Herrens komme

Da jeg var en liten gutt var ropet fra kirken: "Jesus kommer! Som en tyv om natten vil han komme tilbake når du minst venter ham. Han vil komme i et øyeblikk, ved den siste basun. Vær rede til enhver tid."

Gjennom mine tenår ble dette ropet hørt på hvert eneste søndagsmøte. Hver eneste evangelist som kom for å forkynne i min fars menighet hadde et gripende budskap om Kristi snarlige gjenkomst. Disse ropene har brent seg fast i min hukommelse. Og budskapet skapte gudsfrykt og forventning i meg. Jeg lærte å leve i forventningen om at Herren ville komme tilbake hvert øyeblikk.

Dette ropet: "Jesus kommer", blir sjelden hørt i kirken i dag. Jeg kan ikke huske den siste gangen jeg hørte et budskap om Herrens gjenkomst. Og som et resultat av det ser jeg liten forventning om Herrens snarlige gjenkomst når jeg ser på Kristi legeme. Dessverre ser bare noen få rettferdige tjenere ut til å lengte etter og være på vakt for hans tilsynekomst.

Faktisk er det en ny tankegang omkring dette emnet blant dagens kristne. Denne tankegangen sier: "Jesus kommer ikke. Vi har hørt det i årevis nå. Av alle de profetier som må oppfylles før hans gjenkomst, så er det bare noen få som har blitt oppfylt. Hvorfor skulle vi forvente hans gjenkomst? Alt fortsetter jo å være slik det alltid har vært."

Bibelen har advart mot nettopp denne tankegangen. Peter sa at spottere ville komme i de siste dager og håne budskapet om Kristi gjenkomst: "Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse." (2.Pet. 3:3-4).

Utrolig nok så frykter mange kristne Kristi plutselige gjenkomst. Selve tanken på at livet deres skal ta slutt, og at de må stå overfor en dommens dag, er så skremmende at de skyver det ut av tankene sine. Hvordan kan dette være sant om troende, kan du spørre? I følge Peter så er livene deres styrt av deres egne lyster. "(De) farer fram etter sine egne lyster." (3:3).

Tenk på det Peter sier her. Dersom du klamrer deg fast i en skjødesynd, så ønsker du ikke å ha noe å gjøre med Kristi gjenkomst. Tanken på at Jesus vil komme og dømme deg er den mest skremmende tanke noen synder kan ha. Så du må spotte tanken på at du må stå fremfor Gud i din fortærende lyst og gjøre opp regnskap.

Peters budskap til oss er klokkeklart: "Her er det som ligger bak all respektløsheten rundt Kristi gjenkomst: en spott av Guds lov. Det er et hat mot Bibelen, en forakt for de Ti Bud, en nedvurdering av evangeliets budskap. Det er årsaken til all lovløsheten, den åpenlyse, spradende synd, kirkens kraftløshet. Spottere forkynner et nytt budskap: 'Kristus kommer ikke. Det finnes ingen regnskapets dag. Alle ting vil fortsette slik det har gjort. Du trenger ikke å frykte noen dommedag.' "

Akkurat slik Peter profeterte, så er disse spotterne her i dag. Og de spotter ikke landets lover. Nei, de spotter Guds lov. Vi ser det i presset for å bryte ned det institusjonelle ekteskapet mellom mann og kvinen. Deres fokus er ikke på Grunnloven, men på Guds Ord. Og disse spotterne sitter i høye stillinger: i Kongressen, i Høyesterett på Universiteter og skoler, ja selv på teologiske seminarer.

På grunn av denne voksende lovløsheten så har folk blitt rammet av en selvforskylt blindhet. Spotterne kan høres mens de sier: "Alle ting forsetter på en ordnet måte. Solen vil stå opp etter skjemaet i morgen tidlig, årstidene vil komme og gå. Alle de advarsler vi hørte tidligere har fremdeles ikke gått i oppfyllelse. Så ikke la noe forstyrre deg. Hengi deg til din lyster og ha det moro. Hva det enn er som gjør deg lykkelig, gjør det!"

Jeg må riste på hodet over dette. Hvordan kan noen som lever i dag si at tingene fortsetter slik de alltid har vært? Tenk på det absurde i denne påstanden i disse forferdelige tider. Terrorister har ødelagt tvillingtårnene i New York. De har sprengt en jernbanestasjon i Spania. Og de halshogger mennesker i Midtøsten.

