Hvordan Skal Vi Klare Det?

Masser av kristne står opp hver morgen bare for å stå overfor ubeskrivelige problemer - fysisk smerte, følelsemessige lidelser og økonomisk strev. Mange er så nedlesset av vanskelighet etter vanskelighet, at de sier bekymret: "Dette er alt for mye for meg å håndtere. Mine problemer er i ferd med å overvinne meg! Jeg har ikke styrke til å bekjempe disse tingene lenger. Hvordan skal jeg noensinne klare det?"

Vår tjeneste har mottatt mange brev fra hellige som daglig utholder vanskelige omstendigheter. Nylig tilbragte mine kone og jeg en hel dag med å lese gjennom noen av disse brevene:

* En gudfryktig kvinne skrev: "Jeg har vært gift i over trettifem år og jeg er nå bestemor. Men nå er min familie iferd med å bli ødelagt av min utro ektemann. Han har vært Åndsfylt og ofte brukt av Herren. Men nå er han en bitter skjørtejeger, full av begjær sent i livet. Vær så snill å be for meg. Han har drevet all kjærlighet ut av meg, og jeg er så ulykkelig."

En sky av lidelse har kommet over denne kvinnens liv. Hun elsker fremdeles sin mann og ønsker at han skal komme hjem - men han har tappet henne for alle følelser. Hun undrer seg ofte: "Å Gud, dette er i ferd med å ødelegge meg. Jeg tror ikke jeg kan utholde mer. Hvordan kan jeg klare å fortsette?"

* En annen kjær kvinne skrev: "Jeg har levet med en svekkelse i tarmen i over syv år. Min mann har også dårlig helse. Vår økonomi er i en forferdelig tilstand, selv om vi aldri bruker penger på lettsindige ting. Og nå er min åttini år gamle far i ferd med å dø av kreft. Vi ber deg om å be for oss."

Hver dag må denne kvinnen stå overfor en døende far, en syk ektemann, overveldende fysisk smerte og økonomiske mareritt. Jeg lurer på hvor ofte hun har ropt ut: "Herre, disse fiendene er for sterke for meg. Hvordan kan en svak, hjelpeløs person som meg fortsette? Hvordan skal vi klare det?"

* En pastor fra Tennessee skrev: "Sist juli gjennomgikk jeg en omfattende operasjon på min prostata, som var full av kreft. Legene fjernet også musklene som kontrollerer vannlatingen. De tror de fikk ut all kreften, men de kan ikke være sikre. Nå har jeg også diabetes og magesår. Vil dere vær så snill og be for meg?"

Hvilke veldige fiender denne mannen står overfor hver dag! Han lever i frykt for at noe av kreften er blitt tilbake. Og han må utholde smertene fra sukkersyken og magesåret. Jeg lurer på hvor ofte han spør: "Hvordan kan jeg fortsette å stå overfor dette? Hvordan vil jeg noensinne makte det?"

* En eldre søster i Herren skrev: "Jeg blir åttién i mars, og jeg har leddbetennelse og sukkersyke. Min rygg og mine ben er svake, og jeg kan knapt gå. Fordi jeg bor for meg selv, må jeg gjøre mitt eget husarbeid. Jeg har ikke så mye penger eller noen gjenlevende slektninger. Vær så snill og be for meg."

Jeg ser for meg denne lidende kvinnen som strever hver morgen bare for å stå opp, strever med å lage mat, anstrenger seg for å holde huset i orden - alt uten noen til å hjelpe. Hun må undres til tider: "Hvordan skal jeg komme meg gjennom ennå en dag? Hva vil skje med meg om morgenene når jeg ikke lenger kan komme meg ut av sengen?"

* En annen kjær søster skrev: "Jeg har nettopp mottatt beskjed om at min mann har dødelig kreft i spiserøret. Han har vært en gudfryktig ektemann og en vidunderlig far til min fjorten år gamle sønn. Be om at jeg må forbli sterk, og at min tro må styrkes gjennom dette."

På samme måte som mange andre som har skrevet til oss, så roper denne kvinnen etter styrke til å stå overfor en enorm vanskelighet hver eneste dag.

