Gud vil ikke svikte deg

En ung pastor ringte meg for en tid siden klar til å slutte i tjenesten. Herren hadde brukt denne unge mannen på en vidunderlig måte. Men nå var han motløs - følte seg verdiløs, ubrukelig, ikke brukbar for Gud i det hele tatt.

Du skjønner, han og hans kone hadde hatt mange ekteskapelige problemer. De hadde hatt skrekkelige krangler og det ble bare verre. Han fortalte at han hadde bedt i månedsvis om at Gud skulle helbrede deres forhold, men det hadde bare blitt verre. Han fortalte meg at han hadde tilbragt mer tid i bønn for dette enn noe annet i hele sitt liv og tjeneste.

Så sent en kveld, etter en ødeleggende krangel med sin kone, gikk han ut. Umiddelbart tok han ut sitt sinne på Gud. "Hvorfor vil du ikke hjelpe oss, Gud?" ropte han.

I sitt sinne og i desperasjon gikk han tilbake til en gammel vane som han hadde blitt befridd fra - alkohol. Han sa, "Jeg bare mistet besinnelsen fullstendig. Jeg gikk ut og begynte å drikke." Han kom hjem i de tidlige morgentimer nesten full. Hans kone fikk panikk da hun så ham slik; plutselig så det ut som om det hele hadde utviklet seg til et håpløst mareritt.

Isteden for å angre etter denne drikkeepisoden, gjorde denne unge mannen som Adam gjorde i Hagen: Han gjemte seg for Gud! Han fortalte sin kone, "Det er ingen vits. Jeg kan likeså godt slutte i tjenesten og få meg jobb på en bensinstasjon. Jeg kan ikke se verken deg eller noen andre i øynene etter dette."

Når han ringte meg, var han knust. Han sa, "Broder Dave, jeg har lyst til å slutte. Jeg kan bare ikke takle dette. Jeg drakk, men jeg hatet hvert minutt av det. Jeg sa til meg selv, "Hvorfor gjør jeg dette?" Jeg visste at det var fordi jeg var sint på Gud. Hvorfor hadde Han ikke hørt mine bønner?"

Han hørtes så nedbrutt ut, så nedslått. Jeg lot ikke noen dom falle over denne mannen. Tvert imot - jeg følte bare Guds kjærlighet og medlidenhet for ham.

Det han hadde gjort var fullstendig grusomt. Når en predikant har en krangel med sin kone, kan han bare ikke gå ut og drikke. Nei - han løper til Gud, til sitt lønnkammer. Alle skulle vi virkelig ha tillit til Herren i en slik situasjon. Vi skulle rope ut til Ham, "Far, ta denne byrden fra meg!"

Jeg belærte ikke den unge pastoren, avviste ham heller ikke. Istedet begynte jeg å be stille: "Kjære Herre, hva kan jeg si til denne mannen som vil lege hans urolige sjel? Hva har Du for ham - hvilken trøst fra Din Ånd, Ditt Ord?"

Plutselig legger Herren på meg, "Send ham til Salme 107!" Så jeg fortalte pastoren, "Hemmeligheten til ditt problem er i Salme 107. Gå nå, let det opp, og spør Herren om å betjene deg gjennom Sitt Ord." Den unge mannen tok dette ordet - og han opplever nå Guds helbredende, utfriende kjærlighet.

Senere har jeg oppdaget at denne Salmen er kalt "Det gamle testamentets kjærlighetsfest". Det er en av de mest oppmuntrende stedene i hele Guds Ord - og det er spesielt ment for dem som trenger tilgivelse, befrielse, gjenopprettelse. Det siste verset lover leseren en forståelse av hvem Gud virkelig er:

"Den som er vis, skal merke seg dette og akte på Herrens velgjerninger" (Salme 107,43).

Gud sier, "Merk deg, les, studer denne salmen - og du vil bli gitt en omfattende forståelse av Min tålmodighet og Min miskunnhet!" Jeg tror at hvis du studerer denne Salmen, vil du få en åpenbaring av Guds store miskunn, til og med mot de opprørske og ulydige. Du skjønner, det er et løfte - et bevis på at Gud aldri vil svikte noen av sine barn uansett hvor dypt de har sunket!

Jeg husker den kvelden Den Hellige Ånd talte til meg personlig om Guds miskunnhet. Jeg bar på en byrde på det tidspunktet, marsjerte frem og tilbake i stuen og ropte, "Å Gud, jeg trenger å vite mer om Ditt elskende hjerte!"

