Kristus vår Yppersteprest. Del 1 av 2.

Gud Faderen utnevnte Sin Sønn Jesus til å være en yppersteprest for oss i herlighet og ære. Og Jesus er virkelig i herlighet akkurat nå -- som både Menneske og Gud -- på våre vegne. Han er kledd i en Yppersteprests flotte drakt -- og Han står foran Faderen og er i forbønn for oss, selv når jeg sitter her og skriver!

Uten tvil har Faderen veldig behag i å ha Sin Sønn ved Sin høyre hånd. Men Bibelen sier ikke at Jesus steg opp for Sin Fars skyld. Heller ikke sier den at Han steg opp for å gjenvinne sin herlighet. Nei -- Skriften sier at Kristus steg opp til himmelen på våre vegne -- som en Yppersteprest:

"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt." (Hebr. 9:24)

Johannes fikk et glimt av Jesus i Hans tjeneste som vår Yppersteprest i herlighet. Han skriver at Jesus kom til syne mellom sju lysestaker av gull (som representerer Hans kirke) og tjenestegjorde blant dem ikledd en spesiell klesdrakt:

".... og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet." (Åp. 1:13)

Dette er antrekket til en yppersteprest! Jesus bar en fotsid kjortel og et belte av gull om brystet. Og det er det samme antrekket Han bærer når Han tjenestegjør på våre vegne i herligheten akkurat nå!

Du husker kanskje at ypperstepresten i det Gamle Testamentet var et forbilde på og en skygge av Kristus. To prestedømmer er nevnt -- det Aronittiske prestedømme og Melkisedeks prestedømme. Aron var virkelig et bilde på Kristus. Gud ga oss virkelig en illustrert preken i den Gammeltestamentlige yppersteprest. Alt han gjorde illustrerte arbeidet og tjenesten til Jesus i herligheten!

Hvert eneste møbel og alle gjenstander i det Gamle Testamentes tabernakel peker mot Jesus. Dersom du ønsker å vite noe om Kristi tjeneste for oss i herligheten i disse siste dager, studér tabernaklet og ypperstepresten. 2. Mos. kap. 30 gir oss et fantastisk bilde av Hans tjeneste:

Mellom det Hellige og det Aller Helligste i tabernaklet var det et forheng. Og like foran inngangen til det Aller Helligste sto et gullalter, en meter høyt og omtrent en halv meter i kvadrat. Røkelse brant alltid på dette alteret.

Som yppersteprest, ble Aron beordret til å passe på lampene og vekene. Hver morgen når han gikk inn i det hellige for å tenne dem, la han røkelse på alteret. Alteret måtte alltid ha varme og kull slik at ilden aldri sluknet. Selv om kvelden måtte Aron gå inn og legge røkelse "knust til støv" på alteret.

".... Aron skal brenne velluktende røkelse på det. Hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. Det samme skal han gjøre om kvelden, når han setter opp lampene. Det skal være et daglig røkelsesoffer for Herrens åsyn hos dere og deres etterkommere." (2. Mos. 30:7-8)

I årevis, gjennom Israels vandring i ødemarken, fylte gullalteret det Hellige med en sky av velluktende røkelse. En røkelse steg konstant opp til himmelen!

Nå representerer røkelse i Bibelen bønn. Og den alltid brennende røkelsen på dette alteret i det Hellige, representerer Jesu bønner når Han var på jorden. Det var ikke en dag i Hans liv på denne planeten at Jesus ikke ba for sine disipler. Hans bønner for dem var en velluktende røkelse som steg daglig opp til Faderen:

"For jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. .... Jeg ber for dem. .... bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg ...." (Joh. 17:8-11)

Jesus ba konstant: Han gikk opp i fjellet for å be .... Han søkte ensomhet for å be .... Han ba om morgenen og om kvelden -- til alle tider. Faktisk så sa Jesus at Han ikke gjorde noe, uten at Han først hadde hørt det av sin Far -- i bønn!

