Satans vrede blir til Guds pris

Salmisten skriver "For menneskers vrede blir til pris for deg." (Sal 76:11). Ifølge dette verset blir de ugudeliges vrede en dag vendt til lovprisning av den allmektige Gud. For et øyeblikk det kommer til å bli: tungene til de som gjør det onde vil bare være i stand til å erkjenne og tilbe Herren!

Mitt spørsmål angående dette verset er: hvor kommer "menneskers vrede" fra? Akkurat i denne tid er en voldsom, intens vrede i ferd med å omsvøpe hele verden, noe mennesket i seg selv ikke er i stand til å gjøre. Og denne vreden gjør seg gjeldende på mange forskjellige måter. Tenk over det:

• Radikal islam slipper sin veldige vrede løs over alle som nekter å bøye seg for Allah.
• I Nord-Korea truer en rasende, demonbesatt diktator hele verden, mens han utøver brutal undertrykkelse og sulteforing av sitt eget folk.
• I Midtøsten har hele nasjoner blitt djevelens redskap til å prøve å ødelegge Israel.
• I Europa og USA er vreden til dem som hater og forakter Jesu navn i ferd med å øke.
• Og til sist er det vreden fra de ugudelige som har gitt seg selv over til sine synder. De raser i sitt forsøk på å kaste av seg Guds herredømme en gang for alle.

Når jeg så tenker på disse utslag av menneskers vrede i denne tid, så går det opp for meg at de er ikke menneskelige i sin natur. Det finnes ingen tvil om det: de er helt og fullt sataniske. Bibelen gir oss disse versene for å bevise det:

• Apostelen Johannes skriver når han taler om de siste dager: "Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid." (Åp. 12:12).
• Jesus sa til dem som raste mot ham: "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster." (Joh. 8:44). I dette verset identifiserer Kristus kilden til et slikt raseri: Det er ikke bare fra mennesker, men kommer direkte fra Satans selv.

Ifølge disse avsnittene så er det vi står overfor i dag intet mindre enn en demonisk vrede, styrt fra helvete. Det er ikke bare en politisk vrede, ikke bare et personlig raseri, ikke bare snakk om Islam mot Israel. Det er mye verre enn det.

Salmisten tar opp dette fenomenet når han forvirret spør: "Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:" (Sal 2:1-2).

Alt sammen er en demonisk vrede rettet mot Gud og hans Sønn, Jesus Kristus. Og de forskjellige skikkelser dette raseriet tar blir sterkere og sterkere. Akkurat nå ser vi Kristi ord utspille seg foran oss på verdens scene: Satans barn gjør sannelig det deres far lyster.

Islamske prester kaller på en verdensvid fatwa mot dem som nekter å tilbe deres falske Gud. I et demonisk raseri løfter Kristi fiender bokstavelig sine våpen og befaler massene: "Bøy dere for vår Gud, eller dø."

Men intet av dette sataniske raseriet er nytt. Vi ser eksempel etter eksempel på en slik demonisk galskap opp gjennom historien. I Daniel 3 leser vi om at kong Nebukadnesar reiste en avgud av gull i Babylon og forlangte at den skulle tilbes. Alle tjenestemenn, ledere og innbyggere i Babylons over ett hundre provinser måtte enten falle ned foran denne guden eller dø. Det var to valg, bøy deg eller brenn. Dersom noen nektet å tilbe Nebukadnesars avgud, så ville de bli stekt levende i store ovner.

Etter at påbudet var utstedt, var det tre hengivne, unge jøder i riket som nektet å bøye seg. Nebukadnesar trakk dem i raseri frem for seg og befalte å få vite: "Og hvem er den gud som kan frelse dere fra min hånd?" (Dan 3:15). Her er deres svar: "Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse." (Dan 3:17).

