Hellig Grunn

Det Gamle Testamentet er fullt av forbilder og skyggebilder av Nytestamentlige sannheter. Når jeg har vanskeligheter med å prøve å forstå enn sannhet i det Nye Testamentet, blar jeg tilbake til dens motbilde i det Gamle. Jeg tror faktisk at det ikke finnes en eneste hendelse eller fortelling i det Gamle Testamentet som ikke er full av moden sannhet for Nytestamentlige troende.

Min predikant-bestefar fortalte meg engang: "David, dersom du skal undervise om karakter, må du gå til det gamle Testamentet. Det er der all karakterundervisningen finnes." Jeg tror han hadde rett.

Et slikt eksempel er avsnittet angående Moses ved den brennende tornebusken. Jeg ønsker å utforske den bestemte fortellingen litt i dybden - for jeg ser at den er full av dype Nytestamentlige sannheter om emnet hellighet.

Først av alt trenger vi å spørre - hvordan blir vi gjort hellige i Guds øyne? Det Nye Testamentet forteller oss at vi er kalt til å være hellige "slik Gud er hellig": "Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig." (1Pet 1:15-16). Med andre ord: "Det er skrevet, nedtegnet, fastslått en gang for alle: Vi skal være hellige, slik vår Gud er hellig!"

"For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn." (Ef 1:4). Paulus sier: "Siden skapelsens begynnelse har vi blitt kalt til å leve hellig og ulastelig!"

".... Til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, ...." (1Kor 1:2). Det greske ordet for "hellige" (Eng.="saints") i dette verset er "hellig" (Eng.="holy"). Så den bokstavelige betydningen av dette avsnittet er: "Dersom du er i Kristus, så er du kalt til å være hellig!"

"For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse." (1Tess 4:7). Gud har ikke bare kalt oss til frelse, eller til himmelen, eller til å motta Hans tilgivelse. Tvert imot så er disse tingene goder av vårt eneste og sanne kall - som er å være hellige slik Han er hellig!

Hver eneste troende i Jesu Kristi kirke er kalt til å være hellig, slik Kristus er hellig - å være rene og ulastelige i Guds øyne. Derfor, hvis du er født på ny, så må hellighet være ditt hjertes rop: "Gud, jeg ønsker å bli lik Jesus. Jeg ønsker å vandre hellig for ditt åsyn, alle mitt livs dager!"

Nå da du leser disse Nytestamentlige versene, kan du kanksje bli forskrekket: "Mener du at jeg skal være like hellig som Jesus var? Umulig! Han var plettfri, ulastelig, fullkommen. Hvordan i all verden kan noen leve opp til den standarden? Dessuten, sier ikke Bibelen: 'Det er ingen så hellig som Herren'?"

Det var hele hensikten med loven - å vise oss at det er umulig for oss å kunne måle oss med Guds krav til hellighet. Intet mål av menneskelig viljestyrke, krefter eller dyktighet kan noensinne gjøre oss hellige.

Derfor, hvis det er ingen så hellig som Herren, kan det bare finnes en måte for oss å bli hellige på:

" ..... Og er roten hellig, da er grenene det også." (Rom 11:16). Paulus sier at fordi Jesus, roten, er hellig, så er vi, grenene, hellige også. Og Johannes skriver: "Jeg er vintreet, dere er grenene ...." (Joh 15:5). Med andre ord, fordi vi er i Kristus, så er vi gjort hellige i kraft av Hans hellighet.

Faktum er, Gud anerkjenner bare ett menneske som hellig - Jesus Kristus. Og i Guds øyne har det bare vært to representative mennesker gjennom hele historien - den første, virkelige Adam, og den andre Adam, som er Jesus. Hele menneskeheten var innesluttet i den første Adam - og da han syndet ble vi alle syndere. Så sto Jesus frem som det nye menneske - og gjennom Hans forsoning på korset, ble hele menneskeheten potensielt samlet opp i Ham. I vår tid anerkjenner Gud bare dette ene mennesket, Jesus - og Han er hellig.

På samme måte som Adam; adskilt fra Kristi frelse av oss, kan vi aldri bli hellige. Uansett hvor lenge vi lever eller hvor hardt vi prøver - uansett hvor mange bønner vi fremsier, hvor ofte vi leser i Bibelen, eller hvor mange begjær vi overvinner - vil vi aldri bli fullkomment hellige. Bibelen sier at dersom vi ikke har oppfylt hele loven - dersom vi har hatt bare én ond tanke - så har vi brutt loven. Og vi kan ikke bli hellige.