Joh. kap. 17 omhandler i sin helhet Jesu bønn for Sine disipler og sitt folk -- for de som fulgte Ham og som trodde på Ham. Men, Jesus ba ikke bare for sine følgesvenner, men også : " .... for dem som ved deres (disiplenes) ord kommer til tro på meg." (Joh. 17:20)

Hvilken mektig sannhet! Jesu utsagn: "dem som .... kommer til tro på meg", inkluderer du og jeg. Jesus ba for oss når Han vandret på denne jorden i legemet! For århundrer siden var vi i Hans tanker. Han tok til og med vare på denne bønnen i Sitt Ord, i visshet om at vi kom til å lese det. Han ønsker at vi skal vite at Han gikk i forbønn for oss innfor Faderen!

Kjære kristne, denne bønnen som Jesus ba for oss forsvant ikke i tomme luften. Den har brent på Guds alter hele denne tiden -- og Gud har akseptert Sin Sønns bønn for hver og en av oss! Vår omvendelse, vår frelse, er resultatet av Jesu bønner. Det er derfor vi er i Ham i dag -- fordi Gud besvarte Hans forbønn for oss!

"Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem." (Hebr. 7:24-25)

Akkurat nå ber Jesus for overtredere som ennå ikke har vendt seg til Ham. Skriften sier Han kan frelse til det ytterste -- noe som betyr: "til tidenes ende" -- alle som noensinne vil komme til Ham.

Gjennom mine år i tjenesten har jeg sett mange narkomane og alkoholikere bli herlig frelst. Hver gang har jeg tenkt med meg selv, "Denne må ha hatt en bedende mor eller en forbedende bestemor et eller annet sted i fortiden. Gud besvarer disse hellige krigernes bønner!"

Men nå ser jeg noe bedre enn det -- noe langt mere kraftfullt og effektivt. Det var ikke bare en mor eller en av besteforeldrene som ba for de som nå tror. Jesus har bedt for dem hele tiden!

"Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. " (Joh. 17:9)

"Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg." (Joh. 17:20)

Dersom du har flyktet fra Herren, vil du aldri unnslippe Hans forbønner! Faderen svarer sin Sønn. Og alle som står Ham imot, som fortsetter på sine syndige veier, forherder sine hjerter mot Jesu bønner -- Han som ba for dem på jorden, og fremdeles ber for dem!

En gang i året gikk ypperstepresten inn i det Aller Helligste for å gjøre soning for folkets synder. Etter å ha renset seg -- og vasket seg grundig, for å gå inn i renhet -- så tok han med seg blodet fra en okse og en gullskål som var opphengt i tre kjeder. Så tok presten og fjernet noe kull fra alteret, la dem i gullskålen, tok en håndfull røkelse og gikk inn i det Aller Helligste.

På innsiden var en ark, og på toppen av den var nådestolen -- et lokk eller en plate som dekket toppen på arken, med en gullkrans omkring. På hver side av nådestolen sto to kjeruber av gull, med vingene bredt ut over den. Nådestolen representerte selveste Guds nærvær -- hvor Herren satt på Sin trone.

I mitt forrige budskap: "Jesu dyrebare blod", skrev jeg at ypperstepresten stenket blodet fra offeret sju ganger på nådestolen. Dette var betaling for alle Israels synder. Blodsbestenkelsen tilkjennegav at alle krav om Guds rettferdighet og hellighet var oppfylt, samt alle anklager fra djevelen. Ved denne blodsbestenkelsen ble alle gjort rene.

Så tok ypperstepresten håndfullen med røkelse og kastet den opp i glørne som var i gullskålen. Med ett fylte en velduft hele tabernaklet. Så svingte presten gullskålen foran arken til nådestolen var innhyllet i en sky av velduftende, søt røkelse.

Kjære kristne brødre og søstre, dette er en perfekt illustrasjon på hva Jesus har gjort for oss -- og som Han gjør akkurat nå! Først så tilkjennegir det Jesu død, og Hans himmelferd opp til vår Himmelske Far som vår Yppersteprest. Han gikk inn gjennom forhenget -- og rev det i to, fra øverst til nederst -- og rett inn i det Aller Helligste, medbragt blodet fra Sitt eget offer. Der, i en åndelig betydning, stenket Han blodet på alteret i herligheten, og sa: "Fra denne dag av, er alle som tror på Meg -- som følger Meg og setter sin lit til Meg, som tror på Meg til frelse -- dekket av Mitt blod. Jeg presenterer dette blodet Fader, som et offer for alle verdens synder!"

