Hold Deg i Guds Kjærlighet

For trettifem år siden la Gud meg på hjertet å starte et guttehjem i Amityville, New York, på Long Island. Jeg følte virkelig at Herren var bak dette arbeidet. Men bare etter et og et halvt års drift la offentlige myndigheter håpløst strenge forskrifter på hjemmet. De fortalte oss at vi måtte ha en heltidsansatt psykolog i staben i tillegg til en prest eller rabbi dersom vi tok inn gutter som var katolske eller jødiske. Vi hadde ikke råd til å drive under slike restriksjoner så vi stengte ganske enkelt dørene.

Vi hadde tatt inn bare fire gutter i løpet av den korte tiden vi hadde åpent, og etter at vi stengte mistet jeg kontakten med dem. Jeg har alltid trodd at den satsningen var en av de største fiaskoer noensinne. I mer enn tre tiår lurte jeg på hvorfor Gud noensinne tillot oss å gå inn i det.

Men denne uken mottok jeg et brev fra en mann som heter Clifford. Han fortalte den følgende historien:

"Broder David, jeg var en av de fire guttene som ble sent til ditt hjem i Amityville for trettifem år siden av barnevernet i Nassau kommune.

"Min far og mor var jødiske, men de skilte lag og min mor giftet seg på ny. Hun var en slik opprører at hun skrev meg inn på en katolsk skole. Jeg ble døpt med vannpåstenkelse da jeg var elleve år gammel.

"Like etterpå sluttet vårt hjem å fungere. Jeg måtte vaske hele huset, lage mat, passe på lillebroren min, og ta vare på mamma mens jeg gikk med avisene tidlig på morgenen. En gang måtte jeg bryte meg inn i min mors soverom hvor jeg fant henne på gulvet med skum rundt munnen. En mengde tomme tablettglass lå strødd rundt henne.

"Jeg hadde gått i en enorm katolsk katedral, jeg hadde gått til skriftemål, jeg hadde gjort knefall, jeg hadde bedt rosenkransen - men jeg var bare livredd for Gud. Jeg var overbevist om at han ikke brydde seg om meg.

"Verken jeg eller min mor visste at sosialarbeideren kom for å sette meg bort på ditt guttehjem. Men jeg var desperat etter å komme meg bort fra min stefars mishandling, fattigdommen, og min mors selvmordsforsøk. Så jeg fulgte med og endte opp i ditt guttehjem.

"Dine husforeldre var så kjærlige og snille. De lærte oss fra Bibelen og tok oss med i kirken. En dag tok de oss med til en liten kirke som holdt vekkelsesmøter i et telt. Jeg var så bitter på innsiden og så mismodig. Det var i den lille kirken, i det teltet, at den Hellige Ånd begynte å dra på hjertet mitt. En kveld klarte jeg ikke å stå imot lenger. Alle årene med smerte, forvirring og håpløshet kom til overflaten. Jeg gråt og gråt .....

"Så hørte jeg predikanten si: 'Jesus elsker deg.' Jeg kom meg ned på knærne og ba: 'Gud, jeg er ikke virkelig sikker på om du finnes, eller om du lytter til meg. Men dersom du virkelig finnes, vær så snill og tilgi meg, og hjelp meg. Jeg trenger noen som kan elske meg, fordi jeg føler meg så bitter, bortstøtt og full av uro.'

"Med en gang følte jeg det som om noen tømte varm sirup på hodet mitt og det fløt nedover kroppen min. Bitterheten smeltet helt bort. Gud fikk hjertet mitt helt og fullt fra den dagen av.

"Broder David, det var trettifem år siden. Nå har Gud kalt meg til å forkynne, og han fører meg inn i fulltids tjeneste. Jeg fant deg da jeg søkte på internett. Denne takken har brygget i meg i trettifem år. Jeg ønsker bare å si takk for at du brydde deg. Jeg vet hva Guds kjærlighet er."

