Harde Hjerter i Guds Hus!

Det som jeg er i ferd med å si vil kanskje sjokkere deg -- men jeg tror det av hele mitt hjerte: De hardeste hjertene i denne verden er ikke blant de ugudelige -- men blant Guds folk!

Når vi tenker på hardhjertede mennesker, har de fleste av oss en tendens til å tenke på erklærte ateister slik som Madalyn Murray O'Hair -- kvinnen som var medvirkende i å få fjernet bønn fra de offentlige skolene. Ateister slik som O'Hair latterliggjør selve tanken om Gud. Når som helst de henviser til kristne, så har ordene deres en hard, bitende tone. Andre ateister skryter av sitt hat til Gud -- slik som rockeartisten Marilyn Manson, som river istykker Bibler under sitt sceneshow. Når vi hører om slike mennesker tenker vi: "De må være de mest hardhjertede menneskene i verden!"

Eller vi kan kanskje tenke på militante homoaktivister, slike som marsjerte opp Femte Aveny i New York City for endel uker siden. Mange av de marsjerende homoseksuelle spottet kristendommen og forbannet Guds navn. En mann bar en plakat hvor det sto: "Jesus er Homo." Når vi hører om slike mennesker tenker vi: "Hjertene deres har blitt forherdet på grunn av synden. De er umulige å nå!"

Eller, vi kan tenke på kommunistlandene som i årtier forfulgte kristne. På Cuba for eksempel, bare noen få kilometer fra kysten av Florida, stengte Fidel Castros kommunistregime alle kirkene, og begynte å gjøre om katedraler til opplæringssentra for kommunismen. Cubas ledere skrøt: "Vi har utslettet all religion!" Og på den tiden var det mange kristne som tenkte: "Ingen kan være mere hardhjertede enn disse gudshaterne!"

Jeg kunne forsette i det uendelige, og beskrive alle slags spottere, gudsfornektere og kristusforaktere. Og hver av disse kunne faktisk bli nøyaktig beskrevet som hardhjertede. Men om du ønsker å oppdage de aller hardeste hjertene -- dem som Herren forakter mest av alt -- må du ta en titt inn i Guds eget hus. De hardeste hjertene blir alltid funnet blant Hans folk!

"En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom." (Ordsp. 29:1).

Det hebraiske ordet som i dette verset er oversatt med "straffe", henviser til oppdragende undervisning. Og ordet for "ingen legedom" er "marpe" -- som betyr "det finnes ingen kur", "uten noen mulighet for utfrielse." Dette verset sier oss først at forherdelse av hjertet kommer som et resultat av å avvise gjentatte advarsler -- ved å skyve tilside alle frierier fra sannheten. Og for det andre forteller det oss at over tid blir slik hardhet umulig å helbrede. Så, hvem er de menneskene som oftest hører disse advarslene? De er formentlig kristne -- de som sitter i Guds hus hver uke og lytter til formanende prekener!

Den tragiske sannheten er, at på tross av å ha hørt flammende budskaper fra himmelen, så er det mengder av kristne som ikke praktiserer det de hører. De nekter å tillate Gud å slippe inn i visse områder av deres liv. Og ettersom de fortsetter uten å gi akt på det de hører, begynner en forherdelse å snike seg inn. Tl slutt vil de bli hogget av uten håp om noensinne å bli kurert!

I kontrast til dette, så er det noen homoaktivister som har fått helbredet sine harde hjerter. Til å begynne med forbannet de Kristus og ristet en rasende knyttneve mot Guds ansikt. Men da de hørte evangeliet og følt den rene, kjærlige formaningen fra den Hellige Ånd, så smeltet deres hjerter. De omvendte seg og vendte seg til Jesus og fikk kurért sin hardhet.

Nå vil du kanskje tenke: "Vent et øyeblikk. Sier du at en syndeforherdet, radikal homoseksuell har håp om å bli kurért for sin hardhet -- mens en syndeforherdet kristen ikke har et slikt håp? Hvordan kan dette ha seg? Forskjellen er, at den homoseksuelle jeg referer til, ikke har hørt budskap etter budskap med formaning, og over tid forherdet seg selv mot det. Men den kristne har!