* Vi mottok brev fra en kvinne i Texas, som fortalte oss om en tragedie vi allerede har blitt kjent med gjennom de nasjonale nyhetene. Denne kjære søsteren skrev:

"Vær så snill å be for oss. Vi gjennomgikk en tragisk hendelse den 4. oktober som ødela våre liv. Vår sytten år gamle sønn Sean, fikk et åpent brudd i benet mens han spilte i en fotballkamp på highschool. Benet trengte gjennom huden og ned i bakken. Dette forårsaket et øyeblikkelig sjokk på hans organisme, og gress og jord trengte inn i foten hans.

"Legene på fotballbanen fikk benet på plass igjen, men etter at Sean kom på sykehuset, gikk alt nedover bakke. Legen kom bare inn for et kort, to minutters besøk, selv om han så at vår sønn kastet opp og hostet blod og hele kroppen hans ristet i kramper. Sean hadde en alvorlig infeksjon og ulidelige hodesmerter, og blod piplet ut gjennom gipsen hans.

Legen gjorde absolutt ingenting. Han sa at blodet Sean hostet opp var fra irriterte blodårer som ble forårsaket av surstoffslangen de satte ned i halsen hans under operasjonen. Og han sa at hodepinen bare var et bihule-problem.

"Neste dag døde vår sønn. Det knuste oss. Senere fikk vi vite at dersom Sean bare hadde fått et blodfortynnende middel, så ville han ha overlevd.

"Min mann er ordinert pastor i Pinsebevegelsen "Assemblies of God", og han har måttet trekke seg fra sin stilling. Han trenger tid til å bli legt, slik jeg også trenger det. Takk for at dere ber for oss."

Her er en hengiven Guds tjener og hans kone som våkner opp hver morgen med den forferdelige smerten at deres kjære sønn ikke lenger er iblant dem. Hver dag er fylt med lidelse, og de ser ikke ut til å komme seg ut av sin desperasjon. De må tenke til tider: "Herre, dette er for mye for oss. Hvordan vil vi noensinne overleve?"

Aldri i mitt liv har jeg hørt om slike vanskeligheter, lidelser og smerte blant kristne - ekteskapsproblemer, økonomiske bekymringer, fysiske prøvelser, endeløs sorg. Folk spør: "Hvordan skal jeg klare det? Alle disse fiendene er for mektige for meg. Jeg er svak, hjelpeløs, ute av stand til å gjøre noe med dem. Herre, hvordan skal jeg noensinne komme meg gjennom dette?"

Sannheten er, at ingen av disse forferdelige tingene har overrasket Gud. Han har forutsett enhver forferdelig ting som noensinne vil skje med menneskeheten, inkludert alle kriser og problemer vi står overfor i dag. Og Bibelen forteller oss at Gud ønsker å vise oss hvordan vi skal møte dem alle sammen.

Herren talte to håpets ord til Moses som også er ment å være til oss i dag. Dersom vi ganske enkelt vil gjøre slik han befaler, så vil vi ikke bare klare oss gjennom prøvelsene, men vi vil finne at Herren er trofast i å oppfylle sine løfter til oss:

" .... Da skal du ikke være redd for dem ...." (5. Mos. 7:18). For Israel representerte "dem" de massive, velutrustede hedenske nasjonene de sto overfor i det lovede land. For oss i dag representerer "dem" ethvert problem, vanskelighet og overveldende bekymring vi møter i livet.

Hvorfor skal vi ikke frykte, kan du spørre? Fordi Gud sier det! Ingen annen forklaring behøves. Gud er allmektig, alltilstrekkelig - og han er klar over de sataniske festningsverker vi står overfor. Han kjenner enhver snare, prøvelse og fristelse som noensinne vil bli kastet mot oss. Og han befaler oss: "Du skal ikke frykte noen av dem!"

Gud gav denne befalingen til Abraham. Her var en mann som bodde i et fremmed land, omringet av mektige konger, uten å vite hvor han ville havne tilslutt.

Men Guds første ord til ham var: "Frykt ikke!" " .... Herrens ord kom til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor." (1. Mos. 15:1).

Betydningen av denne siste setningen er: "Jeg vil være en vegg rundt deg, din beskytter, ditt forsvar." I hovedsak fortalte Gud Abraham: "Du kommer til å stå overfor vanskeligheter. Men jeg vil beskytte deg gjennom dem alle." Abraham svarte med å tro Guds ord som ble talt til ham: "Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet." (1. Mos. 15:6).

