Har du Ennå ikke Sett Faderen?

Jesus kom til jorden som et menneske for å frelse menneskeheten fra våre synder og fra alle former for slaveri og fangenskap. Dette faktum har blitt opprettet i tankene og hjertet til de fleste kristne. Men Kristus kom også til jorden i den hensikt å åpenbare den himmelske far for oss.

Først fortalte han sine disipler: " .... Faderen har sendt meg ...." (Joh 5:36).

Så sa han: "Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv .... For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg." (vers 30).

Og endelig så erklærte han: " .... Jeg går til min Far." (14:12).

Lytt nøye til hva Jesus sier: "Jeg kom fra faderen. Og mens jeg er her gjør jeg bare hans vilje. Snart vil jeg dra tilbake til min far."

Jesus sa at hele hans liv handlet om den himmelske far - hans komme til jorden, hans hensikt mens han var her, og hans tilbakekomst. Alt handlet om å åpenbare faderen!

"Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre .... Faderen .... viser ham alt det han selv gjør ...." (Joh 5:19-20).

"Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv .... For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg." (vers 30)."

Jesus sa at han ikke hadde noen egen vilje - at han ikke gjorde noe på jorden uten faderens vilje. Jesus fortalte faktisk fariseerne: "Se på mitt liv, min tjeneste, alle miraklene og de gode gjerninger jeg gjør - og dere vil se den himmelske far. Alt jeg gjør er et speilbilde av hvem han er. Og alt er ment å skulle åpenbare ham for dere!"

"Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for." (Matt 11:27).

Jesus sier her: "Det er umulig for dere å vite hvem faderen er uten at jeg åpenbarer ham for dere. Dere kan ikke få den åpenbaringen på egen hånd, bare ved å lese Bibelen eller gå i kirken. Jeg må åpenbare ham for dere!"

" .... Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Joh 14:6).

Og enda viktigere, Jesus legger til i neste vers:

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" (Matt 11:28).

Det er viktig å vite hvorfor dette verset henger sammen med det forrige. Jesus sier at dersom du ønsker hvile for din sjel - dersom du ønsker å gjøre slutt på alt indre strev - da må du ha en åpenbaring av hvem faderen er. Du må vite at du har en far i himmelen som bryr seg om deg!

Men ingen mottar denne åpenbaringen av den himmelske far atskilt fra Kristus. Jesus forteller oss: "Alt som faderen er, og alt han ønsker å gjøre for menneskeheten, har blitt vist meg. Jeg kom til jorden med den fulle kunnskap om hva han ønsker å oppnå. Så i alt jeg gjør og sier viser jeg dere hvordan Gud er.

"Hans Ånd beveger meg. Jeg er legemliggjørelsen av hvem han er. Så se på meg. Lytt til mine ord. Se på alle mine mirakler, alle mine gode gjerninger, all min undervisning. Jeg åpenbarer min far for dere - og deres far!"

Jesus sa til sine disipler: " .... Salige er de øyne som ser det dere ser!" (Luk 10:23).

Han sa: "Dere er bare spedbarn. Allikevel har Gud valgt å åpenbare seg selv for dere, som deres far!"

"Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet - det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!" (Gal 1:6-8).

I det Gamle Testamentet hadde Guds barn bare et glimt av Gud som sin far. David sa: "Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham." (Sal 103:13). Jesaja kalte Gud " ....Evig Far ...." (Jes 9:6). Jeremia skrev om ham: " .... Dere skal rope til meg: Min far! .... " (Jer 3:19).

Men disse fra eldgammel tid hadde ikke den fulle åpenbaring av faderen. Jesus selv sa: "Profetene lengtet etter å se det dere ser og høre det dere hører - men de kunne ikke!" De i den gammeltestamentlige tid hadde aldri en visjon av den himmelske far. Ja, de kjente Jehova ved alle navn han hadde åpenbart for dem. Men han hadde ikke åpenbart seg selv som faderen.

Faktum er at åpenbaringen ikke kunne komme før sønnen åpenbarte faderen. Jesus sa: "Ingen kjenner faderen uten sønnen, og den som sønnen vil åpenbare det for." Men nå har Kristus kommet for å åpenbare faderen for denne siste generasjonen på en måte som ingen annen generasjon før har kjent ham!

