Når mennesker roper "Fred og ingen fare"

Når de sier: "Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv."(1. Tess. 5:3-4).

Akkurat nå er verden i et slikt røre at mennesker spør: ”Ser vi historiens avslutning? Er vi på vei mot et kjernefysisk ragnarok? Er verden i ferd med å komme ut av kontroll?”

Selv en del verdensledere taler nå i en tone ispedd frykt. Noen sier: ”Vi har vært vitne til diplomatiets død.” Forhandlinger med bandittnasjoner har slått feil, og gale diktatorer overser advarsler fra de Forende Nasjoner.”

Det kan være ting som tyder på at det ikke er noen flere diplomatiske løsninger. Selv når Amerika kommer med dristige uttalelser og sender advarsler, så ser alt ut til å falle for døve ører. Et eksempel er at U.S.A. har forpliktet seg på å forsvare Japan dersom Nord-Korea skulle angripe landet. Våre ledere har truet med å gjengjelde med ”all makt og myndighet U.S.A. er i besittelse av.” Dette kan bety en kjernefysisk utslettelse av Nord-Korea.

Vi forsår nå hva Jesus mente da han ga denne advarselen: ”Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.” (Luk. 21:25-26).

Da Jesus ga denne advarselen, la han til denne uttalelsen: ”Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.” (Luk. 21:27-28).

Jeg er overbevist om at alle de fryktelige tingene som vi ser komme over jorden i disse dager – orkaner, flodbølger, jordskjelv, dramatiske klimaforandringer, terrorisme, kjernefysisk trussel, krig og rykter om krig – alt har med Kristi komme å gjøre. Bak alle krigsskyer som samler seg, bak det store mørke som dekker jorden, er det i ferd med å dannes en sky i himmelen. En dag om ikke lenge vil Kristus gå inn i den skyen og åpenbare seg for hele verden. ”Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.” (Luk. 21:31).

Da de kristne på Paulus’ tid ante at ødeleggelsen av Jerusalem var like rundt hjørnet, ønsket de å vite mer om de profetiske begivenhetene. De var skremt av ryktene om de hensynsløse invaderende hærene, som tok masser av mennesker til fange som slaver. Det fikk disse troende til å ane at farlige tider sto for døren. Så de ba Paulus om å fortelle dem mer om det som skulle skje: ”Skriv til oss om hvordan vi skal tyde tidens tegn.”

Alt han skrev varslet om Herren Jesu komme for å hente sitt folk.

Paulus svarte med disse beroligende ord: ”Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.” (1.Tess. 5:1-2). Paulus beskrev for dem det som ville skje når Kristus kom igjen: ”For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.” (1.Tess. 4:16-18).

Paulus’ formaning til dem var ment som oppmuntring. Han sa i hovedsak: ”Det er ingen grunn til at dere skal bekymre dere over det som kommer over jorden. Dere trenger ikke være overdrevent bekymret over alle disse fryktlige tegn og ulykker. Dere vet godt hva dette handler om. Alt innevarsler Herren Jesu komme for å hente sitt folk.”

Vi kan være sikre på at den skiftende strøm av begivenheter som utfolder seg i dag fører oss mot Guds evige hensikt. Denne verden er ikke på avveier, Herren har ikke forlatt jorden, uansett hvor ond og troløs menneskeheten har blitt. I stedet har Gud økt tempoet. Og det vi ser nå er en rask bevegelse av begivenheter i retning av den ”ene guddommelige begivenhet” som ligger der fremme: gjenskapelsen av en ny himmel og en ny jord, der Kristus vil regjere suverent i all evighet.

De gamle stoikerne trodde at verden gikk gjennom faste, gjentatte tidsperioder. I deres oppfatning ble verden ødelagt av en stor verdensbrann ved enden av hver periode. Så ble jorden gjenopprettet akkurat slik den hadde vært, slik at alt begynte på nytt og fortsatte slik det hadde vært før.

Med andre ord gjentok historien seg om og om igjen. De samme stjernene fulgte de samme banene, og de samme livene ble levd på ny, med de samme vennene, de samme bekymringene, de samme erfaringene. Alt ble gjenopprettet hver eneste gang, ikke bare en gang, men uavbrutt. Menneskene var bundet i en evigvarende tredemølle som man ikke kunne flykte fra.