Ånden sa til meg den natten, "David, beskyld aldri din Himmelske Far for å være mindre god og nådig enn du er som en jordisk far. Tenk etter et øyeblikk - der er ingen synd, ingen omstendigheter, ikke noen opprørske handlinger dine barn kan gjøre som får deg til å svikte dem. Selv om de ropte til deg fra et fengsel, vet du at du ville være der med kjærlighet og medlidenhet. Så ikke engang tenk tanken at din Himmelske Far ville være mindre omtenksom eller omsorgsfull mot deg."

Det rystet meg. Så viste Herren meg et livaktig bilde av meg selv. I dette synet står jeg på hjørnet av 42 gate for å holde et gatemøte. Så ser jeg ett av mine egne barn som har syndet forferdelig mot meg. Dette barnet har avvist alle mine råd, oversett alle mine advarsler, og endt opp i store problemer.

Han er overveldet av fortvilelse. Og han kommer bort til meg, angrende og med tårer og trygler om min hjelp og kjærlighet. Allikevel snur jeg meg bort fra ham og sier, "Beklager - jeg har kalt på deg mange ganger tidligere, men du har aldri hørt etter. Du har oversett mine advarsler en gang for mye. Nå betaler du ganske enkelt for dine synder. Der er ingenting annet jeg kan gjøre for deg. Du må klare deg på egen hånd!"

Barnet mitt står der på hjørnet, og gatemøtet begynner. Snart begynner jeg og preke i en mikrofon og rope ut, "Alle dere mordere, voldtektsforbrytere, ransmenn, djevelens sønner - kom til Gud, og finn nåde og helbredelse for din sjel!" Alle de elendige synderne begynte å samle seg rundt meg. Men da trådte mitt barn frem - den jeg hadde snudd meg fra. Han sa, "Pappa, hva med meg?"

Jeg spør deg: Hva slags far ville jeg være om jeg lot dette desperate, sårede barnet stå der og rope ut, "Pappa, jeg er så lei meg - dette er mer enn jeg makter. Kan du være så snill å gjøre det du kan for å hjelpe meg? Du har makten og autoriteten. Vær så snill, pappa - gjør noe med det!" Ville jeg våge å si, "Jeg er lei for det - jeg har et annet gatemøte å gå på"? Nei - aldri!

Likevel, hvor mye mer miskunn og medfølelse har ikke vår Himmelske Far for oss? Han vil ikke ignorere våre rop hvis Han også rekker Sin kjærlighet og tilgivelse ut til hver en forbipasserende, spottende synder.

Dette er det vidunderlige budskapet i Salme 107! Vi oppdager i denne salmen at der er fire klassifiseringer av Guds folk som ender opp i vanskeligheter og anfektelser på grunn av sine egne gjerninger. Men Gud svikter ikke en eneste av dem - ikke én. Til og med tåper som dynger seg ned i problemer på grunn av sin egen dumhet, blir vist nåde og blir utfridd når de roper ut etter hjelp.

La oss se på disse fire kategoriene av troende som er i vansker. Se om du finner deg selv i en av dem:

"Pris Herren, for Han er god, Hans miskunn varer til evig tid! Så skal de si, de som Herren forløste, de som Han løste ut av nøden og førte sammen fra andre land, fra øst og vest, fra nord og sør. Noen fôr vill i ørken og på steppe; de fant ikke vei til en by de kunne bo i. De var sultne og tørste og hadde ikke kraft i sin sjel" (Salme 107:1-5).

Her er en gruppering av mennesker som en gang kjente Herrens fylde og som en gang i livet oppdaget salig befrielse. Men nå er de i en ensom ødemark, vandrende alene, og de kan ikke finne byen.

"Byen" i det Gamle Testamentet er alltid Sion, som representerer Guds sanne kirke. I dag er selvsagt den byen den sanne Kristi kropp som tilber i ånd og sannhet. Og denne første typen troende er de som ikke ser ut til å finne byen. De går ikke lengre i kirken, nekter å tilbe sammen med noen andre troende - fordi der er liten eller ingen åndelig virkelighet å se.

Riktignok er der mengder med sultende kristne som går fra kirke til kirke i dag og prøver å finne sin plass. Til slutt gir til og med opp å søke etter en god kirke - fordi de er overbevist om at der ikke er noen.