Alt Jesus sa og gjorde var ment å skulle si: "Dette er min far i virksomhet. Det er slik han er!"

" .... Og av meg selv gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette. Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham." (Joh 8:28-29).

Med andre ord: "Jeg har talt åpent over hele dette landet. Og da jeg vandret gjennom gatene i Jerusalem, Betlehem og Judea fortalte jeg dere gang på gang at alt jeg gjør er av faderen. Dersom dere bare hadde åpnet deres øyne og ører og godtatt mitt ord, så ville jeg ha vist ham til dere. Han er blitt åpenbart!"

De religiøse lederne hevdet: "Abraham var vår far." Og når Jesus sa: "Jeg og Faderen er ett" (10:30), ble de så oppbrakte at de kalte ham en djevel og plukket opp steiner for å drepe ham.

Men Jesus svarte dem:

"Dere sier at jeg er en gudsbespotter. Men vil dere steine selveste ham som faderen selv har valgt å sende inn i denne verden? Jeg søker ikke min egen ære. Jeg ærer min far. Jeg kjenner ham, og jeg holder hans ord, fordi han og jeg er ett.

"Dersom dere ikke vil tro mitt ord, bare se på de gjerninger jeg gjør. Tro i det minste at disse tingene er et uttrykk for faderen. Jeg kom her for å fortelle dere - og vise dere - at Abraham er ikke den eneste far dere har. Dere har en himmelsk far!" (se versene 31-38).

Dette var viktig for Jesus. Han visste at hans tid på jorden var kort. Og han visste at dersom folket ikke fikk en åpenbaring av den himmelske far - hans kjærlighet, hans barmhjertighet, hans nåde - så ville de bli sittende igjen med en død religion, døde forfedre, ingenting levende de kunne holde fast ved. De ville ikke ha noen følelse av retning, intet håp, ingen visjon.

Hvor smertefullt det må ha vært for Jesus. Han skulle dra tilbake til sin far - og folket ville bli etterlatt uten noen åpenbaring av faderen i herligheten, som lengtet slik etter å adoptere dem som sine!

Så smertefullt det enn måtte være for Jesus å bli avvist og misforstått av de vantro jødene, så var det noe annet som må ha vært langt mer smertefullt. Det var blindheten til hans egen disipler!

Det siste måltid var over. Judas hadde allerede gått ut for å forråde Herren. Snart ville Jesus være på vei mot Getsemane. Og nå, mens han satt med sine disipler, delte han sine siste befalende ord med dem, bønnfalt dem om å elske hverandre etter hans bortgang. Han hadde tilbrakt tre år med å åpenbare faderen for dem.

Og nå sa han: "Jeg går tilbake til min far. I hans hus er det mange rom, og jeg går dit for å gjøre i stand et sted for dere. En dag vil dere komme og være sammen med meg der."

Det må ha sjokkert Jesus å høre Tomas svare: " .... Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?" (Joh 14:5). Det Tomas virkelig sa var: "Jesus, du taler så fortrolig om å gå til din far. Men vi vet ikke hvordan vi skal komme til ham. Vi kjenner ham ikke slik som du gjør. Hvordan kan vi vite veien til faderen?"

Dette var en bekjennelse. Tomas innrømte: "Herre, vi kjenner deg. Vi har vært fortrolige med deg i de tre siste årene. Men vi har ingen åpenbaring av hvem faderen er - av hans kjærlighet, hans omsorg, hans mildhet. Vær så snill, før du forlater oss - vis oss faderen!"

Men det var jo nettopp det Jesus hadde gjort de tre siste årene. Hans disipler hadde gått glipp av åpenbaringen!

Dersom vi fullt ut forstår at vi har en kjærlig, omsorgsfull himmelsk far, hvorfor blir vi noensinne nedslått når fienden kommer mot oss? Hvorfor blir vi noensinne fortvilet over en økonomisk byrde som ser så overveldende ut? Hvorfor undres vi i det hele tatt på hvorfor vi ikke ser ut til å vinne seier over en besettende synd?

