Kristen bare i navnet

Profeten Jesaja sa om Israel: "Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de skjuler den ikke." (Jes 3:9). Disse ordene beskriver også Amerika i vår tid. Vår nasjon har syndet akkurat slik Sodoma gjorde det. Vi har blitt et samfunn hvor hver eneste ugudelige handling kan finne sted uten et snev av skam. Jeg tror at Amerika har kommet til selve avgrunnens rand.

Selv verden er enig i at tingene har gått for langt. Jeg leste nylig en avisartikkel som siterte noen rockestjerner som ble berømte for flere år siden på grunn av sine umoralske handlinger på MTV. I dag er disse samme musikerne forferdet over den uhyrlige skitten som blir spydd ut over Amerika. De sier at den umoralen som finner sted er den verste de noen gang har sett. For bare noen få år siden var disse artistene stolte av å gå foran i å føre umoralen til nye høyder. Nå rister de på hodet i forakt over det de ser. De innrømmer: "Selv vi tåler ikke det som skjer i dag. Denne nasjonen har fullstendig trådt over streken."

Hvordan vil Herren reagere på vår skamløshet? Når det onde florerte i Israel, så svarte Gud med økonomisk ruin og nedgangstider. Det så ut som om den eneste måten han kunne få folkets oppmerksomhet på var å ta fra dem deres levebrød: "Herren ... tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød ..." (Jes 3:1). Dette betyr helt klart en økonomisk katastrofe.

Jeg tror at økonomiske vanskeligheter er den eneste måten Gud kan fange Amerikas oppmerksomhet på. Hvordan kan han gripe fatt i en syndegal nasjon på annen måte enn å ramme hver innbyggers lommebok? Han sier til oss slik han sa det til Israel: "Jeg kommer til å ryste deres økonomi. Dere kommer til å se at jeg forkorter årene med velstand."

Så beskriver Jesaja en uvanlig scene: "På den dag skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og våre egne klær vil vi kle oss i. La oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!" (Jes 4:1). Syv jomfruer prøvde å gjøre en spesiell avtale for å gifte seg med en viss mann. Men ingen kjærlighet eller kurtise var nevnt i denne avtalen. Ikke et ord om forlovelse, intimitet, trofasthet eller forsakelse var nevnt.

Hva er det som skjer her? Jesaja forteller oss: "Disse kvinnene ønsker ikke en mann de kan elske eller som kan forsørge dem. Alt de ønsker er denne mannens navn. De var på jakt etter et kjærlighetsløst, uforpliktende ekteskap for å skaffe seg en viss status."

Ofte representerer tallet syv i Skriften åndelige ting. Mest sannsynlig er disse syv kvinnene ment å skildre visse mennesker som ser ut til å tilhøre Guds rike. De sier til denne mannen: "Vi vil ha vårt eget levebrød og sørge for oss selv. Alt vi vil ha er ditt navn til å ta bort vår skam. Vi ønsker å ta oss godt ut overfor verden. Ditt navn vil gi oss denne statusen."

Jeg tror Jesaja taler om kirken. Og den mannen disse syv kvinnene ønsker å ekte, er Jesus. Profeten illustrerer noe viktig her. Han sier at i tider med uro, så vil liksomkristne prøve å inngå et bekvemmelighetsekteskap med Kristus. Men slike troende er kristne bare i navnet. De ønsker å fremstå som åndelige og hevder å være en del av Guds rike. Men de vil prøve å inngå en avtale med Herren. De vil si: "Jeg vil ha deg, Herre. Men jeg ønsker å gå min egen vei og gjøre mine egne ting. Bare gi meg ditt navn. Jeg ønsker å bli sett og kjent som en av dine, din brud."

Slike mennesker ønsker ikke å bli ikledd Kristi rettferdighets kappe. De ønsker ikke å ha intimt fellesskap med Herren, eller å være avhengige av ham. De ønsker bare å leve for seg selv. De ønsker ingen forpliktelser eller engasjement. Gjennom sine holdninger sier de til Herren: "La meg nyte at jeg blir assosiert med deg. Da vil andre se på meg som et godt menneske."

Vi ser Jesajas profeti oppfylt akkurat nå. Kirker i Amerika og over hele verden er fylt med millioner av mennesker som kaller seg selv kristne, men som ikke har noe intimt fellesskap med Jesus. De tilbringer ingen tid med ham i bønn, eller tar frem sine Bibler for å se hva han ønsker av dem. Utrolig nok har Gud fortsatt å bære over med disse menneskene, han velsigner dem og lar dem ha fremgang. Men de kan ikke en gang få seg til å si et enkelt: "Takk Herre. Hva vil du med mitt liv?"