Likevel forteller Skriftene oss at dette kan føre oss inn i en farlig tilstand. Disse kristne vet hva Herren har befalt:

"Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg" (Heb. 10:25).

Det er sant at det i dag er vanskelig å finne kirker som er verdt å delta i. Faktisk er dette klage nr. én blant leserne i våre post-lister fra USA og Canada. Så mange brev sier, "Jeg kan ikke finne en kirke som utfordrer meg til rettferdighet. Jeg hater å komme meg opp på søndags morgenen fordi kirken jeg går i er kjedelig, død. Mine barn faller fra."

En kvinne i det sydlige California gikk til omtrent 25 kirker i sitt område og lette etter et gudfryktig sted å tilbe. Hun endte opp med å sende meg disse kirkenes sine blad og brosjyrer med en notis som sa, "Ver så snill, broder David - les disse og fortell meg hvilken jeg skulle velge. "

Her er et utvalg fra en av bladene. Timeplanen for kirkebegivenheter i august var som følger:

• Fredag kveld, 7 til 10 - far-datter dans.
• Neste fredag - familiekveld på stadion, Padres mot Giants.
• Neste fredag - country-western rekke-dans
• Lørdag - tennisturnering
• Mandag - basketballskole
• Tirsdag - tenårings-bibelstudie på stranden; ungdoms-bibelstudie i bukten

Tror du denne formen for aktivitet får hver djevel i helvete til å skjelve? Nei! Mange kirker i dag er en fullstendig latterliggjøring av Gud. Predikantene er frafalne - og forsamlingen bryr seg bare om å få sine "behov møtt".

På den annen side er det noe veldig farlig av en annen natur som skjer i kirkene i dag. Noen kristne er blitt så kritiske - så vanskelig å tilfredsstille - at ingen kirker vil kunne komme opp imot deres standard. Den minste lille feil driver dem vekk.

Det har sannelig blitt populært blant troende å simpelthen forlate sine kirker hvis de ser bare den minste ting de ikke liker. En pastor sa til meg, "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Nye mennesker kommer inn og forlanger et intervju med meg om kirken. De spør meg hundrevis av spørsmål om hva jeg tror og hvordan kirken er. Men den første gangen de er uenige med meg i et svar reiser de seg opp og går ut av mitt kontor."

En pastor fortalte meg at et par hadde kommet til ham og sagt, "Vi har vært i hver en kirke i mils omkrets, og ikke én er verdt å bruke tid på. Alle kompromisser og er rotet til. Vi gikk ut av den siste kirken vi besøkte fordi vi så en annonse i bladet som sa, "Ensliges kveld." Hvilken rett har den kirken til å finne kjærester for hverandre?"

Pastoren prøvde å forklare for dem at det ikke var det bladet mente. Det var simpelthen en annonse om en kveld for tjenestegjøring for enslige mennesker som kunne komme og prise Herren sammen. Men dette paret var så kritiske i sin ånd at de var overbeviste om at kirken koplet enslige sammen.

Vi mottok også et brev fra en kvinne som hadde skrevet en bok om musikk. Hun skrev, "Jeg beklager, men jeg kunne ikke lytte til Times Square Church sin korplate. Det er bare rock'n roll." Likevel forteller 40.000 andre oss at de tilber sammen med den daglig og er velsignet!

Uten fellesskap med en sann kropp av troende, kan slike kristne ende opp kalde - forlate sin første kjærlighet og vandre rundt, ensomme, sultne, tørste, metter seg på hva jeg kaller "Kristne TV middager" - tv-gjorte lovsangsmøter og radioprekener. Eller de blir kassettomaner som tror prekenkassetter vil fylle deres hunger.

Nei - det er ikke dét kirken handler om! Det handler om de helliges fellesskap, det båndet vi har i Ånden. Det handler om å be sammen og søke Guds ansikt. Vi ville alle sulte uten det!

Likevel kan du kanskje ærlig si, "Broder Dave, jeg kan ikke finne en Kristus-sentrert, hellighetssøkende kirke i mitt område. Jeg kan ikke finne Byen."

Kjære hellige, Gud har besørget en løsning!

"Da ropte de i sin nød til Herren, og Han berget dem ut av trengslene. Han førte dem på den rette vei, så de kom til en by de kunne bo i" (Salme 107:6-7).

