Hvem Skal Vi Tro På?
En oppriktig kristen mann stilte meg det følgende spørsmålet i et brev nylig: "Hvem skal vi tro på? Gjennom årene har jeg lest verkene til mange Guds tjenere som var overbevist om at enden var nær. Men om og om igjen så har de bommet. Jeg er klar over nå at noen av dem bare prøvde å selge en bok. Mens andre virkelig trodde Gud fortalte dem at enden var kommet over oss.
"Så hvem skal vi tro på? Jeg følte i 1980 at vi kanskje var nær enden. Men dersom jeg hadde trukket tilbake min families innvesteringer på den tiden, ville vi ha mistet store muligheter. Tror du at Amerika står ved det samme avgjørende tidspunkt nå som jeg trodde i 1980? Eller vil vi fortsette som vi har gjort i mange flere år ennå, kanskje til og med i tiår?
"Jeg aner at du er en av Guds røster i dette landet. Det er derfor jeg med interesse leser hvert eneste ett av dine nyhetsbrev. Jeg har også lest din tidligere bok, 'Americas Last Call', (Amerikas Siste Kall). Jeg skriver nå for å spørre, hvordan vet vi om dette er enden?
"Akkurat nå er det mange mennesker som baserer sine viktige livsbeslutninger på sin tillit til ditt forhold til Gud. Det gjør jeg også. Jeg behandler emnet om en kommende krise med mer ettertanke enn noensinne, på grunn av det jeg tror om din vandring med Herren.
"Jeg tror at retningslinjene Gud gir sine barn burde være temmelig samstemte. Med andre ord, dersom vi er i ferd med å gå inn i en tid med større kaos, med et sammenbrutt marked og knapphet på mat og medisiner, så må visselig Gud ønske at alle hans barn skal ha den samme kunnskap om dette. Han kan lede oss individuelt for å ta forskjellige forholdsregler, men om disse hovedemnene så burde vi i det minste vite det samme. Så hvorfor gjør vi ikke det? Og hvordan skal vi vite når Gud taler til sitt folk?
"Jeg er klar over at jeg ber om mer av en forklaring enn det som er mulig. Jeg ber for hver av oss gjennom denne tiden, at vi må være i Guds vilje."
Jeg har aldri trodd at jeg er en profet. Tvert i mot så skjelver jeg innfor Herren når jeg hører at mange vidunderlige troende slik som denne mannen legger stor vekt på det jeg skriver og forkynner. I mine senere år i tjenesten (Jeg er nå sekstisyv år gammel), har jeg strevet med å basere alt jeg sier i en profetisk retning på skriften og ikke på en visjon eller en stemme.
Men til tider har jeg vært ytterst sønderknust innfor Gud over disse tingene, og har ropt ut til ham i mine lungers kraft: "Å Herre, jeg har forkynt i tjuefem år at dommen er for døren. I årevis har jeg skrevet bøker og bragt advarsler om en kommende økonomisk krise. Likevel ser jeg bare at det er det motsatte som skjer. Jeg ser at Amerika blomstrer og vandrer lystig langs sin sti. Vår nasjon dreper over fem tusen spebarn i uken. Vi sklir ned i avgrunner av ufattelig skitt og skyver deg ut av alle våre lover og ordninger. Hvor lenge, Herre?"
Jeg føler at jeg ytrer det samme frustrasjonsropet som Jeremia reiste mot Gud. Han tilbragte mange år mens han trofast profeterte begivenheter som ennå ikke hadde blitt oppfylt. Han ropte ut: "Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen." (Jer. 20:7-8).
Men Jeremia kunne ikke slutte med å advare Guds folk. Selv om hans profetier så ut til å være grunnløse, så fortsatte han å profetere. Han skrev: "Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke." (Jer. 20:9).
Kjære, jeg tilbringer mange timer innelukket med Gud, og den Hellige Ånd forsikrer meg stadig om at jeg ikke er bedratt med hensyn til de advarsler jeg gir. Dommen falt tilslutt over Israel, i hver detalj slik Jeremia hadde skissert. Allikevel hoverte ikke profeten over det, eller hevdet at Guds dom var en stadfestelse på hans tjeneste. Tvert imot, Jeremia var fylt av sorg da han ble vitne til at hans profetiske ord ble oppfylt.
Jeg kjenner den samme ilden brenne i min sjel som Jeremia kjente. Og jeg er mer overbevist enn noensinne om at vår nasjon er i ferd med å bli kastet ut i en ødeleggende økonomisk depresjon. Uansett hvor høyt aksjemarkedet vil stige, uansett hvor utrolig det vil sprette opp, så er Amerika fortsatt på randen av et veldig krakk. Gud har "vendt sitt ansikt" mot denne nasjonen på grunn av dens blodsutgytelse og arroganse mot hans navn, og hans dom er fastsatt!
Allikevel takker jeg Gud for de mange løfter han har gitt oss i sitt ord om å beskytte og velsigne sitt folk i og gjennom alle stormer. Disse løftene er kjernen i min siste bok, 'God's Plan to Protect His People in the Coming Depression' (Guds Plan for å Beskytte Sitt Folk i Den Kommende Depresjonen).
Guds bedende folk trenger ikke å frykte. Heller ikke burde vi bekymre oss eller være nervøse. Vår himmelske far har alt under kontroll. Selv om jeg ser hans dom komme over vår nasjon så fryder jeg meg, for jeg vet hva vår Herre har lovt i sitt ord.
Gud være lovet!
Jeg legger ved noen få av de løftene om beskyttelse som er tatt med i boken min.
Sal 9:9-11
"Han dømmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet. Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre."
Sal 12:6-8
"Fordi de elendige blir undertrykt og de fattige sukker, derfor vil jeg nå reise meg, sier Herren. Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den. Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset. Du, Herre, vil bevare dem. Du vil vokte dem for denne slekt for evig."
Sal 16:7-9
"Jeg vil prise Herren som har gitt meg råd - også om nettene minner mine nyrer meg. Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes. Derfor gleder mitt hjerte seg, og min ære fryder seg. Også mitt kjød skal bo i trygghet."
Sal 17:7-8
"Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger! Dem som tar sin tilflukt til deg, frelser du med din høyre hånd fra deres motstandere. Vokt meg som din øyensten! Skjul meg under dine vingers skygge."
Sal 18:20
"Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg."
Sal 20:7-10
"Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede. Han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsende storverk ved sin høyre hånd. Noen priser vogner, noen hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn. De synker og faller, men vi står og holder oss oppe. Frels, Herre! Kongen bønnhøre oss på den dag vi roper!"
Sal 22:5-6
"Til deg satte våre fedre sin lit. De stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme."
Sal 27:5
"For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp."