En Guds Bolig

"I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden." (Ef. 2:22). En bolig er et bosted. Det greske ordet for bolig i dette verset betyr "et permanent bosted."

Enhver kristen vet at Gud ikke bor i menneskelagde templer eller bygninger. Istedet har Gud valgt å bo i menneskelige kar - det vil si, i hjertene og legemene til sitt folk. Alle som er i Kristus utgjør hans tempel, hans tilholdssted, hans permanente bosted. Enhver troende kan rose seg i tillit: "Gud bor i meg!"

Gud har ikke noen annen fysisk bopel - ingen nasjon, ingen hovedstad (ikke engang Jerusalem), ingen fjelltopp. Han bor ikke i skyene eller på himmelen, i mørket eller i lyset, på solen, månen eller stjernene. Selvfølgelig er Herren overalt, og hans nærvær fyller alle ting. Men i følge hans ord, så har Gud sitt hjem i sitt folk. Det blodrensede hjerte er hans permanente bosted.

Når begynte Gud å bo i oss? Han gjorde det da vi første gang ga vårt hjerte til Jesus. I det øyeblikket fylte Jesu' iboende nærvær vårt vesen. Videre bragte Jesus Guddommens fylde til oss, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Han vitner: ".... jeg er i min Far .... Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham." (Joh 14:20-23).

Lenge før verden ble skapt ble faderen og sønnen enige om at menneskeheten skulle være deres bosted. De gjorde en pakt om at Jesus skulle komme til jorden for å bo i hjertene og legemene til et utvalgt folk. La meg vise deg dette fra skriften.

Apostelen Paulus henviser til Kristus som visdommen: "For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning ...." (1. Kor 1:30).

Ordspråkene 8 snakker også om visdommen på en måte som bare kan referere til Jesus. I vers 30 sier visdommen: "da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn." Hvordan vet vi at dette verset handler om Jesus? Han alene var sin fars glede. Gud hadde ikke sin glede i visdommen, men i sin sønn.

Vi vet at Kristus var hos Gud selv før jorden ble skapt: "Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til." (Ord 8:22-23). Kan du forestille deg den gleden som faderen og sønnen frydet seg i over hverandre på det tidspunkt? De var sammen i himmelens herlighet, i stor lykksalighet.

Husk - dette var før Jesus visste noe om den menneskelige sørgelighet. Han hadde ennå ikke vandret i kjødet, med alle dets byrder og prøvelser. Han hadde ennå ikke blitt berørt av noe menneskes synd - og blitt avvist, spottet, foraktet, spyttet på, nedtråkket av menneskets synd. Og han hadde ennå ikke stått overfor korset. Han hadde ikke erfart at hans himmelske far skjulte sitt ansikt for ham. Og han hadde aldri smakt døden.

Da kom den Nye Pakts plan. I denne planen så Gud - som hadde skapt mennesket med en fri vilje - at om mennesket sviktet, så ville det trenge en forløser. Så faderen spurte sønnen om å være mellommann for den Nye Pakt. Herren spurte: "Vil du ta på deg menneskelig kjød, og bli det offer som forløser den falne menneskehet? Vil du ta deres synder på deg selv, og frikjøpe dem fra den ondes krav over deres liv?"

Jesus forsto fullt ut de forferdelige utsiktene. Han forutså slagene, tornekronen, hatet og avvisningen fra Guds eget folk. Og han så korset tårne seg opp foran seg. Men skriften forteller at Jesus hadde sin glede i å gi sitt liv for oss. Han regnet på kostnadene og svarte:

" .... Se, jeg kommer, i bokrullen er det skrevet om meg. Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte." (Sal 40:8-9).

Sønnen talte også disse utrolige ord: "Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn." (Ord 8:31). Ser du hva Kristus sier? Av alle de vidunderlige galaksene som ennå ikke er oppdaget av mennesket, og av alle de utallige planeter, valgte Gud å bo på denne lille kulen kalt jorden. Og han valgte mennesket som det stedet han ville bo i her nede. Vi skulle være den "beboelige del av denne jord."

Her er nøkkelen til mitt budskap: Jesus visste at han ikke lenger ville glede seg over det lykksalige, ansikt-til-ansikt fellesskapet han hadde med sin far. Men han frydet seg over utsiktene til å komme å bo i oss. " .... og min lyst hadde jeg i menneskenes barn." (Ord 8:31). Han sa: "Jeg kommer for å føre et folk til mitt hjerte. Og jeg kommer til å være ett med dem, og glede meg over fellesskapet med dem." Han hadde sin lyst i tanken på vidunderlig fellesskap - med oss!