Denne mannens brev beviser for meg at ingenting vi gjør for Kristus er forgjeves. Dette guttehjemmet var ikke en fiasko - fordi én fortapt, forvirret jødisk gutt oppdaget betydningen av Guds kjærlighet. Han kjente bare til den veldige redselen for Gud inntil han kom til vårt tilfluktssted.

Hvor trist det er at så mange millioner slik som Clifford, vokser opp uten å kjenne noe til Guds kjærlighet. De har aldri visst om kjærlige foreldre, så de vet ikke hvordan de skal forholde seg til Guds kjærlighet. De lever et liv fylt av frykt, forvirring og avvisning.

Men det er like tragisk at mengder av troende som har smakt Guds kjærlighet aldri har lært hvordan de skal komme inn i fylden av hans kjærlighet. De kjenner til læren om Guds kjærlighet, de har ofte hørt det forkynt - men de vet ikke hva det betyr å bli bevart i hans kjærlighet.

Den Hellige Ånd berørte min ånd nylig angående hans kjærlighet. Han ledet meg til dette avsnittet fra Judas: "Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv." (Jud.20-21). Da jeg leste disse versene hørte jeg Ånden viske stille til meg:

"David, du har ennå ikke kommet inn i fylden av min glede og kjærlighet. Du har teologien riktig - men du har ennå ikke erfart begeistringen og hvilen ved å holde deg selv i min kjærlighet. Inntil nå så har du bare vært uti til anklene. Men det finnes et helt hav av min kjærlighet som du kan svømme i."

Bibelen er fylt med sannheten om Guds kjærlighet. Men til tider tillater jeg meg selv å undres over hvordan Herren noensinne kunne elske meg. Det er ikke slik at jeg tviler på hans kjærlighet; det er mer snakk om en svikt fra min side over å holde meg i kunnskapen og forsikringen om hans kjærlighet til meg.

Det er grunnen til at jeg skriver dette budskapet. Jeg ønsker at vi alle skal lære mer om hvordan vi skal bli bevart i Guds kjærlighet.

Åpenbaringen om Guds kjærlighet kommer delvis når vi blir født på ny. Dersom du skulle spørre de fleste kristne hva de vet om Guds kjærlighet til dem, ville de svare: "Jeg vet at Gud elsker meg fordi han gav sin sønn til å dø for meg." De ville sitere Johannes 3.16 "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Det er et vidunderlig øyeblikk når du griper denne sannheten. Det går plutselig opp for deg: "Gud elsket meg da jeg var fortapt, uferdig, en fremmed. Og han beviste sin kjærlighet til meg da han ofret sin egen sønn for min skyld."

Få kristne imidlertid, lærer hvordan de skal bli bevart i Guds kjærlighet. Vi vet noe om vår kjærlighet til Herren - men vi søker sjelden etter åpenbaringen av Guds kjærlighet til oss. Faktisk så er det slik at om du ba de fleste kristne å finne bibelsteder om Guds kjærlighet til oss, så ville de kun peke ut noen få.

Men å forstå Guds kjærlighet er hemmeligheten til et seirende liv. Mengder blir åndelig kalde og late fordi de er uvitende om Herrens kjærlighet til dem, gjennom den Hellige Ånds åpenbaring.

La meg dele med deg tre ting som Guds Ånd har vist meg om hans kjærlighet til sitt folk:

I sin siste bønn på jorden sa Jesus: "Far .... du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." (Joh.17:24). Hvilken utrolig tanke: Kristus var høyt elsket av faderen før skapelsen. Før noe var plassert i kosmos - før noen planet var formet, før solen, månen eller stjernene eksisterte, før jorden ble laget, selv før skapelsen av mennesket - var Jesus elsket av faderen.

