Snaren er brutt

"Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner! Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare. Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri. Vi har vår hjelp i Herrens navn, Han som skapte himmel og jord" (Salme 124:6-8).

I Salme 124 leser vi om fuglefangere og deres snarer. Du har hørt om fuglefangere. De var profesjonelle fuglejegere i tiden før skytevåpnene. De fanget fugler ved å spre et nett på bakken og feste det til en fjærutløst felle eller snare.

Fuglefangeren ville drysse noen korn på bakken nær der fellen var satt. Så når fuglen spiste kornet, ville fellen springe og nettet ville komme farende over fuglen og fange den.

I bibelsk tid ville en fuglefanger ofte sy en fanget fugls øyelokk sammen og holde den fanget i bur. På den måten ville dens skrik tiltrekke seg store mengder fugler. Den desperate lyden av fuglen ville pirre de andre fuglenes nysgjerrighet, og når de kom for å undersøke ville også de bli fanget.

Fuglefangerne fikk sin inntekt fra de fangede fuglene på forskjellige måter. Noen solgte fuglene til mennesker som ville ha dem som kjæledyr. Andre solgte dem til å brukes som offergave, spesielt duer. Atter andre fuglefangere solgte mindre fugler til de fattigere klassene, som brukte dem til mat. I dette tilfellet ble fuglene slukt grådig.

Forskjellige avsnitt gjennom Bibelen sammenligner vår sjel med en fugl: "Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare. Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri" (Salme 124:7). "Er mitt folk blitt en spraglet fugl..." (Jeremia 12:9).

Satan er absolutt bestemt på å styrte enhver troende som vandrer i hellighet og fullstendig hengivenhet til Jesus Kristus. Sannelig, djevelen vet hvor du bor og hvor du jobber - hver rute du tar, hvert skritt. Og han følger med alle dine innganger og utganger.

Vær så snill å forstå - Satan er ikke allestedsnærværende. Han kan ikke være overalt på samme tid. Heller ikke vet han alle ting; hvis han gjorde det, ville han vært Gud. Men han har sin kommandotropp av demoniske vesener, fyrster og mørkets makter. Og disse onde arbeidere følger etter deg. De går rundt som fuglefangere, legger feller for å fange deg - skjulte, listige, djevelske feller!

Salmisten skriver:

• "Vokt meg, Herre, for nidingens hånd, vern meg mot menn som gjør vold, og som gjerne vil få meg til å snuble! Stolte legger de snarer for meg; ved veikanten spenner de tau som garn og setter feller for meg..." (Salme 140:5-6).

• "På veien der jeg ferdes, legger de skjulte snarer for meg" (Salme 142:4).

• "De gudløse setter snarer for meg, men jeg vildrer meg ikke vekk fra dine påbud" (Salme 119:110).

Bibelen gjør det klart: Demoniske krefter er i sving og legger feller for kristne!

Likevel begrenser ikke Satan fuglefangerens arbeid til onde fyrster. Han bruker også ugudelige mennesker til å legge demoniske feller: "De gudløse setter snarer for meg..." (Salme 119:110).

Det er sant - Satan har en hær av noen av de mest listige, dyktige fuglefangere på jorden. Han bruker utro menn til å gå rundt og forføre uskyldige kvinner. Og han bruker porno-langere til å lokke og fange inn generasjoner av menn med skitt som er hinsides all beskrivelse.

Satan bruker også fuglefangere på gaten for å lange narkotika. Narkotikakarteller tjener formuer - mangfoldige millioner av dollar - utnytter unge mennesker og gjør hele samfunn avhengige. Hans helvetesarmeer fanger mennesker i et liv i avhengighet og fattigdom.

Styresmaktene i hele stater oppfører seg i dag som fiendens fuglefangere. De fanger millioner av mennesker i gambling! Statlige byrå og bykommuner bruker pengespill som er beregnet på å vri penger ut av folk som er hektet på å bli rike. Som et resultat er Amerika raskt blitt et eneste stort lotteri. Dagen kommer kanskje da et nasjonalt lotteri blir etablert.

