Guds Tilmålte Herlighet

"Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer. For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har." (Mark. 4:24-25).

Jesus visste at disse ordene kunne høres merkelige ut for ikke-åndelige ører. Så han innledet sitt budskap med å si: "Om noen har ører å høre med, han høre!" (Mark. 4:23). Det han fortalte oss var i hovedsak: "Dersom ditt hjerte er åpent for Guds Ånd, så vil du forstå hva jeg har å fortelle deg."

Hva er det nøyaktig Jesus sier i dette avsnittet? Han taler om Guds herlighet i våre liv - det vil si, Kristi tydelige nærvær. Kort fortalt så tilmåler Herren sitt herlige nærvær i forskjellig grad, enten det er til menigheter eller enkeltmennesker. Noen mottar ikke noe av hans herlighet. Mens andre mottar et stadig voksende mål, som stråler ut fra deres liv og menigheter i større og større grad.

Her er et eksempel: Har du noensinne vært i en kirke hvor du merket et liten grad av Guds herlighet? Kanskje du erfarte et glimt av den under lovsangen eller prekenen. Så dro til til en annen menighet og så snart du kom inn ble du overveldet av Guds herlighet på dette stedet. Du merket Herrens nærvær i sin fylde. Og det overbeviste deg og motiverte deg til å rette opp mangelen på Guds herlighet i ditt liv.

Gud har lovet å øse ut sin Ånd over sitt folk i disse siste dagene. Hele skriften peker virkelig frem mot en en triumferende, herlighetsfyllt menighet ved tidens avslutning. Jesus selv sa at helvetes porter ikke kan stå seg mot hans kirke. Så uansett hvor rasende Satan blotter sine tenner, så kan han ikke stoppe Guds verk. Jesus har tatt bort hans brodd.

Vi kommer ikke til å halte inn i himmelen - nedslåtte, nedtrykte, sutrende, overvunnet, motløse. Nei - vår Herre kommer til å gi større kraft til sin kirke. Men hans kraft vil ikke bare bli manifestert i tegn og under. Tvert om vil det bli åpenbart i hans folk - i den herlige forvandlingen av hjerter som er berørt av Guds Ånd.

Herren har allerede målt ut - eller tildelt - til hver av oss et mål av hans Ånd. Paulus skriver: "Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med." (Ef. 4:7). Bare Jesus alene var gitt den Hellige Ånd uten mål: "For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål." (Joh. 3:34). Enkelt sagt, Kristus hadde Åndens fylde, uten grenser.

I motsetning er vi blitt gitt et mål av Guds Ånd, i henhold til hans guddommelige tildeling. Paulus skriver: "For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt." (Rom. 12:3).

Hva er Guds mål med å dele ut sin Ånd etter mål - sin herlighet og sitt nærvær - til oss i varierende mengde? Han gjør dette av en enkelt grunn: " ... inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde," (Ef. 4:13).

Paulus sier to ting her: Først, dersom vi skal leve på Guds måte - nøkternt, og intenst - så skulle vårt mål være å få en stadig økende del av hans herlighet, inntil vi kommer inn i Kristi fulle modenhet. For det andre er målet av tro vi har blitt gitt, ment å tjene og forsyne resten av Kristi legeme: "Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet." (Ef. 4:16).

Paulus fremsier en dyp erklæring her. Han sier at hver og en av oss er et virksomt lem på Kristi legeme - et ledd her, en muskel der. Og da vi er slike livgivende enheter, så skal vi forsyne de andre lemmene med et stadig økende mål av legedom. Vi er alle skapt for å være en kilde av tro, kjærlighet, nåde, herlighet - alt for å produsere et sterkere, sunnere legeme.

Legemets helsetilstand avhenger åpenbart av at hver og en av oss er ved god helse. Dersom en av oss blir velsignet, så blir hele legemet velsignet. Men på samme vis, dersom et medlem synder, så blir hele legemet berørt. Derfor trenger hver og en av oss et stadig økende mål av Kristi herlighet.

