Jesu Dyrebare Blod

Uten tvil er Jesu blod den mest dyrebare gaven som vår Himmelske Far har gitt sin kirke. Allikevel er det så få kristne som forstår dets verdi og fortrinn.

Kristne synger ofte om kraften i blodet. Hymnen til Pinsebevegelsen er i sannhet : "Det er kraft, kraft, kraft så underbar, i det dyre blod av Guds Lam." Men de fleste troende går sjelden inn under kraften av dette blod.

Vi forstår ganske enkelt ikke den store betydningen av blodet. For eksempel: Vi "påberoper oss" konstant blodet som en slags mystisk formel for beskyttelse. Men få kristne kan forklare dets store herlighet og fordeler.

Dersom jeg skulle spørre deg hva kraften i blodet betyr, ville du kanskje svare: "Det betyr at mine synder er betalt for -- at jeg er fri fra syndens slaveri -- at alle mine misgjerninger er dekket over." Men, foruten tilgivelsen, hva betyr Jesu Kristi blod for deg? Kan du forklare for meg, for din familie, for en arbeidskollega verdien av og fortrinnet ved Jesu blod?

Jeg ønsker å gi deg en større forståelse av det dyrebare i Jesu blod -- og hvordan det kan fremme underfulle forandringer i ditt liv!

De fleste kristne vet at Jesu blod ble utgytt for oss. Når Kristus løftet kalken i det siste Påskemåltid, sa Han: ".... Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere."(Luk. 22:20) Vi minnes Hans offer hver gang vi går til nattverd. Men her stanser de fleste kristnes kunnskap om Jesu blod. Vi vet bare om at blodet er utgytt -- og ikke at det blir stenket!

Den første bibelske henvisning til stenking av blod er i 2. Mos. 12:22. Israelittene ble beordret til å ta en isopkvast, dyppe den i blodet av et slaktet lam, og stenke det på den øverste dørbjelken og de to dørstolpene på husdørene sine. Den natten, da dødsengelen kom og så blodet på dørstolpene, ville han gå forbi (Eng. : pass over = påske) huset.

Vær vennlig å forstå -- så lenge blodet var i skålen, hadde det ingen virkning; det var da kun blod som var utgytt. Blodet hadde kraft til å frelse bare når det ble tatt ut av skålen og stenket!

Hvorfor kunne ikke ganske enkelt Israelittene ha satt skålen med blod ved dørterskelen og sagt: "Det spiller ingen rolle hva vi gjør med det. Tross alt, blod er blod"? Sett at de hadde satt blodet på et bord , eller på en krakk rett innenfor døren?

Jeg vil fortelle deg hva som ville ha hendt: Dødsengelen ville ha rammet det hjemmet! Blodet måtte løftes ut av skålen og stenkes på døren for å fullføre dets beskyttende virkning.

Dette blodet i 2.Mos. 12 er et skriftbilde på Jesu blod. Det blodet som fløt på Golgata ble ikke spilt -- det rant ikke til marken og forsvant. Nei, dette dyrebare blod ble samlet opp i en himmelsk kilde.

Det er en evangelisk sang som lyder: "Det er en kilde fylt med blod, og syndere som bader under dens flom, mister all sin skyld og lyte ...." Men denne fremstillingen er ikke bibelsk; vi bader ikke i blodet, eller svømmer i det. Nei -- det blir stenket på oss.

Hvis Kristus er Herre i ditt liv, da har dine dørstolper -- ditt hjerte -- blitt bestenket med dette blod. Og denne bestenkningen er ikke bare for tilgivelse -- men også til beskyttelse!

Når du er bestenket, er du fullstendig under Kristi blods beskyttelse, mot alle de ødeleggende kreftene fra Satan. Når hans makter ser Kristi blod på dine dørstolper, må de gå deg forbi. De kan ikke røre deg -- fordi de kan ikke røre ved noen som er blitt bestenket med Kristi blod!

Så du ser, det dyrebare ved blodet har å gjøre med mye mer enn tilgivelse. Jesu blod er ikke blitt igjen i skålen -- men har blitt løftet ut og stenket på ditt hjerte. Og det venter på å bli stenket på dørstolper og hjerter over hele verden!