Det samme ordet kom til Abrahams sønn, Isak. Han levde også i et fiendtlig miljø, omringet av filistere som hatet ham, trakasserte ham og ønsket ham bort fra landet deres. Skriften sier at hver gang Isak grov en brønn for å skaffe seg vannforsyning, fylte filistrene dem igjen: " .... filistrene kastet dem til og fylte dem med jord." (1. Mos. 26:15).

Over alt hvor Isak gikk hadde han samme problemet. Han kalte til og med en brønn for "Esek", som betyr "konflikt". Øyensynlig opplevde ikke Isak annet enn konflikter i sitt liv. Han må ha tenkt: "Hvordan vil jeg noensinne kunne fø min familie og gi vann til hjorden min? Og hvordan kan jeg oppdra mine barn uten frykt, når filistrene kan plyndre oss når som helst, uten vanskeligheter? Gud, hvorfor har du satt meg her? Hvordan skal jeg noensinne kunne klare det?"

Da denne sky av tvil dannet seg over Isak, ga Gud ham det samme ordet han ga Abraham: " .... Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld." (vers 24).

I dag er vi, lik Isak, Abrahams barn. Og Gud gir det samme løfte til oss som han gjorde til Abraham og hans etterkommere: "Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet." (Gal 3:29).

Vi tjener den samme Gud som var Abrahams skjold. Og han er med oss på samme mektige vis!

Vår himmelske far ser ethvert steg vi gjør i våre liv. Og på tross av alle våre kriser og vanskeligheter, så befaler han oss igjen og igjen i Skriften: "Frykt ikke!" Vi skal ikke tro at våre problemer vil slå oss overende og ødelegge oss - fordi vi skal vite at han er vårt skjold.

"Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren. Han er ditt hjelpende skjold og ditt høye sverd. Dine fiender kryper for deg, mens du skrider fram over deres høyder." (5. Mos. 33:29). Gud sier oss: "Det er en løgn at jeg har forlatt deg! Det er en løgn at jeg er sint på deg og at jeg har overlatt deg til å klare deg selv mot dine fiender. Alt dette er Satans løgner!"

Våkner du hver dag i smerte over en besettende lyst eller vane? Lever du i pinsel og tenker: "Er denne forferdelige tingen fremdeles levende i meg?"

Gud vet alt om denne synden som fortsatt er i ditt hjerte. Og han vet hvordan du hater den og har grått over den. Nå ønsker han at du skal høre hans ord: "Frykt ikke! Jeg er ditt skjold, din beskytter, ditt forsvar, ditt hellighets sverd mot alle fiender. Jeg vet veien ut av fristelsen for deg. Og jeg vil lære deg å føre strid!"

David visste dette. Det er derfor han kunne si: ".... frykter jeg ikke for noe ondt ...." (Sal. 23:4). Han var klar over at Satan ville vinne seier dersom bare kunne få kongen til å bli redd.

Kjære, det er nettopp slik fienden arbeider mot deg. Han ønsker at du skal bli redd for din synd - redd for at du aldri skal bli utfridd, aldri bli satt fri.

Men Gud sier til alle sørgende, sårede hellige: "Frykt ikke! Jeg ser og kjenner til all din lidelse. Og jeg vil ikke tillate Satan å ødelegge deg!"

Du kan spørre: "Men hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg få Herrens fred og hvile midt i alt dette?"

Svaret finnes i Guds ord til Moses og Israel. Med en innsjø foran seg, og fienden bak seg og ingen steder de kunne vende seg, befalte Herren dem: " .... Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! .... Herren skal stride for dere, og dere skal være stille." (2. Mos. 14:13-14).

Hva betyr denne siste setningen - "dere skal være stille"? Det betyr ingen flere bekymringer, ingen flere forsøk på å skjønne alt - og i stedet stole på at Gud skal lage en vei for deg. Det er da han vil gi deg sitt ord til rettledning, slik han ga Israel: " .... dra videre." (vers 15).

Josva sto også overfor umulige fiender. Han og hæren hans måtte marsjere hele natten igjennom til Gibeon, hvor de møtte en massiv militærmaskin som besto av fem konger som var gått i forbund. Da Josva så utover slagmarken, så han dalen fylt av mektige vogner og veltrente infanterister. Mens alt han hadde var en utslitt gjeng uerfarne krigsfolk.

