På Leting Etter Den Sanne Kirke På Gale Steder!

Dersom det er en spesiell klage jeg stadig hører fra kristne over hele verden, så er det denne: "Jeg kan ikke finne en god menighet noe sted! Jeg trenger et sted hvor min familie kan bli tatt hånd om - hvor vi virkelig kan få høre et ord fra himmelen, og hvor mine barn kan vokse opp med kunnskap om sann rettferdighet. Men jeg kan ikke finne den slags menighet!"

I løpet av de siste fem årene har denne klagen alene strømmet inn fra tusener av lesere av vår mailing-liste. Mange skriver: "Hvor jeg enn går, så er kirkene fulle av show, dårskap, vifting med flagg - alle slags avledninger fra evangeliet. All forkynnelsen jeg hører har ingen dybde, og tilbedelsen er død. Jeg går alltid derfra og føler meg så tom."

Andre beklager seg: "Vår pastor prøver stadig vekk ut nye ting i vår menighet - nye evangeliseringsmetoder, ny musikk, nye 'vekkelses' bevegelser av alle slag. Nå er vår menighet delt på grunn av hans stadige leting etter nye påfunn!"

Selvfølgelig er det unntak fra disse tragiske historiene. Noen lesere skriver: "Jeg takker Gud for vår pastor. Han tilbringer tid på sine knær - og hver gang han forkynner bringer han ned ild fra himmelen. Herren velsigner vår menighet på en mektig måte!"

Men tragisk er det likevel, at få pastorer idag har Guds Ånds salvelse over seg. De kan være i stand til å fortelle en god historie eller legge humor inn i sine prekener. Men de har ikke noe nytt ord fra himmelen, fordi de ikke tilbringer tid alene med Herren. Resultatet er en utbredt hungersnød etter et ekte ord fra Gud i landet.

Dersom du har vanskeligheter med å finne en god menighet, så har jeg både gode og dårlige nyheter til deg. Først de dårlige nyhetene: Du vil aldri finne den sanne kirke - den rettferdige, Gud-velsignede kirke - før du begynner å lete etter den på de rette steder.

Og her er de gode nyhetene: Gud viser oss tydelig i sitt ord hvor vi skal finne denne hellige, velsignede kirke. Faktisk så håper jeg i dette budskapet, å kunne vise deg nøyaktig hvor du skal gå for å finne den!

Jeremia Fant Denne Kirken " .... Mens Han Satt Fengslet i Vaktgården ...." (Jer. 33:1)

Mens den gudfryktige profeten Jeremia satt i fengel, lå Jerusalem i ruiner. Byen representerte senteret for tilbedelse for den Gammeltestamentlige menighet. En gang var den et helliget sted - fylt av Guds herlighet, og betjent av hellige profeter og innviede prester.

Men nå var Jerusalem full av sykdom og død, befolket med falske profeter og de åndelig døde. Hadde du vært en blant den hellige rest som holdt ut på den tiden, så ville du ikke vært istand til å finne et eneste rettferdig tilbedelsens hus, ikke engang en gudfryktig hyrde. Alt som engang var hellig og velsignet hadde blitt brakt til ødeleggelse.

Da Jeremia så utover denne fryktelige scenen ble hans hjerte knust. Gud hadde fortalt ham i det foregående kapittelet at Jerusalem var så ond at Han nå "gjemte sitt ansikt" for alt sammen. Han advarte: "Jeg kan ikke lenger stå å se på hva Min kirke har blitt. Alt folkets avgudsdyrkelse og dårskap - alle deres nye 'bevegelser' - de vekker Min vrede. Så alt som er av kjødet og ikke av Meg kommer jeg til å brenne ned!" (Se Jer. 32:29).

Jeremia selv ble så fokusert på ødeleggelsen rundt seg, at han mistet Guds paktsløfter til sitt folk av syne. Han kunne ha fortsatt i desperasjon, og kastet bort sine dager med å gruble og synke dypere ned i håpløshet. Han kunne ha tenkt: "Det er ingen vits - Gud har skjult sitt ansikt for oss. Det finnes ikke noe sant tilbedelsens hus igjen!"

