På Guds mirakelfjell

Jesaja 25 beskriver et utrolig syn. I dette synet blir profeten Jesaja forflyttet inn i fremtiden, til de siste dager. Bibelkommentatorer er enige om at dette er et av de tydeligste bilder i Skriften som angår de siste tider. Det er ingen mystisk, tåkeaktig forutsigelse. Jesaja viser oss nøyaktig hva Gud har i sinne for nasjonene og for sin kirke, like før enden. Og akkurat nå lever vi i nettopp den tiden som Jesaja beskriver.

I de første fem versene understreker Jesaja hva Gud har i vente for nasjonene. Først ser profeten at Satan har bygd opp et demonisk rike som holder nasjoner i trelldom. Djevelen har holdt disse folkene fanget i et jerngrep i århundrer.

Jesaja beskriver dette demoniske verket med bilder som beskriver en mektig by. Satan har bygd en høy, massiv festning med ugjennomtrengelige murer. Det er en åndelig by, fylt med åndelige boliger, palasser og herregårder. Og den er bebodd av demoniske makter og myndigheter. Fra denne byen styrer Satan alle nasjonene som er under hans herredømme. Han har fanget mengder av mennesker under laster som begjær, griskhet, mord og onder av alle slag. Og han har besatt deres ledere og manipulert dem til å holde all innflytelse fra evangeliet ute.

Disse nasjonene er et bilde på helvetes undertrykkende makt. De fattige har ingen styrke. De trengende er i stor nød. Og rasende stormer fører forferdelige ødeleggelser med seg. Jesaja beskriver disse stormene som store utbrudd av intens hete. De representerer veldige fristelser, slike som menneskeheten aldri har erfart tidligere. Disse diabolske stormene feier over hele nasjoner med knusende kraft.

Men så får Jesaja se et underbart syn. Han ser på i ærefrykt mens Gud på kort tid tar seg av Satans verk. Profeten roper: "For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til en grushaug. Du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke er noen by lenger. De skal aldri mer bli bygd opp igjen. Derfor skal et sterkt folk ære deg, men de ville hedningenes by skal frykte deg." (Jes 25:2-3).

På et øyeblikk reduserer Gud Satans imperium til ruiner. Og plutselig blir nasjonene som holdes under det demoniske tyranniet satt fri. Jesaja bryter ut i jubel og lovprisning over synet: "Herre, du er min Gud. Jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk. Dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet." (Jes 25:1). Han sier: "Herre du blir aldri overrumplet. Du har gjort store under i forgangne tider, og nå har du en plan for denne tid. Du har fastsatt det fra verdens grunnvoll ble lagt."

Mens Jesaja ser Guds plan utfolde seg blir han opprømt i sin sjel. Han utbryter for kommende generasjoner: "I de siste dager kommer Gud til å knuse og tilintetgjøre Satans makt. Disse palassene med fremmede demoniske vesener vil bli lagt i ruiner. Og djevelens by vil bli redusert til en haug med støv."

Nå begynner lenkene å falle av de massene som har vært bundet. De blir satt fri fra sataniske fengsler av frykt og synd. Jesaja kaller dem "et sterkt folk" som betyr "et folk som en gang var forherdet av synd." Og han forteller oss at disse samme menneskene begynner å gi Gud ære. I årevis har de vært skrekkslagne over sin undertrykker, Satan. Men nå frykter de bare Herren, han som befridde dem.

I det øyeblikk vil vers 4 bli oppfylt mens verden ser på: "For du har vært et vern for den hjelpeløse, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete. Når voldsmenn fnyser, er det som regnskyll mot en vegg." (Jes 25:4).

Jeg ser dette skje nå, i dette øyeblikk, for millioner av mennesker over hele verden. De fattige i ånden blir sterke. De trengende blir reddet. Og de nødstedte finner en overflod av fred. Kristus har blitt deres beskyttelse, deres tilflukt, deres forsvarer, deres skjulested. Når et utbrudd av heftig fristelse kommer mot dem, så treffer det en hellig vegg som omgir dem og går i oppløsning. Satans engang så heftige angrep faller harmløse til jorden.