Det har blitt sagt at et massemord som jødeutryddelsene under 2. verdenskrig aldri kunne skje i vår tid. Allikevel har 700.000 uskyldige rwandesere blitt slaktet av sine egne landsmenn i løpet av noen få måneder. AIDS dreper millioner i Afrika, Kina, India og andre nasjoner. Bandittregimer med hydrogenbomber er truende til å holde resten av verden som gisler. Og det er en fremvekst av nye dødelige sykdommer, slike som SARS og Ebola, som kan fortære et menneskes kropp i løpet av noen uker.

"Alt forsetter som det alltid har vært"? For en selvpåført uvitenhet. Det burde være klart for selv de ugudelige at Herren rister alt som kan ristes. Og hva som kommer i nær fremtid er for forferdelig å tenke seg.

Men, mens alle disse tingene skjer, så er det en mektig, usynlig makt i virksomhet på jorden. Det er en makt som intet menneske kan unnslippe eller overse. Jeg snakker om den Hellige Ånds kraft. Han er Kristi administrator på jorden. Han ble sendt for å utruste de rettferdige med kraft, og å overbevise verden om synd, rettferdighet og dom.

Den Hellige Ånd vet nøyaktig hvorfor Jesus enda ikke har kommet. Det er fordi vår Herre er langmodig. Han er tålmodig med syndere, fordi han ikke vil at noen skal gå fortapt. I sin nåde venter han på at den verste synder skal overgi seg. Og av den grunn vil ikke den Hellige Ånd oppgi sitt oppdrag. Du kan spotte ham eller prøve å riste ham av deg, men Ånden kommer igjen og igjen, overbeviser om synd og åpenbarer sannheten om Kristus.

Dette har skjedd, på Pinsedag. Og nå, ved tidsaldrenes ende, gjør den Hellige Ånd et siste midnattskall: "Jesus kommer." Islamister og hinduer vil høre dette ropet. Ateister vil høre det. Hver eneste synder og rettferdig, hver eneste jøde og hedning på jorden vil høre det. Denne sannheten vil bli proklamert til alle nasjoner.

Du kan spørre: "Hva slags 'gjenkomst' er det du snakker om? Antyder du en skjult bortrykkelse? Taler du om en gjenkomst før trengselstiden, eller midt i trengselen eller etterpå? Eller mener du at Jesus vil komme helt på slutten av vår tidsalder?"

Noen kristne tror at Jesus plutselig vil evakuere sitt folk fra jorden i det som kalles en bortrykkelse. Andre lærer at Kristus vil komme midt i en periode som er kjent som den store trengsel. Denne perioden vil vare i syv år og vil være kjennetegnet av terror og kaos slik verden aldri har opplevd det før. Andre tror at Jesus vil komme på slutten av denne syvårs trengselsperioden. Mens andre igjen lærer at Kristus vil komme igjen ved alle tings ende.

Det finnes respekterte bibellærde i alle disse leirene. Men det er en ting som alle kristne kan være enige om: Jesus sier selv at intet menneske vet timen for hans komme, selv ikke englene. Og for den som virkelig elsker Jesus så er ikke tiden for hans gjenkomst et viktig tema. Slike tjenere er rede til å dra til enhver tid, enten det er gjennom en plutselig bortrykkelse, eller midt i trengselstiden. Det betyr ikke noe for dem om de må gå gjennom forferdelige prøvelser og lidelse. De stoler på at den samme Jesus som bærer dem gjennom hver dag nå vil føre dem gjennom alle ting. De lever i en stadig forventning om hans gjenkomst.

Nei, det er en større sak som står på spill her. Og det er den onde tanken som Satan har plantet ned i mange som hevder å være sanne troende. Djevelen visker en ondskapsfull løgn inn i ørene på mange av Guds folk: "Kristus har utsatt sitt komme."

I Matteus 24. forteller Jesus en lignelse om å være rede: "Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over sine tjenestefolk for at han skal gi dem mat i rett tid? Salig er den tjener som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier!

Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer! og han så gir seg til å slå sine medtjenere, og eter og drikker med drankere, da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og en time han ikke tenker. Og han skal hogge ham i sønder og gi ham hans del med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner." (Matt 24:44-51).

Legg merke til at Jesus snakker om tjenere her, i betydningen troende. En tjener blir kalt trofast og den andre ond. Hva er det som gjør den andre ond i Guds øyne? I følge Jesus er det noe han "sier i sitt hjerte" (24:48). Denne tjeneren setter ikke ord på denne tanken, og han forkynner den ikke. Men han tenker det. Han har solgt sitt hjerte til en demonisk løgn: "Herren drøyer med sitt komme." Legg merke til at han sier ikke: "Herren kommer ikke," men " han drøyer med sitt komme." Med andre ord: "Jesus vil ikke komme plutselig eller uventet. Han vil ikke komme tilbake i min levetid."