Jesus står helt alene i fullkommen hellighet. Og dersom en person noensinne skal kunne stå fremfor den himmelske Far og bli mottatt av Ham, så må den personen være i Kristus. Gud vil ikke anerkjenne noe annet menneske. (Takk og lov, så inkluderer det også vårt "gamle menneske" - den døde synderen i oss!). Vi står fremfor Faderen uten noen egen fortjeneste eller krav - men bare med Kristi nåde.

Hver gang vi går til vårt lønnkammer, skulle vår bønn være: "Herre, jeg har ingenting annet å be om enn Kristus. Jeg har ingenting å komme til deg med - ingen gode gjerninger, ingen hellighet i meg selv. Jeg kommer til deg bare fordi jeg er i Kristus. Og jeg gjør krav på Hans hellighet. Jeg vet at jeg står foran deg uten fordømmelse, fordi jeg er i Ham!"

"Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer." (1Kor 12:27). Vi er selveste lemmene på Kristi kropp! Ved troen blir vi gjort til ben av hans ben og kjøtt av hans kjøtt.

Og nå har vi alle blitt adoptert inn i én familie, som en del av dette ene mennesket: "Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer." (Rom 12:5).

Du forstår, ut av graven kom et nytt menneske. Og siden korsets tid, blir alle som omvender seg og tror på dette, samlet sammen i Ham: "For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange." (1Kor 12:13-14).

Det finnes ikke lenger noen sorte, hvite, gule, brune, jøder, muslimer eller hedninger. Vi er alle av samme blod - et nytt menneske - i Kristus Jesus!

Og på grunn av Kristi verk på korset, kan ikke mennesket lenger prøve å bli hellig ved å holde loven og budene. Det kunne ikke bli hellig gjennom gode gjerninger, rettferdige handlinger, menneskelige tiltak eller kjødets strev:

"Og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet." (Ef 2:16)

"Da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred," (v. 15).

Bare ett menneske ville bli godtatt av Faderen - det nye, oppstandne menneske! Og da dette nye menneske fremla for sin Far alle som hadde tro på Ham, svarte Faderen: "Jeg mottar dere alle som hellige - fordi dere er i min hellige Sønn!" " .... sin nådes herlighet, som han gav oss i Den Elskede." (1:6).

Dessuten, vi har blitt beseglet ved den Hellige Ånd: "....om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. .... I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt," (v. 10,13).

Så du skjønner, hellighet er ikke noe vi gjør, eller oppnår, eller opparbeider. Snarere tvert om, det er noe vi tror! Gud godttar oss som hellige bare slik vi har troen på Kristus og blir i Ham. Veien til hellighet er ikke gjennom menneskelige evner, men gjennom troen!

Dette er Guds vidunderlige svar på de engstelige ropene fra mengder av kristne, som tørster etter en forståelse av hvordan de skal bli hellige. Vi er hellige bare slik som vi hviler i Kristi hellighet! Vår hellighet er Hans hellighet - som flyter til oss, grenene, fra roten.

Likevel, til tider har denne Bibelske læresetning om hellighet ikke alltid vært kirkens praksis. Ofte har hellighet blitt forstått bare som begrepet ytre adferd.

Min predikant-bestefar er et eksempel på dette. Han var pastor i en Nasareer-menighet i den tidlige hellighetsbevegelsen, og han tillot ikke kristne kvinner å bære fjær i hattene sine. Han gikk rundt med en liten gull-saks i lommen - og når som helst noen kom til alteret og bøyde hodet, ville han klippe bort enhver fjær hun måtte ha i hatten!

Likevel tygde min bestefar tobakk, fordi det ikke var noe "hellighets forbud" mot det. Han hadde til og med en spyttebakk nær ved prekestolen, så han kunne tygge når han prekte. Så ville han snu seg og spytte ut sausen - mens han prekte mot kvinner som bar lebestift!

Jeg har hørt hellighetsforkynnere i timesvis skjelle ut kvinners bruk av makeup, visse slag kjoler, hårlengder og andre ting, og kalt dem spørsmål om hellighet. Likevel var de samme mennene de verste sladderhanker noensinne!

