Satan Ønsker å Sluke Deg

Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser. (1. Pet. 5:8-9).

Dersom du er et lem på Kristi legeme, gjør deg klar til å møte en rasende djevel. Du ønsker kanskje ikke å tenke på det eller ikke engang å godta det - men dersom du har besluttet å følge Jesus med hele ditt hjerte, så har Satan blinket deg ut til ødeleggelse. Og han kommer til å oversvømme ditt liv med alle slags vanskeligheter.

Apostelen Peter advarer: "Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be." (1. Pet. 4:7). Han sier med andre ord: "Dette er ikke tiden for å ta lett på det. Du må bli sindig omkring det som har med åndelige spørsmål å gjøre. Det er en sak som gjelder liv eller død."

Hvorfor trenger vi å ta det slik på alvor? Tidenes ende er nær - og vår fiende har skrudd opp varmen. Han sniker seg inn på oss lik en løve som gjemmer seg i gresset, og venter på en anledning til å slå ned på oss. Han ønsker å oppsluke oss - og fullstendig ødelegge vår tro på Kristus.

Noen kristne sier at vi ikke engang burde snakke om djevelen, at det er bedre om vi overser ham. Andre prøver å resonnere ham ut av eksistens. Liberale teologer for eksempel, diskuterer om det finnes noen djevel, helvete eller himmel.

Men våre sjelers fiende kommer ganske enkelt ikke bare til å forsvinne. Få bibelske skikkelser har blitt identifisert så tydelig og omfattende. Han er beskrevet som Lucifer, Satan, djevel, forfører, løgner, den onde, tyv, bedrager, anklager, drapsmann, denne verdens Gud, mørkets fyrste, den gamle slange.

Disse uttrykkelige beskrivelsene forteller meg at djevelen er virkelig. Og vi kjenner fra Skriften at han utøver en veldig reell makt. Selv nå er han i virksomhet på jorden - i våre nasjoner, byer, kirker, hjem og individuelle liv. Og vi våger ikke å være uvitende om hans metoder og strategier og krigføring mot oss.

Åpenbaringen 12 beskriver tre tilfeller hvor Satan har erklært krig:

1. Først erklærte han krig mot den allmektige Gud selv. Johannes skriver:

"Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham." (Åp. 12:7-9).

Dette avsnittet gjenforteller øyeblikket i himmelen da Satan reiste seg i opprør mot Guds enerådende autoritet. På den tiden var han kjent som Lucifer, en engel som hadde stor autoritet. Men Lucifer ønsket å bli lik Gud. Derfor, støttet av en tredjedel av englene, så ledet han et opprør mot den Allmektige.

Men Gud kastet Lucifer ut av himmelen, sammen med de andre opprørske englene. Hele himmelen frydet seg over seieren. Djevelen tapte den krigen sammen med sin stilling i himmelen.

2. En overvunnet Satan erklærer så sin andre krig - denne gangen mot Guds Sønn, Jesus Kristus. Johannes skriver:

"Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer."

"Og et annet tegn ble sett i himmelen - og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale drog den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født." (Åp. 12:1-4).

Satan visste at en utrolig kirke var i ferd med å bli født ut av den gammeltestamentlige levningen. Den ville bli et herlig legeme, kledd i rettferdighets sol. Så djevelen erklærte krig enda en gang, og regnet med at nå kunne han kjempe på sitt eget territorium, jorden.

Dette avsnittet antyder at Satan visste at han ikke kunne nå barnet i Marias livmor. Så han besluttet å ødelegge Kristus så snart han var født. Han samlet alle sine demoniske tropper rundt Betlehem, sendte forførende ånder for å blinde de skriftlærde, prestene og fariseerne. Så tok hans egen ånd Herodes i besittelse. Dersom Satan ikke kunne drepe Kristus selv, så ville han ha en mann stående klar, rede til å gjøre det for ham.

Men Herrens tropper av himmelske engler stod vakt over barnet, slik at Satan ikke kunne røre ham. Djevelen måtte vente enda tretti år for å prøve å oppsluke Kristus.

Han så denne sjansen i begynnelsen av Jesu' tjeneste, da den Hellige Ånd erklærte ham for å være Messias. På det punktet ledet Ånden Kristus ut i ødemarken for å bli fristet av Satan. Men Jesus overvant ham i det slaget også. Gud beskyttet sin Sønn igjen, og sende engler for å tjene ham i den tiden han var fysisk svak.

