Herre, Forvandle Meg

I det siste har jeg blitt veldig nedslått over det som vi kristne kaller sjelesorg. Akkurat nå finnes det flere utlærte sjelesørgere enn i hele kirkehistorien. Og det finnes tilgjengelig mengder av "hvordan gjøre det" bøker og lærebøker om mellommenneskelige forhold, som tilbyr åndelige råd om ethvert emne, fra ekteskap til fysisk mosjon og barneoppdragelse.

Allikevel er det tragisk nok flere bekymrede individer, ekteskap og familier i kirken enn noensinne tidligere. Ufreden i kristne hjem idag er ubeskrivelig - og, kjære, dette burde ikke være slik.

La meg likefrem si, jeg er ikke motstander av sjelesorg. Mange mennesker tar til seg den sjelesorgen de får, og det helbreder deres liv, ekteskap og hjem. Sjelesorg har faktisk blitt en betydelig tjeneste i Jesu Kristi kirke. Nesten enhver større forsamling i Amerika har minst en fulltids sjelesørger i staben. Her ved Times Square Church bruker vi flere sjelesørgere.

Men jeg ser flere og flere urolige kristne som ikke reagerer på all den rådgivning de mottar. De kan bli betjent i ukevis, selv måneder, uten resultater. En pastor eller sjelesørger kan lede dem steg for steg gjennom skriften og vise dem den tydelige sannheten i Guds ord. Han kan fortelle dem: "Her er det Gud sier om ditt problem. Han sier at du burde gjøre slik .... " Han konfronterer dem med den virkelighet, at dersom de ikke gir opp sin synd, så vil de pådra seg Guds dom.

Men ingen resultater vises av denne rådgivningen. Hvorfor? Det er et åndelig slør over disse menneskenes øyne. De har en forferdelig blindhet for sin egen skyld og behov for å forandre seg.

Mange kristne familier er i strupen på hverandre og slåss bittert. Noen saksøker faktisk hverandre og drar sine slektninger for retten. Mødre blir fremmedgjorte for sine døtre, fedre snakker ikke med sine sønner. De hevder alle at de elsker Jesus - men de holder fremdeles fast på sinne, bitterhet og nederdrektighet. Alt er bare kaos.

Siden jeg begynte som pastor har jeg blitt fanget midt i mange familiefeider. Og jeg kan vitne om at få av disse feidene blir noensinne løst uten overnaturlig inngripen. Hvorfor? Alle vil at den andre personen skal forandre seg.

En part kan fortelle meg: "Hvorfor er han så sta? Det er forferdelig. Han trenger å forandre seg." Så hører jeg noe lignende fra den andre parten: "Hvordan kan hun være så hardhjertet? Hun vet at jeg gjør så godt jeg kan. Er det dette jeg får for å være snill mot henne?"

Det er alltid den andre personens feil, den andre som trenger å forandre seg. Det er derfor jeg tror at ingen sjelesorg vil ha noen virkning, før Guds folk beslutter å gjøre noe. Vi må alle gjøre dette til vår oppriktige, daglige bønn: "Å Gud - forvandle meg."

Vi tilbringer alt for mye tid med å be: "Gud, forandre mine omstendigheter .... forandre mine kolleger .... forandre min familiesituasjon .... forandre mine livsbetingelser ...." Men vi ber sjelden denne viktige bønnen: "Forandre meg, Herre. Det virkelige problemet er ikke min ektefelle, mine søsken, min venn. Jeg er den som har behov for forbønn."

Gud leder stegene og livene til alle sine barn. Han tillater ikke at noe skjer med oss bare ved tilfeldighet eller skjebne. Og det betyr at han har tillatt vår krise. Hva prøver han å fortelle deg gjennom den? Han forteller at du trenger å forandre deg.

Enten vi liker det eller ikke, så er vi alle i en forvandlingsprosess på en eller annen måte. I den åndelige virkelighet finnes det ikke noe som kun heter eksistens; vi blir kontinuerlig forandret, enten til det bedre eller til det verre. Vi blir enten mer lik vår Herre, eller mer lik verden - enten vokser vi i Kristus, eller vi faller ifra.

