vis, dersom du er en etterfølger av Jesus - dersom du nå er i Kristi blods ættelinje - vil Satan prøve å føre noen inn i ditt liv for å ødelegge alt gudfryktig i deg.

Akkurat nå kan du tenke: "Et øyeblikk - jeg vil ikke begynne å tvile på mine venner. Jeg vil ikke plutselig begynne å bli mistenksomme overfor dem." Mitt svar til deg er, dersom de er sanne venner - dersom de er knyttet til ditt hjerte i Kristi Ånd - så har du intet å frykte med å undersøke ditt forhold til dem. Og du bør se på alle dine vennskap i lys av skriften - ellers kan du miste selve din sjel!

Det er lett å bestemme enten dine nære vennskap er av Gud, eller om de er blitt plantet der av fienden for å ødelegge deg. Tenk ganske enkelt på din beste venn, og svar så på disse spørsmålene:

• Sladrer, baktaler eller snakker dine venner ondt om andre?
• Argumenterer han om skriften, en konstant kverulant, som aldri kommer til sannhet?
• Kaller han alle gudfryktige mennesker for "fariseere"?
• Oppdager du i hans ord en ulydig ånd, misunnelse eller mistenksomhet?
• Spyr vedkommende ut giftige ord min sin ektefelle?
• Har han eller hun lykkes i å så uvennlige tanker i ditt sinn om andre?
• Har du begynt å slutte deg til ham i å spy ut bitterhet?

Dersom din venn passer til denne beskrivelsen - og du blir dratt lenger bort fra Jesus på grunn av dette vennskapet - så kan du vite at djevelen har plantet den personen inn i ditt liv. Han har Akabs ånd - og han har blitt sendt for å ødelegge Kristi verk i deg!

På den annen side vil en sann gudfryktig venn alltid ta parti med Guds ord i enhver sak, og ikke bare ditt parti fordi dere er venner. En slik venn vil ikke gi deg råd i synd og bitterhet. Istedet vil han elske deg nok til å fortelle deg sannheten.

La meg vise deg hva som skjer med ethvert Guds barn som stifter forbund med en bitter, ugudelig person. Det er tre forferdelige konsekvenser.

Bibelen forteller at Josafats kongedømme hadde vært fredfullt opp til dette punktet: "Og frykt for Herren kom over alle rikene i de land som lå rundt omkring Juda, så de ikke torde føre krig mot Josafat." (2. Krøn. 17:10). Juda var velsignet og og hadde overmåte stor fremgang, og ingen våget å gå imot dem.

Men etter at Josafat gikk i forbund med Akab sier skriften: " ....Akab .... egget ham til å dra opp mot Ramot i Gilead .... Han svarte: Som du, så jeg! Som ditt folk, så mitt folk! Vi vil være med deg i krigen." (18:2-3). Josafat ble med vilje dratt inn i en håpløs krig - en som Gud ikke hadde noen del i!

Det hebraiske ordet for "egget" her betyr "en innsmigrende forførelse". Josafat tillot seg selv å bli forført inn i krig av Akab og svarte: "Som du, så jeg." Med andre ord: "Jeg er din venn, så jeg er med deg hele veien. Jeg vil ikke svikte deg. Du kan regne med meg!"

Er din nære venn full av bitterhet, hat og sinne - og driver med en eller annen strid? Er han innvolvert i en ekteskapsstrid, en familiestrid, en personalkonflikt? Og er du som Josafat for ham, og tilbyr hjelp og oppmuntring? Dersom du gjør det, så vær på utkikk - du er i ferd med å bli forført inn i alt sammen!

Det er sant - ganske snart vil du finne deg selv fanget midt i din venns røre - og du vil bli bedt om å ta et standpunkt. Dersom din venn er i et opprørt ekteskap for eksempel, så blir du tvunget til å ta parti. Og du vil ende opp med å ha medfølelse med ham - hele veien gjennom hans skilsmisse!

Vær på vakt kristne - når som helst du viser trøst eller oppmuntring til noen som lever i opprør, så vil du ta parti mot den Hellige Ånd. Og det gjør deg til medskyldig i den personens synd. Tragisk nok, da Josafat gav seg med i Akabs krig, så fremskyndet han bare sin venns ødeleggelse!

Nylig kom en kvinne til meg etter å ha forlatt sin ektemann. Hun så meg rett inn i øynene og sa: "Gud talte tydelig til meg. Han ba meg forlate min ektemann, fordi han hadde noe bedre for meg enn dette ekteskapet." Tragisk som det er, så mottok denne kvinnens beste venninne "det samme ordet fra Herren" - og oppmuntret henne til å skille seg!

Dersom du har en ugudelig venn i din indre sirkel, så vil han gi deg alle de forsikringer du trenger, selv om du tar fullstendig feil. Faktisk så vil Satan fylle ditt hode med stemmer fra falske profeter som alle hevder å tale sannheten. De vil si: "Gå igang - alt er helt O.K. Gud er med deg:" Men de vil lede deg til selve randen av ødeleggelse!