For det annet, så tilkjennegir videre denne soningsscenen tiden da Jesus begynte å be for oss, å gå i forbønn innfor Faderen på våre vegne. Hvorfor? Den velduftende røkelsen som fylte det Aller Helligste representerer Jesu bønner og forbønner nå i herligheten! Vi har en opphøyd venn, en Talsmann foran Faderens trone, en forbeder ved Guds høyre hånd -- for oss:

Denne Talsmannen, eller sakføreren, er ikke lik en jordisk sakfører. Når du er blakk, så avslår Han ikke å møte opp i retten for deg. Nei! Han holder seg nærmere til deg enn en bror. Han vil aldri forlate deg eller svikte deg. Han vil alltid være der -- i forbønn for deg!

Det første verket i Jesu forbønnstjeneste var stenkingen av blod på hvert kausjonspapir og hver gjeld vi var skyldig i. En obligasjon er "et forseglet (eller tinglyst) gjeldsbrev eller forpliktelse som hefter ved skyldneren eller hans arvinger." Et eksempel er et pantegjeldsbrev fra banken på din eiendom. Så lenge du lever, er du forpliktet ved lov til å betale på denne gjelden -- og når du dør, så er dine barn forpliktet på det samme.

På samme måte hadde djevelen engang gjeldsbrevet på din sjel i sin besittelse. Han kom med sine krav overfor deg, fordi du var død i dine overtredelser og synder. Og det er virkelig mange i helvete også nå, fordi djevelen forlangte innfielse av deres ubetalte gjeld!

Det må være en hule et sted i det indre av helvete som inneholder en berg av opptegnelser, inklusive min faktura, og din. Og akkurat nå er disse fakturaene kommet til forfall. Fakturaen lyder: "Du må betale med ditt liv -- og prisen er evig død og fordømmelse."

Men Jesus ble gitt nøklene til helvetes hvelv! Vår Yppersteprest gikk ned i selveste avgrunnen, like inn til det stedet hvor mappene ble oppbevart, og åpnet opp hvelvet. Han begynte å bla gjennom arkivet og og dro ut våre fakturaer -- alle gjeldsbrev, obligasjoner og debetnotaer tilhørende de som tror på Ham og de som vil komme til tro på Ham.

Jesus samlet alle disse regningene og tok dem med seg til herligheten. Der, i Faderens nærvær, stenket Han sitt blod over dem og bekjentgjorde: "Disse skyldbrevene er innfridd i sin helhet -- ved blodet fra mine egne årer!"

"Vet dere ikke at deres legemer er et tempel for Den Hellige Ånd som er i dere, og som dere har fått av Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv: Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!" (1.Kor.6:19-20)

"For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell. Dere er kjøpt, og prisen betalt. ...." (1.Kor.7:22-23)

Guds rettferdighet krever at Han harmes over synden. Hans hellighet krever at Hans vrede er vendt mot alt opprør. Men Gud elsker nåde! Og nå har Jesu blod tilfredsstilt Guds rettferdighet og hellighet -- slik at Gud kan komme ut til oss gjennom det revnede forhenget, og vise sin barmhjertighet og nåde!

Det Gamle Testamentet inneholder et mektig skyggebilde av vår nådefulle Yppersteprest. I 4. Mos. 16 ser vi at hele Israels menighet reiser seg opp og knurrer mot Moses og Aron. To hundre og femti høvdinger hadde gjort opprør, og Gud var vred -- så Han ødela dem. Nå ble folket vred på Moses og Aron på grunn av disses død:

"Den neste dagen begynte hele israelittenes menighet å murre mot Moses og Aron. 'Det er dere som har drept Herrens folk!' sa de." (4. Mos. 16:41)

Gud åpenbarte seg i en sky, og ba Moses og Aron om å skille seg fra folket:

"Så talte han til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde menn, og rør ikke ved noe av det som hører dem til. Ellers blir dere også revet bort på grunn av alle deres synder.' " (4. Mos. 16:26)

Plutselig brøt en forferdelig pest ut blant folket. Moses ble vettskremt -- og han ba Aron, ypperstepresten:

"Og Moses sa til Aron: 'Ta glopannen, legg glør fra alteret på den og ha røkelse over. Skynd deg så bort til menigheten og gjør soning for dem! For en vredesdom er kommet fra Herren. Det har brutt ut pest!' Aron gjorde som Moses hadde sagt. Han tok glopannen og løp midt inn i mengden. Og se, det hadde brutt ut pest i folket. Han la røkelse på glopannen og gjorde soning for folket. Mens han stod der mellom døde og levende stanset pesten." (4. Mos. 16:46-48)

Moses sa: "Ta glopannen -- løp gjennom leiren og vift med røkelsen, så den dekker folket." Aron gjorde akkurat det -- og røkelsen steg opp over hele leiren.