Så ba Jesus denne bemerkelsesverdige bønnen: " .... du, Far, .... har .... elsket dem, likesom du har elsket meg. (v. 21,23). Han ba også: ".... for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem." (v. 26). Kristus sa: "Far, jeg vet at du kommer til å elske dem som jeg fører inn i min favn, akkurat slik du har elsket meg."

Ifølge Jesus så er Kristus og hans kirke ett i Guds øyne. Paulus illustrerer dette med likheten til et menneskelig legeme. Han sier at Kristus er hodet, og vi er hans legeme - ben av hans ben, kjøtt av hans kjøtt: "Alt la han (Gud) under hans (Jesu) føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle." (Ef. 1:22-23). "For vi er lemmer på hans legeme." (Ef. 5:30).

Det som er underforstått her er at da faderen elsket Jesus før evigheten, så elsket han oss også. Ja, da mennesket bare var en tanke i Guds evige sinn, så hadde Herren allerede talt våre lemmer og planlagt vår forløsning: "For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn." (Ef. 1:4).

Jeg tror på Guds ubegrensede forutviten. Jeg godtar at faderen fra evighet kjente alle som ville gi gjensvar på hans kall til å bli formet i Kristi bilde. I salmene skriver David at han var elsket av Gud da han ennå var i sin mors liv:

"Ja, du er den som drog meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. På deg ble jeg kastet fra mors liv, du har vært min Gud fra mors skjød." (Sal. 22:10-11). "Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet." (Sal. 139:16). Kjernen i det David sier er: "Selv før jeg ble formet, kjente du meg Herre. Du hadde plukket ut alle mine deler på forhånd."

Gud har alltid elsket både sin sønn og oss - fordi hans kjærlighet er like evig som han er: " .... med evig kjærlighet har jeg elsket deg. .... " (Jer. 31:3). ".... Gud, vår Far, han som elsket oss og gav oss en evig trøst ...." (2. Tess. 2:16).

Jesus fikk ikke sin fars kjærlighet som fortjeneste fordi han gikk til korset, eller ved lydighet, eller ved å elske sin far. Ingen kan fortjene Guds kjærlighet - ikke ved hjelp av noen gudfryktig ting han eller hun utfører. På samme måte begynte ikke Gud å elske deg den dagen du omvendte deg og mottok Kristus som Herre. Han begynte ikke plutselig å elske deg da du begynte å adlyde hans ord og vandre i Ånden. Du var allerede elsket, fra evighet av.

Hvor lenge har Gud elsket deg? Han har elsket deg så lenge han har eksistert - fordi Gud er kjærlighet. Det er selve hans natur. Han elsket deg som en synder. Han elsket deg i mors liv. Han elsket deg før verden ble til. Det fantes ingen begynnelse på hans kjærlighet til deg - og det er ingen ende på den.

Når vil Gud slutte å elske deg? Han vil slutte bare når han slutter å elske sin egen sønn - noe som er umulig. Kristus sier: ".... Faderen .... som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste." (Joh. 13:1).

Nå kan vi bedre forstå hva Judas sier når han befaler: " .... hold dere i Guds kjærlighet." Han ber oss: "Bevar denne sannheten - grip fatt i den, og slipp aldri taket på den. Kunnskapen om Guds kjærlighet er ment å skulle være til din trøst, din styrke. Den vil sette deg fri og bevare deg fri." Apostelen Johannes legger til: "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Vi elsker fordi han elsket oss først." (1. Joh. 4:10,19).

Enhver kan bevare sin glede når han svever høyt i den Hellige Ånd, uten prøvelser og fristelser. Men Gud ønsker at vi skal holde oss i hans kjærlighet til enhver tid - spesielt i våre fristelser.

Apostelen Johannes forteller oss ganske enkelt hvordan vi kan holde oss i Guds kjærlighet: "Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham." (1. Joh. 4:16). Kort sagt, dersom vi "blir i Guds kjærlighet," så bevarer vi oss selv i Gud.