Reaksjonen fra den demoninspirerte kongen var forutsigbart: "Da ble Nebukadnesar full av harme, og ... gav befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig." (Dan 3:19). Det var et rent demonisk hat mot, Gud. Sannheten er at alle som står oppreist for Kristus kan forvente et slikt raseri mot seg. Deres lydighet pisker alltid opp sinne hos dem som blir ledet av Satan.

Så hva ble utfallet? Hvem sin Gud var det som seiret i Babylon? Midt i denne prøvelsen åpenbarte Jesus selv sin herlighet og makt. Da kong Nebukadnesar stirret inn i den rødglødende ovnen ble han sjokkert over det han fikk se. Han ropte: "Vi kastet tre menn inn i ovnen, men jeg ser fire menn. De går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem. De oppfører seg faktisk som om de brølende flammene ikke er der. Og den fjerde ser ut som Guds Sønn." (Dan. 3:25, min omskrivning).

Når Jesus dukker opp er leken over. Hans fiender må bøye seg for ham.

I dag er islam en slags Babylon med gale ledere lik kong Nebukadnesar. Denne religionen truer hele verden med kravet om å tilbe dens guddom, Allah. Terroristorganisasjoner med islamsk støtte krever: "Bøy dere for Allah, ellers vil vi sprenge flyene deres. Vi vil bombe byene deres, togene, bussene og undergrunnsbanene. Vi vil kidnappe dere, torturerer dere og kappe av hodene deres. Allah vil herske over verden. Islam vil seire."

Når vi ser slike demoniske krefter, så bør vi på ny vende oss til historien om Nebukadnesar og de tre trofaste tjenerne. Den forteller oss at i løpet av én time kom Herren ned og befridde sine tjenere - og det forandret alt. Alt ble annerledes da Herren åpenbarte sin makt, og fikk kongen til å rope:

"Lovet være (disse tre menns) Gud! Han sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og handlet mot kongens ord. De våget sitt liv for ikke å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud." Øyeblikkelig utstedte Nebukadnesar en ny befaling: "... den som i sine ord forser seg mot (disse tre menns) Gud - han skal hogges i stykker, og hans hus skal gjøres til en skraphaug. For det finnes ingen annen gud som makter å frelse slik." (Dan 3:28-29).

La oss nå vende tilbake til salmisten som spurte hvorfor hedningene raste mot Gud. Ifølge ham svarer Gud på en slik vrede på denne måten: "Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem." (Sal 2:4-5).

Herren selv erklærer deretter: "Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion ... du er min Sønn, jeg har født deg i dag!" (Sal 2:6-7). Islamister og andre hedenske religioner kan håpe på å få innsette sine guder som konger for å herske over verden. Men Gud sier: "Jeg har allerede innsatt min Sønn Jesus Kristus, Messias, som konge over himmel og jord. Han er til og med nå Herre over alt."

Faderen sier det selv: Jesus hersker som Herre. Hva er verdens reaksjon på dette?

Over hele verden reiser det seg et rødglødende raseri mot Guds Ord. Bibelen blir foraktet, spottet og forbannet av ugudelige menn. Jeg spør deg: Hva er det med Jesunavnet som pisker opp en slik vrede bare det blir nevnt? Intet navn er så foraktet over hele verden. Men det finnes ikke frelse i noe annet navn enn hans: "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Apg. 4:12).

Vi vet at Jesu navn alltid har blitt hatet av onde menn. Men nå har dette hatet gått over til et demonisk raseri. Kristi navn blir sakte og umerkelig slettet ut av samfunnet, av lovgiverne i nasjoner over hele verden.

Jeg har nylig mottatt beskjed fra en veldig pålitelig kilde om en forbløffende utvikling i det amerikanske militæret. Det gjøres forsøk på å innføre en lov om at ingen feltprest, ikke engang katolske eller protestantiske, kan nevne navnet Jesus. Argumentasjonen bak er ganske enkelt utrolig: "Vi må ha en åndelig modenhet i et pluralistisk samfunn." For et bedrag! Tenk over det: først å forby navnet Jesus, og deretter hevde at det handler om åndelig modenhet. Dette er rett og slett fra helvete!