I vers 5 finner vi en av de herligste forutsigelsene av dem alle. På originalt hebraisk står det som følger: "Gud vil undertrykke de fremmedes spetakkel ... og stilne de hensynsløses sang." I en annen oversettelse leser vi: "Som du demper heten i et tørt land, slik demper du de fremmedes bråk. Som hete dempes ved skyggen av en sky, slik dempes voldsmennenes sang." (25:5). Dette beskriver terrorismen. Vi har allerede lest i vers 3 om "de ville hedningenes by." Herren lover å felle terroristene.

Jeg takker Gud for at vårt militære har fanget Saddam Hussein. Men sannheten er, at selv med en verdensvid koalisjon ledet av USA så kan terrorismen fremdeles ikke bli stoppet. Det er en umulig oppgave for mennesker. Men Jesaja gjør det krystallklart: Gud vil handle på vegne av sitt folk. Og mens profeten ser det som kommer over nasjonene, så tilråder han: "Ikke vær bekymret eller redd. Herren har en plan på gang. Og den har vært der siden før skapelsen. Han skal stoppe den fremmede trusselen, den fremmede, terroristen."

TV-nyhetene har vist terrorister som danser på likene av amerikanske soldater. Men Gud har bekjentgjort: "Deres sang er i ferd med å stilne. Jeg kommer til å bringe de forferdelige til taushet." Radikal Islam er ikke en trussel. Herren har lovt å undertrykke den. Han kommer til å vende terroristenes gledessang til en sørgesang.

Akkurat nå lever vi i den bibelske perioden som er kjent som "senregnet." Og Guds plan har blitt satt i verk. Over hele verden faller de høye murene av Satans by til jorden.

Tenk på hva som skjedde med kommunismen. Murer falt bokstavelig i Tyskland, Russland og gjennom hele Øst-Europa. Nå faller bambusteppet også sakte i Kina og Mongolia. Millioner av mennesker som en gang levde under Satans tyranni blir satt fri. Og mange hører evangeliet forkynt for første gang. Et "sterkt folk" som en gang var forherdet av synd, priser nå Gud.

Jeg forteller deg, vi lever i en meget spesiell tid. Jeg har aldri sett maken i mine over femti år i tjenesten. I fjor holdt vårt team et korstog i Nigeria og 500.000 mennesker kom på ett kveldsmøte. Det er en hunger etter Gud som er uten sidestykke. Jeg ser ting skje som jeg aldri hadde drømt om var mulig.

En av disse underne skjer i Iran. For flere tiår siden ble min bok "Korset og Springkniven" trykket hemmelig der. Og anslagsvis 25.000 eksemplarer har vært i sirkulasjon. Jesusfilmen har også vært vist i hemmelighet til hundrevis av grupper. Nå blir hundretusener av iranere frelst gjennom evangeliske budskaper som disse.

Jeg mottok nylig en gripende fortelling om et Teen Challenge rehabiliteringsprogram for narkomane i et land i Midtøsten som jeg ikke har lov til å nevne navnet på. Dette islamske landet er hjemsøkt av alkoholisme og narkotikaavhengighet. Talsmenn for regjeringen medgir at problemet har vokst dem over hodet. Men gjennom den utfriende kraften i Jesus Kristus har dette Teen Challenge programmet utskrevet hundrevis av klienter som har blitt frelst, løst og befridd.

En av de uteksaminerte er nå tilsynsmann for et pinsesamfunn der. Han sa at landets narkokonge nylig besøkte Teen Challenge sin eksamensseremoni. Den fremstående islamske lederen hørte dusinvis av unge menn stå opp og vitne om hvordan Jesus har helbredet dem fra deres avhengighet. (Det denne narkokongen sannsynligvis ikke visste noe om er at over hundre uteksaminerte har startet nye menigheter i dette landet.) Regjeringen anerkjenner nå Teen Challenge som det mest vellykkede rehabiliteringsprogram for narkomane i landet.