Lytt nøye på Jesu' svar til Tomas. Det har alt med oss å gjøre:

"Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far." (vers 7).

Så taler Filip ut: " .... Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss!" (vers 8). Jesus var forferdet over dette! Han kunne ikke tro det han hørte. Du kan nesten høre forbauselsen i stemmen hans når han svarer Filip: " .... Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?" (vers 9).

Med andre ord: "Tomas, Filip, mine dyrebare disipler - hvordan kan dere spørre om slikt? Dere sier at dere kjenner meg, at vi er fortrolige. Men hvordan kan dere ha gått glipp av den åpenbaringen jeg har tilbrakt de siste tre årene med å gi dere? Ser dere ikke at alle de mektige gjerninger jeg gjorde var faderen i meg - som åpenbarte hvem han er, hvordan han er, hva han ønsker å være for dere? Alt jeg lærte dere var fra hans hjerte, ikke mitt eget!"

Åpenbaringen av en menneskelig far har alltid slått feil. Den sviktet i det Gamle Testamentet. Og vår nåværende generasjon av farløse unge mennesker har ingen oppfatning av hva en far er. Jesus visste at det måtte skje en åpenbaring av en omsorgsfull, medlidende, nådig himmelsk far for at vi skulle få håp. Og Jesus selv var det menneskelige uttrykket av denne himmelske far!

Hele Jesu liv var en illustrert preken. Dag for dag, med hvert mirakel han gjorde og hver lignelse han underviste, så uttrykte han hvem faderen er. Og han sendte sin Hellige Ånd slik at hans etterfølgere kunne gjøre enda større gjerninger og fortsette å åpenbare faderens kjærlighet til nye generasjoner. Jesus visste at de måtte ha denne åpenbaringen av faderen, slik at "faderen måtte bli herliggjort i sønnen" i alle disse ting.

Og nå fortalte han disiplene: "Dere trenger en åpenbaring av hvem faderen er. Dere må være i stand til å undervise andre, som er som sauer uten hyrde akkurat nå. De tror at ingen bryr seg, at de er uekte barn. Så dere må gjøre gjerninger slik som jeg gjorde, å tale som jeg gjorde. De trenger å vite at de har en kjærlig far i himmelen!"

Kjære, vi trenger også den åpenbaringen! Vi må være i stand til å si til verden: "Se på mitt liv. Lytt til det jeg sier. Se de gjerninger jeg gjør. Alt handler om min himmelske far!"

La oss gå litt dypere inn i situasjonen med disiplene. Jeg forestiller meg at Jesus sier følgende til dem:

"Jasså Filip, du ønsker at jeg skal vise deg faderen? Bare tenk tilbake til bryllupet i Kana, da jeg gjorde vann til vin. Det var ikke jeg som gjorde det - ikke min vilje, min plan. Det var et uttrykk for min far! Han viste sin omsorg for selv de minste, ubetydeligste behovene til sine barn. Han viste at han bryr seg om familien, om ekteskapet, om mat for sine barn. Det var faderen i virksomhet Filip! Du vet at jeg aldri har gjort noe på egen hånd, men bare det han har bedt meg om å gjøre.

"Husker du da de fire tusen ble mettet, og senere de fem tusen? De menneskene hadde vært uten mat i nesten tre dager. Dere så hvor sultne de var. Og dere spurte: 'Hvordan skal vi gi dem mat?' Så jeg brøt brødene og fiskene og delte dem ut. Og dere så hvordan folket grep etter overfloden av mat. Dere husker alle kurvene med mat som ble til overs.

"Men det var ikke min egen plan, mitt verk. Jeg bare gjorde det som faderen hadde fortalt meg! Selv om faderen visste at mesteparten av folket senere ville svikte meg og forakte meg, så brydde han seg om mavene deres, deres fysiske behov. Det var en åpenbaring av hans omsorg for sultne åndelige søkende! Og dersom dere søker faderen, så vil han ta seg av deres daglige behov også. Lærte jeg dere ikke at han har talt hvert hårstrå på hodene deres - at ingen spurv faller til jorden uten at han vet det?