Det er også en stenking av blod nevnt i 2. Mos. 24:1-11. I dette avsnittet gjorde Gud en paktsavtale med Israel. Han lovte : "Dersom dere vil adlyde Mine ord, vil jeg være Deres Gud, og dere skal være Mitt folk."

Etter at Moses hadde lest opp loven for folket, svarte de : "Vi forstår -- og vi vil adlyde." (v. 7). De samtykket i pakten med Herren.

Nå måtte denne pakten bli beseglet -- bli ratifisert og gjort gyldig -- og det kunne bare skje gjennom at blod ble stenket på den. Hebreerbrevet forteller at Moses: ".... tok blodet .... og stenket både på selve boken og på folket ...." (Hebr. 9:19)

Det utgytte blodet fra brennofferne ble oppbevart i en skål. Moses tok litt av dette og stenket på alteret. Så tok han en isopkvast, dyppet det i skålen og stenket litt av blodet på de tolv støttene (som representerte Israels tolv stammer). Tilslutt dyppet Moses isopkvasten i skålen og stenket blodet på folket. Og dette at blodet dekket folket, forseglet pakten!

Det er klart fra dette avsnittet at bestenkning med blod gav Israelittene full adgang til Gud, med glede. Ved denne anledningen hadde det ingenting å gjøre med tilgivelse og betaling for synder-- men heller med fellesskap. De ble nå helliggjort, renset -- skikket til å være i Guds nærhet.

Da steg Moses, Nadab, Abihu og de sytti eldste opp på fjellet for å møte Gud. Og Herren åpenbarte seg for dem, stigende ned på et gulv av safirsten. Disse menn så et bord dekket foran seg -- og skriften antyder at med letthet, behag og uten frykt for dom, satt de i Guds nærvær og åt drakk sammen med Ham:

"Han løftet ikke sin hånd mot de fremste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk." (2. Mos. 24:11)

Dette er ganske enkelt utrolig! Disse menn kunne ete og drikke i selveste Guds nærhet -- mens de kort tid i forveien hadde fryktet for sine liv. Det var fordi blodet hadde blitt stenket -- og de forsto den sikkerhet, kraft og trygghet i det. De fryktet ikke!

Dere som er elsket av Gud, i dag er vi i en ny pakt med Jesus Kristus -- en pakt beseglet med hans eget blod. Og på samme vis i dag, når Hans dyrebare blod blir stenket på din sjel, så er det med henblikk på fellesskap. Du blir gitt adgang til Ham, uten at noen synder fordømmer deg. Du står fritt i å tale med Gud og glede deg over å være i Hans selskap.

En av de viktigste blodsbestenkningene ble gjort av ypperstepresten. En gang i året gikk han inn i det Aller Helligste for å gjøre soning, som betyr "å bli forsonet med." Denne handlingen hadde som hensikt å slette ut folkets synder, så de kunne bli forsonet med og på ny ha samfunn med sin Himmelske Far.

Ypperstepresten ville bære inn i det Aller Helligste en håndfull røkelse, et røkelseskar med brennende kull fra ilden på alteret,og en skål med blod fra en slaktet okse. Inne i det Aller Helligste var en ark, på toppen av denne lå en flat topp av gull med en gullkrans omkring. Dette var nådestolen, hvor Gud "satt"; der var selveste Guds nærvær. Nådestolen hadde to kjeruber av gull, en på hver side, med ansiktet mot hverandre, med vingene utbredt og oppløftet så de dekket over nådestolen.

Etter å ha renset seg i en omhyggelig seremoni, gikk ypperstepresten inn i det Aller Helligste med stor frykt og ærbødighet. Han strødde røkelsen opp i ilden, og forårsaket at en aromatisk duft og røk steg opp. (Dette representerer Kristi bønner, når Han går i forbønn for Sitt folk. Jesus sitter for alltid ved Faderens høyre hånd og går i forbønnn for de hellige.)