Men med ett talte Herren til profeten og sa: "Kom deg ned på knærne Jeremia! Sett ditt hjerte fore å be til meg. Du tror at det ikke er noe igjen av min kirke. Men jeg vil vise deg de mektige ting jeg har planlagt for mitt folk!" (Se 33:3).

Dersom kristne idag ønsker å finne den sanne kirke, så er dette stedet å begynne på - med bønn! Ingen vil noensinne finne Guds sanne kirke ved å hoppe på en buss, et tog eller et fly og rase verden rundt på leting etter den. Vi kan ganske enkelt ikke komme til Hans kirke ved hjelp av noe moderne befordringsmiddel. Det eneste pålitelige kartet er vårt eget hemmelige lønnkammer!

Gud Åpenbarte for Jeremia Sitt Herlige Paktsløfte Angående et Evig Hellig Presteskap!

Gud hadde allerede advart den frafalne menighet i Israel: " .... Ubotelig er din skade, ulegelig ditt sår .... Legedom, plaster finnes ikke for deg .... Fordi din misgjerning er stor og dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot deg." (Jer 30:12-15). Han sa med andre ord: "Mitt folk er i en slik forfatning at deres tilstand er uhelbredelig!"

Idag er Jesu Kristi kirke i akkurat en slik forferdelig tilstand. Jeg har kommet til denne konklusjonen etter å ha sett videokassetter av visse "vekkelser" og konferanser som har blitt sent meg av gudfryktige troende over hele landet. De skriver: "Broder Dave, du vil ikke tro den gudsbespottelse du vil få se på denne kassetten."

Jeg har vanligvis tenkt for meg selv: "Det kan da virkelig ikke være så ille." Men når jeg ser på kassettene så er scenene verre enn noe av det disse menneskene beskrev for meg. Møtene blir ledet av falske profeter og pengevekslere som spyr frem galskap og blasfemisk spott. Ta en titt på de følgende scenene fra et utvalg av disse møtene:

• En fremgangsforkynner fortalte sine tilhørere at det var bortkastet å gi penger til de fattige. Istedet, sa han: "Gi penger til de som er velsignet. På den måten vil du bli velsignet tilbake!"
• En mann som hadde på seg et hundehalsbånd kravlet rundt på alle fire og gjødde som en hund, mens koret sang. "Hvor Han leder meg vil jeg følge Ham." Lederne kalte denne demonstrasjonen en Ånds-ledet underordningshandling!
• Folk løp rundt i møtelokalet mens lovsangskoret sang en melodi som het: "Løp etter Pengene." Tilsynelatende var det slik at jo fortere du løp, jo mere ville du bli velsignet økonomisk.

Da jeg så på disse tingene ropte min ånd ut: "Å Herre - dette er gudsbespottelse! Hyrden og frene er fullstendig blinde! Hvordan kan du noensinne bringe legedom til en slik vulgær verdsliggjøring av ditt verk? Sårene på din kirke ser ut til å være uhelbredelige!"

Selvfølgelig "vender Herren sitt ansikt bort" fra all slik dårskap og spott. Men Han gjemmer seg aldri for dem som lukker seg inne i bønn til Ham. Og Han fortalte bønnemannen Jeremia: "Se, jeg gir dem helse og legedom, og helbreder dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet." (Jer. 33:6).

Dette var forbløffende ord! Gud sa til profeten: "Tro det eller ei Jeremia, Jeg kommer til å helbrede mitt folk. Faktisk så kommer Jeg til å lede dem inn i en overflod av fred og trygghet! Jeg vil komme med en stor renselse, med ny barmhjertighet. Og Min kirke vil enda en gang bli et sted med glede og sann lovprisning, hvor all trelldom er brutt ned!"