Dette er alle fuglefangere fra fienden som har kommet for å ødelegge vårt samfunn! De beregner, og planlegger å ta fra mennesker deres aller siste krone. Og de som lider mest er de fattige og barna. Ofte skulle de siste kronene vært satt til side til mat og melk.

Allikevel, det mest tragiske av alt dette er denne triste sannheten: Satan verver åndelig blinde kristne for å legge feller for Guds folk! Det er sant - Djevelen bruker faktisk troende som fuglefangere. Der er mange hardhjertede, misunnelige kristne som ivrig legger opp til å ruinere og ødelegge gudfryktige, rettferdige menn og kvinner av Gud. De har sin lyst i hevn - i å prøve å fange dem de forakter!

Skriften forteller oss at noen av Guds folk planla mot Jeremia: "...de gravde jo en grav for å fange meg og satte skjulte snarer for mine føtter" (Jeremia 18:22).

Det er klart ut fra sammenhengen i dette avsnittet at Jeremia snakket om Guds folk: "...mennene i Juda, og innbyggerne i Jerusalem..." (vers 11).

Han sa, "Noen som kaller seg Guds barn er ute etter å felle meg. De vil ødelegge vitnesbyrdet Gud har gitt meg!"

Jeg spør deg - hvorfor ville noen som kaller seg en etterfølger av Jesus tillate seg selv å bli brukt av djevelen for å fange og felle en bror eller søster? Hvorfor ville han bruke av sin dyrebare tid til å lage et komplott for å felle en annen kristen?

Guds Ord gir oss to grunner til dette. La meg dele dem med deg:

Esters bok forteller oss at Haman solte seg i æren han hadde fått av kong Xerxes. Haman var rådgiver for kongen - men han var ikke fornøyd med rikdommen og æren han fikk utfra denne posisjonen. Du skjønner, det var en person i kongedømmet som gikk Haman på nervene - en jøde ved navn Mordekai.

Haman fikk vanligvis ydmyk hyllest fra alt folket. Men Mordekai ville verken bøye seg for Haman eller stå opp for ham. Mordekai fryktet ingen annen enn Gud - og han ville ikke bøye seg for noen annen enn Ham.

Som et resultat, hadde Mordekai folkets respekt og ære. Han var kjent for å være ærlig og åpenhjertig, en mann du ikke kunne kjøpe. Og dette tærte på Hamans stolthet. Et raseri vellet opp i Haman - fordi han så at Gud æret noen over ham!

Skriften sier at Haman "...ble brennende harm på Mordekai" (Ester 5:9). Og han tillot sjalusien sin å tære ham opp. Her har vi en velstående mann, æret av kongen, invitert til palasset av dronning Ester. Han gjorde det godt. Men intet av det spilte noen rolle for ham. Isteden var hans tanker fanget av sjalusi: "...Men alt dette er ikke nok for meg så lenge jeg må se på at jøden Mordekai sitter i slottsporten" (vers 13).

Snart begynte Haman å lage et komplott for å fange Mordekai i en snare. Det var et utrolig komplott uttenkt for å ødelegge alle jøder, og i den prosessen også Mordekai. Haman var så tært opp av misunnelse, at han garanterte å ødelegge et helt folk bare for å ta én mann!

Men til slutt kostet sjalusien Haman livet. Da hans komplott ble avslørt, ble han hengt fra galgen han hadde bygd for Mordekai. Hvilken pris han betalte!

Bibelens advarsler her er veldig klare: hvilken som helst kristen som tæres opp av misunnelse på grunn av Guds velsignelse og aksept, vil ende opp som Haman gjorde - fanget i sin egen snare!

"...De satte et garn for mine føtter, dypt bøyde de meg ned. De grov en fallgrav for meg, men selv falt de ned i den" (Salme 57:6).

"...hans rettferd skal alltid vare; stor blir hans makt og ære. Når de gudløse ser det, ergrer de seg, skjærer tenner og veikner bort. Det de gudløse vil, blir det ingenting av" (Salme 112:9-10).