Derfor, er du i ferd med å bli mer mild i din ånd, slik som Jesus? Ser du sinding inn i speilet hver dag og ber: "Herre, jeg ønsker å bli forvandlet til ditt bilde på alle områder av mitt liv"?

Eller har bitterhet slått rot, og vendt seg til opprør og et forherdet hjerte? Har du lært å verne deg selv fra Guds dømmende ord og stemmen til hans Ånd? Spyr du nå ut slikt som du tenkte en kristen aldri ville bli i stand til å si? Er du iferd med å bli forherdet hinsides forandring?

Dersom dette beskriver deg så la meg si rett ut: Du vil aldri motta utfrielse uten at du forandrer deg. Ditt liv vil bare bli mer kaotisk, og din situasjon vil bli verre. Slutt opp med å bygge på din egen sak, peke fingre og rettferdiggjøre deg selv. Gud vil ikke møte deg før du våkner opp og innrømmer: "Ingenting kommer til å forandre seg for meg, dersom jeg ikke forandrer meg."

Rop ærlig ut til Herren i bønn: "Forvandle meg, Herre. Grav dypt i meg - vis meg hvor jeg har feilet og gått meg vill. Avslør min stolthet, sinne, stahet og synd. Hjelp meg å legge alt ifra meg."

Hvor mange flere eksperter, sjelesørgere, ensomme netter og fruktløse kamper må du utholde før du våkner opp for sannheten? Dersom noen helbredelse og gjenoprettelse i det hele tatt kan finne sted, må du ta ansvar. Ditt mirakel er avhengig av at du forandrer deg.

Dersom du ønsker å bli forandret, så viser Guds ord tydelig hvilke steg du må ta. Gi akt på hans ord, og du vil erfare varig forandring:

Paulus beskriver en forandring som må finne sted før noen annen forvandling er mulig:

"Da vi altså har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant. Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest.

"Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2. Kor. 3:12-18).

I dette avsnittet taler Paulus først og fremst om jødenes blindhet angående Jesus som Messias. Men han fremlegger også et prinsipp som kan anvendes på alle mennesker, jøde eller hedning. Han snakker om blindhet for bibelske sannheter. Legg merke til vers 14: "Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet."

Vær så snill og forstå at de menneskene Paulus skrev til var oppriktige. De studerte trofast Mosebøkene, loven og profetene og Davidssalmene. De hadde ærefrykt for Guds ord, tok til seg lærdom fra det og siterte det åpent. Men fremdeles var det et dekke over deres øyne.

Vi ser for oss et åndelig slør som dekker øynene på jøder, muslimer og andre, og som blinder dem for sannheten om Jesus. Men det finnes også et slør som blinder øynene til mange troende. De leser Guds klare advarsler i skriften, de hører dem forkynt med kraft - men allikevel er de fremdeles uberørte. Faktisk så fortsetter de å gjøre de samme tingene som de hører Guds ord forby. Ta en titt på disse eksemplene:

? Jesus selv sier: "For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt." (Matt. 6:14-15).

Hvor mye tydeligere kan Guds ord være når det gjelder dette med tilgivelse? Allikevel er det mange kristne som ganske enkelt ikke vil gi slipp på sine bitre, hevngjerrige tanker. De hevder: "Å, jeg har tilgitt den personen" - men hjertet er ikke med i ordene deres. Og Herren vet bedre.

Kanskje har denne kristne blitt dårlig behandlet eller skammelig brukt av noen - sin sjef, sin ektefelle, en medarbeider, en venn. Nå tror han han har rett til å holde fast på sitt sinne og sin utilgivende holdning. Enda skriften sier at dersom han tillater bare et gram av utilgivelse i sitt hjerte, så vil hans synder begynne å hope seg opp mot ham.