Jeg tror på Guds absolutte forutvitenhet. Og jeg tror at vår Herre visste, lenge før vi eksisterte, hvordan hvert menneske ville reagere på hans evangelium. Nei, jeg tror ikke på en begrenset forsoning; Gud valgte ikke å forbanne noen mennesker og frelse andre. Jesus døde for alle, og enhver som kommer til ham kan bli frelst. Vår Herre vil ikke at noen skal gå fortapt (Se Joh. 3:15-17, 2. Pet. 3:9). Men dersom han forutså våre navn, så visste han også om vi ville omfavne eller forkaste hans offer.

Som det mest vesentlige av Gud, delte Kristus denne forutvitenheten. Og jeg tror han forutså enhver person som ville motta ham som konge og Herre i sine hjerter. Han visste om hver og en av oss, enten vi lever i Kina, Russland, Amerika, de Afrikanske land eller en hvilken som helst annen nasjon. Og han frydet seg over utsiktene til å komme å bo i oss.

Husker du dagen da du ble frelst? Husker du følelsene du erfarte - de løftene du ga til Jesus, om å forsake alle andre og følge ham? Jesus så at det skjedde, for evigheter siden - og han gledet seg over deg. Han visste at du kom til å motta ham, selv før du ble formet i din mors liv.

David skriver: "Ja, du er den som drog meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. På deg ble jeg kastet fra mors liv, du har vært min Gud fra mors skjød." (Sal 22:10-11). "Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet." (Sal 139:16).

Da du ennå ikke var så mye som et sæd, nedtegnet Gud alle dine lemmer i sin bok. Han visste alt om deg. Og hans sønn Jesus gledet seg over å vite at du ville vokse opp til å bli en bolig for ham.

1. Jesus frydet seg over deg som din brudgom. Han forventet å få intimitet og fellesskap med sin brud.

Bibelen tilbyr utallige beskrivelser av din identitet i Kristus. Vi er kalt hans legeme, hans får, jomfruer, tjenere, venner. Men den mest intime av alle disse beskrivelsene er dette: vi er Kristi brud. "Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg." (Jes 62:5).

Dersom du er gift, så vil du huske tiden da du og din elskede var forlovet. Dere var hals over hode forelsket i hverandre. Og du tellet dagene til dere endelig kunne bli ett, i fullkommen enhet med din ektefelle.

Slik var det også med Jesus. Han så frem til å være sammen med deg, han gikk med på å forlate sitt fullkomne samfunn med faderen. Han så frem til den dag da du endelig kunne bli hans brud. Og i hans øyne var det et par som passet fullkomment sammen. Han ville være din øyensten, og han ville ha deg helt for seg selv. Dette var grunnen til hans glede.

Din brudgom så frem til tiden da du ville komme til ham i lønnkammeret daglig, og glede deg i ham. Dere ville tilbringe timer sammen - avstengt fra verden, og dele hverandres kjærlighet, og fryde dere over intimt fellesskap. Og han ville lykkelig ta deg inn i sin omsorg, og fryde seg over deg: "Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop." (Sef 3:17).

Tenk nå tilbake til den tiden da du første gang ble forelsket i Jesus. Du søkte ham av hele ditt hjerte. Du leste hans ord i ren glede. Du var spent på å gå til Guds hus for å elske ham og tilbe ham.

I Jesu' øyne vil hver dag sammen med deg være en bryllupsdag. Han erklærte: "Det er her jeg kommer til å stifte mitt hjem. Jeg kommer til å bo i en som ønsker meg mer enn noe annet i verden."

Min kone Gwen og jeg har denne type kjærlighet i vårt ekteskap. Dersom vi var fra hverandre bare i 24 timer, så endte vi med å ringe hverandre 3 ganger daglig. Dette har vart gjennom 50 års ekteskap - og vi er ikke noe annet enn mennesker. Kan du forestille deg den slags kjærlighet Jesus forventer å ha med oss?

2. Jesus frydet seg over å dele sine innerste hemmeligheter med deg.

En av de største uttrykkene for sann kjærlighet er å dele intime hemmeligheter med din kjære - ting ingen andre vet om. Lik enhver brudgom, så Jesus frem til å dele sine hemmeligheter med deg. Og han forventet at du ville dele ditt hjertes hemmeligheter med ham.