Apostelen Peters ord går derimot i rette med denne tankegangen. Peter forteller oss at ”etter hans løfte” skal de kristne: ” … vente nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2.Pet. 3:13). Videre sier han, at dersom vi tror Guds Ord, så kan vi vite at historien løper fremover mot dagen for Herrens hjemkomst, da ” … himlene skal oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann.” (3:12).

”Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den.” (2.Pet. 3:10-12).

På det tidspunktet sier Peter at vi kan forvente å se en ny himmel og en ny jord. Og vi skal se etter disse tingene i forventning.

Som Kristi etterfølgere skal ikke vårt fokus være på de daglige nyhetsrapportene. Vi skal ikke dvele ved kriger eller rykter om krig, heller ikke om muligheten for en kjernefysisk ulykke, eller de andre tingene som kommer over jorden.

Dette betyr at Guds folk ikke skal frykte Islam, eller noen annen isme. Akkurat i disse dager hevder jihadistene at de har fått ord om at deres store Imam ønsker å åpenbare seg. Men ifølge dem har han sagt at han ikke vil komme før verden er i fullstendig kaos.

Detter forklarer hvorfor så mange ayatollaer og mullaer støtter terroristhandlingene som blir planlagt og utført. Alt dette er skapt for å skape det ytterste kaos. Og det er ment å skulle ødelegge Israel gjennom den mest provokative terroraksjon noensinne, for å føre hele verden ut i kaos.

Ja, selv om vi betrakter disse fakta så skal vi vende oss til Jesu ord, og til Peter og Pauli ord. Alt det islamske skrytet om å ta herredømmet over verden – alle deres forferdelige morderiske og fanatiske handlinger – er bare et glimt på Herrens evighets skjerm. Hans ord sier at disse mennene bare er sandkorn som han vil blåse bort: ”Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stamme slått rot i jorden, før han har blåst på dem så de ble tørre, og en storm fører dem bort som strå.” (Jes 40:24).

Islamske jihadister kan håpe på å skape kaos, men med et enkelt pust er Gud i stand til å ribbe dem for all makt. Sannheten er at de bare fremskynder gjenkomsten til den eneste sanne Messias, skaper av denne verden og alt som er i den.

Vi vet allerede hva Paulus forsikret tessalonikerne om: ”Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere.” (1.Tess. 5:1). Men Paulus la til dette: ”Jeg vil at dere skal få vite et dokumentert faktum om dette emnet.” Så sa han til dem: ”Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna.” (1.Tess. 5:3).

Her gir Paulus menigheten i enhver tidsalder en ledesnor. Han beskriver den ene tingen som skjer med ethvert samfunn like før en plutselig ødeleggelse og dom. Og dette dokumenterte faktum er at menneskeheten gir seg selv over til trygghet og velstand.

Her er beviset på den kommende ødeleggelsen som aldri slår feil. Og Paulus kunngjør det med dokumentasjon fra fortiden. For å si det enkelt, så er finnes det ingen steder i Skriften tegn på at Gud førte ødeleggelse over et samfunn unntatt når de hadde gitt seg over til å være oppslukt av trygghet og velstand. Paulus sier: ”Her er regelen, bevist av historien, når det gjelder alle Guds domshandlinger. Det skjer i tider da menneskeheten er overgitt til jakten på velstand og trygghet, mens de vender ryggen til Gud.”

Vi skal være på vakt mot enhver tale om fred og velstand når en fryktelig storm ligger i synsranden. Det er da – når fred og trygghet blir hovedbeskjeftigelsen, selv om vaktmenn slår alarm, og alle vet at bare et mirakel kan redde menneskeheten – at vi kan forvente en plutselig ødeleggelse.

Jesus trakk en parallell mellom Lots og Noas dager, og den dagen han selv skal komme. Han sa at i begge tilfeller var folk opptatt med å ete, drikke, gifte seg, kjøpe og selge. Med andre ord så pågår de daglige aktiviteter som alltid før, med å være opptatt av ting som ikke er onde i seg selv.