Livet til Madalyn Murray O'Hairs sønn illustrerer dette. Han ble oppdratt i sannsynligvis det mest ateistiske hjem i Amerika. Senere arbeidet han for sin mor, og holdt korstog mot Gud og religion. Men da han hørt evangeliet ble han herlig frelst -- og ble senere prest og forkynte Kristus isteden for å forbanne ham. Denne mannens forherdelse var kurérbar også -- fordi han ikke hadde sittet under formanende forkynnelse som han over lengre tid hadde avvist.

Det samme er tilfelle for mange mennesker som i årevis levde under kommuniststyre. Da jernteppet falt, oversvømmet evangeliet disse tidligere kommunistlandene på et øyeblikk, og tusener mottok Jesus. Soldater i den Røde Hær omvendte seg til høyre og venstre, og til og med noen ledende generaler ble kraftfulle vitner for Kristus. I løpet av bare noen få dager, spurte regjeringsmedlemmer, skolelærere og til og med KGB-agenter etter Bibler, og forkynte Kristus til dem som var under deres innflytelse.

Vår virksomhet holdt korstog i Polen like før kommunismen falt der. Det var en av de få ganger myndighetene hadde tillatt noen å holde åpne religiøse møter. Hver eneste kveld jeg forkynte, løp bokstavelig talt hundrevis av ungdommer til alteret -- gråtende, sønderknuste, hungrige etter Kristus. Alle hadde de blitt hjernevasket mot religion. Men deres hardhjertethet var mulig å kurére -- fordi de ikke hadde sittet under sammenhengende kall til omvendelse og forherdet seg selv mot Guds Ord.

Etter min erfaring har de hardeste hjertene -- av det uhelbredelige slaget -- alltid vært å finne innen høreavstand fra forkynnelse salvet av den Hellige Ånd. Slik hardhet finnes ikke i kalde, døde, stive kirker, hvor evangeliet har vært forfalsket i generasjoner. Nei -- den blir alltid funnet der hvor det rene Ordet blir forkynt fra prekestolen -- og forkastet i kirkebenkene!

Du kan spørre: "Hva er egentlig et hardt hjerte"? Et hardt hjerte er et som er bestemt på å motstå seg lydighet mot Guds Ord. Det har blitt umulig å berøre, immunt mot overbevisningen og advarslene fra den Hellige Ånd.

Vær så snill og ikke misforstå meg: Forherdelse av ens hjerte er ikke bare et spørsmål om å sette seg opp mot Gud, eller å avvise Kristus, eller å nekte å gå til kirken. Faktum er at ditt hjerte kan bli forherdet selv om du er i kirken hver gang dørene er åpne. Du kan bli hard mens du lytter til undervisningskassetter .... når du synger lovsang .... arbeider som kirketjener, som lærer, som medlem av lovsangskoret. Faktisk så kan du bli så hardhjertet mot Guds Ord mens du deltar i tjenestehandlinger at selv om Jesus i egen person skulle tale fra prekestolen, så ville du vende et døvt øre til Ham! Akkurat nå sier du kanskje til deg selv: "Oooi! Dette høres litt for foruroligende ut for meg." Vær forvisset om at jeg ikke ønsker å skremme noen til å få sønderknuste hjerter. Men sannheten er, hvis du regelmessig overhører advarslene i Guds Ord, bør du begynne å oppsøke den dødeste kirken du kan finne. På den måten vil du ikke bli dømt så strengt som det du ville bli ved å fortsette å sitte i en kirke som er under innflytelse av den Hellige Ånd, og avvise det salvede Ordet du hører. Dersom du fortsetter med å gjøre det, så vil ditt hjerte forherdes hinsides enhver helbredelse!

