Når Gud vender sitt hjerte mot deg

Job spør ”Hva er et menneske, at du [Gud] gir så meget akt på ham og vender ditt hjerte mot ham, at du oppsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øyeblikk?” (Job. 7:17-18).

Hebreerbrevet 12:1 forteller oss at verden er omgitt av en sky av vitner som er hos Kristus i herligheten. Mitt spørsmål er, hva er det denne store skaren er vitner om? Og hvem er deres vitnesbyrd ment for?

Skyen av vitner taler til vår generasjon, gjennom sine liv og de ord som er nedtegnet i Skriften. Jeg tror at de har tre ting å si oss:

1. De er vitner om at Guds hjerte fremdeles er vendt mot å frelse denne fortapte verden. Det finnes ingen vitnesbyrd i Skriften om at Gud har gitt opp denne verden. Han arbeider fremdeles, øser ut sin Ånd over alt kjød og beveger menn og kvinner i alle nasjoner.

2. De vitner til oss om at Guds hjerte er vendt mot å elske og bevare sin menighet. Selv med alvorlig frafall og læreavvik, så elsker Herren sitt legeme.

3. De vitner til oss om at Guds hjerte fremdeles er vendt mot alle hans barn. Herren vil aldri la en eneste av sine tjenere bli tilbake, uansett hvor dypt denne tjeneren må ha falt.

Vi lever i en generasjon som er langt mer frafallen enn på Noas tid. Hva kan denne skyen av vitner ha å si til en menneskehet hvis synder overgår selv Sodomas synder?

Vår tid er en tid med stor velstand. Vår økonomi har vært velsignet, allikevel har vårt samfunn blitt så umoralsk, voldelig og anti-Gud at til og med de sekulære klager over hvor dypt vi har falt. Kristne over alt undrer seg over hvorfor Gud har utsatt sin dom over en slik ond slekt. De spør: ”Herre, hvordan kan du tillate at ditt navn blir neddynget i slik spott? Ditt Ord blir bokstavelig talt revet bort midt i blant oss. Hvor lenge vil det fortsette? Og hvordan kan du holde ut flodbølgen med seksuelle perversjoner? Du ødela Sodoma av en mye mindre grunn. Hvor langt vil du la det gå?”

Vi som elsker Kristus forstår kanskje ikke hvorfor en slik stor ondskap får lov til å fortsette. Men skyen av himmelske vitner forstår det. De stiller ikke spørsmålstegn ved den nåde og tålmodighet som Gud har vist.

Apostelen Paulus er blant denne skyen av vitner, og han bærer vitne om Guds ubegrensede kjærlighet til selv ”den største av alle syndere.” Paulus liv og hans brev forteller oss at han en gang forbannet Kristi navn. Han var en terrorist, som jaktet på Guds folk og dro dem av gårde for å bli fengslet eller drept. Men han gjorde alt dette i uvitenhet.

Paulus ville si til oss at Gud er tålmodig med denne generasjonen fordi det er mange som er slik han var, mennesker som synder i uvitenhet. Terrorister blir opplært i å hate fra barnsben av, akkurat slik Paulus var, og dette hatet er alt de noensinne har kjent til. De har ikke vært under påvirkning av evangeliet. Jeg sier dere, at på samme måte som Paulus, er det mange apostler og evangelister som vil komme ut fra de mest onde av menneskene.

Apostelen Peter er også blant denne skyen av vitner, og også han forstår hvorfor Gud er så tålmodig. Peters liv og de brev han har etterlatt oss minner oss på at han forbannet Jesus, sverget på at han aldri hadde kjent ham. Gud holder sin dom tilbake fordi det er skarer som fremdeles forbanner og fornekter ham, akkurat slik Peter gjorde. De er frafalne og i behov av nåde. Og Herren vil ikke gi dem opp, akkurat slik han aldri ga opp Peter. Det finnes mange slik som ham som Kristus fremdeles ber for.

Når jeg ser for meg denne skyen av vitner, så ser jeg ansiktene til tidligere narkomane og alkoholikere, tidligere prostituerte og homoseksuelle, tidligere forbrytere og narkolangere, tidligere mordere og koneplagere, tidligere vantro og pornoavhengige – skarer som samfunnet hadde gitt opp. De omvendte seg alle og døde i Jesu armer, og nå er de vitner om den nåde og tålmodighet de fikk av en Far som elsker dem.