"Hvordan kan du si: 'Vis meg faderen'? Husker dere den gråtende enken ved Nain? Der så vi det triste begravelsesfølget hvor hun førte sin sønn til graven. Hennes håp var ute fordi hennes sønn var død. Så jeg rakk ut hånden og rørte ved kisten - og gutten ble reist opp fra de døde. Det var ikke min plan - det var min fars verk! Det er slik han er. Han ble beveget av kvinnens tårer. Det var et uttrykk for min fars omsorg for smerten, tristheten, sorgen til sine barn.

"Dere sier dere ønsker å kjenne faderen. Husker dere ikke kvinnen som ble grepet i hor? De selvrettferdige prestene og fariseerne var i ferd med å steine henne til døde. Så jeg sa til henne: 'Gå av sted. Jeg fordømmer deg ikke. Gå og synd ikke mer.' Dette var ikke mine ord - de var min fars! Jeg sa ingenting, gjorde ingenting, uten det som gjenspeilte hans vilje. Han talte ordene gjennom meg. Det var et glimt inn i hans barmhjertighet, hans lengsel etter å tilgi!

"Og hva med den mannen som var besatt av en legion demoner og som jeg satte fri? Vi så ham da vi gikk av båten. Det var skrekk i ansiktet og stemmen hans da han ropte ut: 'Ha barmhjertighet med meg, Guds sønn!' Dere husker hvordan han var lenket, med kutt og sår over hele kroppen. Jeg befalte disse demonene om å forlate ham og fare inn i en svineflokk, som ble ødelagt. Etterpå så dere mannen ved sine fulle fem. Og nå ber dere meg om å vise dere faderen? Dette var min far i virksomhet! Han gjorde det gjennom meg! Han viste dere hvordan han ville drive Satan bort fra alle sine barn. Han vil bryte alle demoniske lenker fra ethvert barn som kaller på ham!"

Jeg spør deg - hvorfor sier Jesus at den Hellige Ånd vil få oss til å huske alle ting? Det er for at vi kan få en åpenbaring av faderen! Det er for at vi kan oppleve om igjen i våre tanker hvert mirakel han har gjort i våre liv - hver utfrielse, hver vidunderlige gjerning. Jesus sier gjennom det hele: "Alt jeg har gjort for dere er en beskrivelse av den himmelske far - hvem han er og hva han ønsker å være for dere!"

Vi som lever i den nytestamentlige tid har blitt overgitt et veldig vitnesbyrd. Ikke bare har vi Jesu verk å ta i betraktning, men også de store gjerningene til det første århundrets kirke, i tillegg til to tusen år med andre fromme som "gjorde større verk enn disse." Det er slik vår himmelske far er!

Du sier kanskje: "Jeg kjenner Herren. Jeg har fortrolighet med ham. Jeg vet hvem jeg er i Kristus." Allikevel kan Jesus si til deg: "Vi har vært sammen så lenge - og fremdeles kjenner du ikke Gud som din far!"

Hensikten med å ha fortrolig samfunn med Jesus er å få en åpenbaring av hvem faderen er. Dersom du sier at du har fortrolig samfunn med Kristus, men ikke kjenner faderen, så har du ikke gått inn i fylden av dette intime forholdet - fordi du ikke har latt Jesus åpne dine øyne for faderen!

Noen kristne blir stadig overmannet av frykt. Noen er alltid motløse. Andre velter seg i skyldfølelse, redde for at de aldri vil vinne seier over synd. De frykter for å miste sin jobb, sin helse, sin familie. De har ingen fred, glede eller hvile.

Det er da jeg hører Jesus spørre: "Har jeg vært sammen med deg så lenge, og allikevel ser du ennå ikke? Kjenner du fremdeles ikke Gud som din far?"

La meg dele med deg hva jeg tror Jesus har åpenbart for meg om min himmelske far:

1. Han valgte å være en far for meg.

Jeg valgte ikke ham. Snarere er dette rollen han valgte å ha overfor meg - en far. Han sier: "Jeg har valgt hvem jeg ønsker å være for deg, hvordan jeg ønsker at du skal se meg. Jeg ønsker at du skal kjenne meg som din kjærlige himmelske far!"