Jeg ønsker å gi deg en prøve, for å se hvorvidt du allerede har tatt det første skrittet mot forherdelse av hjertet. La meg stille deg følgende spørsmål:

1. Hvor mange ganger har du hørt eller lest budskap om faren ved å forsømme daglig bønn og Bibellesning?

Jeg har mange skrevne budskap om dette emnet, i visshet om at vanskelige tider er i ferd med å komme over vårt samfunn. Og likevel er det mange lesere som unnlater å ta opp sine Bibler og tilbringe bare fem minutter med å tale til sin Himmelske Far. Kjære, dersom du forsømmer ditt lønnkammer hjemme -- dersom du tror at bønn i kirken dekker alle dine behov -- vil du aldri overleve de vanskelige dagene som ligger foran oss. Tenk over det: Dersom du ikke gir akt på det Ordet som er ment å skulle helbrede og styrke deg i de gode dagene, hvordan vil du noensinne kunne finne kraft til å holde ut gjennom de vanskelige dagene som kommer?

Dersom du har oversett den Hellige Ånds kall til å trekke deg tilbake til lønnkammeret for intimt samfunn med Ham, da har du tatt det første skrittet mot forherdelse av hjertet. Du kan fylle hele din tid med å gjøre gode gjerninger, velsigne mennesker og utøse ditt hjerte i kristen tjeneste. Men dersom du forsømmer tid med Herren -- unnlater å å søke Hans ansikt eller akte på Hans Ord -- vil du bli svak, fryktsom, nedtrykt og tilslutt et bytte for djevelen. Å ha et personlig kjennskap til din Himmelske Far er den eneste måten du kan forberede deg på det som kommer!

2. Hvor mange ganger har du blitt advart mot de forferdelige konsekvensene av sladder?

Til tider har mine advarsler omkring emnet sladder vært som mildt, lett regn -- andre ganger så har de vært som rullende torden. Jeg har skrevet om hvordan sladder og knurring kostet Israel alt. Gang etter gang ble Israelittene advart mot farene ved denne synden. Men de fortsatte med å være ulydige mot Herren -- og det førte over dem en livslang elendighet i en slangebefengt ørken!

Nå, la meg igjen holde opp målesnoren mot livet ditt: Har du sagt noe imot en bror eller søster den siste uken -- noe som du ikke hadde noe med å gjenta? Eller har du lyttet til noe sladder om denne personen? Hvis så er tilfelle, tillot du at et frø av tvil om han eller henne ble plantet i din sjel?

Jeg spør deg -- hvordan kan du fortsette med å sladre, i lys av alle advarsler du har hørt? Det eneste svaret er at du allerede har begynt på veien mot forherdelse av hjertet!

3. Hvor mange advarsler har du hørt imot å skjule en hemmelig synd?

Hva med den besettende synden i ditt hjerte -- den som Guds Ånd uopphørlig har talt til deg om? Gjennom årene har jeg skrevet mange advarsler om farene ved å flørte med en skjødesynd. Men ikke bare har jeg talt mot synden, men jeg har undervist om Guds oppstandelseskraft. Jeg har forkynt at Herren både iklær oss seirende kraft ved Sin Ånd, og legger en vilje ned i våre hjerter til å gjøre det som er rett.

Likevel kjenner jeg mennesker som har sittet under min undervisning i Times Square Church i årevis -- og ennå drikker, røyker, banner og fester. Kjære, dét er et forherdet hjerte! Hvem våger å sitte under kjærlig formaning uke etter uke og likevel fortsette å synde, og aldri tillate overbevisning om synd å synke inn? Det er den som er på vei i retning av forherdelse av hjertet!

Du kan oppriktig tro at du har godtatt en preken ganske enkelt fordi du har hørt den, tenkt på den og diskutert den over søndagsmiddagen. Men likevel kan du gjøre alt dette og fremdeles bare være en hører -- og ikke en gjører av Guds Ord!

Israels barn elsket å høre den kraftfulle forkynnelsen til Esekiel -- men de adlød den aldri:

"Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu. Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem." (Esek. 33:31-32).