Det er dette elskende gjør, selv i kjødelige forbindelser. Selv om Samsons glede over Dalila var kjødelig, så skjulte han ikke noe for henne (se Dom. 16:6-7). Hans kjærlighet til Dalila fikk ham til å fortelle hemmeligheten om sin styrke - og det kostet ham livet.

Da Jesus frydet seg over deg, forventet han at du ikke bare skulle være hans brud, men også hans hjertevenn. Han så deg i bønnerommet, helt overgitt til ham. Og han frydet seg ved tanken på å åpne sitt ord for deg, og åpenbare ting andre troende aldri ville få se eller høre. "Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere." (Joh 15:15).

Han så frem til å dele med deg de innerste hemmelighetene i Guddommen. Hans ord sier: " .... med de oppriktige har han fortrolig samfunn." (Ord 3:32). Faktisk tar ikke Herren noen større skritt uten å fortelle på forhånd sine handlinger til dem som elsker ham. Amos skriver: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene." (Amos 3:7).

Jesus ønsket å tale intime åpenbaringer fra Guds tanker til deg, det han ønsker å oppnå, i verden og i ditt liv .... herligheten i den Nye Pakt og om sine hellige navn .... skjønnheten i hans offer. Til gjengjeld forventet han at du ville dele hver eneste av dine behov og problemer, sår og nederlag, håp og ønsker, drømmer og mareritt med ham. Han ville være en som du kunne tømme ditt hjerte for.

3. Jesus gledet seg over at hans brud ville fryde seg over hans ord.

"Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper." (Ord 8:34). Kristus forteller oss: "Dette er den personen som jeg vil leve og bo i - en som henger fast ved hver av mine ord. Hver morgen venter min kjære på meg ved døren, bare for å få et ord fra meg. Han venter i spenning på min røst. Og han fryder seg over alt jeg sier til ham."

Som hans brud skal vi la disse ord lyde: "Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." (Høys 2:14).

David var en slik troende som daglig ventet på å motta Guds ord. Og han frydet seg over det ordet han mottok. Han vitnet: "Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke ditt ord." (Sal 119:16). "Dine vitnesbyrd er også min lyst, de er mine rådgivere." (119:24). "Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem." (119:47). "For din lov er min lyst." (119:77). Den bokstavelige hebraiske betydningen av dette siste verset er: "Jeg nyter ditt ord."

Jeg ønsker nå å fokusere på to uttrykk i verset som jeg nevte over, Ordspråkene 8:34 - "våker ved mine dører dag etter dag" og "holder vakt ved mine dørstolper." Først, hva er døren (porten) det henviser til her?

Salmisten gir oss svaret: "Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren." (Sal 118:19). Jeg tror disse "rettferdighets porter" også er den "trange port" Jesus taler om (Matt. 7:13). De henviser til den som daglig vender seg til Guds ord for å lære om hans rettferdighet.

En slik troende er bestemt på å vandre oppreist for Herren. Han blir begeistret over enhver åpenbaring som leder ham på veien mot en hellig vandring. Han sier til seg selv: "Jeg vil ha sannhet i mitt innerste menneske. Jeg vet at jeg ikke vil få det ved å lytte til prekenkassetter eller lese bøker. Jeg må vente tålmodig på Herren, slik at han åpner sine dører for meg."

Trofast kommer den Hellige Ånd for å møte denne troende hver morgen. Og han inviterer ham inn og visker: "Velkommen venn. La meg vise deg noe nytt om Guds rettferdighet i dag."

For det andre, hva betyr det å "holde vakt ved mine dørstolper"? Dette henviser til enhver troende som skjelver for Guds ord. Uttrykket kommer fra Jesaja 6, hvor profeten ventet ved tempelets dørstolper hvor han lengtet etter å høre fra Gud.

Da Jesaja sto der hørte han serafene synge: "Hellig, hellig, hellig," og himlene gjenlød av deres lovprisninger. Da tordnet plutselig en mektig røst fra himmelen. Stemmen var så høy og tydelig, at den rystet alt: "Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk." (Jes 6:4).

Denne veldige stemmen rystet Jesaja til det innerste av hans vesen. Det rystet og dømte ham slik at han ropte ut: "Ve meg! Jeg er fortapt." (Jes 6:5). Profeten skalv da han hørte Guds røst.