Noen kristne tåler ikke å bli "løpt ifra" av noen som viser seg å være mer hellig eller rettferdig enn dem. De ser en bror eller søster bli æret av Gud - og det forarger dem!

Der er en mektig kraft i gudsfrykt og stor autoritet i hellighet. Likevel er begge foraktet av kristne som ikke vil betale prisen - mennesker som en gang hadde en berøring av Gud, men som nå, på grunn av kompromiss, ikke lengre nyter Hans velsignelse. Når noen kommer som er aktet mer hellig og mer hengivne, blir de misunnelige på det de har mistet. De gir rom for et hat som er utslag av sjalusi - og de vil ikke slappe av før de ser denne gudfryktige personen ruinert og ødelagt!

Se det i øynene, kjære: Ingenting er mer hatet enn kraften og den åndelige autoriteten som følger et hellig liv. Og ingen vil bli mer hatet, bakvasket, misunt og baktalt enn den kristne som utstråler hellighet.

Men dersom vårt hjerte er rett innfor Gud, og vi ser en stor hengivenhet hos en annen troende, vil vi fryde oss over den kraft og autoritet Gud har skjenket ham. Og vi vil tillate denne broderens innviede liv å fremkalle og utfordre oss til å få en dypere vandring med Herren.

Men mange troende nekter å slippe taket i den onde sjalusien i sine hjerter.

Ta for deg disse eksemplene:

• Jeg kjørte i en bil engang sammen med en broder som gikk igjennom utrolige økonomiske vanskeligheter. En annen broder ble tatt opp i samtalen, en som i høy grad hadde fått sine finanser velsignet av Gud. Mannen i bilen sammen med meg ble plutselig rød av raseri. Han freste, "Hver gang jeg tenker på ham kjøre den nye bilen, eie det store huset, nyte alle de velsignelsene - kan jeg ikke utstå det. Det tærer meg opp! Jeg har lidt så mye. Når jeg ser alle disse tingene han får, går det virkelig inn på meg."

  Store blodårer spratt ut i denne mannens nakke. Hans sjalusi og raseri hadde kokt over!

• Når Kain så sin bror, Abel, velsignet og anerkjent av Gud, vokste et slikt sjalusi opp i ham at han begikk mord. Han var misunnelig på sin brors nære vandring med Gud!

David er et eksempel på en troende mann som planla et plott mot en annen. Han la en snare for Uria, en offiser i sin hær, etter at han hadde gjort Urias kone gravid. Han kalte Uria hjem fra fronten og befalte ham å tilbringe tid med sin kone. Han håpte Uria ville være intim med henne, og slik dekke over Davids utroskap.

Men Uria dro ikke hjem til sin kone. Isteden sa han, "Hvordan kan jeg glede meg over min kone når Herrens hær er der ute og lider? Jeg blir her og lider som de."

Det må ha vært en grusom irettesettelse for David. Han la da en annen snare for Uria. David ga ham ordre om å komme til en stor fest i palasset, der han skjenket Uria full av vin. David tenkte, "Hvis jeg bare kan få ham full, så kan han geleides hjem sløv av drikk og bli lagt til sengs. På den måten vil han tro han gjorde sin kone gravid."

Men den natten sov Uria utenfor huset sitt, og nektet fremdeles å ha det trygt og godt sammen med sin kone.

Etter å ha mislykkes igjen i sitt komplott, planla David å plassere Uria i frontlinjene i en håpløs kamp, for da visste han at han ville bli drept. Og det var akkurat det som hendte.

Davids synd med å legge komplottet mot Uria blir sett på som hans verste synd i Guds øyne. "Hvorfor?" spør du kanskje. "Begikk ikke David også synd når han var utro med Batseba? Og sier ikke Bibelen at han syndet og viste mangel på tro når han flyktet til filisterne for beskyttelse mot Saul?"

Jo! Skriften forteller oss også at David syndet i sin forhastede beslutning om å drepe Nabal, inntil Abigal kom og fikk ham på andre tanker. David syndet også da han telte folket, en synd av stolthet og griskhet.