Djevelen ville gjøre et siste forsøk på å oppsluke Kristus. Denne gangen førte han sine tropper frem for å drepe Jesus ved korsfestelse og å få ham kastet i graven. Han sendte demoniske krefter for å opphisse en gjeng pøbler, og å ta i besittelse prester, soldater, politiske ledere og falske vitner. Til slutt trodde Satan at han hadde kommet til sin makts høydepunkt. Nå kunne han føre en total krig.

Men du kjenner resten av historien. Oppstandelsesdagen var Satans mest ydmykende nederlag. Da Jesus steg opp til himmelen var han for alltid utenfor djevelens rekkevidde. "Og hennes barn ble bortrykket til Gud og hans trone." (Åp. 12:5). Hele helvete ble rystet fordi Satan hadde tapt igjen. Selv da han brukte all sin makt kunne han fremdeles ikke overvinne Guds Sønn.

3. Djevelen erklærte sin tredje og avsluttende krig mot Kristi ætt. Dette betyr at han er i krig mot enhver sann troende på jorden. Johannes skriver:

"Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet." (Åp 12:13). "Dragen ble vred på kvinnen, og drog av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd." (vers 17).

Satan hadde vendt sin vrede mot Jesu Kristi kirke. Og han har reservert sitt verste raseri mot troende som holder Guds bud og stoler på ham.

Djevelen vet at denne krigen er hans siste sjanse, fordi bare en kort tid gjenstår før Kristus vender tilbake for å hente sin brud: " .... fordi han vet at han bare har en liten tid." (vers. 12). Derfor er Satans krig mot kirken den mest intense av dem alle. Han ønsker å vinne tilbake det området han tapte for Kristus - så ingenting vil hindre ham fra å ødelegge troen til hans brud. Dette betyr at han kommer til å bruke alle sine våpen mot oss - alle spissfindigheter, bedrag og planer.

Da jeg var en ung predikant ofret jeg ikke mange tanker på åndelig krigføring. Jeg trodde at enhver som vandret i seier ikke skulle ha noen som helst problemer med djevelen. For meg så var det ganske enkelt et spørsmål om å stå ham imot. Men snart fant jeg ut at en brølende løve kastet seg over min svakheter med all sin makt - og jeg følte meg hjelpeløs over å måtte stride mot ham.

Alt for ofte ser jeg at djevelen gjør det samme med andre oppriktige kristne. Jeg kjenner mange gudfryktige tjenere - mennesker som er rene av hjertet, og vandrer i nåde - som plutselig har blitt overveldet av demoniske flodbølger av forvirring og fortvilelse.

Slike kristne kan arbeide ivrig for Herren i årevis. Så en dag inngyter Satan anklagende tanker i sinnene deres. Og over natten så er de overvunnet av forferdelige vanskeligheter, uventede fristelser, begjær og depresjon. Deres prøvelser er så dype, merkelige og mystiske at disse hellige ikke har noen idé om hvor de kom fra.

Jeg tror det finnes kun én forklaring: Deres vanskeligheter er et voldsomt demonisk angrep. Gang etter gang har jeg sett dette skje med kristne som vokser steg for steg. Ved selve høyden av deres åndelige vekst legger Satan en gammel forførelse i deres vei. Det kan være en gammel lyst - noe de trodde de hadde overvunnet mange år tidligere. Men nå, etter å ha levd årevis i seier, så balanserer de på stram line - vakler usikkert på randen av et lystbetont begjær som kan føre dem tilbake i et forferdelig slaveri.

Jeg mottok et hjerteskjærende brev for en tid siden fra en kjær senior-pastor. Han skrev: "Jeg er sekstifem år gammel, og menneskene i min forsamling kjenner meg som en bønnens mann. Men nå, ut av ingenting, så har onde tanker begynt å plage meg. Et begjær har kommet over meg slik jeg aldri før har opplevd det i mitt liv."

"Jeg har ikke gitt etter for fristelsen. Men jeg har vært i et tilstand av panikk i månedsvis. Jeg vet at det er et angrep fra fienden. Han ønsker å ødelegge tjenesten Gud har tillatt å blomstre her. Vær så snill å be for meg." Dette, tror jeg, var Satans forsøk på å oppsluke denne kjære Guds hellige.