Hersker Gud over himmel og jord? Ja. Er han mektig? Ja. Er han allmektig? Ja. Sitter han som konge på sin trone? Ja. Men i disse siste dager ønsker Gud at vi skal ha en annen åpenbaring av ham: "Jeg ønsker å være en far for deg - og jeg ønsker at du skal være en sønn eller datter for meg!"

Jesus visste hvem den himmelske far var hele den tiden han vandret på jorden, kjente hans vilje og hørte hans røst. Han levde hver time under hans kjærlighets lys og var aldri i forvirring eller tvil. Og derfor kunne han gå i møte med alt fienden kastet mot ham - enhver prøvelse, enhver strabas - fordi han visste at hans far var med ham. Han kunne si: "Jeg vet at jeg har en far som sendte meg. Han utvalgte meg og oppnevnte meg. Og han er alltid med meg. Jeg er aldri alene!"

"At de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg." (Joh 17:21).

Jesus sa her: "Du sier at du ønsker å kjenne meg, og det er godt og rett. Men nå vil jeg at du skal kjenne min far. Jeg vil at du skal kjenne ham slik som jeg kjente og frydet meg over ham - som far!"

Faderen forteller oss; "Jeg ønsker å sveve over deg, å være din beskytter, å drive bort alle demoniske angrep, å sørge for alle dine behov, å se deg gjennom alle prøvelser. Jeg velger å være far for deg. La meg få være din far!"

Tenk på det: Han plukket deg ut, ut av alle de hundreder av millioner av mennesker på jordens overflate. Du var ikke på leting etter ham, du ba ikke om å få bli født inn i hans rike. Han valgte deg! Ikke bare utvalgte han deg, men han tok deg inn som sitt barn. Og hans Ånd ber deg rope "Abba" til ham og si: "Du er min far. Du er ikke bare Abrahams far, eller Peter og Paulus far, men min far. Og du har gjort meg til medarving, en bror, til Jesus. Du er i sannhet min!"

2. Han valgte å være min far, og utvalgte meg til å være hans barn, alene på grunnlag av kjærlighet og barmhjertighet.

Det er ingen annen betingelse. Gud ventet ikke til jeg ble "god nok" til å være hans sønn. Han ventet ikke til jeg hadde alle læresetningene i orden. Nei - han sa: "Selv da du var fortapt i synd, så kom jeg til deg for å bli forsont. Jeg elsket deg da du veltet deg i urenhet. Jeg kalte deg, utvalgte deg og adopterte deg av ingen annen grunn enn at jeg elsker deg!"

Noen ganger undres jeg på hvordan Gud noensinne kunne ha stirret ned på oss og elsket oss. Vi er så lite å være glad i - så onde noen ganger, så uverdige. Men i sin barmhjertighet sier han til hver og en av oss: "Jeg vil ha deg - jeg velger deg - fordi jeg ønsker å være en far for deg!"

"Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn ...." (1Joh 3:1).

"I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (1Joh 4:10).

Han valgte meg, ikke fordi jeg elsket ham først, men fordi han elsket meg først. Han tok meg til seg som sitt barn bare fordi han elsket meg. Og det fører meg til en vidunderlig konklusjon:

Jeg trenger ikke å skjønne det. Jeg trenger ikke å skjønne de dypsindige læresetningene om rettferdiggjørelse, helliggjørelse, dødelsen av kjødet, herliggjørelse. Alt jeg trenger å vite er at han plukket meg ut for å være hans sønn - og at jeg er elsket av Gud faderen!

Det betyr ingenting hva helvete prøver å kaste etter meg, ingenting kan bevege meg bort fra denne vidunderlige kunnskapen. Jeg er elsket og utvalgt! Jeg vet at han valgte meg som sin sønn uten noen annen årsak enn at han elsket meg, og jeg kan hvile i denne kjærligheten. Han ville ikke ha valgt å være min far dersom han noensinne hadde til hensikt å forlate meg eller slippe meg. Han som valgte meg vil bevare meg og bære meg. Han vil aldri slippe min hånd, fordi han er Abba far - min far!