I det øyeblikket må en sky av motløshet ha samlet seg over Josva. Han tenkte muligens: "Herre, vi har knapt klart å komme oss hit - og nå må vi kjempe mot denne sterke fienden. Vær så snill og fortell meg - hva skal vi gjøre?"

Skriften forteller: "Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender, og ikke én av dem skal kunne stå seg mot deg." (Jos. 10:8).

Gud erklærte seier selv før Josva gikk inn i striden. Han sa: "Seieren er allerede vunnet! Ingen av disse fiendesoldatene vil bli stående tilbake etter slaget. Nå, gå og kjemp, da du vet at jeg har lovt deg seieren!"

Det er korsets budskap! Seieren er allerede vunnet for oss.

Uansett hvilke kriser vi står overfor, hvilke veldige vanskeligheter som ligger foran oss, så er vår seier sikret: "Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss." (Rom. 8:37).

Betyr dette at vi ikke skal gjøre noe - at vi formentlig skal stå stille og forvente at Gud skal sende en engel for å slå alle våre fiender? Nei - aldri! Selv om Gud har erklært vår seier, så vil han ikke gjøre vår del.

Vi må fremdeles ta opp et sverd for å slåss mot fienden. Forskjellen er at vi skal gjøre det i tro på at Gud har lovt å gi oss kraft: "Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1. Kor. 15:57).

Den Hellige Ånd gir gjensvar på vår tro. Når vi kaller på ham, så kommer han over oss med overnaturlig kraft for å drepe kjødets gjerninger. Vår del er troen - og deretter å vandre i tro på at Guds Ånd vil motstå kraften i det onde som kommer mot oss.

Moses befalte Israel: ".... da skal du ikke være redd for dem. Du skal komme i hu hva Herren din Gud gjorde med Farao og med alle egypterne .... de tegn og under du så da Herren din Gud førte deg ut med sterk hånd og utrakt arm. Det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folk som du er redd for." (5. Mos. 7:18-19).

Hvilket mektig avsnitt! Moses minnet israelittene på: "Uansett hvilke fiender du står overfor så har Gud lovet deg seier over dem alle. Han utfridde deres fedre fra Farao, og han vil gjøre det samme for dere i dag!"

" .... for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt." (16:3). "Og du skal komme i hu at du var trell i Egypt, og du skal passe nøye på at du holder disse forskriftene." (vers 12).

Mose' rop til folket var: "Husk fortiden! Dersom dere synes dere har en vanskelig tid her i ødemarken, tenk på all den redselen dere sto overfor i Egypt. Ikke glem hvordan livet var da dere var slaver. Og husk alt Gud gjorde for å utfri dere - å frelse dere og hellige dere fra alt sammen!"

Profeten Jesaja talte også Guds ord til et folk som var fullt av frykt. Dette var på en tid da Israel var overbevist om at Gud hadde forlatt dem. De skalv av frykt over hva deres fiender kunne komme til å gjøre med dem. Men Jesaja forsikret dem:

" .... Hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, for et menneskebarn som skal bli lik gress, og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden - at du alltid hele dagen engster deg for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? For hvor er undertrykkerens vrede?" (Jes. 51:12-13).

Gud sa gjennom profeten: "Grunnen til at dere er redde, er fordi dere har glemt hvem jeg er. Dere ser bare på problemene deres i stedet for på min makt og evne til å utfri dere. Dere har glemt at min hånd fremdeles er over deres liv!"

Du kan ha vanskelig for å huske Guds mirakler i ditt liv. Du kan tenke: "Mitt liv har vært et langt, tøft mareritt. Jeg har ganske enkelt ikke hatt mye å juble over. Hvordan kan jeg huske på Guds mirakler når jeg ikke har erfart dem?"

Du må skjønne - våre erfaringer kan inspirere troen, men de er ikke ment å være grunnlaget for vår tro. Det er derfor Guds ord alltid viser oss tilbake til det som Jesus har gjort. Vi skal huske på hans seier for oss på korset, og klamre oss til det i tro. Han alene gir oss kraft til seier, ved sin Ånd.