Kristne ekteskap er nå under angrep som aldri før. Et par kan elske hverandre i årevis og så plutselig synke ned i en forferdelig kamp de ikke forstår noe av. I et øyeblikk kan en trofast ektefelle si: "Jeg elsker min mann" - men i neste øyeblikk roper hun: "Jeg kan ikke fordra den mannen. Jeg vil ikke engang være i nærheten av ham." Hva annet kan dette være en et Satanisk forsøk på å oppsluke og ødelegge et gudfryktig ekteskap?

Dag etter dag blir disse ekteparene mer og mer mismodige, fristet og desperate. Og snart oversvømmer Satan dem med andre anklagende tanker: "Du er en fiasko som forelder. Du kan ikke gjøre noe rett. Og du kjenner ikke Gud fortrolig. Du er en narr, en hykler. Du er ikke det folk tror du er. Du er et dårlig eksempel på hvordan en kristen ektefelle burde være."

Kjære, det som skjer i det ekteskapet kan ikke bli diagnostisert av en sjelesørger, pastor eller psykolog. Ingen kan måle den ødeleggende ånd som har et knugende grep på dette ekteskapet. Hvorfor? Det er overnaturlig, demonisk - et angrep direkte fra helvete. Satan er i angrep mot ethvert hjem hvor Jesus er Herre. Og han vil ikke hvile før han har brukt opp enhver list for å oppsluke og innføre ødeleggelse og kaos.

Alle disse prøvelsene, vanskelighetene og fristelsene er kjent som djevelens flod eller elv. Johannes skriver: "Slangen sprutet av sin munn vann som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort med elven. Men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen sprutet av sin munn." (Åp. 12:15-16). Jesaja advarer også om at Satan vil føre en flodbølge imot alle som " .... frykter Herrens navn .... kommer fienden som en flod ...." (Jes. 59:19).

Jeg har erfart denne flodbølgen. Og mengder av troende er fanget i den akkurat nå. De blir oversvømt av forfølgelse, fysiske angrep, psykisk terror, voldsomme fristelser og begjær fra helvete, venner som vender seg mot dem som fiender. Satan har rettet inn et totalt, siste dagers angrep som er ment å skulle feie oss ut i den ytterste desperasjon.

Nøkkelen til å forstå hvordan Satan handler mot kirken er å finne i ordet "opprør". Sagt ganske enkelt, så betyr opprør å gå imot herredømmet og autoriteten i Guds ord. Da Lucifer erklærte krig mot Gud, så gjorde han opprør mot den Allmektiges ord.

Du må forstå dette - Guds ord er hans makt. Ved det talte han verden å bli til. Og gjennom det blir solen, månen og stjernene holdt på sin plass. Hans ord fikk alle ting til å bli til og det fortsetter å produsere liv. Og ved sitt ord avsetter Gud konger og opphøyer nasjoner. Gjennom det velsigner han og frelser, dømmer og ødelegger.

Satans mål er alltid å friste Guds folk til å gjøre opprør mot hans ord. Han plantet opprørstanker i Adam og Eva og fikk dem til å tenke: "Jeg vet hva Gud sa. Men jeg kommer til å handle i henhold til min egen vilje." Disse tankene forårsaket menneskehetens fall.

Satan lykkes også i å plante opprørets frø i Guds utvalgte nasjon, Israel. Salmisten sier at Israel var "en oppsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og som ikke var trofast mot Gud i sin ånd." (Sal. 78:8). Skriften sier også om Israel: "Men dere ville ikke dra dit opp. Dere var gjenstridige mot Herrens, deres Guds ord." (5. Mos. 1:26).

Vær så snill å legg merke til - Gud åpenbarte sitt ord veldig tydelig til alle disse menneskene. Og allikevel gjorde de opprør mot det. Hvorfor? De ble forført av den Onde.

Satan vil også prøve å friste deg til å gjøre opprør mot Guds ord. Han vet at han ikke kan nå deg gjennom en skamløs fristelse. Så han vil plante umerkelige forførelser i ditt sinn ved å oversvømme ditt liv med smerte, prøvelser og kamp. Og han vil prøve å blokkere Guds velsignelser i ditt liv, akkurat slik han hindret Paulus i hans tjeneste.

Mange har falt som bytte for Satans skjulte forførelser. Salmisten sier at slike troende "sitter i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern, fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd." (Sal. 107:10-11).

Satan er ikke interessert i å gjøre deg til en fortapt. Alt han ønsker er at du gjør opprør bare på ett område i ditt liv. Det vil gi ham nok rom til å få et fotfeste.