Tenk på den forferdelige fare denne kristne er i. Dag for dag tårner hans synder seg opp. Hans bønner blir ikke hørt. Han er fullstendig overlatt til seg selv, alltid i fare, hans sjel åpen for demoniske krefter. Og når han står fremfor Gud på dommen så vil hver eneste av hans synder reise seg opp og anklage ham. Ikke én overtredelse vil være tilgitt - fordi han ikke ville tilgi andre.

Han vil høre Herren si: "Jeg advarte deg, kalte på deg, talte til deg så rett frem jeg kunne - men du ville ikke lytte. Istedet holdt du fast på din utilgivelighet. Og nå vil jeg ikke tilgi deg." Det er sluttresultatet av åndelig blindhet.

? For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud .... " (Mal. 2:16). Skriften uttaler ganske tydelig at Gud hater skilsmisse .Allikevel forteller mange kristne i dag sin pastor eller venn: "Jeg har bedt over det med å skille meg fra min ektefelle, og Gud har fortalt meg at det er greit."

Nei. Gud svarer direkte på denne løgnen allerede i neste vers: "Dere har trettet Herren med deres ord. Men dere sier: Hva er det vi har trettet ham med? - Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, i slike har han velbehag! - eller: Hvor er Gud, han som dømmer?" (Mal. 2:17).

Herren sier med andre ord: "Du går i kirken, lovpriser meg og tar på deg et kristenet smil. Allikevel handler du forræderisk mot din ektefelle - og du behandler mitt ord med svik. Jeg har fortalt deg at jeg hater skilsmisse, allikevel gjennomfører du det. Du kaller det til og med en god ting og sier at jeg samtykker. Men du er blind. Du nekter å tro at jeg kommer til å dømme din ulydighet."

Skilsmisse mellom kristne idag er like høyt som blant ikketroende. Si meg - er ikke Guds ord mer enn en vits? Kan hans advarsler bli kastet tilside som rene forslag istedet for bud? Nei, aldri. Det er et dekke over kirkens øyne. Og Gud advarer oss: "All sjelesorgen i verden vil ikke være til noen nytte for dere dersom dere ikke adlyder mine bud. Mitt ord må bli selve leveregelen i ditt liv."

(Dette er ikke for å kaste bebreidelse over noen som allerede er skilt. Skilsmisse er uungåelig i visse situasjoner, slik som fysisk mishandling, hor, eller ved å bli forlatt av en ikketroende ektefelle.)

? "Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere" (Matt. 5:44). "Mildt svar demper harme, ...." (Ord. 15:1). "Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede." (Ef. 4:26).

Ett tusen sjelesørgere kan fortelle deg at du har rett til å være sint, å føle harme og holde tilgivelsen tilbake. Men til slutt vil ganske enkelt ikke ordene deres telle. Gud er den som har det siste ordet. Og dersom du ikke frykter det - dersom du ikke er beredt til å lyde hans bud i alle spørsmål - så har du ikke noe håp om utfrielse.

Bibelen taler høyt og tydelig til alle som vil adlyde Herren: "Du kan ikke bli forandret dersom du med vilje forblir blind overfor Guds ord."

Paulus sier at før vår blindhet kan bli fjernet så må vi vende oss til Herren. "Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort." (2. Kor. 3:16). Det greske ordet for å omvende betyr her "å fullstendig forandre kurs." Kort fortalt så sier Paulus: "Du må innrømme at kursen du fører har bragt deg til tomhet, ødeleggelse og desperasjon."

Dersom ditt liv er i et eller annet opprør - dersom noe er forferdelig galt, og ting blir stadig verre - så vet du at du må forandre kurs. Du kan tenke: "Det er min ektemann som har det ille. Jeg venter på at han skal forandre seg." Eller: "Min kone er på vei mot ulykken dersom hun ikke forandrer seg." Eller: "Sjefen min tar helt feil. En endring må skje med ham."

Vi ser så tydelig andres feil og forseelser. Allikevel er vi blinde for vårt eget behov for forandring. Vi trenger at virkeligheten åpenbares - å innrømme overfor Gud: "Det er meg Herre. Jeg er den som trenger å forandre meg. Vær så snill far, vis meg hvor jeg gikk feil."