Gud sier, "Jeg vil vise deg legemet. Jeg vil lede deg rett til dem!"

Hvil i visshet, Jesus har Sitt legeme av troende over hele verden. Og hvis du vil rope ut til Ham, vil Han mirakuløst bringe likesinnede kristne til deg.

I mellomtiden, før du finner dette Hans sanne legeme i ditt område, vil ikke Herren svikte deg. Han lover å manifestere seg selv, selv der to eller tre er samlet i Hans navn.

"Noen satt i stummende mørke, hjelpeløse, lenket i jern, fordi de hadde stått Guds ord imot og foraktet Den Høyestes råd. Deres hjerter var tynget av møye; de snublet, og det var ingen som hjalp" (Salme 107:10-12).

Hvorfor var de bundet i anfektelse?

"...de hadde stått Guds ord imot og foraktet Den Høyestes råd..." (vers 11).

Kjære, kan dette være deg? Du har sittet under guddommelig, overbevisende forkynnelse. Ånden har kjempet med deg. Du har visst bedre. Men allikevel gikk du ut og syndet med viten og vilje! Nå er du tilbake i klørne til en gammel vane. Åket er på dine skuldre ennå engang.

Du er ulykkelig, bundet i anfektelsens jern. Ditt hjerte er "...tynget av møye..." (vers 12). I Hebreerbrevet betyr ordet møye "elendighet". Med andre ord: "Han tynget deres hjerter med elendighet."

Når en person synder med overlegg, er ulydig mot Guds ord, har han en tendens til å gjemme seg, dekke seg til i frykt, vasse i elendighet - å føle at alt er over og å tenke at "Gud kan ikke bruke meg." Når du er i den tilstanden, vil djevelen hviske til deg, "Du er hektet for alltid! Der er ingen utfrielse for deg. Du er en av disse lyst-besatte folkene som aldri forandrer seg. Gud er ferdig med deg. Din synd har gjort at Han gjemmer sitt ansikt for deg!"

Satan vil knuse deg med skriftsteder, men feilsitere dem alle. Og han vil prøve å gjøre deg døv for Guds nåde. Når du sitter i kirken vil du høre bare fordømmelse fra prekestolen. Du vil ikke få høre om Guds nåde - fordi du er under sånn skyldfølelse, fordømmelse og frykt!

Jeg snakker ikke om mennesker som gjemmer seg for Gud fordi de begjærer og elsker sin synd. Derimot snakker jeg om kristne som har falt - men som i sin elendighet har en sorg og et hat over sin synd. Noe inni dem skriker, "Jeg har såret Gud!"

Til denne kristne, lover Guds ord:

"Da ropte de i sin nød til Herren, og Han frelste dem ut av trengslene. Han førte dem ut av stummende mørke og slet deres lenker i stykker. De skal takke Herren for Hans miskunn, at Han gjør under for menneskene, at Han sprenger bronseporter og slår bommer av jern i stykker" (Salme 107:13-16).

Hør godt etter: Gud har aldri - og vil aldri - gjemme sitt ansikt fra et av sine gråtende barn! Det spiller ingen rolle hvor langt du har falt, hvor mange løfter til Gud du har gitt og brutt. Dine synder, selv om de er røde som purpur, vil bli hvite som snø - hvis du bare vil rope ut til Ham om hjelp!

Du tror kanskje du kan drive vekk dine vaner. Du kan være oppe hele natten og prøve å se det fra alle synsvinkler - men du vil bare våkne opp trøtt og elendig uten søvn - og like bunden som du var da du gikk til sengs! Bare Gud kan slå hindringen i sønder. Bare Han kan utfri deg fra ditt mørke. Det er vår styrke og vårt håp!

Mange kristne har kommet bort til meg på gaten og bokstavelig talt falt i mine armer og gråter, "Broder Dave, jeg vet ikke hvordan Gud noen gang kan tilgi meg!"

Jeg svarer, "Jo, Han kan."

"Men du vet ikke hva jeg har gjort!" sier de.

"Jeg trenger ikke å vite hva du har gjort," svarer jeg, "fordi jeg kjenner min Far."

"Vel - hva skal jeg gjøre?" spør de.

Jeg svarer, "Du roper ut etter nåde."

"Da ropte de i sin nød til Herren, og Han frelste dem ut av trengslene." (vers 13, min uthevelse).