Jeg tror at alle disse ville si, i et unisont vitnesbyrd, at Jesus dømte dem ikke før de fikk hans nåde. Gud holdt tilbake dommen som skulle ramme dem. Han utsatte sin vrede, og var ikke villig til at noen skulle gå fortapt i håpløshet og fortvilelse. Og Gud har ikke forandret sin holdning om håp for denne verden.

Siden Kristus kom til denne verden har menneskeheten vokst seg verre og verre, til det punkt at syndens beger nå ser ut til å flomme over. Du kan på samme måte som meg undre deg hvordan Gud kan vise en slik utrolig nåde, en slik utholdende tålmodighet. Hvordan kan han utsette sin dom over synden så lenge? Hvorfor tillater han at onde samfunn fortsetter med å vanære hans navn og provoserer ham på så perverse måter?

Det kan ikke være slik at Gud ønsker å se de onde synke ned i enda større perversitet slik at han kan øse ut enda større vrede over dem. Dersom det var slik, så ville vi alle sammen ha vært historie nå. Nei, Gud venter ikke på å dømme slik at han kan hevne sin tilsmussede ære.

Noen mennesker lurer på om dette er alt Gud har i sinne, å føre dom over en syndig verden. Gud forby det. På samme måte som mange andre kristne, har jeg til tider vært alt for rede til å overgi denne onde verden til dommen. Mange troende er forståelig nok sorgfulle over den stolthet og frekkhet de som fortsetter å spotte Herren utviser. Men det er annerledes med vår himmelske Far. Han lengter ikke etter å dømme, men etter å frelse.

Peter skriver: ”Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.” (2.Pet. 3:7). Ja, det finnes et lager med fortærende ild som er avsatt til en time da Herren vil slippe den løs over syndige mennesker. Men Peter minner oss på at Gud ikke måler tiden på samme måte som oss. Tusen år for ham er som en fireogtjue timers dag for oss: ”Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.” (2. Pet. 3:9).

Så hvilken slutning skal vi trekke av disse tingene? Jesus sier oss: ”Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide.” (Joh. 9:4). Det samme er sant for oss. Dersom vi ser at alt i denne verden vil brenne opp … at det nå er midnattstimen … at dommens ild nærmer seg raskt … at det fremdeles finnes en dag for nåde, tilgivelse og frelse … da skal vi gjøre det arbeid vi har fått befaling om: å gå ut i hele verden og forkynne Kristus.

Gud elsker fremdeles denne gale, umoralske, utakknemlige verden. Må han hjelpe oss til å elske de fortapte slik han gjør. Og må vi be om å få den tålmodighet og kjærlighet han viser til verden akkurat nå.

Jesu Kristi sanne kirke er Herrens øyensten. Men helt fra begynnelsen av har hans menighet opplevd frafall og falske lærere. De tidligste menighetene – de apostoliske forsamlinger som ble grunnlagt av Paulus og apostlene – fikk forkynt hele Guds råd. Ingenting som var ”nyttig til lærdom, til opptuktelse i rettferdighet” ble holdt tilbake for Kristi etterfølgere. De ble gitt sannheten, ikke bare i ord, men i den Hellige Ånds kraft og bevis.

Se for deg menigheten i Korint. Denne forsamlingen var plantet av Paulus og vannet av Apollos, den store evangelisten. Dersom en menighet noensinne har vært ”fullt opplært”, så var det korinterne. Men innen fire eller fem år – til og med før Paulus rakk å skrive det første brevet til dem – falt denne samme menigheten dypt i falsk lære. De hadde kommet under et fordekt angrep slik at de ble forhekset til å ta imot et budskap som fornektet oppstandelsen fra de døde. Dette medfører at Kristi egen offerdød og oppstandelse ble gjort ugyldig.

Paulus forklarte dette da han skrev til dem: ”Men når det blir forkynt om Kristus at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått. Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet.

Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstått. Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.” (1. Kor. 15:12-18). For en blasfemisk, falsk lære som hadde sneket seg inn i kirken!