Mange mennesker i vår forsamling har kommet til meg etter en gudstjeneste, gitt meg en klem, og sagt: "Pastor, det var et kraftig ord du forkynte." Men når de gikk bort, visket den Hellige Ånd til meg: "De hørte ikke et ord av det du sa!"

Hebreerbrevet gir oss en kraftig advarsel: "Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen," (Hebr. 3:7-8). "Hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham?" (v. 16). Disse Bibelstedene viser klart at forherdelse ikke er knyttet til ateisme, kommunisme og andre "ismer" -- men heller til å høre og ikke gjøre etter Guds Ord.

Jeg kjenner mange mennesker i Times Square Church som er vennlige, hyggelige, offervillige -- og likevel er de i fare for å bli hardhjertede! Jeg har søkt Herren om dette, og spurt: "Far, hvordan kan disse hengivne, hardt arbeidende menneskene høre preken etter preken med formaninger, og likevel aldri forandre seg? De kommer til Ditt hus uke etter uke, tilber deg, lovpriser deg -- men de vokser ikke i modenhet. Jeg vet dette, fordi jeg hører dem sladre, og jeg vet om de andre syndene i deres liv. De elsker å høre Ditt Ord forkynt -- men de adlyder det ganske enkelt ikke. Herre, hva holder dem fra å adlyde Ditt Ord?"

Gud viste meg at alt går tilbake til deres omvendelse. Disse likegyldige menneskene ble aldri omvendt i det hele tatt! Du skjønner, Bibelen snakker om to typer omvendelse: Først, så er det en omvendelse som fører til helbredelse og utfrielse fra all synd. Det er denne omvendelsen de fleste kristne har erfart. Men det er også en omvendelse som fører til hardhet og blindhet. La meg gi deg en illustrasjon.

Israel lyttet med glede til den kraftfulle forkynnelsen til profeten Jesaja -- men de fortsatte likevel å rettferdiggjøre sine synder, kalte det gode ondt og det onde godt. Så Gud befalte Jesaja:

"Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke! Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øine til, forat det ikke skal se med sine øine og ikke høre med sine ører, og dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så det blir lægt!" (Jes. 6:9-10).

Gud visste at Israelittene ikke var villige til å legge ned sine hovedsynder. De elsket sine kjødelige fornøyelser og ugudelige følgesvenner for høyt. Så Herren sa til Jesaja : "Disse menneskene kommer aldri til å forandre sine hjerter. Og fra nå av vil Jeg ikke tale ett ord til dem. Istedet vil jeg at du skal fremskynde deres forherdelse, Jesaja. På den måten vil kanskje noen lytte før det er for sent!"

For å si det enkelt, Gud kalte sitt folk til full overgivelse. Han sa: "Dersom dere skal kalles med Mitt navn -- dersom deres hjerter skal bli forvandlet -- da må det skje på en måte som befrir dere fra deres synder, helbreder dere og setter dere fri fra all slags trelldom!"

Jeg takker Gud for de mengder av kristne som startet sin vandring med Jesus på den rette måten -- ved å elske sannheten og adlyde Guds Ord. De hadde gudegitt sorg over sine synder, og deres omvendelse var helhjertet. Da de forsaket kjødets gjerninger, ble de forelsket i Herren, og Hans Ord ble en lykt for deres fot. Og idag gir de seg uforbeholdent til å adlyde Hans Ord.

Denne annen type omvendelse er det som skjer med noen soldater når de går ut i slaget. Med engang de hører kuler som hviner forbi og ser bombene falle overalt omkring seg, ser de døden i øynene og roper umiddelbart etter Gud!

Det er denne slags omvendelse Farao hadde. På et tidspunkt hadde han hørt syv formaninger om omvendelse fra den Hellige Ånd, men fremdeles ville han ikke adlyde Guds befaling om å sette Israel fri. Og nå sendte Gud Moses til Farao for åttende gang, med dette budskapet:

" .... Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du la være å ydmyke dig for mig? La mitt folk fare, så de kan tjene mig!" (2. Mos. 10:3).