På en eller annen måte har disse menneskene knyttet seg selv til Kristi navn. Men det gjorde de helt på egen hånd. Vår Herre vil ikke ha noen del i en slikt ordning.

De kloke jomfruene på den annen side, har stor hengivenhet for brudgommen. Hun lengter stadig etter intimt fellesskap med ham: "Min elskede er min, og jeg er hans" (Høys 2:16). Ja, den sanne kristnes rop er: "Herre, jeg vil ikke bare ha ditt navn. Jeg vil ha deg hele tiden. Jeg tenker på deg hver kveld når jeg går til sengs. Og hver morgen når jeg våkner lengter mitt hjerte etter deg:"

"Herre, vi ventet på deg også. Til ditt navn og ditt minne stod vår sjels lengsel. Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg." (Jes 26:8-9).

Ja, den sanne troende utbryter: "Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg - lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker." (Jes 61:10).

Herren ryster nå vår nasjon. Og vi er i ferd med å se Jesajas profeti gå i oppfyllelse. Gud kommer til å handle med oss slik han gjorde med Sodoma og Gomorra, fordi "den unge setter seg opp mot den gamle, den æreløse mot den som er høyt aktet." (Jes 3:5).

Snart vil Herrens rettferdige dom bli tydelig for alle, når han begynner å ta bort all velstand. Og mens "den dagen" nærmer seg, vil mange hevde å være viet til Kristus. Men de vil bare være knyttet til ham i navnet. Tragisk som det er, så tilhører de ham ikke i det hele tatt.

Vi kommer også til å bli vitner til en utrolig scene fra Jesu liknelse: "Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov." (Matt 25:5). Alle jomfruene, både de uforstandige og de kloke, var i dyp søvn. Kristus beskriver en slumrende kirke like før sin gjenkomst. Han advarer hos Markus: "Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen - for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!" (Mark 13:35-37).

Jeg finner det vanskelig å forstå dette bildet fra Kristi liknelse. Hvordan kan disse kloke jomfruene være i søvn? Hvordan kan noen gudfryktig tjener, som så lenge har forberedt seg på Kristi gjenkomst, være i søvn når Herren nærmer seg?

Det var da jeg begynte å se den tøffe sannheten i Jesu liknelse. Jeg husket på Kristi profeti om at i de siste dager, så skal et stort frafall finne sted i kirken. Så husket jeg på Paulus' formaning: "Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen." (Rom 13:11). Paulus' advarsel antyder at like før Jesus kommer tilbake, så vil en stor søvn falle over mange kristne. Selv de rettferdige vil stå i fare for å falle i søvn.

Paulus advarte også: "Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde." (Ef. 5:14-16). Apostelen bønnfaller: "Våkn opp dere hellige. Ikke vær sovende jomfruer. Vær kloke, og våkne for Herrens gjenkomst."

Ta ikke feil når det gjelder hvem Paulus skriver til her. Han taler til "Guds etterfølgere ... hans elskede barn." (Ef 5:1). Han sier også: "La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten." (1.Tess 5:6-7).

Mange troende vil bli prøvet gjennom denne store slumringstiden. Akkurat nå lever vi i en mørk tid, hvor midnatt nærmer seg raskt. Vår Herres gjenkomst er nærmere nå enn noensinne. Men når jeg ser meg omkring, så ser jeg mange troende som faller i dyp søvn. Denne søvnens ånd har virkelig overmannet mange i årenes løp.

Forestill deg en mann som hevder å være en kristen. Denne mannen ber sjelden eller aldri. Men han tilbringer timevis foran TV-skjermen og ser på sportssendinger. Han har også tid til fritidsaktiviteter, jakt og fiske. Men han har absolutt ingen tid for Herren.

Gud er barmhjertig mot denne mannen. Han velsigner ham, lar ham ha fremgang, sørger for hans familie. Men denne samme mannen som hevder at han elsker Kristus kan ikke engang tilbringe fem minutter på sine knær og si: "Takk, Herre." Han står i fare for å bli en kristen bare i navnet.