Men i Noas og Lots generasjon så hadde jakten på disse tingene besatt et helt samfunn. Hverdagsaktivitetene ble hovedfokuset, kraftfulle avledningsmanøvrer som holdt folk i et slikt grep at den Hellige Ånds advarsler druknet i støyen.

Ifølge Jesus vil det samme skje i den siste time, like før den plutselige ødeleggelsen. Hele verden vil være opptatt av å søke trygghet og velstand, en beskjeftigelse som vil gripe mange, til og med i menigheten. Alt folks fokus vil være på denne verdens ting, og de vil gå bort fra sin fasthet i troen.

Vi ser allerede mange som er grepet av en slik mentalitet. Mengder er overbevist om at velstand er den eneste veien til indre fred. Derfor er folk i et vanvittig kappløp om velstand, hvor spekulanter blir knust av gjeldsbyrden, andre samler opp velstand som gale, og rikdommen blir skapt på den fattige manns rygg. Mine kjære, det er i slike tider at den plutselige ødeleggelsen kommer.

Hvilken tilstand vil Jesu folk være i? Vil de ha en levende tro? Vil de være på utkikk etter ham og lengte etter hans komme? Eller vil de være opptatt av denne verdens ting?

Når Kristus kommer, vil han finne sin menighet i falske profeters grep som forkynner en falsk fred, suksess, rikdom og gode tider? Profeten Jeremia beskriver en slik tid i Israels historie: ”For alle sammen, både små og store, søker urettferdig vinning. Både profet og prest farer med svik. De leger mitt folks skade på lettfeldig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.” (Jer. 6:13-14).

La meg gjøre dette klart for deg: velstand er ikke ondt i seg selv. Skriften gjør det klart at Gud elsker å velsigne sine barn. Og det er intet ondt i å skaffe seg et vakkert hjem, en fin bil, gode klær eller å spise på fine restauranter. Vi blir oppmuntret til å sørge for våre familier, inkludert det å bygge hus, kjøpe, selge, så eller høste.

Men det er når disse tingene begynner å oppsluke oss – ta opp vår tid, våre tanker, vårt overskudd og våre aktiviteter, fremfor det å søke Gud – at våre hjerter begynner å bli harde. Du skjønner, at når det å ha det komfortabelt ikke er nok – når å kjøpe, selge og tjene penger opptar alle våre tanker og hele vår sjel – at lunkenheten setter inn. Og de som har gitt seg over til å søke trygghet og velstand ender opp med å forakte Guds advarsler:

”Så sier Herren, hærskarenes Gud: … Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan høre. Se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det … Jeg satte også vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.” (Jer 6:9-10, 17).

Gjennom hele bibelhistorien gikk vaktmenn omkring i gatene og advarte mot kommende dommer, og profeterte til Guds folk. Men altfor ofte lukket menigheten sine ører og gav seg selv over til fornøyelser, mat og vin, kjøp, salg og bygging.

Jeg er ærlig talt sjokkert over den hardhet jeg møter i så mange kristne i dag, folk som en gang var så i brann. Disse samme troende elsket å be og være i Guds hus. De elsket å bli formant i gudfryktig retning og ble dypt grepet av de profetiske ord de hørte. Men nå er de for opptatte til å søke Gud. Og deres kjærlighet til Jesus blir kaldere for hver dag.

Slike mennesker vil ikke høre på noen form for forkynnelse som overbeviser dem om at de er på feil spor. De foretrekker å høre en halvtimes preken en gang i uken som bygger opp deres selvrespekt eller hjelper dem til å bli mer fremgangsrik. Ta ikke feil, det er mengder av slike som har falt i dyp søvn.

Gud befalte Jeremia å gi hans folk denne advarselen: ”Og du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de skal ikke svare deg. Du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på Herrens, sin Guds røst og ikke tatt imot tukt. Redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn.” (Jer. 7:27-28).

På samme måte skriver Paulus i det Nye Testamente: ” … som det står skrevet: Gud gav dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag.” (Rom 11:8).

Hvorfor er det så mange kristne som en gang var så ivrige som nå vender seg bort fra gudfryktig formaning og irettesettelse? Hvorfor er det en så kritisk blindhet? Og hvorfor fanger det selvsentrerte, pengefokuserte, velstandsevangeliet så mange kirker og troende?