Galatermenigheten var også plantet av Paulus. I disse troendes øyne var Paulus som en engel som hadde blitt sendt til dem, og de mottok hans lære med stor glede. De verdsatte apostelen så høyt at de hevdet de var villige til å ”rive ut øynene sine” for ham.

Så plutselig, som et sjokk, falt disse takknemlige troende bort fra sannheten som Paulus hadde lært dem om rettferdiggjørelse ved tro alene. På samme måte som korinterne hadde de vendt seg bort fra sunn lære og kommet under ”forhekselse” som hadde blitt kastet på dem av falske lærere. De omfavnet et kjetteri som forkynte at rettferdiggjørelsen kom av gjerninger og ikke av tro.

Målløs at dette, skrev Paulus til dem: ”Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!” (Gal. 3:1). Han spurte dem i hovedsak:

”Hva er denne sterke dragningen dere har, dette åndelige hekseriet som så plutselig har kommet over dere? Dere ble opplært av gudfryktige menn som gråt over dere mens de underviste dere i den sunne lære. Men allikevel har dere på så kort tid fornektet denne læren og har nå omfavnet et falsk, fordømt evangelium. Hva har skjedd med dere? Hva har dere gjort med den rene undervisningen av evangeliet som dere mottok? Dere har kastet det tilside for å omfavne et smigrende budskap som appellerer til kjødet.”

Jeg kjenner kristne som i årevis har gått i solide Bibel-funderte kirker hvor de regelmessig har fått høre Guds fulle råd. De var blitt ført inn i himmelens nærhet av salvet forkynnelse, de hadde fått se helvetes virkelighet, og deres samvittighet hadde blitt formet av Guds Ord. Ingenting i evangeliet ble holdt tilbake for dem, og de modnet i troen. De kunne ganske enkelt ikke få nok av det rene Ordet de fikk høre.

Men så var det noen som gav dem en undervisnings CD av en eller annen populær forkynner, eller de besøkte denne predikantens møter ”av nysgjerrighet.” Det de hørte virket så rett, så sant, og 95 prosent av det var virkelig sannhet. Men de kunne ikke skjelne de 5 prosentene som var gift – en lære som appellerte til kjødet og som gradvis, men umerkelig undergravde den bibelske virkelighet om Kristus. Snart ble de beruset av det de hørte, og deres sinn ble avhengige av et evangelium som pirret kjødet.

Utrolig nok er det nå en del fremgangsforkynnere som lærer at Jesus var rik. De vrir på Skriften for å fortelle at han måtte ha vært velstående for å kunne forsørge sine disipler. De hevder at hans rikdom måtte forvaltes av en kasserer (Judas) og at ingen tømmermann på den tiden var uten et hus han hadde bygd til seg selv. Utrolig nok finnes det kristne som sluker dette bedraget.

Du kan lure på hvordan hengivne, bibeltroende kristne plutselig kan skyve år med sunn undervisning tilside. Hvor er deres dømmekraft? Hvorfor husker de ikke på den solide næringen de har fått gjennom undervisningen?

Paulus advarer klart om at slike fristende læresetninger ville komme: ”For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden.” (Apg 20,29). Peter advarte også om at falske lærere ville dukke opp på arenaen og komme med ”vranglære som fører til undergang.” (2. Pet. 2,1).

Paulus advarte Timoteus om at en tid ville komme der noen av Guds folk ”ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.” (2. Tim. 4,3-4).

Historien forteller oss at dette skjedde akkurat slik Paulus hadde forutsagt. Etter at apostlene døde – og den generasjonen som satt under deres undervisning hadde forsvunnet – oversvømmet en konspirasjon av onde vranglærer kirken. De troende ble forført av merkelige lærer, og vitenskap og filosofi vannet ut sannheten i Kristi evangelium.

Det kan være at du kjenner til noen slike fordervede kirker. Det finnes hele kirkesamfunn som i dag avviser jomfrufødselen og fornekter Kristi guddom. Et voksende antall biskoper og forkynnere er talsmenn for homoseksualitet og ekteskap mellom mennesker av samme kjønn. Disse kirkene er frafalne, to ganger døde.