Det skjer over hele verden på utrolige måter: Satans befestede by er i ferd med å falle!

Nå vender Gud Jesajas oppmerksomhet mot menigheten. Han viser profeten en overdådig, overnaturlig bankett som finner sted på et fjell: "Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin - med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin." (Jes 25:6).

Får du med deg det Jesaja sier her? Denne vidunderlige festen vil finne sted like før Jesu gjenkomst. På den tiden vil ikke Guds folk lenger sørge, vri seg i frykt være bekymret eller nedslått. De vil ikke fremstå som skrøpelige, magre skikkelser som er åndelig underernærte. Nei, Kristus kommer til å vende tilbake og finne et folk som holder fest med "fete, margfulle retter."

Gud selv har forberedt denne festen. Og akkurat nå er denne banketten i gang, i denne siste time. Herren sier oss i hovedsak: "Jeg har gjemt den beste vinen tilslutt. Og nå øser jeg den ut for mitt folk. De mesker seg med vidunderlige ting i mitt nærvær."

Jeg ser denne utrolige festen finne sted når jeg reiser over hele verden. Unge Guds menn og kvinner hungrer etter et evangelium som berører dem dypt i deres ånd. De har forkastet underholdningsevangeliet, de store folkemassene og den profesjonelle gudsdyrkelse. De hungrer bare etter å være innelukket med Jesus, å motta åpenbaring fra ham. Og de kommer ut av lønnkammeret med en ild som berører alle rundt dem.

Nå er fjellet der denne festen finner sted ganske vesentlig. Det representerer et hellig sted, et hus der Kristi nærvær er tydelig. Det er et sted der Guds folk har samfunn med og måltid med ham, der de tilber ham i ånd og sannhet. Dette fjell med Guds nærvær er et viktig begrep for hans folk. Hvorfor? Alt Herren gjør i disse dager er tett knyttet opp til hans nærvær. Og denne festen med fete retter og vin kan bare skje der Jesu nærvær er tydelig.

Når jeg nå taler om Kristi tydelige eller manifesterte nærvær, så snakker jeg ikke om noe mystisk eller overjordisk. Når som helst Jesus gir seg til kjenne, så merkes det av alle som er til stede. Salmisten sier at fjellene smelter som voks i Herrens nærhet. (se Salme 97:5). For å si det ganske enkelt, så fordamper enhver åndelig mur og ethvert kjødelig hinder når Jesus gir seg tilkjenne. Kristi nærvær er så virkelig når det gir seg til kjenne at du kan nesten berøre det.

Så hvordan er det med din menighet eller kirke? Er det følbare, gjennomtrengende nærværet av Jesus tydelig midt i blant dere? Smelter menneskene foran ham, gråter over sin synd og fryder seg i den fryktinngytende freden som han fører med seg? Faller de på sine knær i en altoppslukende beundring av ham? Og går de fra dette stedet med den spesielle gløden som viser at de har vært i Kristi nærvær?

Hvordan er det i ditt hjem? Merker besøkende Jesu nærvær i din familie? Har duften av hans hellighet gjennomtrukket din familie, ditt ekteskap, dine vennskap? Er det bønnetårer over dine familiemedlemmer, sønderknuselsens rop, et oppriktig ønske om å gjøre godt igjen alt som er galt? Eller er det kjødet som hersker?

Tro meg, det finnes et åndelig fjell som er høyt og hellig. Og det kan bare finnes i lønnkammeret. Det betyr ikke noe hvor stor eller liten din forsamling er. Alt som er viktig i Guds øyne er det manifesterte nærværet av hans Sønn. Kristi nærvær må være fullt ut synlig for øyet, hjertet, ja for alle sansene. Dersom det ikke er det, så vil ingen av de herlige ting Jesaja profeterer om berøre et slikt sted.

Heller ikke vil disse tingene nå det hjem hvor Kristi nærvær har dratt ut. De kan aldri skje dersom hans nærvær ikke ønskes, søkes eller dyrkes. Et slikt hjem vil i stedet preges av forvirring og fortvilelse.