En av grunnene er at et økende antall pastorer og forkynnere i dag har drevet bort fra forkynnelse av Korset. Budskapet om den fattige, hjemløse, lidende, blødende Kristus har blitt et anstøt. Kallet til offer – å ta opp korset, å omfavne forkastelsen for Jesu skyld, å bli et levende offer, å dø i seg selv, å omvende seg, å bli ydmyk, å korsfeste kjødet – alle disse emner blir unngått av de som forkynner evangeliet om lykke og velstand. Og alle apostoliske advarsler om å være rede for Kristi gjenkomst – å fylle våre lamper, å gjøre seg rede til å møte Brudgommen, å våkne opp og tyde tiden for det er sent på natt og han kommer for å hente dem som lengter etter og elsker hans tilsynekomst – alt dette er nå forstummet.

For få uker siden sa en av fremgangsbevegelsens mest berømte predikanter om Guds Hellige Ord: ”Bibelen er ganske enkelt en brolagt vei til velstand.” En annen av dem har lovt: ”Kom til min kirke, og du kan være sikker på å bli velstående.”

Den sekulære verden latterliggjør et slikt evangelium. I avisen Atlanta Journal-Constitution den 22. oktober sto det en artikkel som het: ”Den rike Messias og Fremgangsevangeliet.” Bakgrunnen for artikkelen var at fremgangsforkynnere nå hevder at Jesus var en velstående mann, fordi han måtte støtte tolv medhjelpere økonomisk og betale for reiseutgiftene deres.

Ifølge denne teorien måtte Kristi klesdrakt ha vært dyr fordi de romerske soldatene spilte terning om den. Og Jesus selv måtte være velstående, siden hans omreisende virksomhet krevde en kasserer. (Judas var den som tok seg av gruppens økonomi). Videre måtte Jesus være rik for å kunne livnære sin mor etter at han døde. Og han kunne ikke ha vært hjemløs, siden ingen noensinne hadde hørt om en tømmermann som ikke hadde bygd et hus til seg selv.

Nå hevder de at det finnes et nylig oppdaget dokument som forteller om hundre konger som besøkte Jesu krybbe. Disse kongene kom nedlastet med gull som gaver til Kristusbarnet. Tilslutt fortalte artikkelen at fremgangsforkynnerne hevdet at Jesus ikke kunne ha vært fattig, fordi Skriften sier: ”… den fattiges visdom er foraktet. Folk hører ikke på hans ord.” (Pred. 9:16). Siden folk hører på hans ord – og siden ingen ville følge en mann som var blakk – så måtte han ha vært rik.

Alt dette får meg til å gyse! Det leder meg tilbake til Jeremia 6:13 ”For alle sammen, både små og store, søker urettferdig vinning. Både profet og prest farer med svik.”

Da fariseerne ba Jesus om å gi dem et tegn, så svarte han: ”Og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde! En ond og utro slekt krever tegn, men tegn skal ikke gis den, uten Jonas-tegnet.” (Matt. 16:3-4). I Lukasevangeliet la Jesus til disse ordene: ”For likesom Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.” (Luk 11:30).

Jesus – hans kors, oppstandelse, hans utgytte blod – det er det eneste tegnet som trengs. Han er vår fulle tilfredsstillelse.

Ødeleggelsens dag vil komme plutselig. På bare en time vil alle de materielle tingene i denne verden miste sin verdi, bli absolutt verdiløse. Vi kommer til å sitte igjen uten annet enn Kristus – men vi trenger heller ingenting annet. Han er det levende Ordet vi behøver.

Bibelen er ikke en håndbok til velstand. Den er døren til Åpenbaringen av Kristus, som er vår fred og vår trygghet. Han er vår rikdom, vår velstand, vårt gull. William Tyndale visste dette, og han trykte den første Bibel. For å kunne klare dette levde Tyndale i ytterste fattigdom, i eksil, i bitter atskillelse fra venner, i sult og tørst, i kulde og forferdelige lidelser. Og han døde som en martyr.

Det er dette evangeliet vi forkynner. Og dette er den Kristus vi tjener.