Aron er et bilde på Kristus her -- og røkelsen representerer Jesu bønner for et opprørsk folk. Hvilket utrolig bilde av av Gud som viser nåde gjennom Yppersteprestens bønner! Vi ser et bilde på Jesus som løper rundt mellom opprørske syndere, og sender bønner opp til Faderen på deres vegne. Med hver person Han stenker, roper Han: "Herre, jeg har bedt for denne! Jeg har stenket hans hjerte med blodet. Jeg har tilfredsstilt Din rettferdighet, Din hellighet. Så Far, ha barmhjertighet!"

En talsmann (advokat), er en som forteller retten hva som er lovlig -- hva som er rett og hva som burde bli gjort. Kort fortalt, han forklarer loven. Og vår talsmann Jesus sier: "Jeg har oppfylt loven. Jeg har betalt prisen for fullt og helt å tilfredsstille Guds rettferdighet. Djevelen kan aldri anklage Gud for å være urettfer- dig!"

Selv om det var 14.700 Israelitter som døde av pesten, var det 2-3 millioner andre som skulle ha falt. Hele Israel skulle ha falt, men Gud viste nåde!

På samme måte skulle både du og jeg vært døde for lenge siden på grunn av våre synder. Men Faderen har, gjennom Jesu forbønner, i sin nåde holdt oss oppe med sin kraft. Han elsker nåde!

I Sakarja kap. 3 beskrives en yppersteprest som heter Josva som stod for Herrens engel, mens Satan stod på hans høyre side og førte klagemål mot ham. Tilstede var også en engel, som må være Kristus (eller Jahve i det Gamle Testamentet), for engler dømmer ikke.

Denne Josva var en virkelig mann; han er ikke et bilde på Kristus. Tvert om så var han yppersteprest på Esra's og Nehemja's tid. Esra 2:2 bevitner at denne Josva kom ut av fangenskapet sammen med profeten Sakarja. I Esra 10:18 blir det funnet at Josva og hans sønner hadde giftet seg med hedenske kvinner og var derfor "kledd i skitne filler." På den tiden, var den verste måten en Jøde kunne besudle seg på, å gifte seg med en hedning eller uomskåret. På denne måten besudlet Josva sine presteklær:

"Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen." (Sak. 3:3)

Betrakt scenen nå, som forbilde: Josva står foran tronen i sine skitne klesplagg, og djevelen som anklager ham, ved hans side . I Åp. 12:10 er Satan kalt ".... våre brødres anklager ...." Tenk over det: djevelen sto foran Herren og stilte spørsmål ved Job's rettferdighet .... han stod foran den himmelske tronen for å stå opp mot denne ypperstepresten Josva .... og han står foran Gud akkurat nå for å føre sak mot deg og meg -- for å beskylde oss for synd og mangel på trofasthet.

Satan argumenterte mot Josva: "Gud, Du vet om alt. Du kjenner din lov -- og denne mannen har brutt den! Han har syndet mot Deg, og nå er hans hjerte som skitne filler. Han er uren, ond, uverdig!"

Djevelens anklager var riktige: Josva hadde syndet. Han var skyldig, og klærne hans var flekkete. Og nå krevde Satan at Josva skulle være hans: "Jeg gjør krav på denne mannen som min egen. Han er skitten, lever i mørket -- og det er mitt rike!"

Kjære, dette er akkurat det som skjedde med oss! Mange av djevelens anklager mot oss er presise. Når vi faller i synd -- når vi mislykkes i vår kristne vandring, og våre klær er vanhelliget -- kommer Satan fram for tronen for å anklage, motsi og sverte oss. Han peker på oss og sier: "Se på ham! Du vet alle ting, Gud. Ser du ikke kompromissene i dennes liv? Dersom Du er rettferdig, må Du gi meg hans sjel!"