David syndet også i å ikke ha kontroll over barna sine. Han talte aldri et ord mot Absalom - og den unge mannen reiste seg og tilrante seg farens trone. Denne synden, en fars forsømmelse, kostet til slutt Davids sønn livet.

Det var mange synder i Davids liv. Men når vi ser på hva Guds ord sier om emnet, er den eneste synden som er nevnt, snaren David satte for Uriah: "...David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det som Herren hadde befalt ham, unntatt den gangen han syndet mot hettitten Uria" (1. Kong.15.5).

Dette verset nevner ikke Batseba. Det nevner heller ikke noen andre av Davids ulydighets-synder. Derimot sier det at den eneste tingen David vendte seg bort fra Gud i var da han la en felle - da han planla et komplott mot en uskyldig mann!

Hvilken forferdelig pris David betalte for sin plan mot en trosfelle. Hvilke store problemer det brakte over ham og hans familie: hans datter ble voldtatt. Hans sønn Ammon ble drept da han var sløvet av drikk ved Absaloms hender. Hele Israel sviktet David og flokket seg om Absalom. Og hans koner og konkubiner ble vanhelliget av hans sønn som nå hersket over kongedømmet.

David ble tvunget til å vandre hit og dit og gå i skjul for å redde sitt eget liv. Verst av alt, sier Bibelen, mistet han sin frelsesfryd: "La meg atter fryde meg over din frelse..."(Salme 51.14).

Gleden i Herren var borte fra Davids liv.

Kjære, Gud viser oss sin avsky for denne synden; å sette snarer for en medkristen. Du betaler en forferdelig pris - og din familie betaler en grusom pris - når du legger en felle for en annen troende!

Gud hjelpe den kristne som klynger seg til sin sjalusi av en bror eller søster. Hvis den slags ånd er i ditt hjerte, vil Satan helt sikkert lure deg inn i et demonisk komplott. Han vil narre deg til å delta i en hevngjerrig plan mot den personen - men du vil bare høste problemer for deg selv og din husstand!

Hvis du bakvasker din sjef eller rakker ned på en kollega....hvis du er involvert i ond sladder...hvis du tar del i en sammensvergelse av noe slag...hvis du sverter noens navn på noen måte, da legger du en snare. Og Gud avskyr det! Han vil huske din plan. Og han vil få deg til å falle i graven du hjalp til med å grave for en annen!

Ofte vil Satan angripe deg for å stoppe et stort Guds verk. Han vil sette svorne fiender i ledtog med hverandre bare for å hindre ditt arbeid. De vil komme mot deg i enhet - prøve å se bort fra tjeneren så de kan stoppe tjenesten!

Likevel kan du være sikker på dette: hvis du er i et Guddommelig oppdrag - hvis du er kalt til å gjøre et arbeid for Herren og er opptatt med å gjøre dette arbeidet mens du stoler på Jesus - vil ingen av deres komplott virke mot deg.

Nehemja var kalt av Gud til å bygge opp igjen Jerusalems murer. Arbeidet hadde vidunderlig framgang mens murene vokste jevnt og trutt. Da plutselig, rørte Satan i vepsebolet for å hindre alt sammen. Fire VIP ledere slo seg sammen i et komplott mot Nehemja - Sanballat, Tobia, araberen Gesjem og en profetinne ved navn Noadja. Nehemja sier, "...de tenkte bare på å skade meg" (Nehemja 6:2).

Fire ganger satte disse lederne opp en felle. De ropte ut til Nehemja, "Kom ned fra din mur. Vi vil ha en samtale med deg. Vi insisterer på at du prater med oss!"

Men fire ganger sa Nehemja, "Jeg kommer ikke ned fra disse murene! Jeg har arbeide å gjøre her - fordi Gud har satt meg til å gjøre det!"

Kjære, du kan ikke involvere deg i å argumentere med folk bare fordi de vil diskutere. Det er bare ment å være en avledning. Du må fortsette med Guds arbeid!