Et hvert kristent hjem burde være et opphøyet sted, et fjell som er atskilt fra verden og kjødet, en hellig bankettsal for Kristus. Men dette skjer ikke i mange kristne hjem fordi de har blitt tilsmusset av skitt. Stygg, skammelig ondskap tillates gjennom TV, film og internett.

Hvor forbauset englene må være når de ser på slik ondskap i hjem som burde dyrke Jesu nærvær. Mengder av kristne tilbringer nå sin tid med å plaske rundt i internettporno, skitne leievideoer, og drikker inn forfallet på TV. Så går de på kino og betaler faktisk for å høre Kristi navn bli spottet. Og så undres de over hvorfor den åndelige døds matthet hviler over deres hjem.

Det er den Hellige Ånds verk å tilveiebringe og vedlikeholde Kristi nærvær og kraft i våre menigheter, våre hjem, våre hjerter. Men mengder av kristne fortsetter med å gjøre den Hellige Ånd sorg med sin avgudsdyrkelse. Jeg spør deg: hvordan kan Jesajas syn om de vidunderlige velsignelsene og friheten finne sted i en atmosfære av syndig nytelse? Hva er fornuften i å be for våre ufrelste familiemedlemmer når våre egne hjem er besmittet?

Gud har til hensikt å virke en serie mirakler som vil overvelde våre tanker og hjerter. Og han hadde planlagt alt dette siden før verden ble til. Dersom han har tenkt ut en slik paktsplan så må og vil den skje. Men det er noen som ikke kommer seg til bankettbordet. Det er de som har blitt lunkne, som elsker det behagelige, folk som har gitt seg over til verdens fornøyelsesgalskap - ingen av disse vil være på festen.

Legg merke til Jesajas beskrivelse av de som er tilstede: "Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin - med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin." (Jes. 25:6). Dette taler om et folk som ikke er tilfreds med bare melken fra Guds Ord. Disse tjenerne elsker Herrens tukt. De hungrer etter en kjøttfull sannhet, et gudfryktig ord fra prøvede hyrder, et budskap som er satt i brann av den Hellige Ånd. Og de gransker daglig Guds Ord for sin egen skyld, tørste etter å smake på hans rene årgangsvin.

"På dette fjell skal han tilintetgjøre det slør som tilslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene." (Jes 25:7). Her er to vidunderlige profetier. Og den første innbefatter jødene. Det sløret Jesaja taler om her er den åndelige blindhet som har dekket jødenes hjerter siden Mose dager. Apostelen Paulus taler utførlig om denne blindheten:

"Men når de omvender seg til Herren, blir dekket (sløret: NB 1978) tatt bort." (2.Kor. 3:16). "Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob." (Rom 11:25-26).

Paulus trodde det som Jesaja profeterte om Israel: at Befrieren skulle rive av dem sløret som blindet dem. En jødisk rest skulle vende om til Herren og få del i hans nåde (se 11:30). Kjære, denne profetien blir oppfylt i denne tid. Rundt omkring i verden blir jøders øyne åpnet for Kristus. Et sekulært tidsskrift skriver at jødene nå ser på Jesus med nye øyne. Jeg sier "Halleluja!" Det er alt som skal til, bare et blikk på Jesus.

Men Jesajas profeti har også en annen betydning. Det har å gjøre med vår nærmeste familie. Den gjelder hver ektefelle, hvert barn, ethvert familiemedlem som har fått et slør av åndelig blindet kastet over seg av Satan. Jeg mottar mange brev fra foreldre som skriver om sine barn som har blitt blindet av fienden. De oppdro sine unge i et kristent miljø. Men nå er de forvirret og uforstående og sier: "Jeg forstår ikke hva som har skjedd. De tror ganske enkelt ikke. Ingenting av det jeg sier går inn. Det ser ikke ut til at jeg når inn til dem."