De lidende i denne salmen ropte ikke ut til Gud etter at de var kommet ut av sin elendighet - men mens de fremdeles var midt opp i den. Og Ordet sier Han frelste dem!

"Noen ble dårer ved sin syndige ferd, de fikk lide for sine misgjerninger. All slags mat fikk de avsky for, de kom like til dødens porter" (Salme 107:17-18).

Ifølge ordboken er en dåre en som mangler dømmekraft eller sunn fornuft - en som gjør dumme, tåpelige feil. Han gjør sine egne ting uten å tenke på konsekvensene.

Hva kan være mer tåpelig og ugjennomtenkt enn å hengi seg til seksuell aktivitet med en ukjent person? Hele verden vet at AIDS er et internasjonalt problem. Og allikevel pådrar folk over hele verden seg fremdeles dette.

Mennesker nekter simpelthen å la seg advare. Kvinner risikerer livet for én natts lidenskap. Menn bytter sin fremtid mot en times kjødelig tilfredsstillelse. Og nå lider mange av konsekvensene av sine fullstendig tåpelige handlinger. De er blitt dårer!

Et voksende antall kristne er nå HIV-positive eller har fullt utviklet AIDS. Mange av disse er vidunderlige troende som handlet tåpelig før de kjente Jesus - og nå er de gitt dødsbudskapet: "Beklager - men du har viruset."

De snakker om redselen de følte da de først oppdaget noe rart i kroppen sin. De visste at noe ikke var rett - og plutselig kom et plagsomt minne til dem om en tåpelig handling i fortiden, enten seksuelt eller stoff-relatert. Det hendte da de levde i synd, lekte dårer:

"...ved sin syndige adferd, de fikk lide for sine misgjerninger" (vers 17).

Fortvilelsen hos mange slike kristne er unevnelige. De føler seg hjelpeløse, på randen til å gi opp. En mann sa, "Jeg føler det som mitt liv er over. Der er ingenting jeg kan gjøre. Jeg ser bare frem til døden."

"...de kom like til dødens porter" (vers 18).

Andre kristne betaler en høy pris for sine tidligere tåpelige handlinger. Noen synker ned i finansielle vanskeligheter på grunn av tåpelig forbruk. Andre er fanget i et forferdelig ekteskap fordi de forhastet seg inn i det på tåpelig vis. Noen kvinner kommer til vår kirke svarte og blå etter sine ektemenns mishandling.

Jeg lurer på hvor mange av dere som leser dette budskapet akkurat nå ligger om natten og gråter, "Å Gud, jeg har vært en tosk. Jeg har gjort en grusom feil. Jeg betaler for min egen dumskap !" De kan ikke spise eller sove.

"All slags mat fikk de avsky for..." (vers 18).

Allikevel, elskede, du trenger ikke leve uten håp. Du trenger ikke gi opp. Gud har gitt deg Sitt Ord om at Han ikke svikter dårer!

"Da ropte de i sin nød til Herren, og Han frelste dem ut av trengslene. Han sendte Sitt Ord og leget dem og fridde dem fra graven" (Salme 107:19-20).

Jeg blir så lykkelig når jeg leser disse versene - fordi jeg vet om alle de dumme feilene jeg har gjort i mitt eget liv. Jeg skjemmes over de dumme, tåpelige tingene jeg har gjort.

Herren vet at der er ting vi ikke kan forandre, ord vi har sagt som vi ikke kan ta tilbake. Allikevel spør Han oss ikke om å gjøre noen botsøvelse eller gi noen løfter. Alt Han ber om er at vi roper ut til Ham i vår fortvilelse. Han kan helbrede, forlenge livet og forsørge overnaturlig nåde:

"Han sendte Sitt Ord og leget dem og fridde dem fra graven" (vers 20).

Gud vil sende noen til deg med Sitt Ord! Kanskje vil pastoren preke et budskap bare for deg. Eller kanskje vil Den Hellige Ånd lede deg til et spesielt avsnitt. Det vil være ditt helbredende Ord. Alt du trenger gjøre er å rope ut til Ham!

De følgende vers er til dem som står ansikt til ansikt med problemer i sine forretninger eller karriere:

"Noen drog ut på havet med skip, drev handel på store hav. De fikk se Herrens gjerninger, Hans underverk ute på dypet. Han bød, og det blåste opp til uvær, havets bølger gikk høye. De steg mot himmelen, sank i dypet, så folk mistet motet i nøden. De tumlet og ravet som drukne, var helt fra sans og samling" (Salme 107:23-27).