Ordet "bli" betyr her "å forbli i en tilstand av forventning." Med andre ord, Gud ønsker at vi skal forvente at hans kjærlighet til oss skal fornyes hver dag. Vi skal leve hver dag i kunnskapen om at Gud alltid har elsket oss, og alltid vil elske oss.

I virkeligheten flakser de fleste av oss inn og ut av Guds kjærlighet i henhold til våre følelsesmessige oppturer og nedturer. Vi føler oss trygg i hans kjærlighet bare når vi har gjort det bra. Men vi blir usikker på hans kjærlighet uansett når vi blir prøvet eller fristet, eller når vi har sviktet ham. Det er spesielt i slike tider vi skal stole på hans kjærlighet. Han forteller oss i disse avsnittene: "Uansett hvilken prøve du står overfor, så må du aldri tvile på min kjærlighet til deg. Dersom du aktivt stoler på min kjærlighet, da lever du på den måten jeg ønsker at du skal leve."

Går du gjennom en stor fristelse? Har du blitt overmannet av en gammel lyst som du hater? Er ditt ekteskap i opprør, eller din familie i kaos? Dette er tider da du trenger mest å holde deg i Guds kjærlighet. Du trenger å vite at gjennom det hele så elsker den evige fader deg fremdeles.

Du kan lure på: "Mener du at, ved å elske meg, så overser ganske enkelt Gud mine nederlag? Vender han et blindt øye til min synd?" Selvfølgelig gjør han ikke det. Han vil tukte deg med sin stav - men han oppdrar alltid sine barn med stor kjærlighet. "For den Herren elsker, den tukter han, ...." (Heb. 12:6).

Jeremia 31 tilbyr oss en vidunderlig illustrasjon på Guds kjærlighet. Israel var i en frafallen tilstand. Folket hadde vokst seg fete og fremgangsrike og henga seg til all slags ugudelighet. De hadde vendt seg til avguder og begikk hor og ekteskapsbrudd. De hadde glemt alt om den milde barnhjertighet Gud hadde vist dem.

Så plutselig ble deres lyster bitre. De mistet all glede over å fullbyrde sine sensuelle begjær. Snart ropte de ut: "Herre, vi er fortapt. Vi trenger deg til å omvende oss." Gud hørte deres rop om nåde, og hans kjærlige hjerte vendte seg til dem. Han tuktet folket med sin oppdragende stokk - og Israel ropte: "Du har tuktet meg .... Omvend meg du, så blir jeg omvendt! For etter at jeg har vendt meg bort fra deg, angrer jeg." (Jer. 31:18-19).

Lytt til Guds ord på dette tidspunkt: " .... siden jeg ennå må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt imot ham. Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme meg over ham .... " (v. 20). " .... med evig kjærlighet har jeg elsket deg. " (v. 3).

Dette er hva du trenger å vite om Guds kjærlighet: Gud fortalte sitt folk: "Jeg måtte tukte dere og tale harde sannhets ord til dere. Men selv da syndet dere mot meg, foraktet den nåde og barmhjertighet jeg rakte ut mot dere. Dere vendte dere mot min kjærlighet, forkastet meg. På tross av dette ble mitt hjertes medynk dypt rørt over dere. Jeg kom dere i hu i deres kamp - og jeg vil i sannhet ha barmhjertighet med dere. Jeg vil for intet tilgi og gjennopprette dere."

I Hosea 3, sammenligner Gud det frafalne Israel med en utro kvinne. Han sier til Hosea: ".... Gå igjen bort og elsk en kvinne som er elsket av sin venn og likevel driver hor, likesom Herren elsker Israels barn, men de vender seg til andre guder .... " (Hos. 3:1).

Gud instruerte Hosea å gi Israel en billedlig preken om sin kjærlighet til dem, selv da de bedro ham. Han sa: "Dere har syndet skamløst mot meg, som en prostituert på gaten. Men dere er fremdeles gift med meg - og jeg elsker dere. Jeg vil være for dere. Vær nå dere for meg."