Paulus sier at denne verdens Gud har blindet disse unge. De har mistet troen fordi fienden har lukket evangeliets lys ute for dem. Derfor er det ingen nytte for foreldre i å prøve å finne en dypere årsak bak det hele. Det er kun Satans verk. Han ønsker å holde det barnet bundet, forvirret og i synd. Problemet lar seg ikke løse ved sjelesorg eller foreldres strategier. Det må et mirakel til, enkelt og greit.

Husk at Bibelen sier at fienden søker den dyrebare sjel (se Ordspr. 6:26). Han er på jakt etter å plante bitterhets og utilgivelighets sæd i deres hjerter og sinn. Det er slik han vender milde, sarte sjeler om til slaver under synden. Og vi kan ganske enkelt ikke nå noen som har et slør over sitt hjerte. Prekener bare forherder dem.

Nei, vår kamp må foregå i Ånden. Vi står tross alt mot en ånd fra denne verdens fyrste. Og denne onde ånden blir bare berørt gjennom vår fest på fjellet. Det kommer til å bety et Kristus-nærvær i våre liv slik vi aldri har kjent det. Bare realiteten av Jesu nærvær vil kunne smelte Satans slaveri som voks, og gjøre den maktesløs overfor våre kjære.

Ethvert opprør, stoff eller festing er slør som hindrer. Videre kan det ikke bli noen forandring i våre barn før de er villige til å tilgi. Og det krever et møte med Kristi nærværs smeltende kraft. Det er tid for deg å komme sammen med Jesus på festen. Jesaja forteller oss at Gud vil oppsluke og rive tilside alle demoniske slør.

Men dette løftet blir enda bedre. Hver eneste rest av åndelig død i din familie vil også bli oppslukt: "Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter." (Jes 25:8). Du kan spørre: "Kan jeg virkelig tro dette? Ingen flere tårer over mine kjære? Ikke mer åndelig død som holder mine barn i sitt favntak? Jeg kan ikke se det for meg. Dette løftet kan ikke være for i dag. Dette må bety når Kristus regjerer i evighet." Nei! Det neste verset er et bevis på at denne profetien er for i dag: "På den tid skal de si:" (Jes 25:9a). Dette er en profeti for "nå". Gud har til hensikt å oppfylle den i vår levetid, i denne time.

I de kommende dager vil mange komme under Kristi kraft og nærvær. De som helt og fullt vender tilbake til ham - som omvender seg, som tilgir, de som går til fjellet for å holde fest med ham - vil få se alle sine tårer vendt til glede. Rundt omkring i verden er det i denne stund store elver av tårer som flommer fra dem som allerede er satt fri. Etter århundrer med satanisk trelldom blir mennesker satt fri fra sine lenker. Og de gråter omvendelsens og tilbedelsens tårer for sin Befrier.

Jesaja var så begeistret over det han så at han nesten eksploderte av forbauselse. Han profeterte at når vi begynner å se Guds mirakuløse verk i vår midte, da vil vi rope ut: "Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse." (Jes 25:9b)

"Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt." (Jes 25:8). Ordet vanære som brukes her kommer fra et hebraisk rot-ord som antyder: "hån, skam." Dette taler om en satanisk makt som spotter og håner hengivne troende. Slike angrep kommer spesielt når vi ber om at en av våre kjære må bli satt fri fra et satanisk festningsverk.

Kanskje du har hørt disse hånende irettesettelsene fra helvete. De spotter deg og sier: "Du skryter av at Gud svarer bønn. Vel, hvor er hans svar? Du har fastet og bedt for ditt barn i mange år, men fremdeles har du ikke kommet igjennom. Etter all denne tiden har ingenting forandret seg. Han kommer aldri til å bli frelst."

Når du hører denne anklagen: "Det er din feil. Du plantet dette opprørets sæd i ham. Det var du som forherdet hans hjerte." Da skal du vite kjære at dette er djevelens fremste anklage mot Guds folk. Vi skal aldri lytte til den. I stedet skal vi stå på Guds sikre ord til oss: "Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden." (Jes 25:8).