Se så for deg en kvinne som sier at hun er en kristen. Hun tilbringer timevis i telefonen med venner. Han tar seg tid hver kveld til å se favorittprogrammet på TV. Og hun fordriver timevis med å lese. Allikevel har hun ingen tid for å være sammen med Jesus. Dersom hun ber, så er det bare tilfeldig, eller når en krise rammer familien. Men Herren opptar ikke hennes tanker. Hun står også i fare for å bli en kristen bare i navnet.

Slike kristne er ikke forberedt på sin Herres tilbakekomst. For hver dag som går slukner deres lampe mer og mer. Det grunne forholdet de hadde til Jesus ebber sakte ut. Men Skriften advarer tydelig: "Hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?" (Hebr. 2:3).

Hvorfor skulle Herren ønske sovende, lunkne, uinteresserte etterfølgere i himmelen sammen med seg? Hvorfor skulle han ønske å ha dem som skammer seg over ham her på jorden, som kjeder seg over det som har med Gud å gjøre, som ikke bryr seg det minste om kirken, om fellesskapet og fortrolig samfunn med Kristus? Vår hensikt i himmelen skal være å tilbe Herren og tjene ham for evig. Hvordan kan noen forvente å glede seg over evigheten der, dersom de ikke kan tolerere å vandre med Jesus her?

Noen vil svare: "Ting vil bli annerledes når jeg dør. Jeg vil plutselig bli forvandlet. Herren vil i det øyeblikk gi meg et nytt hjerte. Da vil jeg ønske å tilbe ham."

Mitt svar vil være, at døden forandrer ingenting. Du vil være kjent for det der oppe, som du er kjent for her nede. Og den karakter du eier her, vil være den samme karakter som kommer til å ha når du står for Herren. Dersom du er en TV-slave her, så vil du ha den samme karakter der. Dersom du dør som en halvhjertet troende, en kristen bare i navnet, så er det slik du vil fremstå på dommens dag.

Bibelen sier at vi alle må stå for Kristi domstol. Når den tiden kommer, så vil Herren be oss om å gi en beretning om vårt liv. Han vil kreve å vite hvordan vi har tilbrakt vår tid. Hvordan vil du svare ham? Han registrerer alt du sier og gjør her nede. Du vil ikke være i stand til å nekte for noe når han åpner din himmelske dagbok. Vil hans bok avsløre at du knapt ofret ham en tanke?

Du kan hevde: "Vel, jeg vet at Gud elsker meg."

Jeg ville svare deg: "Han elsker deg virkelig. Og det vil være mange andre som deg på den dagen, som Herren elsker. Men han er også en rettferdighetens og dommens Gud. Det er grunnen til at hans folk i det Gamle Testamente døde i opprør i ødemarken, selv om Bibelen om og om igjen sier at Gud elsket dem. Faktum er, at de aldri tillot sine hjerter å bli forvandlet. Og mange går på den samme veien."

Ikke misforstå. Gud elsker og lengter etter sitt angrende, men sovende folk. Alt han ønsker fra dem er et åpent hjerte som lytter til hans røst og en lidenskap etter å høre fra ham. Men selv etter å ha hørt advarsel etter advarsel, er det også mange sanne troende som ikke bryr seg om Herren og forsømmer frelsens gave. I min ånd hører jeg Jesus si om slike mennesker: "Ikke bare overser de meg. Og ikke bare har de lagt tilside all lidenskap for meg. De tenker ikke engang på meg. Jeg når ikke engang inn til dem lenger."

Dersom jeg kunne uttrykke Herrens smerte, så ville jeg oppsummere det slik: Herren har sorg over mengder av mennesker som en gang var kloke jomfruer. En gang lengtet disse menneskene etter hans gjenkomst og forberedte seg flittig på å møte ham. De var vid våkne, deres hjerter var i brann, deres tanker og hjerter var fulle av lidenskap for Kristus. Men over tid har disse samme kloke jomfruene sakte begynt å vende seg bort fra ham. Etter en tid har de krysset en strek. Og nå har de blitt en av de uforstandige jomfruer som Jesus beskriver.

Du kan hevde: "Jeg er ikke en av disse uforstandige jomfruene. Jeg innrømmer at jeg ikke er det ildfulle vitne som jeg en gang var for Jesus. Men jeg føler det ikke som om jeg har krysset en linje. Jeg har fremdeles kjærlighet for ham i mitt hjerte. Jeg leser min Bibel, jeg går trofast i kirken, og jeg er en hengiven ektefelle og forelder."

Men har du fremdeles en lidenskap for Kristus? Hungrer og tørster du etter mer fortrolig samfunn med ham? Du bekjenner din kjærlighet for ham, men er det en kald eller lunken kjærlighet?