Hvorfor er det et slikt raseri mot Guds Sønn? Hvorfor skjelver onde menn når hans navn blir nevnt? Det er på grunn av det navnet representerer: Kristi navn betyr befrielse fra synd. Det betyr frihet fra syndens herredømme. Det betyr død over den gamle, falne, adamiske naturen og en overgang til et nytt liv. Det betyr kraft til å forsake og fornekte alle ugudelige lyster og fornøyelser.

Men du skjønner, at de som elsker forlystelser ønsker ikke å gi opp sin sensuelle livsførsel. Paulus sier om dem: "Disse folkene elsker ikke bare sine synder, men de forstår fullt ut at Guds dom er imot horkarler, ekteskapsbrytere, seksuelle avvik. Og allikevel gleder de seg over dem som gjør slike ting. De er gudshatere." (Rom. 1:28-32, min omskrivning).

I følge salmisten er hedningenes holdning slik: "La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!" (Sal. 2:3). Oversatt til moderne språk blir det: "Kom igjen nå, vi kan ikke lenger finnes oss i fordømmelsen fra Bibelen. Vi vil ikke tillate at denne trelldommen fra Jesus skal stanse oss. Vi vil innføre lover som vil bryte alle gamle moralske lenker. Vi vil kreve vår rett til giftermål mellom to menn og to kvinner. Vi kommer til å kjempe for rettigheter for alle slags seksuelle avvik. Vi trenger å bryte ned alle de gamle moralske grensene. Vi vil innta det moralske landet og forbli der."

Min Bibel forteller meg hva som vil skje i en slik tid. Når onde menneskers vrede setter seg fore å kullkaste naturens lover - å gjøre samfunnet om til et ubeskrivelig Sodoma-liknende helvete, hvor hver mann er sin egen lov - det er da Herren bryter inn: "Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem." (Sal. 2:5).

Salmisten forteller oss: "De har satt sine egne hellige standarder. De har løftet opp sine jordiske økser for å hogge ned alt som er rett. De knuser hellige ting med økser og slegger, og besmitter Guds bolig." (Se Salme 74:4-7). Så klager salmisten videre: "Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden forakte ditt navn til evig tid?" (Sal. 74:10).

Det er da Guds ord forteller oss at den ødeleggelse og spott som har blitt forårsaket av menneskers vrede ikke vil vare stort lenger: "For menneskers vrede blir til pris for deg. Du binder om deg med en større vrede." (Sal 76:11). Hvordan vil dette skje? For å si det enkelt, jo mer intens menneskers vrede blir, jo mer vil Gud øse ut av sin nåde. "Men der synden ble stor, ble nåden enda større!" (Rom 5:20).

Vi ser vidunderlige eksempler på det opp gjennom historien. Tenk på hvordan Kristi kirke ble tråkket ned i Kina under kommunismens forferdelige vrede. Alle former for religiøs aktivitet ble forbudt, inklusive buddhismen som var den ledende religionen i landet. En åndelig vakuum oppsto som gjorde menneskene tomme og hungrige. Men enda en gang ble menneskers vrede vendt til Guds pris. Herren øste ut elver av nåde i Kina og en undergrunnskirke vokste opp over hele nasjonen. I dag teller den kinesiske kirke mange titalls, ja kanskje over ett hundre millioner kristne, og den vokser fremdeles sterkt.

Kanskje det tydeligste eksempel for meg på at menneskers vrede blir vendt til pris for Gud er vitnesbyrdet til apostelen Paulus. Jesus åpenbarte seg selv for denne veldige forfølger av den tidlige kirken, på veien til Damaskus. På et enkelt øyeblikk ble Paulus' ville hat til Kristus vend til Guds pris. Som et resultat av dette er hele verden av i dag blitt forandret.