Gud hadde allerede advart Moses om hva Faraos reaksjon ville bli: "Gå inn til Farao! For det er jeg som har forherdet hans hjerte .... " (v. 1). Du kan kanskje spørre: "Hvilken sjanse hadde Farao? Tross alt hadde Herren forherdet hans hjerte." Nei! Ordbruken her kan se misvisende ut. Faraos forherdelse skjedde ikke som følge av en forutbestemt kjennelse; tvert om, Bibelen forteller oss i et tidligere avsnitt: "Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt." (2. Mos. 8:15).

Hver gang Farao nektet å adlyde Herrens befaling hjemsøkte Gud Egypt med en streng landeplage. Og hver gang ville Farao rope ut: "O.K. Herre -- jeg skal gjøre alt du ønsker. Bare få meg ut av denne røren!" Men, med engang han var blitt utfridd vendte han alltid tilbake til sitt opprør.

Bibelen sier det samme om Israels fedre:

"Men de, våre fedre, var overmodige og hårdnakkede og hørte ikke på dine bud. De vilde ikke høre og kom ikke i hu de undergjerninger du hadde gjort for dem, men var hårdnakkede ...."

(Neh. 9-16-17a).

Gud vet alltid hva som er i et menneskes hjerte. Og han vet når noen vil høre men ikke adlyde, og istedet velger å gå sin egen vei. Han visste dette om Farao -- for etter syv formaninger og dommens landeplager, hadde Faraos hjerte gradvis blitt hardere.

Nå var en åttende plage iferd med å komme over Egypterne, og det var noe de fryktet veldig: gresshopper. Gjennom hele Bibelen er gresshopper et tegn på undergang og ødeleggelse. I mange tilfeller representerte de Guds gjengjeldelse over et folk. Profeten Joel sammenligner faktisk en invaderende hær med en sverm gresshopper.

"Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, .... , min store hær, som jeg sendte mot eder .... som fullbyrder hans ord." (Joel 2:25,11).

Gud sendte ikke slike plager kun for å straffe, men heller for å sette iverk sin guddommelige orden og vilje. Mange beboere i våre "Timoteus Hus-" og "Saras Hus-" virksomheter kjenner til dette førstehånds. De har mistet arbeide, penger, helse, ekteskap, familier -- alt fordi alkoholens og narkotikaens gresshopper hadde fortært alle ting i livene deres. Likevel var det ved hjelp av slike plager at disse menn og kvinner vendte seg til Jesus.

I Egypt steg svermer av gresshopper ned i landet over natten, og fortærte alt i sikte -- avlinger, planter, nye vekster, selv barken på trærne. Og da disse insektene omsider var ferdige, fantes ikke engang et gresstrå tilbake:

"Og gresshoppene kom inn over hele Egyptens land og slo sig ned i hele Egypten i store mengder; aldri hadde det før vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme nogen slik mere. De dekket hele landet, så landet blev mørkt, og de åt op alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde levnet, og det blev intet grønt tilbake på trærne eller på markens urter i hele Egyptens land." (2. Mos 10:14-15).

De veldige svermene fylte egypternes hus. Overalt folk snudde seg så de gresshopper -- på gulvet, i eltetrauet, i melken, i klærne deres, i sengene deres. Disse gresshoppene summet med vingene og lagde en skremmende lyd, og de tygde og gnagde bort alt i sikte. I løpet av dager lå Egypt fullstendig i ruiner.

På dette tidspunkt dukker et lite, men viktig ord opp i Skriften -- ordet "da." "Da skyndte Farao sig og sendte bud efter Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren eders Gud og mot eder." (v.16).