Hvordan kan vi forandre kurs? Hvordan kan vi vende oss til Herren og få sløret fjernet? Her er oppskriften Paulus gir oss på forandring:

1. Forandring er utelukkende et verk av den Hellige Ånd. "Hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?" (2. Kor. 3:8). Vi kan ganske enkelt ikke forandre oss selv. Bare Ånden kan forvandle oss til Kristi herlighets bilde. Vi har alle hørt at det er sagt: "Når en person vender seg til Kristus, løfter Gud sløret vekk fra hans øyne." Det er ene og alene Åndens verk.

Vi leser også. "Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet." (vers 17.) Ordet frihet her betyr: "ikke lenger en slave, fritatt fra ansvar, fri, uten lenker." Dette beskriver friheten som kommer fra å ha fått våre øyne åpnet. Plutselig ser vi ting i et nytt lys. Bare den Hellige Ånd kan bryte ned vår livslange måte å se tingene på, vende oss rundt og sette oss på riktig kurs.

Kort fortalt, så betyr snuoperasjonen Paulus taler om her, å stole helt og fullt på Guds Ånd. Det betyr også å vende seg bort fra all ubibelsk rådgivning, alle våre egne planer og idéer, og kalle på den Hellige Ånd for at han alene kan lede og rettlede deg.

Paulus erfarte denne slags omvendelse. I Apg. 9, da han enda var kjent som Saulus, var han på feil kurs. Snakk om å ha et slør over sine øyne - han red til Damaskus for å forfølge de kristne der. Saulus trodde faktisk at han gjorde Gud en tjeneste ved å arrestere troende og kaste dem i fengsel.

Men Herren avskar denne mannen og skapte en krise i hans liv. Da Jesus møtte Saulus på veien til Damaskus, slo han ham med et lys som var så kraftig at det bokstavelig talt blindet ham. Uten syn måtte Saulus ledes til et hus i Damaskus, hvor han var inntil den gudfryktige Ananias ankom. Ananias fortalte ham:

".... Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra hans øyne, og han kunne se ...." (Apg. 9:17-18).

Saulus overga sin fortid, fremtid, ja alt, til den Hellige Ånd - og sløret ble umiddelbart fjernet fra hans øyne.

2. Forvandling krever også det som Paulus kaller et utildekket ansikt. Han skriver: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, ...." (2. Kor. 3:18). Rot-ordet for "utildekket ansikt" her har en utrolig definisjon. Det betyr å være helt overgitt til å la Gud å avsløre enhver skjult ting i ditt hjerte - med den hensikt å bli utfridd fra det alt sammen.

Denne slags utildekkede ansikt roper ut: "Prøv meg Herre - se om det er noe ondt i meg. Vis meg hvor jeg lever i motsetning til ditt ord. Jeg vil bli befridd fra alt som ikke er likt deg. Bort med all min stolthet, mine ambisjoner, mitt egoistiske sinn, min fornuft. Jeg vet at jeg ikke kan tenke meg vei ut av min situasjon. Hellige Ånd, jeg trenger din kraft og visdom. Jeg legger ned ethvert håp om å løse tingene på min måte."

For mange troende er dette en vanskelig ting å gjøre. De har overlevd hele sitt kristne liv på sitt vett og visdom. Og nå er det for vanskelig å innrømme at man har forkludret alle ting og at man trenger å gi fra seg kontrollen.

Herren måtte ribbe meg for min stolthet på dette området for mange år siden. Nå, takket være Herren, så innrømmer jeg det åpent hver gang jeg roter til ting. Min stadige bønn er: "Gud, jeg gjør slike dumme ting. Jeg gjør slike forferdelige feil, og roter meg selv inn i fryktelige rører. Vær så snill, Herre - rydd opp i dem for meg. Jeg kan ikke gjøre det. Bare du kan det." Og takk for at Gud elsker å rydde opp i vårt rot når vi søker å gjøre hans vilje.