Selv nå kan vi se at Hisbollahs vrede blir vendt til Guds pris. Hvordan? Muslimer i Sør-Libanon flyktet fra krigen inn i Jordan og Syria hvor mange ble tatt i mot av kristne. Da disse troende viste Kristi ubetingede kjærlighet til flyktningene, og gav dem husly og mat, så smeltet hjertene til disse rettighetsløse muslimene. De er nå mer åpen for evangeliet enn noensinne.

Gjennom alle disse eksemplene ser jeg Herren svare på salmistens rop: "Reis deg, Gud! Før din sak, kom i hu at dåren håner deg hele dagen! Glem ikke dine fienders røst, larmen som alltid stiger opp fra dine motstandere!" (Sal. 74:22-23) .

Jeg tror at et Satans sendebud har blitt utpekt for hver eneste gudfryktig person, og er pålagt å plage og trette dem hver dag. Dersom du vokser nærmere Herren så kommer du til å stå overfor den fulle vreden til en rasende djevel.

Men den finnes en måte å vende Satans vrede mot deg til Guds pris på. Faktisk så er vi ikke ubeskyttede målskiver eller hjelpeløse spedbarn. Vi har fått våpen og ressurser som er mektige til å rive ned sataniske festningsverker. Hva er vårt sterkeste våpen? Det er den Allmektige Guds løfter.

Skriften forteller oss: " ... stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jak. 4:7). Du kan spørre: "Men hvordan står jeg imot fienden?" Du gjør det ved å fore deg med Guds løfter og får dem til å bli en del av ditt vesen, og påkalle dem når du er under kryssild og sitere dem for djevelen. Her er bare ett eksempel på et slikt løfte:

"Se, de skal bli til spott og skam, alle de som harmes på deg. De skal bli til intet og gå til grunne, de menn som tretter med deg. Du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som krangler med deg. De skal bli til intet og til ingenting, de menn som fører krig mot deg. For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg." (Jes. 41:11-13).

Tidligere gjengleder Nicky Cruz holdt for ikke lenge siden evangeliske møter i en gjeng-befestet forstad i London kjent som Hackney. Kriminaliteten der var helt ute av kontroll, og Nicky var invitert av politisjefen for å tale.

Borgermesteren i Hackney er homofil, og det er også mange av medlemmene av byrådet. Da de hørte at Nicky skulle tale, tok de en titt på hjemmesiden hans og fant en uttalelse som sa at Bibelen kaller homoseksualitet en synd. (Det var tatt ut av en sammenheng hvor Nicky hadde besvart et brev. Nicky la der til "Homoseksualiteten er ikke problemet - synden er problemet. Det samme er tilfelle med hor, ekteskapsbrudd, vold, narkotika og alkoholmisbruk.")

Disse lederne begynte en kampanje for å hindre Nicky i å tale, og den vreden de øste ut over ham var forferdelig. Han ble kalt intolerant og homofobisk, og avisene slo opp saken på førstesidene. Vår tjeneste mottok rapporter vi e-post om hele furoren.

Mens all denne vreden ble spydd ut over Nicky ble han anbefalt å gi uttalelser til pressen der han ga kompromisser. Men Nicky avslo og krevde i stedet retten til å holde offentlige møter på lik linje med andre grupper. Et advokatfirma tok opp Nickys sak, representerte ham i retten og vant saken.

Da Nicky holdt sine møter i Hackney kom den Hellige Ånd, og Jesus manifesterte sin kraft. Salen var stappfull hver kveld og på slutten av uken hadde 1.500 mennesker bedt om å få Jesus i sitt hjerte. Dette antallet inkluderte noen gjengmedlemmer i tillegg til rusmisbrukere og prostituerte. Syv gjenger i området gikk inn for en midlertidig fredsavtale. Og for å oppsummere, så sank kriminaliteten i Hackney 14 prosent etter Nickys møter.