Så ga Herren dette herlige paktsløftet: "Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal det på dette sted som er øde, uten mennesker og uten dyr, og i alle dets byer, være et tilhold for gjetere som lar hjorden hvile der." (Jer. 33:12). Han sa: "Jeg kommer til å etablere en mengde gudfryktige prester i alle byene. Og de vil tjene meg i sannhet, og få mine fr til å legge seg ned og hvile!"

I hver by og landsby, enten det er i fjellene eller i dalene, i nord eller i syd, så vil det være et "sauekve" - en innhegning for flokken - med en hyrde til å vokte over den. Og " .... sauene skal enda en gang gå forbi den som teller dem, sier Herren." (vers 13). Dette verset taler om intim, personlig omsorg for hvert eneste fr. Gud sa: "Disse gudfryktige prestene vil ta seg av mitt folk på det personlige plan."

Herren oppsummerte så Sin gjennopprettende velsignelse, og sa: "Se, dager kommer .... da jeg vil oppfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og Judas hus." (vers 14). Disse "gode ord" lød nesten for gode til å være sanne. Ikke bare ville Gud rense Sin kirke og gjennopprette Sitt folk - men Han ville også forsyne dem med gudfryktige hyrder!

Bare Herren selv kunne utføre et slikt forbløffende verk. Ingen evangelist, lærer eller ny bevegelse kunne gjennomføre det. Det kunne bare skje gjennom et paktsløfte!

Jeg Tror at Gud Talte Disse Løftene til Jeremia Angående Vår Tid!

"I de dager og på den tid vil jeg la spire fram for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet." (Jer. 33:15). Hva er de "dager" Gud taler om her? Han taler om den tiden da synet ville oppfylles. Og hva er den "rettferdige spire" Han nevner? Den er ingen annen enn Herren Jesus Kristus!

Kjære, Gud har oppfyllt dette synet, gjennom Sin sønns Jesu Kristi død og oppstandelse. Han har etablert Sin menighet, og dens navn er hverken Baptist eller Pinse eller Luthersk eller noe annet navn, men ganske enkelt "Herren, vår rettferdighet." (vers 16).

Men her er likevel den mest vidunderlige nyheten av alle. Gud sa at denne kirke " .... skal være meg til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør mot den. De skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den." (vers 9).

Den bokstavelige betydningen av denne siste setningen er: "De skal skjelve og bli forskrekket, full av ærefrykt og gudsfrykt." Gud sa: "Jeg vil gjøre noe så utrolig, så tydelig fylt av overflod av Min fred og trygghet, at folk vil skjelve av frykt!"

Men hva er det som vil forårsake denne frykt og skjelving? Vil det være et ubehagelig budskap om dom? Forkynnelse av loven? Et uttrykk for Guds vrede? Nei! All frykt og skjelving vil komme gjennom en åpenbaring av Guds godhet! Det vil komme på grunn av en fremstilling av Hans ufortjente velsignelser, som forsyner Hans folk med en overflod av fred og hvile.

Gjorde Guds Løfte om Helbredelse, Tilgivelse og Hellige Hyrder Hans Folk Likegyldige?

Da Herren lovte å være Sitt folks rettferdighet gjennom troen, begynte da Israelittene å vandre skjødesløst, og senke sin standard angående hellighet? Nei, ikke i det hele tatt. Tvert i mot, Hans løfte om fred og hvile fikk dem til å skjelve av frykt!

Vi ser et bilde på denne hellige skjelvingen i Markus 4. Da en storm truet selve livet til disiplene, truet Jesus vinden og bølgene, og sa: " .... Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille." (Mark. 4:39). Hvordan reagerte disiplene på dette? Skriften sier: "De ble slått av stor frykt og sa seg imellom: Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?" (vers 41).