Paulus taler i dette avsnittet om et speil. Og, kjære, vårt speil er Guds ord. Det alene kan nøyaktig gjenspeile vår tilstand. Paulus forteller oss: "Gå til Guds sannhets speil, og betrakt ditt liv. Fortell Herren at du er på feil kurs, og du ønsker å bli forvandlet. Be hans Ånd om å ydmyke deg og å åpne opp sitt ord for deg. Forkast andres råd, dine egne idéer, din egen planlegging. Vend deg istedet til den Hellige Ånd i full tillit. Tro det han sier til deg."

Dersom du vil stole på den Hellige Ånd alene, og vende deg bort fra all annen hjelp, så vil han løfte sløret bort fra dine øyne. Han vil også sende hjelpere ledet av den Hellige Ånd inn i ditt liv - og du vil begynne å forandre deg fra det øyeblikket av.

3. Paulus konkluderer med at vi blir forandret til Kristuslikhet litt etter litt. Denne prosessen skjer ganske enkelt ikke over natten. Den finner sted sakte .... steg for steg .... etter hvert som vi søker ham og adlyder hans ord: " .... vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2. Kor. 3:18).

Du trenger ikke føle noe, men du blir forvandlet hver gang du åpner skriftene og leser hans ord med et åpent hjerte, hver gang du kommer deg ned på dine knær og har kvalitetstid sammen med ham, hver gang du kaller den Hellige Ånd til å lede deg og lære deg. Du kan tro at du ikke gjør fremgang - men det gjør du.

Ånden søker å forårsake disse tre vidunderlige forandringene i oss:

1. Den første forandring er en voksende kunnskap om at Gud kommer til å være nådig mot oss hele veien gjennom vår prøvelse. "Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet." (2. Kor. 4:1).

Her er den barmhjertighetsfulle tjenesten vi har mottatt fra den Hellige Ånd: Han åpner våre øyne for den ømme nåde Kristus viser mot oss. Han innpoder i oss en indre visshet om at Herren er på vår side. Og han viser oss hvor forpliktet Gud er på å holde oss fra å falle - hvor medfølende han er overfor alt vi går igjennom, hvor berørt han er ved følelsen av våre skrøpeligheter.

Akkurat nå kan du føle deg mishandlet og ikke elsket. Djevelen vil ha deg til å tro at Gud har overlatt deg til dine egne planer - at du fortjener å lide, at alt er over for deg, at det ikke finnes håp. Kjæreste, disse er løgner fra helvete. Gud ønsker mer enn noenting at du skal kvitte deg med din forvrengte oppfatning av ham. Han elsker deg med ømhet - og han har allerede bestemt en tid når han skal skjenke deg alle sin nådes rikdommer.

David ropte jammerlig da han ble overveldet av sine omstendigheter: "Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød. Jeg ligger våken, jeg er blitt som en enslig fugl på taket. Mine fiender spotter meg hele dagen. .... For jeg .... blander min drikk med tårer, mine dager svinner som skyggen ...." (Sal. 102:5, 8-10, 12). Han stønnet: "Jeg er i en forferdelig situasjon, fysisk, mentalt og åndelig:"

Men allikevel var dette selve tidspunktet Gud hadde bestemt for å utfri David. Og Herren grep raskt inn med barmhjertighet, hjelp og trøst. David vitner: "Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tid er kommet." (Sal. 102:14).

Guds fastsatte tid for å utfri David var i hans usleste time - da han tenkte: "Jeg er blitt redusert til ingenting." På samme måte idag. Gud har fastsatt en tid til utfrielse og til å sende sin gunst over oss - og den kommer vanligvis i vår verste prøvelsens time. Det er tiden når vi ikke lenger strever for å gjøre tingene på vår egen måte. Istedet innrømmer vi: "Herre, jeg kan ikke gjøre dette - det er bare rot. Jeg overgir alt til deg."