La meg spørre deg: hvor mye helse - det vil si, hvor mye herlighet og tro - sørger du for til Kristi legeme? Øker hans kjærlighet i deg daglig? Og videre, er du istand til å sørge for styrke til andre lemmer? Styrker din helsetilstand legemets immunforsvar? Eller har en eller annen sykdom rammet deg - en eller annen verdslig lyst som har grepet fatt i deg, og som påvirker resten av legemet?

Herren forbereder seg på å øse ut sin Ånd over sitt folk i disse siste dager - for å gjøre ting vi aldri har sett, hørt eller forestilt oss. Og jeg ønsker å få en del i det. Jeg ønske en større del av Guds herlighet enn jeg noensinne har hatt i mitt liv. Og jeg ønsker å se Guds herlighet fylle hans kirke med en slik styrke at den ikke kan rommes.

Hvordan kan vi oppnå et slikt større, stadig økende mål av Kristi herlighet? Herren selv forteller oss, veldig tydelig. "Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt," (Mark. 4:24). Jesus sier: "I henhold til den del av deg selv du tildeler meg, så vil jeg gi deg like mye tilbake. Kort sagt, jeg vil handle med deg i den samme grad du handler med meg. Hva enn mengde du måler ut til meg, vil jeg måle ut til deg."

Dersom du tilmåler Gud dorskhet og latskap og tar hans store verk for gitt så vil du bli tildelt en slumrende ånd. "Dovenskap senker en i dyp søvn, og den late skal sulte." (Ord. 19:15). Som et resultat vil din sjel gå sulten omkring, ute av stand til å bli mettet. "Bare sove litt til! Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å hvile! Så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold." (Ord. 24:33-34).

Jesaja advarte mot : " ... vektere ... som ... ligger og drømmer og liker å sove." (Jes 56:10). Jesaja taler ikke her om naturlig søvn, men om manglende interesse for det som har med Gud å gjøre. Han beskriver et folk som var uoppmerksom på Guds verk. Israel målte ut mindre og mindre av sin tid til Herren, og ga ham bare korte øyeblikk med hengivenhet.

Hvorfor ønsket de ikke et større mål av Guds herlighet? De gjemte på synder. Og de visste at det første Guds nærvær gjør er å avsløre synd. Så de sa til Jesaja: "Dere skal ikke skue for oss det som rett er! Tal smigrende ord til oss ..." (Jes. 30:10).

Det som skjedde i Israel skjer i dag i Guds hus. Hovedgrunnen til mangelen på herlighet i hans kirke er ikke narkotika, alkohol eller sex - men en dovenskapens ånd. Mengder av kristne setter av timesvis til sport, filmer, handleturer og fornøyelser av alle slag. Men de vier en stadig mindre del av sin tid til Gud.

Lik israelittene ønsker ikke disse menneskene å høre et skarpt, profetisk ord. De er avhengige av fremgang og bekvemmeligheter. Og deres begeistring over det som har med Gud å gjøre avtar. De tilbringer timer foran sin TV og tillater sinnene sine å bli gjennomtrukket av skitt - fordi de har blitt stadig mer dovne i sin ånd.

Noen av disse kristne er de samme som klager: "Guds herlighet er ikke tilstede i min menighet slik den pleide å være." Sannheten er, at hans herlighet ikke blir målt ut i deres egne liv fordi de ikke har tilmålt kvalitetstid sammen med ham.

Ikke misforstå - jeg antyder ikke at vi kan måle ut til Gud noe godt i fra oss selv, for å få ham til å måle ut sin herlighet til oss. Nei - vi kan aldri fortjene hans nærvær ved noen form for gjerninger, iver eller menneskelig godhet. Vi må huske, vår Herre fant oss i våre synder - elsket oss i vår hjelpeløshet, når vi ikke hadde noe å måle ut til ham. "Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg" (Rom. 10:20).

Guds kjærlighet, barmhjertighet og nåde mot oss er i sannhet grenseløs. Men spørsmålet her er ikke å oppnå hans kjærlighet, barmhjertighet og nåde - men å ha hans herlighets velsignelse i våre liv.