Denne "onde tjener" er tydeligvis en slags troende, kanskje til og med i heltids tjeneste. Han ble befalt å "våke" og "være rede," "for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker" (24:44). Allikevel døyver denne mannen sin samvittighet med å godta Satans løgn.

Jesus viser oss frukten av denne slags tankegang. Dersom en tjener er overbevist om at Herren har utsatt sitt komme, så ser han ingen grunn til å leve rett. Han føler ingen trang til å slutte fred med sine medtjenere. Han ser ingen grunn til å bevare enhet i sitt hjem, på jobben, i menigheten. Han kan slå sine medtjenere, anklage dem, bære på nag, ødelegge deres anseelse. Som Peter sier, denne tjeneren er drevet av sine lyster. Han ønsker å leve i to verdener, fortsette å hengi seg til ondskap mens han tror han er trygg fra en rettferdig dom.

Paulus skrev: "Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her." (2.Tess. 2:1-2).

Spottere peker på: "Se, noen i den tidlige kirken rystet de troende med budskapet om at Kristus kom snart. Og Paulus sa til dem: 'Nei, ikke bry dere om det. Ikke la det uroe eller bekymre dere.' "

Men det er ikke det den originale greske teksten sier. Grunnteksten sier "[drive fra vett og sans] ... om at Herrens dag alt har kommet." Det som uroet tessalonikerne var selve tanken på at Kristus allerede var kommet, og at de hadde gått glipp av det.

(I den engelske King James oversettelsen er 2. Tess. 2:2 mer uklar med hensyn til dette (" ... that the day of Christ is at hand.") enn den norske oversettelsen i Norsk Bibel 1988. Norsk Bibelselskaps 1978 oversettelse er enda mer tydelig og likner mer på den direkte oversettelsen fra gresk, den sier: " ... at Herrens dag alt er kommet." I Norge vil derfor denne innvendingen mot dette skriftstedet ikke være like aktuell. O.a.).

Paulus forsikrer dem i det neste verset: "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn." (2.Tess. 2:3). Paulus henvendte seg bare til deres frykt da han sa: "Vær ikke bekymret, for to ting må skje først."

Så hva var Paulus' primære teologi om Kristi gjenkomst? Vi finner det i to avsnitt: "Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. Det lir med natten, det stunder til dag." (Rom 13:11-12). "La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!" (Fil 4:5). Paulus roper: "Våkn opp! Det er allerede over midnatt. Herrens komme nærmer seg, så våkn opp. Ikke vær dovne. Jesus kommer for dem som venter på ham."

Skeptikerne kan spørre: "Men hva med Paulus' egne ord? Han sa at to ting måtte skje før Kristus kommer tilbake. Først, så kan ikke Herren komme før et stort frafall har skjedd. Og for det andre så må Antikrist stå frem og erklære seg selv for Gud. Vi må se Antikrist sitte i tempelet og kreve alles tilbedelse før Jesus vil komme igjen."

For det første så må du være selvforskyldt blind dersom du ikke ser at et frafall herjer hele verden. Vantroen feier over nasjoner, og kristne faller ifra troen til alle kanter. Det frafallet Paulus henviser til er etter all tydelighet her.

Legg merke til Paulus' ord her: "For lovløshetens hemmelighet er alt virksom" (2.Tess. 2:7). Hva er denne lovløshetens hemmelighet? Det er synden. Det er en ånd av kaos, uten respekt for Guds lov. Og det er selve grunnen til at Gud ødela jorden i Syndfloden, på grunn av menneskets vold og lovløshet.

Dersom den lovløsheten Paulus så i sin tid bare har økt, så er det ikke til å undre seg over at folk i dag er uroet og redde på grunn av det de ser skje rundt seg. Lover og institusjoner som i mannsaldre har bevart samfunnet fra å falle ut i kaos blir nå revet ned til høyre og venstre.

Paulus sier om dette: " ... bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort" (2:7). Han forteller oss: "Det er en tilbakeholdende kraft i virksomhet, som holder kaoset tilbake. Men denne kraften er i ferd med å bli tatt bort." Ånden vil alltid være her for å fullføre sitt oppdrag. Men hans tilbakeholdende oppgave vil bli "tatt bort."