2. Den andre forandringen som skjer er at vi ikke lenger blir plaget med tanker om å gi opp: " .... i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet." (2. Kor. 4:1).

Gud ønsker at vi skal ta øynene bort fra våre omstendigheter og slutte med å fokusere på hvor ille tingene er. Sannheten er, at våre vanskelige omstendigheter ikke nødvendigvis snart tar slutt. Faktisk så kan de bli verre. Og han vet at dersom vi fokuserer på å forandre vår situasjon, vil vi bare falle dypere ned i angst og depresjon. Vi vil bli trette og utmattet, og gi opp håpet.

Men når Herren åpenbarer sin nåde til oss, vil motløshetens trolldom begynne å forsvinne. Snart har vi den voksende forvissning om at Gud arbeider i oss. Og ingenting er mer tilfredstillende for vårt indre menneske enn å vite: "Gud har lagt sin hånd på meg. Jeg har ikke kommet dit ennå - men jeg vet at jeg går i riktig retning. Jeg beveger meg i retning av Herren."

Dag for dag vil du bli sterkere i troen. Han vil plante sin fred og sin hvile i deg. Og du vil bli løftet så høyt over dine omstendigheter, at ingenting vil være istand til å dra deg ned i desperasjon igjen.

3. Den tredje forandringen som skal finne sted i oss er en fullstendig forsakelse av alle skjulte ting og uærlighet. "Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet." (2. Kor. 4:2). Dette betyr at vi ikke lenger går til skriften for å prøve å rettferdiggjøre vår synd. Vi søker ikke etter unnskyldninger for å gjøre gale ting.

Gud ønsker at vårt liv skal være en åpen bok. Derfor lengter han etter å frigjøre oss fra all skjult synd - all uærlighet, alt skjult, bedrag, løgn og svindel. Dette er grunnen til at den Hellige Ånd søker etter alt i oss som ikke er likt Kristus. Og dersom vi virkelig ønsker å forandre oss, så vil vi åpne oss opp for hans behandling.

Du kan glemme det med sjelesorg, søke selvhjelp eller å gjenopprette forhold før du erfarer Guds forvandling på hvert av disse områdene. Legg alt på hyllen inntil du er rede til å forsake all din skjulte synd.

Når du er overgitt til Guds ord og den forvandlende kraften i hans Ånd, så trenger du ikke å overbevise andre om at du har forandret deg. Når du vandrer i denne sannheten, så vil den Hellige Ånd anbefale deg til samvittighetene til alle omkring deg. " .... ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet."

Det greske ordet for "anbefale" her betyr "Guds godkjenning." Paulus sier: "Du trenger ikke å imponere andre med at du har forandret deg. Gud vil røre ved deres samvittighet, og fortelle dem fra innsiden: Denne personen har min velsignelse og godkjenning."

Intet argument kan motbevise det indre bevis som Guds Ånd har lagt ned i deg. Faktisk så vil din forvandling enten tiltrekke andre eller bli til anstøt for dem. Utstrålingen av Kristus som kommer fra deg vil treffe deres samvittigheter. Og først da vil du finne kraften til å ha innflytelse på andre - gjennom de forandringene som finner sted i deg. Du vil finne at mellommenneskelige forhold blir gjenopprettet. Og du vil gjenvinne den åndelige autoriteten i ditt hjem.

Du dveler ikke lenger ved forandringene som trenger å finne sted i andre. Istedet vil du bli så oppmuntret av forandringene Gud gjør i deg at du vil innse: "Herre, jeg vet at alt er i dine hender. Jeg overgir meg selv til din vilje. Bare gjør i meg det som trengs å gjøres."

Nå er tiden inne til fullstendig å overgi alle dine omstendigheter i hans hender. Glem å forsøke å bli utfridd fra din krise. Istedet fokuserer du på at Gud forandrer deg og gjør deg til en overvinner. Bli i hans ord. Kall flittig på hans navn. Stol på den Hellige Ånd. Og gjør dette til ditt hjertes stadige rop: "Herre, forvandle meg."