Men disse organisasjonene har ingenting å gjøre med Jesu Kristi sanne kirke. Kristus vil si om dem ”jeg kjenner dere ikke.” Noen mennesker i disse ”Ikabod” organisasjonene påstår at de elsker Herren, men dersom de gjorde det, ville de ikke ha noe å gjøre med den kirken og ville isteden forlate den enn å ta del i noen form for frafall.

Se hva Paulus sier om renheten til Kristi kirke: ”Kristus elsket kirken og gav seg selv for den for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; hellig og uten feil skulle den være.” (Ef 5,25-27).

Jeg spør deg: hvilken lærer av Kristi evangelium kunne være så blind at de tror Kristus vil presentere en brud for Faderen som er kledd i skitne, fillete brudeklær? Kan du forestille deg at Jesus ville presentere en brud som er smykket med unevnelige vederstyggeligheter? ”Her Far, er min brud som er satt sammen av troende som er opptatt av denne verdens ting. De elsker penger og er bedradd av omreisende falske profeter.” Nei! Jeg tror ikke engang djevelen vill godta et slikt bedrag.

Men Guds store bekymring ligger ikke ved frafalne kirker. Selv ikke frafall vil være i stand til å ødelegge Kristi kirke. På tross av disse problemene har Gud alt under kontroll, og hans hemmelige, usynlige, seirende kirke er ikke i ferd med å dø. I stedet flommer den Hellige Ånds livgivende elv inn i det ”døde hav” av frafalne kirker og avslører synd og lunkenhet. Og den forårsaker at liv spirer frem.

Men de som vender om fra frafallet kan vise seg å bare bli en liten rest. Men uansett har Jesus erklært: ”Markene står alt hvite mot høst. Og det er fremdeles tid for høstarbeiderne til å høste inn.” Ingen steder i Bibelen står det at den Hellige Ånd har rømt arenaen og etterlatt seg en vissen høst. Guds Ånd er fremdeles i virksomhet, overbeviser om synd, lokker og kaller de fortapte inn mot Kristus, inkludert de frafalne.

Skyen av himmelske vitner ville be oss om ikke å vente på dommen, ikke fokusere på å ”holde skansene.” Det er fremdeles den Hellige Ånds dag, og han venter på å fylle opp ethvert villig kar. Be om at høstens Herre vil sende ut arbeidere!

Hva har den store skyen av vitner å si til deg og meg? Hva sier Skriften om hva som er deres budskap til deres medkjempere i Kristi legeme? Ganske enkelt dette: ”For Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn.” (1. Pet. 3,12).

På apostlenes tid prøvde krefter som hatet Kristus å bringe dem til taushet. Disse kreftene forbannet Frelseren og kalt hans oppstandelse for et bedrag. De forordnet til og med lover som forbød mennesker å forkynne hans navn, og kastet dem i fengsel når de gjorde det. Men selv jerngitter kunne ikke holde apostlene innestengt. Herren sendte sin engel for å sette dem fri (Se Apg. 5,18-32).

Apostlenes Gjerninger forteller oss: ”Så begynte øverstepresten å forhøre dem: ’Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem.’ ” (Apg 5,27-28). Men fylt av den Hellige Ånd gikk apostlene med en gang tilbake til tempelet hvor de fortsatte med å gi menneskene livets Ord. Ånden hadde bedt dem om å gå og forkynne Jesus med ny ild og kraft. De skulle overse disse begrensingene og ikke tillate at noe hindret det rene evangeliet om den oppstandne Kristus.

I Europa er den en økende makt som ønsker å forby all forkynnelse mot homoseksualitet og annen seksuell løssluppenhet. Det er et forsøk på å først stenge Kristus ut av det offentlige rom og deretter ut av kirkene. (Når du fornekter Kristi Ord, så fornekter du hans person.) For mange europeiske pastorer kan det å tale ut mot seksuelle synder bety en bot eller fengselsstraff. I mellomtiden vender også tidevannet her i Amerika seg i retning av en anti-kristen dagsorden.

Igjen vender vi oss mot den store skyen av vitner. Hvordan svarte Peter og apostlene sine forfølgere? ”Men Peter og de andre apostlene svarte: ’En skal lyde Gud mer enn mennesker. Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.’ ” (Apg 5,29 ,32).