Akkurat nå har han sine makter og myndigheter i beredskap for å forsyne seg med etterretnings-rapporter om våre liv. Disse demoniske vesenene leser våre handlinger og hører våre samtaler. Og når de finner en kjødelig svakhet hos oss, så retter de inn alle sine djevelske fristelser på dette svake området.

Jesus fortalte sine disipler: "For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i meg." (Joh. 14:30). Han sa i korthet: "Når Satan kommer mot meg, så kan han ikke finne et eneste sted hvor han kan få fotfeste. Jeg er fullstendig under Faderens herredømme."

På samme vis kan ikke Satan komme inn i kropp eller sjel til en troende som har lagt hele sitt liv fullstendig inn under Guds ord. Han må bli gitt rom for å kunne få et fotfeste. Og dette skjer bare når en person holder tilbake "en del av prisen." La meg forklare.

I Apg. 5 solgte et par som het Annanias og Saffira en del av sin eiendom og ga beløpet til den nye menigheten i Jerusalem. Men da de la beløpet ved Peters føtter ble apostelen forskrekket. Han spurte dem: "Hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?" (Apg. 5:3). Så snart Peter talte disse ord falt paret død om på flekken.

Hvilken lekse var det Gud ønsket å lære menigheten gjennom dette? Jeg tror ikke det hadde noe å gjøre med det fysiske landområdet Annanias og Saffira eide. Det handlet i stedet om det indre området i deres hjerter.

Paret trodde de kunne være 95 prosent lydige mot Gud, men trygt forbli ulydige på et lite område. De hadde hørt Guds rene ord forkynt - men de gjorde opprør mot det de visste var sant. De overbeviste seg selv: "Vi kan tjene Herren og allikevel holde fast på denne ene tingen:" Det var en løgn mot den Hellige Ånd.

Så den delen av betalingen de holdt tilbake hadde ingenting med pengene å gjøre, men et lite landområde av griskhet i deres hjerter. Det var en jordflekk akkurat stor nok til å gi Satan et fotfeste. Og med sin eget hårdnakkede ulydighet tillot de fienden å fylle sine hjerter.

Det er derfor Paulus advarer: "Gi ikke djevelen rom." (Ef. 4:27). Eksempelet med Annanias og Saffira er tydelig: Prisen for et seierende liv er ingen liten sak. Det betyr å legge våre liv fullt og helt inn under Guds ord, uten noen flere mørke kroker, skjulte lyster eller opprør. Ikke gi Satan en kvadratmeter land. Det er alt han trenger for å vinne adgang og etablere en maktbase.

1. Forfatteren av Hebreerbrevet forteller oss: "og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg." (Heb 10:25).

Du kan være en helt vidunderlig person - snill, omsorgsfull og generøs. Men dersom du leser dette ordet fra Hebreerbrevet og overser det med vilje, så gir du Satan et område. Dersom du tilbringer uke etter uke med å ligge i sengen søndag morgen istedet for å gå til Guds hus for å bli utfordret til rettferdighet, så har du gitt forføreren en plass i ditt hjerte. Lik Annanias og Saffira så holder du tilbake en del av prisen.

Og de etterfølgende versene beskriver dommen vi pådrar oss for å forsømme et eneste område av Guds ord: "For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. (Heb 10:26-27).

2. Jesus forteller oss: "For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt." (Matt 6:14-15).

Kristus advarer oss: "Du kan være lydig på ethvert annet område av ditt liv - from, hengiven og trofast. Men dersom du holder fast på utilgivelighet mot noen, så hoper dine egne synder seg opp mot deg, synder som ikke er tilgitt av Faderen."

Å holde fast på utilgivelighet gjør deg til en større skyldner enn den som har syndet mot deg. Den andre personen kan allerede ha angret seg og blitt tilgitt av Herren. Men dersom du holder fast på din sårethet, så forlanger du en pris av ham som Jesus allerede har betalt. Og det kan du ikke kreve av noen.

Men den største faren med utilgivelighet er at du åpner ditt hjerte for satanisk inntrengning. Fienden merker av det lille landområdet, setter opp en forretning og begynner sitt arbeide med å sluke deg. Og du har tillatt det å skje ved å holde tilbake endel av prisen.