Kjære, Guds budskap til oss om hellighet handler ikke om ytre ting. Det handler om tro - og han gjør det enkelt og tydelig! Ja, den Hellige Ånd vil ta seg av det ytre menneske, og lærer oss å bli smykket med enkelhet og anstendighet. Men han gjør det gjennom overbevisning - i sin tid og på sin måte.

Du har sannsynligvis lest dette avsnittet. Moses var alene på Horeb-fjellet, og gjette sin svigerfars sauer, da et merkelig syn plutselig fanget hans oppmerksomhet: En tornebusk brant lystig, som om den hadde tatt fyr - likevel brant den ikke opp!

Moses bestemte seg for å se nærmere etter - og da han gikk nærmere, ropte Gud til ham ut fra tornebusken: "Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp. Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken ...." (2M 3:3-4).

Gud var tilstede i tornebusken. Det er derfor den brant uten å brenne opp. Det var en synlig fremstilling av Guds hellighet. Sannelig, uansett hvor Han er tilstede, så er det stedet hellig!

Så fortalte Herren Moses: ".... Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn." (v. 5). De fleste av oss hopper over dette verset uten å forstå den veldige dybden i dets innhold. Jeg har hørt mange motstridende meninger om hva Gud mener med å befale Moses, "ta av deg skoene." Noen lærde sier at dette betyr, "ta av deg din stolthet." Andre sier at det betyr, "ta av deg din arroganse."

Jeg tror at uttrykket går mye dypere enn noen av disse tingene. Jeg foreslår at det har noe å gjøre med emnet i dette budskapet - hvordan bli hellig!

Tenk på det. Moses var i ferd med å bli kalt inn i Guds evige hensikt med sitt liv - å fri Israel fra fangenskapet. Men først måtte Gud vise på hvilket grunnlag Moses kunne nærme seg Ham, Herren. Det måtte være på hellig grunn. Kort fortalt, Moses ble kalt inn i et ansikt-til-ansikt fellesskap med en hellig Gud - og han måtte forberedes på det!

Selvfølgelig var Moses redd da Gud talte til ham: " .... Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å se Gud." (v. 6). Likevel forteller skriften at dette var den samme mannen som "talte med Gud ansikt til ansikt."

Så, hvordan ble Moses så dramatisk forvandlet? Hva omformet ham fra å være en som skjulte sitt ansikt i Guds nærvær, til en mann hvis ansikt skinte klart etter å ha samtalt åpen med Herren ansikt til ansikt?

Det var fordi Moses hadde en åpenbaring av på hvilken grunn man kan nærme seg Gud!

Dette verset er ikke bare en Nytestamentlig sannhet. Det var også sant på Mose tid! Moses kunne ikke utfri Guds folk i sin egen styrke. Han måtte læres opp i, en gang for alle, at Guds verk ikke blir utført gjennom noen form for menneskelig dyktighet - men gjennom fullstendig tillit og avhengighet av Herren!

Dette er sant for enhver kristen idag. Det må skje en avleggelse av alt som kjødet prøver å komme med til Gud. Faktisk så sier Gud til oss, som han gjorde til Moses: "Det er bare på én grunn du kan nærme deg Meg, og det er på hellig grunn. Du kan ikke stole noenting på ditt kjød - fordi intet kjød kan bli stående i mitt nærvær!"

Men, hvorfor fokuserte Gud på sko i dette avsnittet? Hva har det å gjøre med å avlegge kjødet? Først, så er føttene en av de mest følsomme delene av kroppen vår. Og hva er sko, annet enn en beskyttelse av vårt kjød? De beskytter oss mot elementene, fra steinene, fra slanger, fra skitt og støv, fra det iskalde eller solvarme fortauet.

Ser du hva Gud sa til Moses her? Han brukte en hverdagslig, vanlig ting til å lære bort en åndelig lekse - akkurat som Jesus senere gjorde, ved å bruke mynter, perler, kameler og sennepsfrø. Gud sa: "Moses, du bærer beskyttelsesdrakt for å verne din kropp mot skade. Men ingen form for kroppslig beskyttelse vil være i stand til å bevare deg der jeg kommer til å sende deg. Du vil trenge et utfrielsens mirakel!"