Kornelius’ hus er også blant de vitnene som har noe å si til oss. Her er Kornelius’ vitnesbyrd slik det blir fremstilt i Bibelen: ”Peter kom til oss og forkynte Jesus. Han sa at han personlig hadde vært vitne til Herrens oppstandne legeme og hadde til og med rørt ved ham. Han fortalte oss at Kristus viste seg åpenlyst for folket, og over 500 mennesker hadde vært vitne til dette etter hans oppstandelse.” (Fritt etter Apg. 10,34-41).

Peter fortalte så til medlemmene av Kornelius’ hus: ”Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn. Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet.” (Apg. 10,43-44). På grunn av Peters forkynnelse fikk Kornelius’ familie kjenne frihet fra synden.

Kornelius vitnesbyrd sier til alle Guds barn av i dag: dersom du ønsker at den Hellige Ånd skal komme over deg, din familie, din tjeneste, så tal om og tro på Kristi tilgivelse. Og stol på dette i ditt personlige liv. Da Peter forkynte tilgivelse, så trodde medlemmene av Kornelius’ hus på det, og den Hellige Ånd falt over dem.

Jeg tror ikke denne skaren av himmelske vitner ville tale til oss om å holde oss til kompliserte læresetninger eller teologi.

• Forfatteren av Hebreerbrevet vitner til oss om at vi skal se på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Vi skal fortsette med å tale om seieren på korset, holde ut i beskyldninger fra syndere, og legge av oss våre synder, og løpe med tålmodighet i det løp som er lagt fremfor oss. (Se Hebr. 12,1-2).

• Kong David vitner til oss om at vi kan stole på Herrens tilgivelse, og at han ikke vil ta sin Hellige Ånd fra oss. David begikk drap og var en horkar og en løgner. Men han omvendte seg, og Faderen ville ikke slippe ham fordi han hadde vendt sitt hjerte mot David. Han gav David et nytt hjerte, og gjorde ham til et vitne om Herrens overflod av tilgivelse. I dag er de nytestamentlige troende beskyttet av Kristi blod, en nåde kong David bare kunne drømme om.

• Peter vitner til oss om at han syndet mot det største lys et menneske noensinne kunne få. Denne disippelen vandret i Jesu nærvær, han rørte ved Herren, han mottok sitt kall fra Herren personlig. Jesus var Peters venn i tillegg til å være hans Herre. Allikevel forbannet Peter ham, og syndet mot advarsler som kom fra Kristi egne lepper. Peter undret på om han noensinne kunne se inn i sin Frelsers ansikt igjen.

• Denne mannen kunne ha levd i skyldfølelse og selvfordømmelse, men Gud vendte sitt hjerte til ham. Peter skulle se på Jesus, hans tros opphavsmann og fullender. På samme måte skal vi ta våre synder og gi dem over til Kristi offer på korset. Vi skal reise oss opp og fortsette, uansett hvilken synd vi må ha begått. Jesus har tatt bort våre synder så langt som Østen er fra Vesten.

• Paulus ville ha fortalt oss at vi ikke skal frykte våre trengsler. Jesus led hver eneste dag i sin tjeneste, og han døde i lidelse. Og da Kristus kalte Paulus til å forkynne evangeliet, viste han ham hvor mange store trengsler som ventet ham. Og gjennom sine år i tjenesten ble sannelig Paulus prøvet. Men trengsler beviser at Gud har vendt sitt hjerte mot deg. ”La ingen vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at dette er lagt på oss.” (1. Tess. 3,3).

Så vender vi tilbake til Jobs vitnesbyrd: ”Hva er et menneske siden du akter det høyt og bryr deg så mye om det? Du ser til det hver morgen og prøver det hvert øyeblikk.” (Job 7,17-18).

Når Gud vender sitt hjerte mot deg, så vil du bli prøvd ofte. Men faktum er at jo lengre og hardere dine prøvelser er, jo sterkere har Gud vendt sitt hjerte mot deg, for å vise deg sin kjærlighet og omsorg. Det er vitnesbyrdet i Paulus’ liv, og ikke minst i Jesu liv. Fienden kan komme mot deg, men Herren har reist opp et banner mot ham. Vi finner vår absolutte hvile i Jesus.

Alle disse røstene fra den store skare av vitner forteller oss dette. Hører jeg et vitnesbyrd i din ånd?