Kjære, jeg er en jordisk far. Og du kan ikke finne på noen grunn verken i himmelen eller på jorden til at jeg noensinne skulle forlate eller svikte et av mine barn. Jeg spør deg: Hvor mye mer kommer din himmelske far til å være for deg gjennom alt som du gjennomlever i dette livet?

3. Dersom han i sannhet er min far, så vil han sørge for meg, beskytte meg og velsigne meg, slik en sann gudfryktig far ville gjøre. Men han kan ikke være en rettferdig, kjærlig far uten at han advarer meg når jeg er i fare!

Min himmelske far vil ikke spare meg for sannheten. Og jeg må tillate ham å gjøre det, enten jeg liker det han har å si til meg eller ikke.

Min jordiske far irettesatte meg i kjærlighet hver gang jeg oppførte meg dårlig. Men hver gang han ga meg ris, så fikk han meg til å gi han en klem etterpå. I tillegg til at jeg ikke ønsket å klemme ham, glemmer jeg aldri at jeg la hodet mitt på skulderen hans og lot tårene flomme. Han sa alltid til meg: "Jeg elsker deg David Gud har sin hånd på deg, og jeg vil ikke la djevelen få deg. Jeg vet hva Gud kommer til å gjøre for deg."

Vi hører på samme vis, i Paulus' brev til Korinterne, en kjærlig irettesettelse fra vår himmelske far. Han advarer: "Kom deg så langt bort fra synden og verden som du kan. Løp fra det onde!"

"Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige." (2Kor 6:17-18).

Hva er det Gud forteller oss her? Han sier: "Jeg har valgt å være deres far. Og jeg vil ikke dele min rolle med djevelen!"

For å ha fellesskap med lysenes far, så må du bryte alle bånd til løgnens far. Enhver ugudelig person som du holder sammen med er en forbannelse for deg. Du må først forsake den jordiske flokken. Og du må være villig til å forsake alle jordiske ting, alle skitne uvaner, alt ondt.

Du skjønner, djevelen har sitt eget folk. Han er far til all løgn, alle som er i opprør, alle som ønsker å leve med en fot i begge leire. Gud sier til oss: "Du kan få en åpenbaring av meg. Du kan få et mål av Jesus og kjenne ham bedre enn du noensinne før har kjent ham. Du kan til og med si: 'Jeg vet at min far elsker meg.' Men la meg nå tale til deg slik en hvilken som helst far ville tale til et barn som han elsker....

"Dersom du vil blande deg med verden - dersom du kommer til å holde fast på noe urent i ditt liv - da vil vårt fellesskap ikke fungere. Din åpenbaring av hvem jeg er vil være forgjeves! Dersom jeg skal være din eneste far, da må du forsake verden og dens fornøyelser. Du må legge av din synd. Du kan ikke holde fast på noen uren ting i ditt liv.

"Jeg ønsker å være en far for deg - å føre deg inn i glede og seier, å rettlede deg og føre deg. Jeg ønsker å favorisere deg slik bare jeg kan favorisere min barn. Så jeg vil ikke tillate deg å komme til meg med noen sammenblanding - med hender som har rørt ved noe urent. Kom ut til meg etter å ha skilt deg fra alt dette. Da vil jeg motta deg som en sønn, en datter. Jeg lengter etter å være far for deg!"

Så du sier at du ønsker å følge Jesus? Da må du ikke komme halvveis ut til ham. Kom hele veien ut av verden. Din far sier: "Dersom du stoler på at jeg som far skal utfri deg, da vil jeg sende min Hellige Ånd og gi deg kraft og autoritet. Jeg vil gi deg håp mens du er midt i kampen. Og jeg vil føre deg gjennom. Litt etter litt vil du se seieren. Dersom det er det du ønsker, så kan du få det - fordi jeg er din far. Jeg vil ikke nekte deg noe godt!"

Ta dette steget akkurat nå. Legg ned all kjærlighet til verden. Og følg ham hele veien. Da vil han redde deg - og være en far for deg!