Jeg kan ikke tenke meg noen annen kraft som kan holde lovløsheten tilbake enn den Hellige Ånd. Tenk på hva som skjer med et samfunn når den Hellige Ånd løfter bort sin tilbakeholdende kraft. Hver eneste institusjon, fra regjeringen ned til familiene vil spinne helt ut av kontroll. Jeg kan ikke forestille meg hvordan New York City vil være uten at 'Tilbakeholderen' holder igjen ondskapen fra å bryte helt ut. Jeg ville ikke ønske å være i nærheten av denne byen dersom den Hellige Ånd ikke var i virksomhet.

Men vi ser en lovløshetens ånd i virksomhet over hele verden. Antikrists krefter er allerede samlet og åpenbarer seg selv i høyere sirkler. Akkurat nå setter EU sammen en grunnlov som fullstendig fornekter Gud. En pinsepastor i Sverige sitter i dag i fengsel for å ha preket mot homoseksualitet. Det er bare ett tegn på hvordan scenen forberedes.

Du kan innvende: "Ja, det er greit, men Paulus sa tydelig at Jesus ikke kan komme før Antikrist er ved makten." Men tenk på hva Skriften sier: "Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen." (1.Joh. 2:22). I følge Johannes så er Antikrist enhver som fornekter Faderen og Sønnen. Videre sier han at økningen av slike Antikrister er beviset på at vi lever i de siste dager. I tillegg vil det komme en mann som vil legemliggjøre "syndens navn."

Kort sagt så er det ingenting som holder tilbake Kristi gjenkomst. Tenk på den verdensvide terrorismen, guddommeliggjøringen av selvet, de utilslørte angrepene på ekteskapet og gudfryktige verdier. Tenk på islamsk brutalitet, militante homoseksuelle, råskapen på TV og kino, det omseggripende misbruket av barn. Et katolsk bispedømme på vestkysten ble nylig slått konkurs fordi de ikke var i stand til å betale de millioner av dollar som ble tilkjent ofrene for seksti tilfeller av sexmisbruk av barn utført av en av prestene.

Tenk på at alt dette har skjedd på tross av Åndens tilbakeholdende tjeneste. Jeg spør deg: Hva skjer når Gud sier til Den som har holdt alt tilbake: "Løft din hånd. La synden fortsette et fritt løp mot sitt klimaks"? Paulus gir oss et bilde: " ... den som nå holder igjen (den Hellige Ånd), må bli tatt bort. Da skal den lovløse åpenbares." (2.Tess. 2:7-8).

Den Hellige Ånd vet hva som snart skal skje, når det ikke er noe som holder igjen. Hvert eneste menneske vil gi seg over til sine lyster. Hver eneste militant religion vil tvinge sin guder på andre. Alt som er hellig vil bli foraktet. Hver eneste lov vil bli brutt uten motforestillinger. Og den frafalne kirke vil forkynne de mest fordervede, forbannede læresetninger fra helvete.

Alt er tilstede for at dette til og med kan skje nå. Stort frafall har dekket jorden. Selvet har inntatt tronen i menneskenes hjerter. Og om kort tid, når han som holder igjen er tatt bort, så vil det komme som Paulus kaller en "kraftig villfarelse, så de tror løgnen" (2.Tess. 2:11).

Hva er denne løgnen? Det er den blinde godkjennelse av at alle som kommer i Jesu navn taler på Guds vegne. Falske lærere vil stå frem som vil anerkjenne Kristus som et godt menneske, men ikke som Gud: "De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft." (2.Tim. 3:5). De som følger disse forførerne vil bli trukket mot et annen Jesus, et annet evangelium. Blindheten vil spre om seg og fange inn skarer, inkludert dem som en gang var i brann for Herren.

Hvorfor vil Gud fjerne han som holder tilbake? Fordi, som Paulus sier: "de ... ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten." (2.Tess. 2:12). Akkurat nå ser vi at den Hellige Ånds tilbakeholdende tjeneste blir løftet bort litt etter litt hver eneste dag.

I Åpenbaringsboken erklærer Jesus: "Se, jeg kommer snart! Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok." (Åp. 22:7). Fem vers lenger ut sier Kristus: "Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er." (22:12).

Her er ropet til alle som med forventning ser etter Jesu komme: "Ånden og bruden sier: Kom!" (22:17). Dette henviser til Kristi brud som består av et verdensomspennende legeme av troende under hans Herredømme. Alle disse tjenerne er troende som er født på ny ved hans Ånd og renset i hans blod.