Så dyppet ypperstepresten fingeren i blodet og stenket det sju ganger på nådestolen:

"Så skal han ta noe av oksens blod og stenke det med sin finger på framsiden av nådestolen.
og foran nådestolen skal han stenke noe av blodet sju ganger med fingeren." (3. Mos. 16:14)

Når blodet var stenket på Guds sete, ble tilgivelse for synder fullbyrdet, og alle tidligere synder ble dekket over. Når ypperstepresten kom ut, visste folket at Gud hadde akseptert offeret, og deres synder var tilgitt. Israel tvilte aldri på dette!

Dere som er elsket av Gud, vi har også en yppersteprest -- Jesus, vår Herre. Og Han er vår Yppersteprest, ikke bare en gang om året, men for all tid -- helt til verdens ende! Jesus bragte sitt eget blod til den sanne nådestol -- inn i Guds nærvær, det Aller Helligste -- og presenterte det som betaling for alle synder, til alle de troende, til alle tider. Det var en endelig bestenkning!

Skriften sier om denne hendelsen:

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod gikk han inn i helligdommen
én gang for alle og fant en evig forløsning." (Hebr. 9:12)

".... hvor meget mer skal da Kristi blod .... rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!" (v. 14)

"Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld." (v. 24b)

Jesus bragte sitt eget blod inn i himmelen for oss! Og det er ikke oppbevart der bare som et minne. Det er der for å bli stenket på alle som kommer til Ham i tro!

Det er tragisk at så mange troende ikke nyter kraften og fordelen ved Jesu blod. Skriften gjør det klart -- det er viktig for oss å vite hvordan blodet har blitt stenket på våre hjerter. Dette blir gjort på to måter:

1. Jesu blod blir stenket på oss ved den Hellige Ånd som bor i oss.

Jesus stenker Sitt eget blod på oss når vi, i tro, mottar Hans fullbrakte verk på Golgata. Dette er ikke en fysisk bestenkning ; det er snarere en lovlig, åndelig meddelelse. Han stenker blod på våre hjerter som gjensvar på vår tro. Og inntil vi i sannhet tror på kraften i Hans offer på Golgata, kan ikke Jesu blod forårsake noen virkning på våre sjeler. "Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, ...." (Rom. 3:25a)

Kirker over hele verden deltar i nattverden regelmessig. Men Paulus advarer oss mot å ".... ete brødet eller drikke Herrens kalk uverdig, ...."(1. Kor. 11:27). Dette betyr ikke bare å delta i en nattverdshandling etter at vi har sviktet på en eller annen måte; for vi vet at dersom vi angrer vår synd, vil Jesus ".... forlate oss syndene, og rense oss fra all urettferdighet." (1. Joh. 1:9).

Nei -- jeg tror Paulus sier at vi må akte Kristi legeme på rett vis. Han snakker om å komme til Herrens bord, drikke av kalken med Herrens blod -- uten å tro på kraften i dette blod! Det har med å sitte i fordømmelse og frykt -- uten å tro at Kristi blod har rettferdiggjort og helliggjort oss i Guds øyne.

Mange troende er fordømt bort fra den vidunderlige opplevelsen av Herrens bord, fordi de ikke kommer til blodet i tro. Paulus sier: " Ikke rart at så mange er svake og syke blant dere. Dere forblir svake fordi dere ikke tror på den totale seier ved Kristi blod!"

Slike kristne sier, egentlig: "Jeg vet at det er underfullt å ha blitt rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi blod. Men jeg har fremdeles problemer med å tro at Herren regner meg som rettferdig. Tross alt, jeg har fremdeles ikke kommet fram. Jeg kjemper fremdeles."

Dere som er elsket av Gud, det sikreste beviset på troen er hvile! Hvis du tror av hele ditt hjerte, vil det føre din samvittighet og din sjel til hvile. Og når du kommer til Herrens måltid, og tar del i kalken, kan du si: "Jeg tror jeg er frelst, tilgitt, helbredet, fordi jeg tror på blodet. Jeg setter min lit til det!"

2. Jesu blod blir stenket på vår sjel gjennom forkynnelse salvet av den Hellige Ånd.

Når du hører Kristus og Hans blod blir opphøyd gjennom forkynnelse i den Hellige Ånd, kan du vite for visst at blodet blir stenket!