Dersom du i sannhet er en klok jomfru, dersom du aldri har forlatt din intime kjærlighet for Jesus, se da på denne advarselen fra Ordspråkene: "Dovenskap senker en i dyp søvn, og den late skal sulte." (Ord. 19:15). Det kan være at du ikke ser på deg selv som doven, Men dovenskap er det rette ordet, for å beskrive den åndelige hengemyr mange kristne som en gang var i brann for Jesus, har havnet i.

Dovenskap overmannet dem når de begynte å tillate dumme, kjødelige ting i livene sine som de aldri tidligere ville ha tillatt. Etter hvert som de henga seg til disse tingene, så lot de gradvis sin iver begynne å avta. Og snart skulket de unna sine tilegnede bønne og tilbedelses tider. Sakte ble de halvhjertede, lunkne troende. Og etter som tiden gikk falt de ned i en farlig søvn.

Jeg spør deg, er du i ferd med å bli doven i din kjærlighet for Guds Ord? Kjøper du ikke lenger den rette tid, men kaster i stedet bort timevis på internett eller foran din TV? Ta da de klare advarslene fra Skriften i akt: Dersom du begynner å bli doven, og faller inn i åndelig søvn, så vil du til slutt krysse en linje som du aldri ville tro skulle skje. Og du vil kaste deg ut i selskap med de uforstandige jomfruene. Du vil bli overgitt til en dyp søvn. Og før du er klar over det, så vil flammen i din forberedelses lampe begynne å blafre og dø ut.

Emnet som angår de sovende kristne har i mange år nå brent i min ånd. Jeg tror Gud virkelig taler dette samme budskapet til mange andre hyrder i dag, slik han gjorde det til sin profeter i gammel tid. Men mengder av Guds talsmenn har falt i søvn, akkurat slik fårene i deres varetekt har gjort det. Jesaja beskrev det som vi ser i dag, da han ropte ut: "Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø. De ligger og drømmer og liker å sove." (Jes. 56:10).

De uforstandige jomfruene var ikke tilstede ved bryllupsmåltidet. De var stengt helt ute. Jesu liknelse gir oss en tydelig sannhet, som vi må godta: Da Herren kom, var det bare de som var forberedt som fikk lov til å være sammen med ham.

I følge liknelsen sies det at: "Midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt. 25:6). Når jeg ser meg rundt i kirkelandskapet i dag, så ser jeg ikke bare late hyrder og sovende hellige. Jeg ser også fornøyelsessyke kristne som beveger seg hodestups og uten frykt inn i begjær av alle slag. Men på tross av all denne ondskapen og latskapen så har ikke Gud forlatt sitt folk. I stedet har han befalt sine trofaste hyrder å rope ut en advarsel. Og denne hellige rest av vaktmenn vil ikke bli brakt til taushet. På tross av at de blir spottet, hånet og latterliggjort, så roper disse tjenerne høyt ut budskapet som brenner i deres hjerter: "Det er nå midnatt. Og brudgommen kommer for å hente sin brud. Jesus vil snart stå ved døren. Kristne, vær rede til å møte din Herre."

Her er ropet som lyder nå: "Vær derfor rede." Er du rede? Har du forberedt deg på å møte Jesus ansikt til ansikt?

Men Bibelen forteller oss at det også vil lyde et annet rop. Vi hører ikke dette ropet ennå. Men snart vil vi det. Vil vi høre det når Gud nå begynner å bevege seg mektig for å få en frafallen verdens oppmerksomhet. Og vi vil høre det mens vi ser Jesu ord bli oppfylt for våre øyne: "Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes." (Luk. 21:26).

Innerst inne så vet alle i denne nasjonen og over hele jorden at menneskeheten har nådd et kritisk punkt. Det er en indre kunnskap, en voksende anelse, om at denne verden ikke kan fortsette som den er. Noe overnaturlig må skje. Det må skje en inngripen fra det høye. Tegnene rundt oss peker alle på Herrens snarlige gjenkomst.

Denne dagen er kommet enda tettere på oss. Og mens dette øyeblikket nærmer seg, vil mørke og uro øke på jorden. Grunnvollene til ethvert samfunn vil bli rystet inn til margen. Selv nå roper jøder over hele verden: "Vår Messias kommer endelig. Vi kan føle at han står for døren."