Jesaja er et eksempel på en som "holder vakt ved mine dørstolper." Denne troende lengter etter å høre Guds ord. Og når ordet kommer, tillater han at dets overbevisning synker inn i sjelen. Guds ord sier om en slik person: "Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord." (Jes 66:2).

Vi har sett hvordan Jesus frydet seg over oss før jorden ble til. Han så frem til å komme og bo i oss og gjøre oss til sin bolig. Og han frydet seg over at vi ville klamre oss til ham og vende oss fra alle andre guder enn ham. Vi ville søke ham daglig og tilbringe kvalitetstid sammen med ham. Han ville dele sine hemmeligheter med oss og vi ville tømme våre hjerter for ham. Vi ville glede oss over hans veier, søke i hans ord etter åpenbaringer om hans rettferdighet. Og vi ville skjelve for den åpenbaringen hans ord ga oss.

Bibelen uttrykker tydelig at Jesus forventet å finne sin bolig i oss. Oppfyller du så hans forventning? Han så frem til å tilbringe et helt liv med deg. Øker din intimitet med ham? Eller overser du ham i dager i strekk?

Din brudgom hadde i tankene å dra deg nær inn til seg selv. Han ønsket å åpne sitt hjerte for deg, å ha vidunderlig fellesskap med deg hver dag. Han lengtet etter å vise deg mange ting, ting ingen andre hadde sett. Han ønsket å forme ditt liv, å bringe frem Åndens frukter i deg. Og han ønsket å ta bort dine svakheter, din frykt, din følelse av utilstrekkelighet.

Til gjengjeld var du en glede for hans hjerte - med dine tårer, din intimitet, din hengivenhet. Dine ord til ham skulle være en bruds ord: "Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. Å sitte i hans skygge er min lyst, hans frukt er søt for min gane." (Høys 2:3). "La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." (Høys 2:14).

Selveste tanken på dette forholdet til deg fikk Kristus til å fryde seg, lenge før verden ble skapt. Men nå, da tiden har kommet for å nyte dette samfunnet, så forsømmer og overser du Herren. Du har tid til å se TV, handle, surfe på internett, hagearbeid - men du har ingen tid for Jesus. Jeg spør deg - tror du han vil bo i hjertet til en som er lei av ham? Hvorfor skulle han fortsette å bo i noen som ikke har tid til å være sammen med ham, snakke med ham, lytte til ham?

Her er en høytidelig advarsel: Jesus vil ikke bo i dem som overser og forsømmer ham. Du kan innvende: "Men jeg elsker Herren. Jeg har ikke gitt ham en kald skulder." Faktum er, dersom du har forsømt bønn og hans ord i ukevis i gangen - dersom du ikke har noe privat, intimt fellesskap med ham - så har du gitt ditt vitnesbyrd. Du har erklært: "Mine handlinger viser at jeg ikke har noen hengiven kjærlighet til Jesus. Min familie, karriére og personlige ønsker kommer først."

Guds ord advarer tydelig: "Hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?" (Heb. 2:3). Det er en høy pris å betale for å forsømme Kristus. Bibelen advarer at dersom vi overser hans frelsesgave, så vil vi bare bli til å utvinne salt av. La meg forklare.

Esekiel 47 taler om en livets elv som springer ut fra Guds trone. Denne elven består av hellig, helbredende vann. Og når den flyter gjennom ørkenen, fører den med seg liv til alle den berører. Den utvider seg stadig bredere og dypere, inntil det er nok vann til å svømme i.

"Dette vannet renner .... ned til ødemarken og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. Alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve ...." (Esek 47:8-9).

Denne livets elv representerer det forkynte evangelium. Kristi gode nyheter begynte bare som en tynn liten strøm, gjennom forkynnelsen til hans tolv disipler. Så spredte ordet seg. Det ble forkynt vidt omkring av apostelen Paulus, og senere av hans elever. Snart spredte det seg over hele verden. I dag forkynner tusener på tusener av hans tjenere evangeliet over hele verden. Så nå er det elver å svømme i. " .... det blir sunnhet og liv overalt hvor elven kommer." (Esek 47:9).

Denne elven har strømmet siden Golgata. Og i dag blir millioner som hører og mottar Guds ord helbredet. Sannheten om Kristus vekker dem opp fra deres likegyldighet, sløvhet og apati. Nå er deres øyne vidt åpne, og de gleder seg over Jesus. De søker ham daglig, elsker hans ord, deler intimt fellesskap med ham. De lærer ting i Ånden de aldri visste om. De blir gitt hemmeligheten om Guds hjerte - og det helbreder dem.