Det blir til og med enda bedre. Jesaja så for seg Satans ydmykelse. Han så også på når Gud rev ned all makten og stoltheten til de onde maktene og myndighetene. "For Herrens hånd skal hvile på dette fjell. Men Moab skal bli tråkket ned i sitt eget land, likesom halm blir tråkket ned i gjødselvann." (Jes. 25:10). Jesaja gjør det klart: Satans ydmykelse skjer på fjellet, på bønnens og tilbedelsens sted, der hvor Kristi nærvær er åpenbart.

Moab var en faktisk fiende av Israel. Men det ble et symbol på alt som var ondt og satanisk. Gud fortalte sitt folk: "Jeg kommer til å kaste Satan ned i en kloakkum. Du skal få se nederlaget til din spottende fiende." Det viser ikke til den fremtidige begivenheten når Gud skal lenke djevelen og kaste ham ned i et fengsel i avgrunnen. Nei, denne ydmykelsen vil bli sett i vår levetid. Og den vil bare kunne sees av de som venter på Herren, som søker ham på fjellet, og som har Kristi nærvær manifestert i sine liv.

Satan vil fremdeles regjere i den onde verden, for verden ligger i det onde. Men en hellig rest vil få se ham ydmyket i sine hjerter og i sine hjem. Gud vil tråkke ham ned i en myr av kloakk. Og djevelen vil frenetisk prøve å svømme ut av den: "... likesom svømmeren brer ut sine hender for å svømme." (Jes 25:11). På hebraisk antyder dette bildet å vri og sno seg med list og bedrag. Sagt ganske enkelt betyr det at når Satan vet at dine kjære har begynt å vende seg til Jesus, så vil han benytte seg av ethvert knep for å beholde sitt djevelske grep. Men vi skal ikke bekymre oss: Gud vil trå ham under igjen.

Til slutt vil Herren rive ned alle murene i Satans byliknende festningsverk: "Og den høye festningen med dine murer skal han rive ned, omstyrte, jevne med jorden, så den ligger i støvet." (Jes. 25:12). Kan du se det for deg? Kanskje du ikke kan det. Har du vanskeligheter med å tro en slik utrolig ting i ditt liv? Jeg formaner deg til å stå fast på Jesajas profeti. "Tro på hans profeter, så skal dere ha lykken med dere!" (2. Krøn. 20:20).

Peter forkynte at Jesajas syn allerede ble oppfylt i menigheten i Jerusalem. "Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn. " (Apg. 3:18-19). Peter resonnerte at dersom profetiene om Kristus hadde blitt oppfylt til bokstaven, så ville også alle andre profetier oppfylles en dag. Og det inkluderer også tider med forfriskelse i Herrens nærvær.

Jesaja henviste til slike forfriskelsens tider (se Jesaja 28:12). Det er tider da Gud velger å vekke opp og helbrede. Og han gjør det ikke fordi vi har fortjent det, men for sin egen ære og sitt eget navns skyld. Peter så dette oppfylt på pinsedag: Kristi nærvær ble åpenbart og førte med seg vekkelse og forfriskning til en folkemengde på flere tusen. Mengder ble satt fri, inkludert hele familier. Vi ser dette senere når Peter brakte med seg Jesu nærvær inn i Cornelius' hus, og Cornelius ble frelst med hele sin husstand.

Akkurat nå tror jeg at vi er i begynnelsen av den siste oppvåkningen. Vi kommer til å se hele familier bli ført ut av fangenskapet. Millioner av frafalne vil få fjernet sløret. Og egensindige sønner og døtre vil på ny bli ført sammen med sine foreldre.

Hva er vårt bidrag? Vi skal gjøre slik Daniel gjorde da han leste Jeremias' profeti og bedømte tiden han levde i: "Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske." (Dan 9:3). Daniel gjorde noe vi alle er kalt til å gjøre: å komme til Guds hellige fjell. Måtte enhver hengiven Jesu Kristi tjener i disse siste dager møte opp der!