Du må forstå - grunnen til at Satan kommer etter ditt bønneliv, din overgivelse til Gud, din vandring med Ham, er ikke bare for å gjøre deg nedtrykt. Han vil også ødelegge tjenesten Gud har gitt deg. Han vil ødelegge alt du gjør som gir Gud ære!

Disse fire VIP'ene startet en epidemi av rykter mot Nehemja. De påsto, "Du gjør dette for din egen del, ikke for Gud!" En av dem, Tobias, sendte ærekrenkende brev til andre ledere i Israel. Som et resultat, " hadde.... mange menn .... sverget ham troskap ...." (vers 18).

All bakvaskelsen, komplottene og snarene var laget for å skape frykt i Nehemjas hjerte i håp om at han skulle bli motløs og stikke av. Nehemja oppsummerte komplottet i vers 13: "...slik kunne de få satt ut et dårlig rykte om meg og spotte meg."

Men ingen av de snarene kunne stoppe Guds arbeid! Skriften konstaterer: "...så stod muren ferdig...Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkene omkring oss fikk se det, mistet de mye av aktelsen for seg selv og skjønte at det var med vår Guds hjelp dette verket var utført" (vers 15-16).

David skriver: "Stolte legger de snarer for meg ...." (Salme 140:6).

Fellen som djevelen eller de onde setter for deg er noe du ikke kan se. Den er satt ut i skjul: "...legger de skjulte snarer for meg" (142:4). "...De taler om å sette ut skjulte feller..." (64:6).

Sannelig, Skriften forteller oss, "Det nytter ikke å spenne ut nettet mens alle fuglene ser det" (Ordspråkene 1:17).

Hvis en fugl ser fuglefangeren sette en felle vil den fly bort. På samme måte vil ikke djevelen sette en felle du kan se. Han kommer ikke til å fortelle deg hvor eller når den er lagt. Nei - han gjør alt i hemmelighet, ute av syne for deg!

Profeten Mika forteller oss at disse snarene er overlagte og vel gjennomtenkte i hemmelighet. En fuglefanger vil være oppe hele natten og planlegge hvordan han skal fange den uskyldige: "Ve dem som tenker ut urett og planlegger onde gjerninger mens de ligger på sitt leie! De setter det i verk når morgenen gryr, fordi det står i deres makt" (Mika 2:1).

Uheldigvis faller mange troende i deres feller!

Kanskje er du fanget i en snare akkurat nå - fanget av fienden. En tid var du som en fugl, fløy rundt mens du sang en yndig sang. Du spredte dine trosvinger og svevde mot himmelen. Du visste hva det ville si å være fri i Kristus!

Men fienden satte en felle for deg - han la ut sitt nett og la kornene like ved - og du gikk i den. Du fløy ned, satte foten din fast i fuglefangerens nett, og fellen spratt opp. Du var fanget!

Kjære hellige, hva var fiendens felle for deg? Var det en gammel vane - dop, sex, alkohol, pornografi, hor, utukt? Var det å lyve, stjele, begjær, kredittkortgjeld, jukse på noen måte, ulydighet? Uansett hva slags felle han la for deg, må du innse at ditt fall var høyst sannsynlig ikke overlagt. Derimot fløy du plutselig inn i det. Djevelen visste om svakheten i deg, og han fanget deg inn i det.

I dag sitter du i fangenskap, føler deg fanget av din synd. Du skylder kontinuerlig på deg selv, og tenker, "Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt? Jeg er uhellig, uren. Jeg får det ikke til. Aldri!" Men å slå deg selv på den måten er absolutt bortkastet tid! Det vil aldri få deg ut av nettet. Du vil aldri være i stand til å finne ut hvordan du kunne ha vært så tåpelig, blind og uvøren å falle tilbake i djevelens felle.

Men, jeg har utrolige nyheter til deg. Hvis du har blitt fanget av fienden - hvis du har falt i hans snare, enda du vet at du elsker Gud av hele ditt hjerte - Herren vil ikke tillate deg å være fiendens offer. Han vil ikke la deg forbli i djevelens tenner. Du er i ferd med å bli satt fri!

"Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!" (Salme 124:6).