Hvorfor ble disse mennene "slått av stor frykt"? Det var ikke på grunn av en skarp refselse fra deres Mester. Nei - det var fordi Han stilnet stormen og brakte fred og ro. Kort sagt, de skalv på grunn av den godhet som Kristus viste sine troløse, ufortjente etterfølgere!

Så hvordan vil Gud forårsake frykt og beven i Sin siste-dagers kirke? Vil det komme gjennom et tordnende fordømmelsens budskap, eller en ny form for loviskhet? Nei, aldri! Guds folk kommer til å skjelve på grunn av den herlige åpenbaringen av Hans Nye Pakts løfter!

Vi vil skjelve når det går opp for oss at Hans Ånd lever og arbeider i oss, ufortjente som vi er, for å berede oss til å bli Kristi Brud. Vi vil rope ut: "Hva? Holder Herren på å arbeide i meg, med alle mine problemer, tabber og eiendommeligheter? Får Han meg til å gjøre Sin vilje, gjør meg hellig, feilfri, Hans skinnende lys for verden?" Vi vil bli ydmyket med en hellig gudsfrykt!

Er det ikke det du er på leting etter i kirken?

Hva Med Alle de Gudfryktige Hyrdene og Flokkene Som Vil Befolke Hver By?

Du vil kanskje undres: "Sier du at Gud vil rense kirken for alle falske profetier og lærer og falske leiehyrder?" Nei, jeg sier ikke det i det hele tatt. Det vil faktisk, i følge en gammeltestamentlig profeti, alltid være en lat, kompromisserende Eli-tjeneste i kirken. Den kalles Abjatar-tjenesten, oppkalt etter presten som bedro David - og det er en tjeneste fullstendig av kjødet!

Du kan også undre deg: "Hvor er alle de gudfryktige hyrdene Herren lovet oss? Hvor er det de tjenestegjør? Sier du at vi kan finne deres rettferdige menigheter i enhver storby, småby eller landsby?

Jeg kan ikke forstå hvordan Gud kan finne nok hellige, utskilte pastorer til å 'gjøre dem til en bolig' på hvert et sted. Det er ikke nok bibelskoler og teologiske seminarer i verden til engang å begynne på oppfyllelsen av denne utrolige profetien. Jeg vet at Herren reiser opp en hær av gudfryktige unge pastorer. Men de er virkelig få og det er langt mellom dem. Så hvor er dette tallrike presteskapet?"

Vi finner svaret på dette spørsmålet i resten av fortellingen fra Jeremia. Gud fortalte profeten: "Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles, slik vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener meg, tallrike." (Jer. 33:22). Han sa: "Jeg gir deg dette paktsløftet. Jeg kommer til å øke det hellige presteskapet som skal vokte min voksende hjord!"

Hvordan vil Gud gjøre dette? Vi finner svaret i Åpenbaringsboken: "Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far ...." (Åp. 1:5-6). Gud har gjort oss alle til prester! Alle som er blitt vasket i Jesu blod er et medlem av Hans kongelige presteskap.

Apostelen Peter gjentar dette i 1. Pet. 2:5 : " .... og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus." Gud har kalt oss til å være prester som gjør tjeneste for Ham!

Du skjønner, Herrens forestilling av "kirken" er ganske forskjellig fra vår. Vi tenker på kirken som en tjeneste overfor mennesker. Det er et sted hvor alt Guds folks åndelige, fysiske og sjelelige behov blir ivaretatt. Selvfølgelig er alt dette en del av det som utgjør en menighet. Men den sanne kirke, ifølge skriften, begynner med å gjøre tjeneste til Jesus Kristus. Hans oppfatning av kirken, er ethvert sted hvor det gjøres tjeneste for Herren!

Vi ser denne forskjellen illustrert i Esekiel 44. I det følgende avsnittet beskriver Herren menneskesentrert tjeneste:

"De skal være tjenere i min helligdom, oppsynsmenn ved husets porter og tjenere i huset. De skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal stå for deres ansikt og tjene dem .... Jeg vil sette dem til å ta vare på det som er å ivareta i huset, med alt arbeidet der og alt som der skal gjøres." (Esek. 44:11-14).