Jesus erklærer rett frem at han måler ut forskjellige mål av sin herlighet til oss, i henhold til hvordan vi måler ut våre hjerter til ham. Vår andel er ganske enkelt å bevege oss nærmere ham - i vår tilbedelse, lydighet og flid.

Vi ser denne sannheten gjentatt gjennom begge Testamentene: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere." (Jak. 4:8). "Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel." (5.Mos. 4:29). "De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler utfrir han dem." (Sal. 34:18).

Jesu uttalelse er en direkte utfordring til oss: "Hvor desperat ønsker du mitt nærvær i ditt liv? Dersom du ønsker mer, så vil det kreves noe av deg. Men jeg lover deg - dersom du gjør et forsøk på å komme nærmere meg, og gir meg et stadig større mål av deg selv, så vil jeg måle ut større deler av min herlighet til deg. Jeg vil fortsette å komme tilbake til deg med mer, mer, mer."

Akkurat nå er Jesu Kristi kirke i Amerika i vanskeligheter. Vår nasjon kan oppvise tusentalls kirker som opphøyer Gud. Men i mange slike kirker er det ingen som blir frelst. Folk trasker inn som om de er på vei til en begravelse. Andre forlater kirken i flokk. Unge mennesker vil ikke engang komme innenfor dørene. Som et resultat av dette er det en hel generasjon idag som ikke kjenner Gud. De har aldri erfart Guds nærvær eller salvelse - noensinne.

Noe er forferdelig galt når Guds folk kan rope, synge, danse og prise ham i menigheten, men aldri bli befridd fra sine lenker av begjær og besettende synder. Det er foruroligende når Guds hyrder er tilfredse dersom deres menighet går glatt, budsjettet går opp og de har en fast inntekt.

De eneste kirkene som blir besøkt idag av et stadig økende mål av Guds herlighet er de som roper ut til ham i desperasjon. De er overbevist om at: " det er sent på kveld - vi må våkne opp. Vi må være konsentrert om Guds saker i denne siste tid."

Jesus forsikrer slike troende. "Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer." (Mark. 4:24). Hva er dette "mer" som Kristus lover å gi? Og hva menes det med at vi skal høre? Det greske ordet for høre betyr å forstå. Jesus sier med andre ord: "Du må forstå hva Ånden sier til deg."

Motiverte kristne hører Guds Ånd som nøder dem: "Mål ut til meg et hjerte som er innstilt på å søke meg. La meg få se litt interesse, litt røre, litt nød, litt sønderknuselse. Bring opp til meg et rop slik du aldri har ropt før. Da vil jeg høre - og jeg vil måle ut til deg min stadig økende kraft og befrielse."

Disse troende hører den Hellige Ånd tale til dem om at deres hjertes tilstand må endres. Det går opp for dem at de har tatt Guds saker for gitt - og bare vært overfladisk berørt av følelser, uten å ha gått gjennom den dype overbevisning og omvendelse. Så de har begynt å forandre på ting. De måler ut mer tid til Gud for samfunn med ham. Og de tar en vareopptelling i sine hjerters holdninger overfor hans hus og hans verk. De ber: "Herre, jeg vil ha mer av deg. Ikke la meg falle fra i mitt arbeid for deg og dine anliggender."

Nå ser de resultater. En ny glede flyter dypt i deres sjeler. De føler mer av Guds nærvær i sine liv, og de har fred lik en stille flod. De mottar det som Herren lovte dem - et større mål av herlighet, velsignelse, salvelse - fordi de har målt ut til ham en større del av seg selv.

Jesus forsikrer oss: "Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" (Matt. 6:33). Han sier: "Fortsett med å gi mer av deg selv til meg og jeg vil øse ut mer og mer av min herlighet til deg. Alle dine jordiske affærer kan vente. Søk meg først istedet, og jeg vil ta meg av mer av dine anliggender. Jeg kan gjøre mer for deg i løpet av en time enn du kan gjøre i løpet av år med å forsøke."