Gud lover at du ikke skal forbli fanget! La meg male bildet for deg.

Forestill deg en liten fugl fanget i fuglefangerens nett. Den ligger der hjelpeløs - dens lille hjerte pulserer av frykt og redsel, dens vinger slår vilt mot nettet, men til ingen nytte. Jo mer den kjemper, jo mer mishandlet og skadet blir den. Skremt begynner den å skrike og hvine. Men flukt er umulig. Den er fullstendig i fuglefangerens nåde.

Kjære, den fuglen er deg - fanget i syndens nett! Og fuglefangeren er djevelen, den onde. Han la sin felle og fanget deg i den.

Nå, forestill deg den fangede lille fuglen og fortell meg hvordan den i det hele tatt kan komme seg ut ved sin egen styrke og kraft. Hvis den kjemper for å prøve å komme seg løs, vil den bare bli hengende mer fast. Den kan til og med knekke en vinge eller blø i hjel. Den kan ikke utfri seg selv. Det ligger ikke i dens makt eller evne!

Er ikke dette et bilde på oss når vi er fanget i synd? Vi gir alle slags løfter til Gud. Vi kjemper og gråter, prøve å bryte oss løs fra vår trelldom. Men vi forblir fanget. Vi har mistet vår frihet!

Tenk på den lille fuglen igjen, fanget i nettet. Den natten går fuglefangeren til sengs og drømmer om denne spesielle lille fuglen han har vært ute etter. Han kan knapt sove, han er så spent på å gå ut neste dag og se om han har fanget den.

Som ventet, når fuglefangeren kommer nær fellen, ser han at den har blitt utløst. Plutselig blir han spent: Han forventer å se en utslitt, blødende, skremt, halvdød liten fugl i nettet. Men nei, se, når han undersøker fellen, ser han at fellen er sønderrevet - ødelagt. Fuglen har igjen fløyet opp!

Vi finner den lille fuglen sittende på en gren i et tre høyt på Guds fjell. Den er fri, og dens sår leges. Og alt fordi Herren kom og rev opp nettet!

Den lille fuglen sier til seg selv, "Hvis det ikke hadde vært for Herren - hvis Han ikke hadde skyndet seg til unnsetning - ville jeg vært slukt og fortært. Den sinte jegeren ville revet av mine vinger. Hans rasende hat ville ha ødelagt meg. Men Gud brøt snaren. Han plukket meg ut av snarens tenner!"

"Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare. Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri" (Salme 124:7).

Snaren er brutt - og vi har sluppet fri!

Hvordan kommer du deg ut av den besettende syndens felle? Hvem roper du til ut fra nettet, "Jeg vil ha min frihet tilbake!"

Først, forestill deg selv som en fugl i fuglefangerens felle. Stå stille. Ikke flaks med vingene; ikke kjemp. Det finnes en hemmelighet om utfrielse for deg, og den er ikke vanskelig:

"Vi har vår hjelp i Herrens navn, Han som skapte himmel og jord" (vers 8).

Din flukt til friheten er i Jesu navn - i Hans utrolige, herlige, allmektige navn!

Alt du trenger å vite er at Han er på din side. Han er ikke sint på deg fordi du gikk i fellen. Han er ikke imot deg. Nei - Han hører ditt rop! Ikke engang en spurv faller til jorden uten at Han vet det!

Her er det den frie fuglen synger til seg selv: "Han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! Ja, Han berger meg fra jegerens snare, fra pest som legger øde....Jeg berger ham, for han holder seg til meg: jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg: jeg er med ham i nød og trengsel, jeg frir ham ut og gir ham ære" (Salme 91: 2-3, 14-15).

Vær forvisset om kjære - Gud vil utfri deg! Uansett hva ditt nederlag, din vanskelighet, din felle er, Han er på din side. Bare stå stille og se Hans frelse. Selv om du er svak, kan du rope ut til Ham. Han lover å komme og rive nettet bort!

Han har kommet for å føre deg ut av din fortvilelse - for å bryte snaren som binder deg, og sette deg fri.

Halleluja!