Vi ser denne slags ubetingende, gjennopprettende kjærlighet i et brev som nylig ble sendt til oss av en kjær søster i Kristus. Hun skriver: "For et år siden, da jeg var involvert i en utenomekteskapelig affære, skrev jeg et anonymt brev til deg og ba om forbønn. Jeg var i en slik forferdelig pine på grunn av bedraget i mitt liv. Jeg er visselig født på ny, og den Hellige Ånd arbeidet med meg.

"Jeg har nå bli gjenforent med min ektemann og til min vidunderlige Herre. Vi trenger virkelig legedom på mange områder av våre liv etter førtitre år sammen. Dine budskap skapte en slik syndserkjennelse i meg, og oppmuntret meg også til å fortsette å stole på Guds kjærlighet. Jeg har nå lært mer en noensinne hvor høyt Gud elsker meg."

Guds kjærlighet hadde en kraftfull virkning på denne kvinnen. Men uvitenhet om Guds kjærlighet kan ha den motsatte virkning. Se bare på dette brevet, skrevet av en annen kvinne:

"Jeg har så ofte følt at Gud var ute etter å ta meg - å slå meg og straffe meg for alt jeg gjorde. Derfor var jeg hard og ond mot andre, prøvde å piske dem på plass. Nå ønsker jeg bare å løpe til hans nådestol for å motta hans kjærlighet, og å vise hans kjærlighet til andre. Jeg er trett av å være så dømmesyk." Takk Gud - hun ønsker å bli bevart i faderens kjærlighet.

Ifølge Johannes, bor all Guds kjærlighet i Jesus. Han skriver: " .... for av hans fylde har vi alle fått, .... " (Joh. 1:16). Hvordan har vi mottatt faderens kjærlighet? Vi har ervervet den ved å være i Kristus.

Men du kan spørre: hva er så viktig med å vite at Guds kjærlighet blir overbragt til oss gjennom Kristus? Hvordan innvirker dette på våre daglige liv?

Denne kunnskapen er mer enn bare et bibelsk begrep. Tvert om, det å vite at Guds kjærlighet blir befordret til oss gjennom Jesus har alt å gjøre med hvordan vi holder oss i hans kjærlighet. Du skjønner, det er ikke nok for meg å vite at Gud alltid vil elske meg og aldri slutter å elske meg gjennom alle mine kamper. Han ønsker også at hans kjærlighet skal ha en bestemt virkning på meg.

Hvilken innvirkning har Guds kjærlighet på våre liv? Vi kan ikke se på mennesker for å finne et forbilde. Mange kristne svarer på åpenbaringen av Guds kjærlighet med å vende den til en tillatelse til å synde. De overbeviser seg selv: "Gud elsker meg betingelsesløst. Han må fortsette å elske meg på tross av all min drikking, hor og fornøyelsesjakt. Hans nåde er større enn mine synder." Slike mennesker viser forakt mot Guds kjærlighet.

Vi må se til Kristus som vårt forbilde. Jesus har allerede fortalt oss at faderen elsker oss på samme måte som han elsket sønnen. Så hvilken virkning hadde faderens kjærlighet på Jesus?

Johannes skriver: "På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss ...." (1. Joh. 3:16). Her var frukten av Guds kjærlighet i Jesus: Han ga av seg selv som et offer for andre.

Den andre halvdelen av dette verset forteller oss om hensikten med Guds kjærlighet i våre liv. Vi leser: " .... også vi skylder å sette livet til for brødrene." (v. 16). Guds kjærlighet leder oss også til å fremstille våre legemer som levende ofre.

Har du noensinne tenkt på hva det betyr å virkelig legge ned ditt liv for dine brødre og søstre? Paulus snakker ikke om å bli martyrer på fremmed jord. Han henviser ikke til å bli en organdonator. Og han mener ikke at vi skal ta plassen til en eller annen dødsdømt fange i dødscellen. Kristus alene har gjort dét offeret.