Nå da du har fått Guds herlighet tilbake i ditt liv, lover Jesus: "dere skal få enda mer." (Se Mark. 4:24). Han sier: "Du har ikke sett noe ennå. Jeg ser din iver etter å måle ut mer av deg selv til meg. Og jeg kommer til å gjøre mer for deg."

Gud ønsker alltid å øse ut mer av sin herlighet over sitt folk. Han lengter etter å "gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår" for oss (Ef. 3:20). Dette er grunnen til at han ønsker et folk som har en grådig appetitt etter mer av ham. Han ønsker å fylle dem med sitt veldige nærvær, hinsides noe de har erfart før i sitt liv.

Jesus sa: "Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod." (Joh. 10:10). Men for å oppnå dette overflodslivet, så må vi være rik i å behage Herren mer og mer. Paulus skriver: " .... vi formaner dere i Herren Jesus: Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud - slik dere også vandrer - så må dere gjøre enda større framgang i dette." (1.Tess. 4:1). "Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren." (1.Kor. 15:58).

Det greske ordet for "rik"

"Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har." (Mark. 4:25). Når som helst Gud hører sitt folk rope ut til ham så kommer han trofast til dem. Men i tider med dorskhet og sløvhet kan Gud trå tilside og fjerne sitt nærvær helt og fullt.

Det er dette Jesus advarer mot. Før Gud fjerner sitt nærvær fra en person eller menighet så kommer han alltid med en advarsel. Hvordan gjør han dette? Han leder den Hellige Ånd til å berøre hver person i menighetens stab. Han legger budskap etter budskap på pastorens hjerte, og kaller alle i menigheten til å legge av sløvhet, falle på sine ansikter og ta et oppgjør med enhver syndens rot. (Herren har gjort dette flere ganger i Times Square Church gjennom de tretten år vi har eksistert.)

Plutselig faller mennesker på knær under syndens overbevisning. Det går opp for dem at de har hørt Guds sannhet forkynt i uke etter uke, men de har ikke tatt den på alvor. De har løftet urene hender i tilbedelse. Og de har holdt fast på bitterhet og harme. De har ganske enkelt ikke tillatt Guds ord å røre ved dem selv. Istedet har de latt det slippe forbi uten å gi akt på det.

Nå har Gud gitt menigheten underretning. Han sier til dem: "All denne lunkenhet og sløvhet jeg ser - det er nok nå. Jeg kommer til å gjøre ende på det." Dette er ikke en trussel - og det er ikke talt i vrede. Det er ganske enkelt Guds måte å si: "Jeg har plassert denne menigheten i dette nabolaget, dette samfunnet, denne byen av en bestemt grunn. Jeg ønsker at den skal bli rik på en herlighet som overgår all målestokk. Jeg ønsker at de fortapte skal kjenne når de kommer inn her at noe mektig skjer her. Jeg ønsker at de skal være klar over at: 'Dette er det jeg har vært på jakt etter hele mitt liv.' "

Dersom vi drøyer ut i en tilstand av sløvhet, og aldri tillater den Hellige Ånd til å flytte inn og rense oss, så kan vi gå glipp av det Gud ønsker å gi oss. "Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har." (Mark. 4:25).

Du husker kanskje lignelsen om talentene, hvor en lat tjener ble gitt en talent og gravde den ned. Denne tjeneren var tilfreds med tingenes tilstand. Han kom ikke til å måle ut noe mål utover det han hadde. Hvordan reagerte hans herre? Han tok tjenerens talent og ga den til en annen tjener, som allerede hadde ti.

Vi ser denne slags latskap illustrert i Israels historie. Israelittene hadde på et tidspunkt Guds nærvær. Men ettersom årene gikk tillot de avgudsdyrkelse og begjær å snike seg inn, noe som korrumperte dem fullstendig. Til slutt mistet de gløden for det som hadde med Gud å gjøre. De fortsatte med å gå i hans hus, men bare ut fra tradisjon og kjødelig frykt.