"Jeg sender deg til Egypt - dette skjenselens rede - for å stå frem for en forherdet diktator. Og du vil bli satt i en situasjon som bare jeg kan utfri deg fra. Så, dersom du ikke legger tilside all tiltro til ditt eget kjød - din saktmodighet, iver og ydmykhet - så vil du ikke være i stand til å gjøre det jeg kaller deg til å gjøre. Alle dine evner vil være verdiløse, dersom jeg ikke får helliggjøre dem. Du må sette all din lit til mitt navn og min kraft!"

Moses skulle virkelig stå overfor alle slags prøvelser og vanskeligheter. Han var i ferd med å skulle føre rundt tre millioner mennesker ut i ørkenen, hvor det ikke fantes noen dagligvarebutikker, ingen kjøpesentra, ikke engang en brønn med vann. Han ville måtte være fullstendig avhengig av Gud i alle ting!

Du må skjønne - Moses hadde allerede prøvd å fremstå som en befrier i kraft av sitt eget kjød. Førti år tidligere hadde han tatt sverdet i hånd og drept en brutal Egyptisk slavedriver. Og nå sa Gud: "Moses, din iver må helliggjøres - ellers vil den ødelegge deg! Er du villig til å legge ned sverdet, og stole på mitt sverd? Vil du legge tilside alt håp om selv å være en befrier i din egen kraft og dyktighet? Vil du legge bort all tillit til ditt eget kjød og gjøre min vilje?"

Det er umulig for noen av oss å oppnå hellighet i Guds øyne ved vår egen kraft eller viljestyrke. Det finnes bare en vei til å bli hellig - og bare ett prinsipp som vi kan nærme oss Gud ved i vår Kristne tjeneste. Vi må komme til Ham mens vi sier: "Herre, jeg har ingenting å gi deg. Du må gjøre det alt sammen!"

Du kan bli fri fra ethvert begjær, fra enhver ond lyst, og fremdeles ikke være hellig. Du kan være en vidunderlig person, en kjærlig ektefelle, en oppreist og ærlig person, og fremdeles ikke være hellig. Tvert i mot, all vår menneskelige godhet er som skitne filler i Guds øyne!

Likevel forblir vi fortsatt overbevist om: "Dersom jeg bare kunne vinne seier over denne ene siste, gjenværende synden, da ville jeg være i stand til å leve hellig." Så vi tar sverdet i hånd - viljestyrkens sverd, løfter, gode hensikter - og vi drar ut for å drepe fienden i våre hjerter i et forsøk på å vinne seier.

Men det vil aldri skje! Vi kan aldri bli hellig ved å stå på selvrettferdighetens grunn. Kjødets sko må taes av!

For mange år siden var det mange evangeliske kirker som sang en sang som jeg hatet fullstendig. Den sa: "Tilgi meg, Herre, og prøv meg en gang til." Nei - det er teologisk feil! Gud ville aldri utsette vår evige fremtid for en så stor risiko. Dersom vår frelse avhang av slik prøving og feiling, ville ikke én av oss komme frem til himmelen!

Kjære, du og jeg står overfor den samme brennende tornebusken som Moses gjorde. Og den busken er et bilde på Guds brennende iver mot alt kjød som blir brakt inn i hans nærhet forkledd som hellighet. Han sier til oss: "Du kan ikke stå fremfor meg på den slags kjødelig grunn. Det finnes bare en hellig grunn - og det er troen på min Sønn og Hans verk på korset!"

Dette er den eneste måten Gud noensinne kunne ha frelst og forsont seg med en hel verden på. Dersom våre gjerninger gjorde vår frelse velfortjent, ville bare et utvalgt antall være kandidater for frelsen. Men jeg tror på læren om den ubegrensede soning - at Kristi død muliggjorde frelse for hele menneskeheten.

Mange av mine yndlingsskribenter om Puritanisme, slik som John Owen, trodde det motsatte. Deres lære underviste at "utvelgelse" betyr at Gud har utvalgt seg visse mennekser for Sitt Rike, og at alle andre er fordømt. Men personlig tror jeg ikke at denne læren har støtte i skriften. Tvert imot, jeg tror at gjennom Jesu verk på korset, så er det gjort mulig for hele verden å bli forsont med Gud. Enhver som hører Hans ord, omvender seg fra synd, og vender seg til Ham i tro, blir i Ham - en del av og et lem på Hans legeme!