Da Filip forkynte evangeliet til den Etiopiske hoffmannen, ble hans hjerte henrykt av Ordet. Umiddelbart ba han om å bli døpt. Filip sa til ham: ".... Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje." (Apg. 8:37)

På samme vis, hver gang du tar forkynnelse salvet av den Hellige Ånd til hjertet, og roper: "Herre, gi meg hele din sannhet"-- blir du bestenket med Kristi blod, ved troen.

På dette punktet kan du undres: "Hvordan kan jeg vite hvorvidt blodet har blitt påført mitt hjerte?" Her er tre måter du kan få vite om du har blitt bestenket med blodet:

1. Hvis du nå er villig til å vandre i lyset og tillate den Hellige Ånd å avsløre alt mørke i deg, da kan du vite at du er blitt bestenket.

"Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1. Joh. 1:7)

Johannes taler tydeligvis om noen som har Ordet kjært, som ikke er redd for bebreidelse -- som sier:

"Herre, la din Hellige Ånds lys, skinne i hver sprekk i mitt hjerte. Jeg ønsker å vandre i lyset." Dersom du elsker lyset, er det et sikkert tegn på at du er blitt bestenket!

2. Dersom du påkaller kraften og autoriteten i Kristi blod når du er under angrep av fienden, da kan du vite at du er blitt bestenket.

Når de som ikke er blitt bestenket er i vanskeligheter, så roper de på sin beste venn eller en sjelesørger, eller de er omgitt av frykt og fordømmelse. Men de som er blitt bestenket med blod stoler umiddelbart på Jesu blod.

Vi hører ofte frasen "påkalle blodet" bli brukt i Kristne kretser. Men det er ikke en bibelsk uttrykksmåte. Ordet påkalle betyr her "diskusjon"; det antyder tigging, bønnfalling. Og det er en defensiv holdning.

Jeg tror at vår holdning må være fastere enn det. Vi er krigere -- blodkjøpte, blodfrelste, mer enn seierherrer ved Jesus Kristus! Vi er ikke i en rettssal med djevelen, og fører en sak. Nei -- vi er seierherrer! Jesus har vunnet seieren for oss; Hans blod har vunnet seier. Og jeg tror at vårt krigsrop skulle være : "Jeg proklamerer seieren i Jesu blod! Jeg er blodvasket, blodkjøpt, blodrettferdiggjort, blodtrygg, blodfrikjøpt. Og jeg proklamerer seieren i Jesu blod!"

3. Når du er så trygg i den rensende, rettferdiggjørende kraften i blodet, at din samvittighet ikke lenger fordømmer deg, da kan du vite at du er blitt bestenket.

Din samvittighet gjør en ond gjerning når den ikke vekker deg eller beveger deg til lydighet mot evangeliet. Den gjør ondt når den fordømmer deg, anklager deg unødig, konstant påminner deg hvor ofte du har sviktet Gud, eller forårsaker depresjon og frykt.

Men når du fullt og helt hviler i det rensende, rettferdiggjørende Jesu blod -- når du i Ånden tar kommandoen over samvittigheten -- er ikke lenger samvittigheten en anklager, men, tvert imot, gjør sitt verk skikkelig.

Når djevelen kommer trekkende med en ond anklage, vil din samvittighet proklamere seieren i blodet.

"Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet ...." (Hebr. 10:22)

En fredfull, renset samvittighet er tegn på å bli stenket med Hans blod!

1. Jesu blod forløser oss fra synd og mørkets makt.

"I Ham har vi forløsningen ved Hans blod ...." (Ef. 1:7)

Vi er ikke lenger under fordømmelse eller frykt!

Mange mennesker har blitt forløst og rettferdiggjort ved blodet -- men de vet det ikke, fordi de lever i frykt og fordømmelse. De har satt sin tiltro til Herren, men de har ikke gått inn i den herlighet det er å ha blitt rettferdiggjort ved blodet.

De er som en mann som har pådratt seg en enorm gjeld, og ikke kan betale den. Hans velstående sjef kommer gående og betaler gjelden uten å fortelle det til sin ansatte -- og kaller ham så inn for å gi ham den gode nyheten.