3. Jakob forteller oss: "Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er." (Jak 3:14-16).

Legg merke til hvem Jakob henvender seg til her. I vers 13 sier han: "Hvem er vis og forstandig blant dere?" Han forteller oss: "Du kan ha stor åndelig visdom og kunnskap. Men dersom det er bitterhet i ditt hjem, strid i ditt hjerte, misunnelse på din arbeidsplass - ikke tro at du er åndelig i det hele tatt. Du er under et løgnaktig selvbedrag."

Når Jakob taler om selvhevdelse og bitterhet, så taler han om krangel og feilfinning. Og han sier at alt dette er djevelsk, sensuellt og et verk av det onde. Kort sagt, enhver som holder fast på bitterhet forårsaker strid - og det som verre er, han åpner sitt hjerte for demonisk innflytelse.

Kjenner du mennesker hvis bitterhet har ført til satanisk innflytelse? Over tid vil deres ytre personlighet begynne å åpenbare mørket de har beholdt på innsiden. Tilslutt begynner kroppen deres å brytes ned, blir syk og visner inn, og de lider av mental ubalanse. Når som helst djevelen blir gitt en slik plass, så frembringer han absolutt ødeleggelse.

Så kom igjen, hold fast på ditt nag. Behold din bitterhet. Fortsett med å piske opp strid. Dersom du gjør det, så vil du være i fullstendig opprør mot Gud og hans ord. Og du vil åpne deg selv for Satan. Du vil bli åndelig blind og forherdet i ditt hjerte.

På den annen side, dersom du er åndelig - villig til å adlyde Guds ord - da betyr det ingenting hvor såret du er, du vil vise den fredsommelig visdom i mildhet ved å tilgi.

4. På en nylig tur til Jerusalem så jeg et kraftig eksempel på hvordan Satan kan få et demonisk fotfeste selv på det minste jordstykke. Da jeg så ned på den hellige byen fra Oljeberget, så jeg landområdet der Klippemoskéen står. Dette lille stykke land er kanskje bare et par mål.

Men på en eller annen måte har Satan fått tak i det og bygd et tempel for seg selv. Og nå har det blitt til ødeleggelsens styggedom, som er nevnt i skriften. Djevelen har lykkes i å fokusere på sin makt midt blant Guds engang utvalgte folk, Israel. Og alt skjedde fordi han bare fikk et lite fotfeste. Dette er et levende bilde på hva Satan gjør når han får bare det minste stykke land.

Dersom du spør de fleste kristne hvordan vi skal stride mot djevelen vil de mest sannsynlig sitére Jakob 4:7: " .... stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." Men hva mener Jakob med å stå imot? Hvordan står vi imot Satans makt?

Johannes gir oss svaret i Åpenbaringen 12: "De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp. 12:11). Når du hører løven brøle - når flodbølgen velter inn, og du blir overflommet - løp ganske enkelt til det aller helligste. Gå i tro inn i selveste Guds nærhet, der han sitter på sin trone - fordi Lammet har laget en vei for deg, gjennom sitt blod.

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød." (Heb 10:19-20).

Når du er alene med Gud i bønn så er du fullstendig immun overfor djevelens planer. Så løp til tronen i tro, kall på ham, og stå fast på kraften i Kristi blod.

Johannes skriver deretter: "Og den store ørnens to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut til sitt sted i ørkenen, der hun blir sørget for i en tid ...." (Åp. 12:14). Jeg tror de to ørnevingene som er nevnt her er det Gamle og det Nye Testamentes ord fra Gud. Han har gitt dem til oss for å bære oss til et sted vi blir sørget for, slik at når djevelen kommer mot oss så er vi istand til å fly over ham på Guds ords vinger.

Apostelen Paulus skriver også: " .... du .... som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt." (1. Tim. 4:6). Det greske ordet for 'nærer' her betyr utdannet eller oppdratt. Paulus snakker om å bli utdannet i skriften, kyndig i Guds ord.

Jesus er vårt eksempel her. Da han motsto fristelsen med Guds ord måtte djevelen fly. Hvorfor? Sannheten avslørte Satan, og gjorde ham til skamme. Og hebreerbrevet sier at alle som har stolt på Guds ord "ved tro seiret over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver." (Heb. 11:33). Vi holder helvetes makter i sjakk ved å stå på Guds ord.

Så når du hører løvens brøl, fall på ditt ansikt foran Faderen. Og dykk deg ned i hans ord. Hans ørnevinger vil bære deg over enhver overveldende flodbølge av fristelse.