Du kan spørre: "Jeg forstår at dette er den troendes hjerterop. Men hvorfor skulle Ånden også rope 'Kom' til Jesus?" Det er fordi dette er den Hellige Ånds siste bønn, i forvissning om at hans verk på jorden snart er fullført. På samme måte som Paulus eller Peter ble fortalt at deres tid snart var omme, så roper Ånden "Kom, Herre Jesus."

Så hvor hører vi dette Åndens rop i dag? Det kommer fra dem som sitter med Kristus i de himmelske steder, de som lever og vandrer i Ånden og hvis legemer er et tempel for den Hellige Ånd. Ånden roper i og gjennom dem: "Skynd deg Herre, kom."

La meg spørre deg, når var siste gangen du ba: "Herre Jesus, kom fort, kom snart"? Personlig kan jeg ikke huske å ha bedt denne bønnen. Faktum er at jeg ikke visste at jeg kunne påskynde Kristi gjenkomst med å tillate Ånden å be denne bønnen gjennom meg. Men Peter gir oss bevis på denne utrolige sannheten: " ... mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann." (2.Pet. 3:12). På gresk betyr setningen "fremskynder den (Guds dag)" betyr "å speede opp, å drive frem." Peter sier at våre forventningsfulle bønner påskynder, speeder opp, driver Faderen til å sende sin Sønn raskt tilbake.

Bare en sak holder denne herlige begivenhet tilbake. Det er en eneste uløst sak: "Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2.Pet. 3:9).

Herrens barmhjertige tålmod styrer beslutningen om tidspunktet for hans gjenkomst. Betyr så dette at vi ikke skal be om hans gjenkomst? Nei, det betyr det ikke. Kristus selv sier til oss i Markus Evangeliet: "For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. Dersom Herren ikke forkortet de dager, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene." (Mark 13:19-20). Forestill deg hva som kunne skje dersom Kristi brud, over hele verden, skal våkne opp og begynne å be i Ånden: "Jesus, kom."

Men dersom jeg tror at verden raser mot et fullstendig kaos, og at Kristus kommer snart, så må ropet rettes mot min uforberedte familie og venner. Det ville være hyklersk av meg å be om at Jesus må komme, og så ikke be for mine kjære om å være rede for den dagen. Min bønn må være: "Kom Herre. Men først må du gi min fortapte familie ører til å høre med. Frels dem, frels de fortapte."

Paulus skrev til sin Åndelige sønn Timoteus: "Jeg takker Gud ... når jeg stadig minnes deg i mine bønner, natt og dag." (2.Tim. 1:3). Kan du si med en ren samvittighet at du har bedt for dine ufrelste kjære med en slik iver?

Legg til side et øyeblikk alle læresetninger om Kristi komme. Forestill deg dette hjertets rop fra en mann eller kvinne som elsker hans gjenkomst: "... da skal vi se (ham) ansikt til ansikt. ... da skal jeg kjenne (ham) fullt ut." (1.Kor. 13:12). Jesu gjenkomst burde ikke uroe deg. Det burde skape forventning hos deg. Dersom du virkelig elsker noen, så ønsker du å være nær den personen. Kan du forestille deg hvordan det vil være for Jesus når han roper ditt navn?

Se for deg et nygift par, og ektemannen blir beordret bort for en lengre periode, kanskje i forretninger eller i det militære. Han sier til sin brud: "Jeg vil komme tilbake, men jeg vet ikke når. Her er adressen du kan nå meg på."

I de første årene skriver bruden ofte til sin mann, med vakre kjærlighetsbrev. Men hun sier aldri "Kom snart tilbake!" Ti år går, og så tjue, og hun skriver sjeldnere og sjeldnere. Fremdeles sier hun aldri: "Skynd deg kom, jeg bønnfaller deg. Jeg trenger din omfavnelse, jeg trenger å se ditt ansikt. Jeg ber om din snarlige hjemkomst."

Dette er et bilde på kirken i dag. Hvordan kan vi si til Kristus at vi elsker ham og savner ham, men aldri be om at han kommer tilbake til oss? Hvordan kan vi aldri uttale til ham at han må komme snart tilbake og ta oss med seg så vi kan være i hans selskap hele tiden? Hvordan kan det være at vi ikke sier: "Jeg klarer ikke å holde ut her lenger uten at du er her. Jeg ønsker ikke å være borte fra deg"?

Midt i denne tid hører jeg Jesus si: "Ja, jeg kommer snart!" (Åp 22:20). Og jeg hører Kristi brud svare: "Amen, ja kom, Herre Jesus!".