Mannen setter seg ned, blir overrakt gjeldspapirene, og blar gjennom papirene for å se på den gjelden han har pådratt seg. Han tenker med seg selv: "Jeg vil aldri bli istand til å betale alt dette. De kommer til å kaste meg i fengsel."

Når adm.dir. får se mannens fryktsomme ansikt, blir han forvirret. Han sier: "Unnskyld meg -- tok du en titt på side én, der står det: 'Innfridd.' "

Mange kristne er som denne mannen: De vet ikke at deres synder er dekket over, innfridd! Vi må inn i denne kunnskapen i tro for å få fordelen -- som er fred med Gud!

2. Jesu blod har kjøpt hele Guds kirke.

".... for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod." (Apg. 20:28)

Kristi kirke er ikke til salgs! Glem forestillingen om at Satan får Hans kirke til å falle. Ikke vri hendene og beklag deg: "Å nei, kirken er på vei til helvete." Nei -- den er på vei til himmelen.! Hvorfor? Den har blitt "blodkjøpt" for all evighet!

3. Jesu blod river ned alle murer.

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned gjerdet som skilte dem, fiendskapet." (Ef. 2:13-14)

I Times Square Church har dette en særdeles betydning. Mer enn sytti nasjonaliteter tilber her, men vår kirke har ingen vegger, ingen nasjonaliteter. Vi er alle ett i Kristus -- en blodbestenkt kirke. Sikkert er det, at de som er blodbestenket har ikke lengre noen vegger. De har alle blitt revet ned!

4. Jesu blod helliggjør oss.

".... og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1. Joh. 1:7)

Dette burde forårsake et stort tros smil i ansiktet ditt. Du er helliggjort -- bestenket ren! Dette er et kontinuerlig verk av den Hellige Ånd.

5. Kristi blod overvinner Satan og sender ham på flukt.

"De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet ...." (Åp. 12:11)

Hva er det ord de vitnet? Det er ganske enkelt dette: "Jeg tror på blodet! Jeg vitner om den seirende, overvinnende kraften i Jesu blod -- og jeg proklamerer dets fullkomne seier!"

Hvis du vil overvinne djevelen, hold fast på blodet -- og proklamer dets seier!

6. Blodet gir oss adgang til det Aller Helligste -- til vår Himmelske Far -- uten bebreidelse.

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen." (Hebr. 10:19)

Vi kan komme til vår Far frimodig -- uten frykt!

Er vi forpliktet på noe vis ved denne bestenkningen? Ja -- i høyeste grad! Dersom vi er blitt bestenket med Jesu blod, blir vi befalt å gjøre to ting:

1. Vi skal vandre i fred -- og ikke tvile mere !!

Da Moses stenket blod på Israelittene som hadde syndet, så tvilte de ikke en eneste gang på at de var benådet og godtatt av Gud. De stolte på denne bestenkningen.

I dag, så er ikke det blodet som vi er bestenket med fra okser, geiter eller sauer -- men fra Kristus, Guds Lam. Men alikevel har vi mere tvil, mere frykt enn disse Israelittene.

Martin Luther sa det er blasfemi å ta tilbake til oss selv de syndene som ble lagt på Kristus. Jeg er enig!!

Det er absolutt helligbrøde å gå omkring i frykt, skyldfølelse, fordømmelse -- og å si :"Bibelen sier at ved troen er jeg renset, rettferdiggjort og beskyttet fra Satans makt -- men tross det kan jeg ikke tro at en slik herlig ting er mulig!"

2. Vi skal prise Gud med et takknemlig hjerte -- og aldri tvile !

Vi blir befalt å takke Gud for det dyrebare Jesu blod, med høye lovprisninger:

".... vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen." (Rom. 5:11)

"Gled dere i Herren! Dere rettferdige, fryd dere! Og juble, alle oppriktige av hjertet!" (Sal. 32:11)

"Salig er det folk som kjenner til jubel! ...." (Sal. 89:16)

"Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud.
For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg ...." (Jes. 61:10)

Proklamer seieren ved Jesu blod i ditt liv. Og begynn å lovprise Ham nå for løftet om den store forløsningens dag som ligger foran deg.

Amen !