Dette betyr at Gud kan frelse selv de verste av menneskeslekten. Vi kan se den verste tyv, voldtektsmann, drapsmann, narkoman eller alkoholiker - mennesker som ikke har noen gode gjerninger i det hele tatt - og vitne: "Ved omvendelse og tro, kan de bli fremstilt rettferdige i Kristus Jesus!"

Dette er Guds sanne, frelsende makt. Likevel lever mange kristne som om deres gjerninger er tilstrekkelige. På dommens dag vil de stå foran Gud i sitt kjød og si. "Se på alt jeg har gjort for deg, Herre. Jeg har strevd med å forbli ren og hellig. Jeg har profetert, gitt mat til de fattige, helbredet de syke, kastet ut onde ånder. Og jeg har gjort alt dette for å behage deg!"

Men Gud vil svare: "Jeg har aldri kjent deg - fordi du har aldri vært på riktig grunn! Du har aldri tatt av deg skoene dine, og lagt tilside din tillit til kjødet."

"Du gjorde ikke noen av disse tingene gjennom min Hellige Ånds kraft. Du gjorde dem alle i din egen styrke. Og de er som en stank i mine nesebor! Jeg godtar bare rettferdigheten til én mann - min Sønn. Og jeg ser ikke min Sønn i deg. Du er ikke i Kristus!"

"For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at - som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!" (1. Kor 1:30-31). Med andre ord: "Jeg tillater ikke noe menneske å ta æren i mitt nærvær. De kan bare gi meg ære gjennom min Sønn - som hver dag blir deres visdom, rettferdighet og hellighet!"

Når jeg taler om fullstendig tillit til Kristus, mener jeg ikke bare tillit til Hans frelsende makt, men også tillit til Hans bevarende makt. Vi må stole på at Hans Ånd gjør vårt liv overensstemmende med Hans - det vil si - bevarer oss i Kristus!

Tenk over det et øyeblikk. En gang var du fremmedgjort, avskåret fra Gud på grunn av onde gjerninger. Så hvilke gode gjerninger gjorde du for å få din sak i orden med Ham? Ingen! Ingen har noensinne vært istand til å gjøre seg selv hellig. Tvert om, vi blir brakt inn i Kristi hellighet ved troen alene - ved å godtta det som Guds Ord sier: "Dersom du er i Kristus så er du hellig, slik Han er hellig!"

Ja, Han ønsker at din faktiske, daglige vandring skal måle seg med din tros-vandring. Men faktum er, vi må tro Ham til og med for dette. Vi må stole på Hans løfte om å gi oss den Hellige Ånd, som vil omdanne oss til Kristi bilde i vår daglige vandring:

"Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen ...." (Kol 1:21-23).

Legg merke til uttrykket - "Om dere bare blir ved i troen ...." Jesus sier: "Bare fortsett med å stole på meg, ved å leve i tro. Og jeg vil bevare deg ren, feilfri, uklanderlig - hellig foran Faderen!" Dét er det helliggjørende verket til den Hellige Ånd. Og Ånden setter deg istand til å døde kjødets gjerninger, Han vil lede deg både ved sin tukt og sin trøst.

Det finnes ikke noe annet enn én hellighet - Kristi hellighet! Og ingen kristen er "helligere enn deg." Det finnes ingen grader av hellighet - bare grader av modenhet i Kristus. Du kan være en nyfødt kristen og fortsatt være fullkomment hellig i Jesus. Så det er dumt å måle deg mot noen som du forestiller deg som "hellig." Nei! Vi blir alle målt etter én standard - etter Kristi hellighet. Og dersom vi er i Kristus, så vil Hans hellighet være vår i likt mål!

Du kan aldri mere se på en annen kristen leder eller legperson og si: "Å, jeg skulle ønske at jeg var så hellig som han er!" Du har kanskje ikke den personens disiplin; du har kanskje ikke hans bønneliv; du kan kjempe oftere og gjøre flere feil enn han gjør; men han er ikke mere godtatt av Faderen enn du er. Du skal ikke sammenligne deg med noen - for ingen er mere elsket i Guds øyne enn du!

Kjære hellige, ta av deg skoene - legg bort all tiltro til kjødet. Her er grunnen som du skal leve på: "Jeg gjør krav på den hellighet som er i Kristus Jesus. Jeg er en del av Hans legeme. Og min Far ser på meg som hellig - fordi jeg er i Kristus!"