Det er da vår Forsvarer trer inn. Jesus reiser seg og sier: "Det er sant, Far -- det er en lyte her. Det har vært fiasko, og hans klesplagg er vanhellige. Men det er tro i hans hjerte -- tro på kraften i Mitt blod!

Du vet at jeg har gjort vederlag for denne mannens synd. Faktisk, så har jeg betalt for hver synd han har begått eller noensinne vil begå. Så ved enhver rettferdig, hellig og barmhjertig lov, ber jeg om denne mannens benådning og frihet. Han er en brann jeg har rykket ut av ilden. Jeg har stenket hans hjerte med mitt blod -- og forårsaket hans misgjerning i å forsvinne!"

Jesus vender seg så til de som står ved siden av og sier :"Ta de skitne klærne av ham, og legg min rettferdighets kappe på skuldrene hans. Ta hatten av hodet hans og sett på ham en krone!"

Dette er nettopp det som skjer med Josva i Sakarja 3. Jesus fører hans sak, og ber for ham : ".... jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!" (v. 4). Det er forbigangen (Eng. passover=forbigang=påske) -- det bestenkte blod!

Så sier Jesus til Satan: "Herren refse dig, Satan! Herren refse dig, han som har utvalg Jerusalem! Er ikke denne mann her en rykende brand, revet ut av ilden?" (v.2).

Hvilket bilde! Djevelen ble tvunget til å gå etter en høylydt irettesettelse. Og Josva gikk avsted med en benådning, en ny klesdrakt og en krone av rettferdighet på sitt hode!

".... og dersom noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige ...." (1. Joh. 2:1)

Jesus har gått i forbønn for oss disse 2000 år han har vært i herligheten. Da Han var på jorden, sa Han : ".... menneskene burde alltid be ...." (Luk 18:1). Og det er derfor vi vet at Han fremdeles ber for oss: Ved sitt eget vitnesbyrd sier Han at mennesker alltid burde be -- og Han er fremdeles et menneske selv, til og med i herligheten!

Du skjønner, det er i sin Menneskelighet at Jesus ber for oss. Han ber lik en som erfarte alt vi erfarer, som ble fristet på alle måter vi fristes. Og som vår Yppersteprest, så gikk Han inn i det Aller Helligste med forståelse for hver eneste menneskelig skrøpelighet, hver menneskelig erfaring:

"Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder." (Hebr. 2:17)

Det var nødvendig for Jesus å ta på seg en menneskelig natur slik at Han kunne gjennomgå alt som vi gjennomgår på jorden -- avvisning, smerte, sorg, fristelse. Selv om han faktisk var Gud i kjød, så utsto han ikke hele den menneskelige erfaring som Gud, men som et menneske, med alle våre skrøpeligheter. Og det gjør Ham i stand til, vår Yppersteprest, å be for oss med voldsom sympati: "For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet."(v. 18)

Forestill deg en kjær søster som strever. Hun elsker Jesus -- men hun er mismodig, nedslått, føler seg avvist. Hun står skamfull og tenker : "Jeg har blitt så såret. Ingen ser ut til å forstå meg. Ingen vet hva jeg gjennomgår. Jeg har ingen å snakke med som virkelig forstår." Noen ganger lurer hun på om kanskje ikke engang Gud kan tilgi henne for å ha en så svak tro. Hun er full av fortvilelse -- på randen til å gi opp.

Satan står ved siden av henne, og anklager henne : "Se på henne -- hun har praktisk talt ingen tro. Hun lever i fortvilelse. Hva slags kristen er hun, Gud? Du må fordømme henne!"

Det er da hennes Forsvarer stiger inn! Jesus ser hennes sårethet og føler hennes smerte. Han vet at hennes tro er svak -- at hun er på grensen til å gi opp, at hun føler seg for uverdig til å fortsette. Så han kommer inn for Faderen på hennes vegne, og begynner å gå i forbønn for henne: "Far, jeg vet hvordan hun har det. Jeg har vært der! Jeg ble forkastet av Mine egne brødre, Mitt eget kjøtt og blod. Jeg ble spottet av den religiøse folkemengden, spyttet på av soldater som satte en tornekrone på mitt hode. På Golgata ropte jeg i fortvilelse: 'Hvorfor har du forlatt Meg?' Jeg vet hvordan det føles å bli undervurdert, kalt med klengenavn og bli latterliggjort. Jeg sympatiserer med denne kvinnen, Far -- og jeg har vasket bort hennes synder. Jeg vet at hun fremdeles har et hjerte for Meg -- og jeg vil ikke bryte et knekket siv!"