Nei, den eneste kristne som kan gi liv og håp til sine brødre er en død kristen. En slik tjener har dødd for denne verden - for alt selvliv, stolhet og ergjerrighet. Og han har overgitt seg selv til Guds hellige vilje.

Denne "døde" kristne har tillatt den Hellige Ånd å ta åndelig borett over hans sjel. Han ser fordervelsen og ugudeligheten i sitt eget hjerte. Og villig går han til Guds alter og roper: "Herre, oppsluk meg. Ta alt sammen." Han vet at bare ved å bli renset ved Kristi blod kan han gi sitt liv for sine brødre.

Dette er den viktigste enkeltstående sannheten som gjør meg i stand til å fortsette i åndelig strid. Dersom jeg er helt overbevist om at Gud er trofast til å tilgi og gjennopprette meg, vil jeg ha kraft til å motstå all fristelse. Jeg vil vite at han er med meg, uansett hva jeg står overfor - og han vil elske meg gjennom det hele. Jeg kan svikte til tider. Men jeg vet at han vil vente på meg bortenfor enden av kampen - og jeg vil komme ut, elsket av ham.

Jeg ønsker at du skal lese et mektig brev vi nylig mottok fra en omvendt heks. Hennes historie er en levende illustrasjon av en som har blitt bevart i Guds kjærlighet:

"Kjære pastor Dave, jeg kom til Jesus for tyve år siden etter ti år med hekseri og trolldom. Jeg leste tarot-kort og holdt seanser i mitt hjem. Jeg gjorde det bra, ble rik, og kjørte sportsbiler.

"Da jeg ga mitt liv til Kristus, viste Satan seg for meg i mitt soverom seks uker senere. Han fortalte meg at jeg kunne bli den ledende heksa i sørstatene dersom jeg forkastet Jesus. Han lammet meg fra halsen og ned og naglet meg til sengen. Jeg så ikke Jesus i rommet, men jeg følte at han var på vei. Han kom inn i rommet og kalte på Lucifer ved navn, og sa: 'Du kan ikke få henne - hun er min.' Satan forlot rommet som en pisket hund, og etterlot seg en fryktelig stank.

"Nå, etter å ha tjent Herren i tyve år, ser jeg så mye trolldom i kirken. Hver gang en person kommer til deg med en profeti eller et ord og forteller deg noe om din fortid som er under blodet og tilgitt, så er det en velkjent åndsmakt. Den Hellige Ånd vil ikke bringe frem noe av din fortid som er under blodet. Dersom han har glemt dine synder, så er det bare djevelen som kan huske på dem.

"Jeg ser også mange manifestasjoner i kirken som blir tilskrevet den Hellige Ånd, mens mennesker får all oppmerksomheten. Den Hellige Ånd kommer i en hensikt - en årsak - og det er å fokusere alle øyne på Jesus. Dersom en manifestasjon fokuserer på en person kan du være sikker på at det ikke er av Gud."

Denne kvinnen er en mektig levende offer. Hun står fortsatt overfor mange prøvelser: Hun er lenket til en rullestol og lever med forferdelige fysiske smerter. Og noen kristne forteller henne at hun fremdeles er under djevelens makt fordi hun ikke har blitt helbredet.

Men hun er trygg på Guds kjærlighet til henne. Hun vet at hun er blitt tilgitt for å ha vært innblandet i trolldom og blitt befridd fullstendig fra det. Og hun lar ikke noe holde henne fra å tale sannheten i kjærlighet til sine brødre og søstre. Hun avsluttet sitt brev til meg med å si: "Jeg vil gi Gud ære og herlighet for å ha vist meg sin kjærlighet."

Hold deg selv i Guds store kjærlighet til deg, slik denne kvinnen har gjort. Det vil være din styrke gjennom alle ting.