Kristus fortalte sine disipler: "Nå går jeg bort til ham som har sendt meg .... Jeg skal ikke etterlate dere farløse .... " (Joh 16:5, 14:18). Det greske ordet for"farløse" her er "foreldreløs" - som betyr "etterlatt".

Til tider kan du føle deg slik disiplene gjorde senere - at du er alene, og at Gud ikke arbeider for deg. Du ser ingen bevis på hans omsorg. Og Satan lyver til deg om at Guds Ånd har forlatt deg for en tid.

Men det er ett utrolig mirakel du ikke kan glemme. Det er Jesu' løfte til alle hans etterfølgere. "Jeg vil ikke etterlate deg som foreldreløs. Jeg har betalt en pris for deg - og du er min!"

Uansett hva du gjennomgår, så har din himmelske far ikke en eneste gang gitt slipp på noen av sine tanker om deg - og han vil aldri gjøre det. Lytt til hans evige, ubrytelige løfte:

"Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg." (Jes. 49:14-16).

Dette avsnittet forteller oss: "Ditt behov for beskyttelse er alltid for mine øyne. Det finnes ikke et eneste øyeblikk da jeg ikke er interessert i å bevare mine overnaturlige murer omkring deg trygge. Mitt beskyttende gjerde er alltid der!"

Jeg har kjent noen mødre - inkludert pastorfruer - som har forlatt sine barn. For bare noen få uker siden skrev en pastor til oss: "Jeg har vært gift i femogtyve år, men min kone forlot meg nylig for en mann hun møtte via internett. Hun bare forlot meg og barna. Jeg elsker henne fremdeles, og jeg ønsker at hun skal komme hjem, men hun vil ikke. Jeg har det så vondt akkurat nå at jeg ikke får sove. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det."

Gud svarer denne mannen: "Selv din elskede kone kan forlate deg - men det vil aldri jeg. Mine murer rundt deg vil alltid være trygge!"

Vår tjeneste mottar mange brev fra kvinner som har levd med alkoholiserte ektemenn i mange tiår. Når jeg leser om deres desperasjon, spør jeg: "Herre, hvorfor må disse trofaste ektefellene lide så lenge, uten tegn til håp?"

Jeg vil aldri forstå hvorfor min kone har måttet gjennomgå så mye fysisk lidelse. Hun har hatt tjueåtte operasjoner, seks av dem for kreft - over førti år med forferdelig smerte. Ingen pastor eller teolog har noensinne vært istand til å forklare for meg hvorfor hun fortsetter å lide på denne måten.

Men det betyr ingenting hva noen av oss må gå igjennom, eller hvor lenge vi må utholde det. En ting er sant over alle andre ting:

Apostelen Paulus ropte ut til Gud: "Herre, fri meg fra denne tornen i kjødet!" Men Herren svarte ham: " .... Min nåde er nok for deg ...." (2. Kor. 12:9). Gud fortalte sin tjener: "Paulus, du kommer til å måtte leve med denne tornen. Men midt i din smerte vil jeg gi deg all den nåde du trenger. Jeg har et uendelig forråd for deg!"

Herren ønsker at vi skal vite at hans nåde er sterkere enn noen utfrielse han kan bringe inn i våre omstendigheter. Hvorfor? Hans nåde inneholder en full åpenbaring av hvem han er! Sagt ganske enkelt, Guds nåde er Jesus Kristus fullstendig åpenbart - i all sin hellighet, men med et mildt, medfølende hjerte.

Vår himmelske far ser hver liten del av vår lidelse. Og han gir oss disse vidunderlige løfter:

• "De rettferdiges frelse er fra Herren - deres sterke vern i nødens tid." (Sal 37:39).
• ".... For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?" (Heb. 13:5-6).
• "Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd."
• "Se, de skal bli til spott og skam, alle de som harmes på deg. De skal bli til intet og gå til grunne, de menn som tretter med deg. Du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som krangler med deg. De skal bli til intet og til ingenting, de menn som fører krig mot deg."
• "For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg .... De elendige og fattige leter etter vann, men det er ikke noe. Deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem. Jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem." (Jes 41:10-13, 17).

Du kan klare deg gjennom enhver situasjon, krise eller katastrofe - alt på grunn av Jesu Kristi nåde. Uansett hva som kommer i din vei, så har han mer enn nok av nåde og den Hellige Ånds trøst til deg!