Det er her Jesu forbønn for oss kommer inn i bildet: "Far, jeg vil at hun skal få tilgivelse for sin motløshet. Jeg vil at hun skal bli gitt et nytt forråd av nåde fra det Høye -- at den Hellige Ånd skal komme over henne med en spesiell fornyelse av hennes mot. Jeg vil at hun skal bli gitt en ånd med fred og hvile i den Hellige Ånd. Hun er Min, Far. Satan kan ikke få henne!"

Plutselig, som ut av ingenting, føler kvinnen seg oppmuntret. Nåde blir gitt til henne -- gjennom bønnene til vår Yppersteprest! Han blir rørt ved følelsen av våre skavanker -- og Han handler i barmhjertighet.

Forestill deg nå en dyrebar, bekymret mann som står anklaget fordi han har falt i en stor fristelse. Han har syndet alvorlig mot Gud, og han føler at hans hjerte er i ferd med å bli kaldt. Han tenker: "Jeg kommer ikke til å klare det! Det er for mye opp-og-ned, for mye varm-og-kald. Satan kaster hele helvete på meg, og jeg blir mektig fristet. Jeg har blitt overmannet av min fristelse mange ganger. Men likevel elsker jeg Jesus. Å, Herre -- jeg ønsker å bli fri og ren!".

Denne mannen er sliten, utmattet, motløs. Og djevelen står ved siden av ham, og anklager: "Han falt i synd, Gud. Det er ikke noe spørsmål: Han kan ikke motstå fristelse. Hans klesdrakt er flekket, skitten!"

Men Forsvareren trer inn mellom denne mannen og hans anklager. Han sier: "Far, jeg vet hva denne mannen gjennomgår. Djevelen drev også meg ut i ødemarken og fristet meg heftig. Jeg ble fristet til Gudsbespottelse -- til å falle ned og tilbe Satan! Jeg vet hva fristelse handler om. Og jeg kjenner denne mannens hjerte. Det er fremdeles en gnist av tro i ham -- et glødende kull av kjærlighet til Meg i hans hjerte.

Far, jeg vil at du skal se på ham som rettferdig gjennom mitt blod. Jeg vil at han må bli utfridd fra mørkets og den ondes krefter. Jeg vil at hans må bli godtatt, tilgitt, gjenopprettet -- og gitt kraft fra det høye til å motstå djevelen. Jeg ber om hans befrielse!"

Neste dag tar denne mannen opp sin Bibel og leser en mektig sannhet han ikke har sett før. Han faller på sine knær, og Gud kommer til ham med befrielse -- fordi Ypperstepresten har gått i forbønn for ham!

Kjære hellige, det betyr ingenting hva du går igjennom. Jesus har vært der og gått i dine sko. Og det er det som gjør Ham til en barmhjertig Yppersteprest! Du trenger ikke å fortelle ham om all din smerte. Han vet alt om den -- fordi Han selv har kjent all smerte! Vi har ikke vært igjennom noe som han ikke har kjent.

Du tenker kanskje : "Vent et øyeblikk. Hvordan kan Jesus be daglig, samtidig, for millioner av troende på en gang -- og flerfoldige millioner overtredere?"

Det er et tåpelig spørsmål -- spesielt når du tar i betraktning at en bitteliten databrikke er i stand til å lagre og gi fra seg millioner av dataelementer! En brikke på størrelse med en fingernegl er i stand til å gjøre milliarder av transaksjoner. Og dersom det er sant om en mikroskopisk minnebrikke, hvor stor må da Guds sinn være -- som er i stand til å betrakte hver menneskelig tanke, hver bevegelse?

Sant å si, Jesus er i stand til å bringe alle behov, all smerte, alle rop og alle bønnene til Sitt folk inn for Faderen -- på en gang, når som helst -- og gå i forbønn for dem alle samtidig. Din Forsvarer kjenner din adresse. Han har talt hvert hår på ditt hode. Og han kjenner alle dine tanker, kjenner all din smerte, hører alle dine rop. Vær ved godt mot, kjære: Jesus ber for deg!

Halleluja!

Språk Norwegian Bokmål