Farao bekjente sin synd, og innrømmet sine gale handlinger. Og det hørtes ut som om hans anger var hel og fullstendig. Men hva var hans motiv for å omvende seg? Skriften forteller oss det klart og tydelig med Faraos egne ord: "Men forlat mig nu min synd denne ene gang, og bed til Herren eders Gud at han bare vil avvende denne død fra mig!" (v.17). Farao sa: "Ja, jeg har syndet -- jeg er lei meg. Men skynd deg nå Moses, og få meg ut av dette rotet. Be til din Gud for meg. Jeg er i trøbbel, og jeg må ha befrielse!"

Farao så at han var i ferd med å miste alt -- så han angret i håp om at Gud ville befri ham fra det rotet han selv hadde stelt til. Alt han ønsket var å bli befridd fra sine problemer!

Kom du første gang til Herren slik Farao gjorde -- bare fordi du ønsket noe fra Gud? Vendte du deg til Ham for å bryte med et rusmisbruk, for å få gjenopprettet ekteskapet ditt, for å bli utfridd fra økonomiske vanskeligheter? Sa du til deg selv: "Hvis jeg går til Jesus, kanskje Han kan ordne tingene for meg."

Sannheten er, Kristus vil gjøre mirakler for deg. Han vil gjøre det umulige i ditt liv. Men dersom du kommer til Ham bare for å få noe av Ham -- bare for å bli befridd fra problemene dine -- vil du aldri vokse en tomme i modenhet. Snarere tvert om, du vil bare vokse i forherdelse!

Tenk tilbake til den gangen du ble omvendt. Skjedde det etter at en eller annen gresshoppe hadde snauspist alt sammen? Var din helse svekket på noen måte? Var en av barna dine i vanskeligheter? Endte du opp med ødeleggelse, med død og undergang hengende over deg?

Vær snill og ikke misforstå meg. Selvfølgelig elsker Gud å frelse folk som har undergangen hengende over seg. Når alt er tapt, er Han alltid nær -- og Han er trofast til å utfri. Men, kjære, du kan ikke komme til Jesus bare for å få befrielse! Du må komme til Ham fordi Han er Gud -- og fordi Han fortjener ditt liv, din tilbedelse, din lydighet.

Det er en farlig sak å komme inn i Guds hus og gå gjennom hele følelsesspekteret i tilbedelsen. Du kan undervise, dele ut salmebøker, du kan synge i koret -- og du kan si til deg selv: "Jeg husker min omvendelse godt. Jeg bad Jesus inn i mitt hjerte for fem år siden." Men dersom ditt hjerte i sannhet var blitt omvendt den gangen, ville det vise seg i ditt liv idag.

Du ville vokse åndelig -- lese ofte i Bibelen, ta alle dine problemer og behov frem for Gud, og tilbringe verdifull tid sammen med Ham i lønnkammeret. Og når som helst du hørte advarsler om kommende gresshoppesvermer, ville du gi akt på dem -- fordi du vet at din Fars bud har sitt opphav i Hans kjærlighet til deg.

Akkurat nå kan du kanskje si: "Ja broder David -- jeg innrømmer at jeg har forsømt Guds Ord. Og jeg er fremdeles bundet av en kontrollerende synd. Er jeg for forherdet -- for langt borte -- til å motta Herrens helbredende berøring?"

Nei -- ikke i det hele tatt! Dersom du ønsker å begynne å kalle på Herren idag, midt i dine behov, vil Han gi deg tider med forfriskning. Når som helst du kommer til Ham med et ekte angrende hjerte, vil Han ikke handle som din dommer, med som din mellommann og forbeder. Akkurat nå sier Han til deg: "Bare kall på Meg, og Jeg vil gjøre det for deg. Jeg vil komme til deg, og gi deg alt du behøver for at du skal bevare ditt hjerte ømt og sønderknust for Mitt åsyn."

Ønsker du å vokse i modenhet i Kristus? Ønsker du at Herren skal fortsette å formane deg i kjærlighet og lede deg mot liv og gudsfrykt? Så kall på Ham idag. Ingenting vil være bedre i stand til å holde deg på Hans tilsiktede vei for deg, enn et sønderknust og angerfullt hjerte!

Amen!