Jeg er sikker på at Josafat var overbevist om at han handlet rettferdig da han forpliktet seg på å følge Akab i krigen. Faktisk så sier skriften: "Og Josafat sa videre til Israels konge: Søk likevel først å få vite hva Herren sier!" (2. Krøn. 18:4). Han sa: "La oss spørre Herren om et ord i denne saken. Vi vil ikke handle før vi hører fra ham!"

Så Akab sendte bud etter sine fire hundre falske profeter: " .... De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd." (vers 5). Alle fire hundre røstene var enige: "Det er greit å gå til krig. Gud er med deg!"

Men Josafat var ikke overbevist. Han spurte Akab: "Finnes det ikke en annen av Herrens profeter her, så vi kunne spørre Herren til råds gjennom ham?" (vers 6.) Josafat ønsket en mann som han visste var hellig. Så Akab sendte bud på profeten Mika, som hadde vært i fengsel for å ha talt sannheten.

Da Mika viste seg på åstedet, spottet denne fryktløse mannen alt som hadde skjedd. Han profeterte til og med Akabs død og sa: "Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en saueflokk uten gjeter ...." (vers 16). Han sa: "Du kommer til å dø i slaget, Akab. Og Guds folk vil bli spredt utover bakketoppene!"

Gud gjorde sitt ord til Josafat og Akab tydelig nok, uten å levne tvil om hva han syntes om hele affæren: "Det er dømt til å mislykkes! Dra på egen risiko. Ingenting annet enn død og nederlag venter dere på slagmarken!"

På dette punktet så Josafat ut til å være villig til å adlyde et sant profetisk ord. Han så ut til å ønske å gjøre alt som Gud ba ham om. Men allikevel, i århundrer har teologer undret seg over det som så skjedde: Da det klare ordet fra Gud kom, så ignorerte Josafat det!

Mika så ut til å ane Josafats motvillighet til å adlyde. Og han avsluttet sine advarsler med disse ordene: " .... Hør dette, alle folk!" Jeg tror Mika så direkte på kong Josafat og sa: "Du der - gi akt på mitt ord! Dette er bare et demonisk bedrag. Det kan bare ende i ødeleggelse! Kan du ikke se at ditt vennskap med Akab er helt galt? Han er en avgudsdyrker! Vær så snill, ikke lytt til alle disse løgnaktige røstene."

Men, utrolig nok står det i det neste verset: "Så drog Israels konge og Judas konge Josafat opp til Ramot i Gilead." (vers 28). Josafat marsjerte avgårde til krigen sammen med Akab - og ignorerte fullstendig Guds advarsel!

Kjære, du kan skryte så mye du vil om å elske Guds ord og ønske om å adlyde det. Men dersom du ikke bryter ut fra bedraget fra ugudelige venner og søker råd og dømmekraft hos den Hellige Ånd, så vil du til slutt ende opp med å ignorere Guds ord!

Du kan slå deg sammen med din venn i denne striden - men når det er ingen vei tilbake vil han overgi deg til fienden. Det er akkurat hva som skjedde med Josafat da han gikk til krig sammen med Akab. Den onde kongen arrangerte at Josafat skulle bli drept: Han ba ham om å kle seg i sin kongelige stas, mens Akab selv var kledd som soldat. På den måten, resonnerte Akab, ville Assyrerne gå etter Josafat istedet for ham selv.

Ironisk nok, så ble Akab drept av en pil som traff ham gjennom en liten åpning i rustningen hans. Og plutselig var Josafat omringet av fiendtlige soldater som var rede til å kutte ham i småbiter. Kongen visste at han sto overfor døden - og han ropte ut til Gud om hjelp. Skriften forteller oss: " .... og Herren hjalp ham, Gud vendte dem bort fra ham." (vers 31).

Krigen var en katastrofe, akkurat slik Mika hadde profetert. Israels hær flyktet i forvirring, som sauer uten hyrde. Og Josafat trakk seg tilbake til Jerusalem, hans venn Akab var død og hans hærer var slått. Det var bare ved Guds nåde han unnslapp døden!

Jeg kan forestille meg tankene som må ha rast gjennom hodet på Josafat da han skyndte seg tilbake til Jerusalem: "Å Gud - takk for at du befridde meg! Nå ser jeg faren ved å vandre med en ugudelig følgesvenn. Aldri mer Herre! Jeg vil ikke lenger være en del av det verdslige systemet. Det er helt slutt nå!"

Men det var ikke helt slutt. Gud hadde fremdeles noe uoppgjort med denne mannen!

Da Josafat var på vei hjem, sendte Herren en profet ut for å møte ham med disse sterke ordene: "Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut mot ham, og sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler Herrens vrede over deg." (2. Krøn. 19:2).