Karrieremennesker and forretningsfolk er her sammenlignet med sjømenn på skip. Og de store havene står for den store konkurranseverdenen, et hav av aktivitet.

Disse menneskene er Guds elskede hellige. De er fylt av ærefrykt over Hans storhet og kraft. Men en storm som er utenfor deres kontroll bryter løs. Det er ikke dom og straff over synd. Allikevel oversvømmer bølgene dem, sluker båten deres. De er rystet av problemer på alle sider, og det ser ut som skipet deres skal gå under. Plutselig er de forvirret og perplekse:

"... folk mistet motet i nøden" (vers 26).

Mange karrieremennesker har fortalt meg flere ganger, "Det ser dårlig ut. Jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig er jeg i trøbbel." De var i stand til å løse sine egne problemer i fortiden, og komme seg unne den ene krisen etter den andre. Men i denne prøvelsen ser det ikke ut til å være noen utvei. De er mentalt og fysisk utslitte.

"De ... var helt fra sans og samling" (vers 27).

Hvor lett glemmer vi ikke at vår elskende Himmelske Far er vår partner i vårt arbeide uansett karriere eller kall. Det skjer virkelig ikke noe med oss i vår jobb uten Han er involvert. Han har makt over alle mennesker og alle våre vanskeligheter - og Han har en grunn og en mening med dem alle.

Så - hva kan du gjøre når din forretningspartner ikke kan gi deg noe råd - når rådgivere ikke kan hjelpe deg? Hvor snur du deg hen når din ektemake, din pastor, din beste venn ikke har noe å si deg?

Jeg er ingen forretningsmann. Men jeg kan henvise deg til sjømennene i Salme 107:

"Da ropte de i sin nød til Herren, og Han førte dem ut av trengslene. Han fikk stormen til å stilne, havets bølger falt til ro. Glade ble de da det stilnet; Han førte dem til den havn de ønsket" (Salme 107:28-30).

Jeg snakket for en tid siden med den gudfryktige unge pastoren av en kirke som han var helt opprådd over. Det så ut til at den eldste som hadde tjenestegjort som menighetskasserer i tyve år prøvde å styre tingene. Han hadde stjålet penger i årevis, og han hadde lykkes i å jage vekk en mengde flere pastorer. Nå stod han imot denne unge pastoren ved enhver anledning, og satte de eldste opp imot ham. Pastorens kone hadde utviklet mageproblemer fra alt stresset.

Da jeg snakket med denne pastoren var han opptatt med å forberede en tekst å preke til sin fiendtlige forsamling. Budskapet var om å overgi dem til djevelen for å ødelegge kjødet slik at deres sjeler kunne bli frelst. Han forklarte, "Broder Dave, jeg må preke dette før det tar knekken på meg. Jeg må overgi dem til Satan!"

Jeg sa til ham, "Nei! Ikke bekjemp dem. Ikke la alt dette få innpass i din ånd. Ikke tenk på å ta hevn. Isteden, vis dem Guds ords lys. Forkynn Jesus til dem."

Hva du trenger å gjøre er å få tak i Gud. Rop ut til Ham. Han vil ta seg av din forsamling. Han kan gjøre det du aldri vil være i stand til å gjøre. Han kan enten fjerne dem eller redde dem.!"

Jeg har et profetisk ord for noen lesere akkurat nå: Ikke la din situasjon få innpass i din ånd! Bring alt sammen frem for Gud. Gå inn i ditt lønnkammer og gråt ut alt for Ham. Han vil utfri deg - ut av all din elendighet og alt ditt rot!

Hvor lenge vil du være våken om natten og bekymre deg? Hvor lenge vil du vakle rundt i frykt og prøve å sno deg ut av det? Gud alene kan stille din storm. Han alene kan stille de truende bølgene. Han alene kan bringe glede og fred - og lede deg inn til den havnen du skal til.

"Mange ganger reddet Ham dem; enda la de planer i trass og sank dypt i synd. Men Herren hørte deres rop og så til dem i nøden" (Salme 106:43-44).

Gud kommer ikke til å svikte deg. Han er i denne kampen til endes. Han er i deg, med deg - uansett.

Halleluja!