Jeg stiller deg spørsmålet: var all denne vreden egentlig rettet mot Nicky? Nei, den var rettet mot Kristi frelsende makt, den forvandlende kraft i evangeliet. Og den kom fordi det var en stor frykt for å bli dømt for synd. Tenk over det: dersom narkomane ble befridd fra sine vaner ... dersom morderiske gjengmedlemmer ble forvandlet og gjort til nye skapninger i Kristus ... dersom homoseksuelle og prostituerte ble gitt et vitnesbyrd om at ingenting er umulig for Kristus, at de kunne mirakuløst bli satt fri ... dersom Guds kjærlighet kunne nå uforbederlige gjengkriminelle ... når hans kjærlighet kunne bryte enhver slavelenke. Er det da merkelig at Satans vrede ble så vekket?

Ingen gitt mengde kompromisser, kjærlighet eller toleranse vil noensinne tilfredsstille denne demoniske vreden. Den vil faktisk bare bli verre, mye verre. Akkurat i denne stund er det krefter som får stadig større politisk makt, som søker internasjonale posisjoner og blir innvalgt.

I noen områder av EU er det nå ulovlig å forkynne Kristus med den frihet vi nyter i USA. Mye evangelieforkynnelse blir kalt en "forbrytelse" og "fordommer." Jeg frykter at det vil komme en dag da det samme blir tilfelle i Amerika.

Kong David ble overveldet av den ånd av Gudshat som preget hans tid. Han ropte ut til Herren: "Se mine fiender, for de er mange. De hater meg med et voldsomt hat." (Sal. 25:19). På samme vis sier Salme 124:2-3: " ... hadde ikke Herren vært med oss da mennesker stod opp imot oss, så hadde de slukt oss levende da deres vrede brant imot oss."

Salmisten David uttrykker det mange i kirken føler i dag. Til tider ser det ut til at vi er maktesløse til å stå imot de onde kreftene som samler seg mot oss. Selv vårt rettsvesen er involvert i å haste våre samfunn nærmere og nærmere helvetes porter. Jeg kan nesten ikke tro hvordan moralen i vårt land dag for dag blir tråkket ned i skitten.

Vil Herren tillate denne vreden mot ham og hans kirke å fortsette, inntil vårt samfunn blir som Sodoma, hvor hver mann er sin egen lov? Nei, aldri! Akkurat nå erfarer vi Herrens umåtelige tålmodighet. Han kommer til å bringe dom, men alle hans dommer har frelsende hensikter. Jesaja gir oss et vidunderlig bilde av dette:

"Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris. De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet. Og nå forkynner jeg nye ting. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.

Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt, ja skrike. Mot sine fiender skal han vise sin makt. Jeg har tidd fra eldgammel tid. Jeg talte ikke, jeg holdt meg tilbake. Nå vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.

Blinde vil jeg føre på en vei de ikke kjenner. På stier de ikke visste om, vil jeg la dem ferdes. Mørke steder foran dem vil jeg gjøre til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil for visst ikke la det være.

Dere døve, hør! Og dere blinde, lukk øynene opp og se!" (Jes 42:8-9, 13-14, 16, 18).

Kjære, den guddommelige nåde Jesaja beskriver forvandlet Saulus forfølgeren til Paulus apostelen. Den samme nåde reiste opp en kirke med mangfoldige millioner medlemmer i kommunist Kina. Den sender muslimske flyktninger inn i armene til hengivne Kristi tjenere. Og nettopp nå har et Teen Challenge senter i et muslimsk land reist opp 500 omvendte rusmisbrukere som er ivrige etter å forkynne Kristus. Gud øser sannelig ut sin frelsende nåde i denne endetid.

Vi skal ikke ergre oss over de slag som Satan ser ut til å vinne. Det slaget vi står i er et evig slag. Og helvetes porter vil ikke seire over Kristi kirke. Vår Far har erklært det: Jesus regjerer allerede nå som Konge!