Ifølge dette avsnittet gjorde prestene alt det en pastor skulle gjøre. De forkynte, gav råd og tjenestegjorde overfor folkets behov. For uåndelige øyne, så deres tjeneste faktisk ut som om den utgjorde en god, traust kirke.

Men i virkeligheten ga disse pastorene folket det som deres kjød ønsket: "Fordi de tjente dem for deres motbydelige avguders åsyn og var en fristelse til synd for Israels hus, derfor har jeg løftet min hånd imot dem, sier Herren Herren, og de skal bære sin misgjerning." (vers 12).

Disse falske hyrdene hadde ikke noe ord fra Gud. Faktisk så sa Gud at Han var deres fiende! "De skal ikke nærme seg til meg for å tjene meg som prester, eller for å nærme seg til noen av mine hellige ting - de høyhellige. Men de skal bære skammen for de avskyeligheter som de har gjort seg skyldige i." (vers 13).

Sagt ganske enkelt så forteller Gud oss: "Mitt folk ønsker seg falske hyrder! De ønsker ikke å sitte under et ransakende evangeliebudskap for å få sine synder avslørt. Så jeg vil gi dem den slags hyrder de ønsker. Jeg vil utnevne pastorer som vil tjenstegjøre for deres ugudelige ønsker og begjær!"

Jeg Spør Deg - Hva Leter Du Etter i en Menighet?

Kanskje du ser etter en menighet som vil disippelgjøre dine barn på søndag morgen. Eller, kanskje du er på utkikk etter sant fellesskap. Kanskje du er hungrig etter god lovsang og tilbedelse. Eller du prøver å dekke et annet dypgående behov i livet ditt.

Dersom noen av disse anliggender angår deg, så har jeg et veldig vanskelig spørsmål til deg: For å møte disse behovene, ville du sette deg selv og din familie under omsorg av et Abjatar presteskap - en tjeneste som Gud har forkastet? Ville du underkaste deg forkynnelsen til en hyrde "utnevnt" av Gud for å tjenestegjøre overfor folks avgudsdyrkelse?

La meg gi deg dette ordet om Guds sanne kirke: Bibelen sier at du har blitt utnevnt som en kongelig prest overfor Herren! Det stemmer - du skal være hyrde, pastor, prest. Og den sanne kirke skal ha sitt opphav i ditt hjem!

Bibelen sier at enhver troende har blitt kalt til et gudfryktig Sadok's presteskap:

"Men de levittiske prestene, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å ivareta i min helligdom, da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal tre nær til meg for å tjene meg, og de skal stå for mitt åsyn og bære fram for meg fett og blod, sier Herren Herren. De skal gå inn i min helligdom, og de skal tre nær til mitt bord for å tjene meg, og de skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt." (Esek. 44:15-16).

Du trenger ikke gå på bibelskole for å være en del av det kongelige presteskap. Du trenger ikke å ha et ordinasjonspapir hengende på veggen. Alle som har blitt vasket i Jesu blod er blitt reist opp til å være en prest for Herren!

Jeg vokste opp i en familie som overholdt det som brukte å bli kalt for "familie alter." Min far trodde at verset i Hebreerbrevet som befaler kristne om ikke å holde seg borte fra forsamlingen (Heb. 10:25) også gjaldt familier. Derfor måtte vi ikke gå glipp av familie alteret.

Hver dag, da tiden for familie alteret nærmet seg i vårt hjem, kunne jeg og mine søsken være ute og leke med våre venner. Men da våre foreldre ropte ut: "Bønne tid!", visste alle i nabolaget at familien Wilkerson var på vei til alteret.

Min far tok gledelig på seg rollen som prest og hyrde i vårt hjem. Men hva med deg? Har du ransaket ditt hjerte om det å være prest for din familie? Du påstår at du ikke finner en god menighet - en som berører og provoserer deg, en som tjenestegjør overfor dine barn. Men har du gjort den prestelige oppgave med å være mellommann for dine kjære innfor Herren?