Så hva har skjedd med deg? Svømmer du i Guds helbredende vann? Eller tillater du hans elv å flyte forbi deg? Legg merke til hva som skjer med de øde områdene hvor disse vannene ikke strømmer: "Men myrene og sumpene der skal ikke bli sunne. De skal bare være til å utvinne salt av." (Esek 47:11).

Kanskje du er skyld i å ha oversett Jesus. Du har vært bønneløs, ulydig, forsømt hans ord. Du har hørt prekener med overbevisning om synd og tillatt dem å røre ved deg, men du har stadig vendt tilbake til din selvtilfredshet. Nå har din forsømmelse blitt en livsstil. I virkeligheten har du avbrutt all forventning Jesus en gang hadde til deg.

Hva betyr det å "bli utvinnet salt av", slik Esekiel skriver? Det betyr fullstendig ufruktbarhet - goldhet, tomhet, tørrhet og ensomhet. Tenk på Dødehavet i Israel. Det er et stykke sjø som det utvinnes salt av. Ingen fisker kan overleve i det. Ingen plante kan vokse i det eller omkring det. Det er fullstendig ufruktbart.

Har du blitt et slikt støvete sted - en avsondret, uttørket myr? Er ditt liv ufruktbart for Gud? Er din daglige eksistens tom, tørr, ensom? Kanskje det utvinnes salt av deg. Overalt rundt deg bærer andre frukt og vokser i Kristus. De har blitt helbredet av Guds hellige vann. Men du eier ingen av de ressursene de har. Du har blitt en som er kristen bare i navnet.

Dersom dette budskapet uroer eller dømmer deg, så har jeg gode nyheter til deg:

Da den Nye Pakt ble laget, forutså den himmelske far og hans sønn at mange ville forsømme Kristus. Disse menneskene ville bli lunkne og kalde, og tilslutt falle bort. Så faderen og sønnen gjorde en overenskomst: dersom noe får gikk seg vill eller ble borte, så ville Jesus gå etter det og føre det tilbake inn i folden igjen.

Sannheten er at den døde menneskehet kan føres tilbake til livet av en frisk strøm av legende vann. "Dette vannet renner .... i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt." (Esek 47:8). Når Guds helbredende vann begynner å strømme, begynner grønne ting å sprette opp over alt - en gresstrå her, en liten plante der. Snart blomstrer en hel hage.

Kjære hellige, Gud lengter fremdeles etter deg. Og han har fremdeles planer for deg. Faktisk så kan du starte ditt liv pånytt i dag. Han lover å gjenopprette alt som har blitt oppspist og bortkastet fra livet ditt, uansett hvor lenge det har vart. "Jeg godtgjør dere de år da vrimleren åt opp alt ...." (Joel 2:25).

Du kan fremdeles bli hans bolig - fremdeles lære hans hemmeligheter og motta hans åpenbaringer. Her er din vei tilbake: Erkjenn at du har forsømt ham. Innrøm at du har vært travelt opptatt, med tid til alt annet enn ham. Bekjenn at du ikke har lyttet når han har kalt på deg. "Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg." (Ef 5:14).

Rop ut til ham nå: "Å Gud - helbred meg. Vekk opp min sjel. Rist meg ut av denne søvnen. Jeg ønsker å forandre meg. Jeg vet at du må gjøre verket i meg Herre. Jeg lengter etter en frisk berøring av deg."

Jeremia viser oss Guds hjerte mot et folk som har forsømt og glemt ham: "Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren .... Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud .... Vend tilbake, frafalne barn! sier Herren. For jeg er deres herre .... Jeg vil lege deres frafall."(Jer 3:12-14,22).

Jesaja legger til denne gjentatte forsikringen: "I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende. For ikke til evig tid går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred .... Herren skaper leppers grøde. Fred, fred for fjern og nær, sier han. Og jeg vil lege ham." (Jes 57:15-19).

Gud sier til deg: "Mitt barn, for en tid var jeg vred på deg. Jeg overgav deg til din tomhet og ensomhet. Men nå skal jeg gjenopprette for deg alt det den onde har ødelagt."

Ditt liv kan bli en hage igjen. Det er aldri for sent å starte på ny. La Herren gjøre dette til den første dag i en ny begynnelse for deg.