Når øyeblikket for Herrens tilsynekomst endelig kommer, så vil dette ropet stige opp fra den sovende kirken: "Våre lamper har sluknet!" Det vil gå opp for mange at de ikke har det som trengs for å holde ut. De kalde og lunkne vil plutselig løpe omkring, desperate etter å ta igjen det tapte. De vil bønnfalle sine pastorer: "Hjelp meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er åndelig død. Vær så snill, fortell meg hvordan jeg kan takle dette." Men mange av disse pastorene vil være like forvirret og forskrekket som sine får.

Jesus har allerede advart oss i sin liknelse: "Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen." (Matt 25:10). De kloke jomfruene hadde fortalt de uforstandige at de måtte gå å kjøpe olje selv. Og mens de uforstandige jomfruene var borte, kom brudgommen.

Når det øyeblikket kommer vil vi ikke få tid til å utvikle Kristi karakter i vår sjel. Vi vil ikke få tid til å bygge opp åndelige ressurser. Og det kommer til å gå opp for de sovende at de ikke er forberedt. De vil rope ut i angst: "Jeg er tom, tørr. Jeg har kastet bort all min tid med å jage etter tomme ting. Jeg har kastet bort mitt liv fullstendig. Herren kommer, og jeg er ikke rede."

Da brudgommen lukket døren, så sto de uforstandige jomfruene på utsiden og ropte: "Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!" (Matt 25:11-12). Hvilken skremmende utsikt. På det tidspunktet kan ingenting mer sies. Ingen flere bønner kan bes. Herren vil erklære: "Døren er lukket."

Her er beviset med Kristi egne ord, at bare virkelig frelste troende vil bli inkludert i hans brudestand. Alle som prøvde å holde fast på synd i denne verden, de som bare ønsket hans navn og ikke hans kjærlighet, vil bli holdt utenfor.

De gode nyhetene er at det er fremdeles tid. Døren er fortsatt åpen. Og Herrens største ønske er å ha deg ved sin side ved Lammets bryllupsmåltid. Han elsker deg selv i din likegyldighet. Og dersom du er ærlig, så vil du si deg enig i hans Ord: "Ja, denne liknelsen beskriver meg. Jeg har blitt doven. Jeg ønsker ikke å bli en dårlig jomfru, og bare drive bort fra deg. Jeg ønsker å være rede når Herrens dag nærmer seg."

Dersom du ønsker å være en klok jomfru er det to steg du må ta. Det er enkle steg, men de kan ikke utelates dersom du ønsker å bli inkludert blant de kloke jomfruene:

1. Gjør Kristus til sentrum i ditt tankeliv. La Herren være i alle dine tanker. Når du våkner om morgenen, hvisk hans navn. Om kvelden når du legger deg, rop ut til ham i dine tanker og på dine knær.

"For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!" (Fil. 4:8). La dette verset være grunnlaget for en enkel bønn gjennom hele dagen: "Jesus du er sann, rettferdig, ren, full av kjærlighet. Du er mine Gode Nyheter:"

Paulus skriver: "Herren kjenner de vises tanker." (1.Kor. 3:20). Gud kjenner alle dine tanker. Han vet om hver gang du tenker på ham. Så gi ham alle dine takketanker.

2. Be gjennom dagen: "Herre, ha barmhjertighet med meg, en synder." Denne enkle bønnen er oljen på din lampe. Å be den daglig er starten på forberedelsen til å møte Herren. Du sier til Gud: "Far, jeg er ikke verdig til å bli kalt med ditt navn. Jeg trenger din nåde. Det går opp for meg at jeg ikke er den jeg trodde jeg var. Jeg trodde jeg var et ganske bra menneske. Men, hvilken fattig godhet jeg enn måtte eie, så hjelper det meg ingenting. Det er alt som skitne filler i dine øyne. Jeg vet at jeg ikke kan frelses ved mine gode gjerninger. Jeg trenger din nåde. Jeg ydmyker meg nå derfor foran deg. Herre, ha barmhjertighet med meg, en synder."

Da tolleren første gang ba denne bønnen, så sa Jesus om ham: "Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus." (Luk. 18:14). Med andre ord, her var en som Jesus ville åpne døren for.

"Så skal og Kristus ... for ...annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham." (Hebr. 9:28). La meg stille deg et siste spørsmål: Venter du på hans gjenkomst? Lengter du etter å se ham?

Omvend deg og bestem deg for å søke Jesus av hele ditt hjerte, all din sjel og av all din makt. Han lover at dersom du gjør det, så vil du være sikker på å finne ham. Han vil åpne enhver dør for deg.