Vi har allerede sett i skriften at Guds sanne kirke er hvor som helst der troende tjenestegjør overfor Herren. Og det burde skje i ditt hjem. Apostelen Paulus forteller oss at Priska og Akvilas hadde: " .... menigheten i sitt hus .... " (Rom. 16:5).

Likevel er det mange kristne som kommer hjem til et flimrende TV apparat. De kjøper til de stuper. Og de gir liten, om noen, tid til å tjenestegjøre overfor Kristus. De ber aldri. De lukker seg aldri inn i lønnkammeret for å søke Herren eller gå i forbønn for sine ektefeller eller barn. Allikevel klager de over at de ikke kan finne en menighet!

Det betyr ingenting om det ikke finnes en ektemann eller far i hjemmet ditt som kan handle som prest. Du kan være en enslig mor, eller en enslig mann eller kvinne. Uansett hvem du er, så sier Gud at du er en kongelig prest - og du er kalt til å tjenestegjøre overfor Ham!

Kanskje er du istand til å si "Men jeg har allerede funnet den rette kirken, jeg møter Herren der hver eneste uke. Jeg hører gudfryktig forkynnelse, og jeg deltar i vidunderlig lovsang. Jeg er fornøyd med min menighet."

Jeg fryder meg sammen med deg over det. Men dersom du ser på menigheten som bare ditt lokale fellesskap, så har du fremdeles ikke funnet den sanne kirke. Den Gud-velsignede, rettferdige kirke er der du bor - hjemme, på jobben, på vei til arbeide. Den er hvor som helst du søker Ham, tilber Ham, tjenestegjør overfor Ham!

Dersom du ikke tjenestegjør overfor Herren i ditt hjem, da har du blitt en Abjatar prest. Du er fokusert bare på dine egne personlige behov. Og du vil ikke finne den sanne kirke før du går til ditt lønnkammer. Du finner den ved å gi Jesus kvalitetstid - ved å tjenestegjøre overfor Hans ønske om fellesskap med deg!

Når ditt hjem blir en kirke, vil alle dine dypeste behov bli møtt - ikke ved menneskelige midler, men overnaturlig ved din Far i himmelen. Og dine barns behov blir også dekket - alt fordi den Hellige Ånd samtaler med deg i det hemmelige bønnerommet!

Da kan du gå til hvilken som helst kirke, uansett hvor død den måtte synes å være. Hvorfor? Du gjør det så du kan få kontakt med andre 'Sadok' søkere der! Han har hungrige tjenere overalt - og Han vil på overnaturlig vis føre deg til dem som deler din hunger etter å tjenestegjøre overfor Herren.

Nylig hadde jeg det privilegium å tjenestegjøre overfor pastorer i flere Øst-Europeiske land. Gjennom årene med kommuniststyre hadde deres kirker forbud mot å møtes. Derfor måtte ofte små grupper troende gå opptil 15 kilometer inn i skogene bare for å ha fellesskap sammen. Det var ingen offisielle pastorer eller eldste i disse gruppene. De visste at de alle var prester for Herren.

Jeg hørte også historier om fengslede troende hvis eneste fellesskap var med Herren, noen ganger et helt år i strekk. En kristen mann tilbrakte tjuefem år uten kontakt med en annen troende. Men hver eneste en av hans våkne timer ble tilbrakt i kirken, fordi han tjenestgjorde overfor Jesu ønske om fellesskap med ham.

Kjære, presteskapet som Jeremia profeterte er overalt. Det består av masser av Guds-hungrige mennesker som tror på Faderens paktsløfter til dem. Disse løftene har hensatt dem i overflod av fred og trygghet. Og de gir gjensvar ved å være trofaste i selv å tjenestegjøre overfor Herren - og begynne i sine egne hjem!