Gud sa til Josafat: "Du kjenner ikke faren ved og konsekvensene av det du har gjort. Du kan tro at det er en fillesak å inngå forbund med noen som er imot meg. Akab var min fiende - en avgudsdyrker - og du har blitt venn med ham. Du lyttet til hans onde tale og ga etter for hans sjofelhet. Men allikevel tok du ikke standpunkt mot noe av det, Josafat. Jeg har en tvist med deg på grunn av dette!"

På dette punktet tenker du kanskje: "Jeg forstår at Akab var ond. Men når jeg tenker på mine venner, så kan jeg på ingen måte forestille meg dem som Guds fiender." Men overvei disse avsnittene fra skriften:

• "Den som ikke er med meg, han er imot meg ...." (Luk 11:23). Tar din venn Guds side i alle ting?
• "For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd ...." (1. Sam. 15:23). Er din venns råd full av opprør?
• " .... den som domfeller en rettferdig, .... er en styggedom for Herren." (Ord. 17:15). Taler din venn ondt om gudfryktige mennesker?
• "Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig mann som gir etter for en ugudelig." (Ord 25:26). Fører din venn deg bort fra Guds veier?

Dette er ingen lek! Dine venner er en alvorlig sak for Gud - fordi deres handlinger har alvorlige konsekvenser: "Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner svik. Du sitter og taler mot din bror, du baktaler .... Legg merke til dette, dere som glemmer Gud, ellers vil jeg sønderrive ...." (Sal. 50:19-22).

Lytt til profeten Jesaja: " Han sa: Ja, de er mitt folk .... I sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem .... Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg. Da skiftet han sinn og ble deres fiende, han selv stred mot dem." (Jes. 63:8-10). Gud vender seg faktisk bort fra dem som overser hans ord!

I Josafats tilfelle førte Gud krig og vanskeligheter over Juda: "En tid etter hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og sammen med dem en del av me'unittene, gikk til krig mot Josafat." (2. Krøn. 20:1). Fram til den tiden hadde Juda hatt fred. Men nå så Josafat fiender som kom imot ham fra hver eneste side, og truet med å ødelegge hans rike!

Paulus skriver: "For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet." (Rom. 1:18). Apostelen taler her om mennesker som kjenner sannheten, men som allikevel overser den, og later som den ikke eksisterer. Sagt ganske enkelt: Guds vrede er over alle som undertrykker sannheten uten å gjøre noe med den - lik kong Josafat!

Takk Gud for at skriften sier: "Da ble Josafat redd. Han vendte seg i bønn til Herren og lyste ut en faste over hele Juda." (2. Krøn. 20:3). Kongen ydmyket seg selv og omvendte seg: "Da bøyde Josafat seg med ansiktet mot jorden. Og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere falt ned for Herrens åsyn og tilbad Herren." (vers 18).

Gud svarte på Josafats sønderknuselse med å gi Juda total seier over moabittene. Tilslutt, sier Bibelen: " .... Josafats rike hadde nå fred, fordi hans Gud lot ham få ro på alle kanter." (vers 30).

Dette med å velge venner klokt og med forsiktighet er et livslangt anliggende. Faktum er at du kan flykte fra ett uklokt forhold - men du kan hoppe rett inn i et annet!

Skriften forteller oss at Josafats historie endte tragisk: "Siden inngikk Josafat, Judas konge, en overenskomst med Akasja, Israels konge, han som bar seg så ugudelig at." (vers 35). Josafat gjorde det samme på ny! Han inngikk forbund med onde Akasja, akkurat som han hadde gjort med Akab.

Denne gangen sendte Gud en profet til Josafat som sa: " .... Fordi du har inngått forbund med Akasja, skal Herren la ditt foretagende bli til intet ...." (vers 37). Guds Ånd forlot denne engang så rettferdige mannen - fordi han ikke ville adlyde!

Kjære, Bibelen er veldig tydelig på dette som har med vennskap å gjøre: "Hold deg ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi deg ikke i lag med en hastig mann, for at du ikke skal lære deg til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv." (Ord. 22:24-25). "Men de som bøyer av til krokveier, skal Herren sende fra seg sammen med dem som gjør urett ...." (Sal 125:5).

Ta et standpunkt idag. Dersom du har ugudelige venner i din indre sirkel, ta et brudd med dem! Gud vil i sin nåde utfri deg fra fiendens lenker, slik han gjorde med Josafat. Men faktum er, at du må aldri slutte å være på vakt mot Satans forsøk på å sende noen inn i ditt liv, for å ødelegge Kristi verk i deg.

Be: "Herre, åpne mine øyne for alle mine vennskap! Hjelp meg å se dem klart, enten gode eller dårlige, velbehagelige og de som ikke er til behag for deg. Må alle mine vennskap bringe ære til deg!"