Gud sa til Israel: "Gå til min bolig som var i Silo, .... Se hva jeg har gjort med det på grunn av mitt folk Israels ondskap." (Jer. 7:12). Salmisten vitner: "Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde slått opp blant menneskene." (Sal. 78:60). "Og Herren ble ved å la seg se i Silo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Silo ved Herrens ord." (1.Sam. 3:21).

Silo hadde vært Guds hus. Et tydelig ord ble forkynt der ved profeten Samuel, og Guds Ånd var mektig tilstede. Men over tid gled Silo inn i korrupsjon under øverstepresten Eli og hans onde sønner. Nå åpenbarte Gud seg i Silo igjen, ivrig etter å gjenoppbygge sitt hus og bringe det vanhellige presteskapet til omvendelse.

Men Eli og hans sønner forble late. Eli ble fet og doven og levde i makelighet, mens hans sønner fortsatte å spotte Gud, selv når de tjenestegjorde i hans hus. Tilslutt sa Gud: "Jeg vil ikke tilalte min herlighet å bo i et hus hvor det er korrupsjon."

Så Herren forlot Silo. Han tok bort sin herlighet over Israel, og en åndelig dyrtid rammet nasjonen. Først ble arken stjålet. Så tippet Eli over på grunn av sin egen vekt og brakk nakken. Tilslutt fødte øversteprestens svigerdatter en sønn og kalte ham Ikabod - som betyr: "Bortveket er herligheten fra Israel" (1.Sam. 4:22).

Dersom du tror at dette strengt tatt er en Gammeltestamentlig dom, fremført på grunn av dovenskap og korrupsjon, så les Guds advarsler til de Nytestamentlige menighetene i Åpenbaringsboken:

• Til menigheten i Efesus: "Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg." (Åp. 2:4-5).

• Til menigheten i Pergamum: "Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd." (Åp. 2:15-16).

• Til menigheten i Laodikea: "Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken" (Åp. 3:15-17).

I hvert av tilfellene gir Gud en bokstavelig "hvis ikke" advarsel til sin kirke. Hvorfor? Han forbereder en ren, lytefri brud for sin Sønn. Han vekker opp sovende jomfruer, hans Ånd roper ut til dem: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt. 25:6).

Idag kommer fremdeles en ondskapens og spottens ånd mot alle hellige ting fra mange prekestoler. Men Guds rene ord strømmer også frem, akkurat slik det gjorde gjennom Samuel. Herren advarer: "Dersom du insisterer på å holde fast på dine synder, så vil jeg ta fra deg selv det du tror du har. Jeg vil fjerne mitt nærvær fra ditt liv, din menighet, akkurat slik jeg gjorde i Silo."

Dette har allerede skjedd med kirker over hele verden. Den herlighet disse forsamlingene en gang nøt godt av har forsvunnet fullstendig fordi de nektet å måle ut noe til Herren.

På samme vis, dersom du nekter å vekke deg selv opp til å søke Herren med hele ditt hjerte - dersom du fremdeles måler ut til ham bare en liten del av din tid, hengivelse - så vil din overbevisning og din kunnskap forsvinne.

Jeg spør deg - blir dine bønner ikke besvart fordi du gir Gud så lite av deg selv? Han ønsker ikke å fjerne sitt nærvær fra deg. Tvert om så ønsker han å dynge på deg et stort mål av sine velsignelser. Akkurat nå så står han klar til å vekke deg opp fra din sløvhet og søvn - for å dra deg nærmere til seg selv, og fylle deg med sin herlighet.

Det spiller ingen rolle hvor svak din flamme har blitt. Bare rop ut til ham: "Å Jesus - Jeg ønsker ikke å gå glipp av det du er i ferd med å gjøre." Han er trofast i å komme til deg - og han vil gi deg mer. Derfor, mål ut til ham et større mål av deg selv - og du vil overalt se bevis på hans nærvær, herlighet og kjærlighet til deg.