Tiden er inne til å få sin sak i orden med Gud.

Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! (2.Kor 6:2, min uthevning )

Dette budskapet er for alle som har falt fra Herren. Frafall er et bibelsk begrep som betyr "å komme bort, å vende seg bort, falle fra." ifølge apostelen Paulus som skrev verset ovenfor, så er "idagfrelsens dag. Med andre ord: Dersom du noensinne har tenkt på å bli en troende, så er tiden inne nå.

Denne uttalelsen av Paulus er både en invitasjon og en advarsel. Advarselen er som følger: "Ta ikke imot Guds nåde forgjeves. Ikke overse, vær likegyldig til eller kaste bort Guds tilbud om nåde. Gi ditt tilsvar nå da det blir tilbudt deg."

Jesus advarte om at mange troende ville vende seg bort og bli kalde: "Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste." (Matt 24:12). Hans budskap er klart: Mange som har vært i brann for Guds sak kommer til å falle fra. De vil drive inn i en åndelig kulde. Og mange vil vende seg til sine gamle kjødelig vaner. Når vil dette skje? Det vil finne sted på en tid Jesus kalte "begynnelsen på fødselsveene." (Matt 24:8).

Alt frafallet vi ser idag — denne bortvendelsen fra tro til vantro — kommer på en tid da du minst ville forvente det. Istedet ville du forvente at menneskene ville bli dratt nærmere Gud. Vi er i begynnelsen av disse "fødselsveene" som Jesus henviste til. Selv fremstående røster i verden er enige: Dette er tider med unevnelig ondskap, kjennetegnet av ukontrollerbar grådighet, økende seksuell perversjon, mengder av mennesker som gir seg over til all form for avhengighet, fra narkotika til spillegalskap og pornografi.

Jeg spør deg: Er dagen i dag en tid til å avslå tilbudet om frelse? Så absolutt ikke! Desom du noensinne virkelig elsket og fulgte Jesus, men nå er kald og likegyldig, så taler den Hellige Ånd til deg i dag. Han inviterer deg til å komme tilbake til Kristi nådige armer. Med medlidenhet bønnfaller jeg deg om å lytte til hva den Hellige Ånd sier. Den som har øre, han høre.

Noen av de frafalne sier til seg selv. "Jeg kan få min sak i orden med Herren når jeg selv vil. Jeg er bare ikke rede. Jeg er ikke sint på Gud, jeg trenger bare tid sammen med min venner og familie, tid til å kose meg og ha det hyggelig og moro. Jeg vet at Gud er kjærlig og full av nåde. Når jeg er klar vil jeg komme til ham. Jeg vet når den tiden er inne." Jeg hører disse tankene spesielt blant unge mennesker som er på vei bort fra Gud.

Den Hellige Ånd har tvunget meg til å vise deg faren med denne åndelige kulden. Det er ikke slik at Gud vender seg bort fra dem som faller fra, hans nåde blir tilbudt dem kontinuerlig. Kristi blod vil aldri miste sin kraft overfor syndere. Men kulde har en mektig og forutsigbar virkning.

Åndelig kulde fører til et hardt hjerte.

Uttrykket "hardhet" antyder en tilstand som er utenfor rekkevidde av enhver nådig kallelse, enhver overbevisning fra den Hellige Ånd. Det begynner med kulde — en selvpålagt utestengelse fra Gud, uten den hensikt å adlyde kallet fra hans evangelium. For dem som fortsetter å være kald overfor Guds røst — som holder seg på avstand fra den Hellige Ånd — så blir hardhet resultatet.

Paulus henviser til dette når han sier at før Kristi gjenkomst, "vil det komme et frafall." Han taler om et massefrafall, noe som etterfølges at at Antikrists ånd blir sluppet løs (se 2.Tess. 2:3). De som "ikke tok imot kjærlighet til sannheten" (2:10) vil falle for en stor villfarelse, de vil tro løgner istedet for sannheten. Og de som vender seg bort fra ham som er sannheten vil falle i "urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt" (2:10).

Hebreerbrevet kommer med denne advarselen: "Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik." (Heb 3:12-13).

Kjære, jeg formaner deg akkurat nå, slik Hebreerbrevet befaler. Vi leser tidligere i dette kapittelet: "Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen" (Heb 3:7-8). "La oss holde fast ved bekjennelsen (av vår tro)" (4:14).

Å holde fast på vår tro er avgjørende. Det er fordi den synden som forherder mest er vantroen. Israel forherdet sine hjerter "på fristelsesdagen i ørkenen" (3:8). Dette skjedde under en tid med prøvelser for Israel, da veldige prøvelser hadde kommet over dem. Gjennom den vanskelige tiden virket det som om Guds løfter sviktet dem. Da det så ut som om Herren ikke lenger besvarte deres rop, så ble de sinte på ham.

Noe liknende har skjedd med mange kristne i denne generasjonen. Jeg har snakket med mange en gang så ivrige troende som nå har harde hjerter. Dette er mennesker som en gang vandret trofast med Herren. De trodde hans Ord, baserte sine liv på bibelske sannheter og var helt i brann for Jesus. Så kom det en krise. De ropte ut til Gud fra sitt desperate ståsted, men bønnen ble ikke besvart innen den tid de ønsket det selv. I sinne anklaget de Gud: "Du har sviktet meg!" I dag vil ikke disse menneskene høre et ord av det jeg har å si.

Andre har blitt ledet bort gjennom forhold til ugudelige venner. Guds nåde er fremdeles tilgjengelig for dem, hans nåde er utrakt, men over tid har syndens "gleder" gjort deres hjerter harde.

Må Gud hjelpe oss i disse utrygge tider til å "se til" at ikke noen av oss får harde hjerter på vår prøvelses dag! Du kan tro at du aldri vil forherde ditt hjerte. Men vanskelige tider og prøvelser er garantert for alle dem som følger Jesus, ingen er untatt. Derfor "I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!" (Hebr.4:7).

Nå er tiden inne for å få sin sak i orden med Gud, fordi den nåværende generasjon har mistet sin frykt for ham.

Her er veien til ødelegggelse: når det ikke lenger er noen frykt for Gud igjen i landet. Skriften taler om og om igjen om frykten for Gud: "Frykt Herren og vik fra det onde!" (Ordsp. 3:7). "Å frykte Herren er å hate det onde." (Ord 8:13). "Ved kjærlighet og trofasthet blir misgjerning sonet. Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde." (Ord 16:6).

For mange år siden ble jeg invitert til å tale ved Yale Universitetet. Da jeg ankom ble jeg advart mot at en gruppe demonstranter var blant tilhørerne og var rede til å avbryte meg hvert øyeblikk. Da jeg steg opp på podiet så jeg noen av disse demonstrantene holde opp plakater.

Mitt budskap den kvelden var "Helvete, hvordan er det, og hvem kommer dit." Jeg talte akkurat slik Jesus sa: "Det vil bli gråt og klagerop og tenners gnissel." Da jeg talte var det fullstendig taust i auditoriet. Atmosfæren ble tykk av den Hellige Ånds overbevisning om synd. Etterpå gikk alle ut av auditoriet i forskrekket taushet.

Jeg vil aldri glemme det møtet. Det var en sann frykt for Herren på det stedet, en ærbødig ærefrykt, selv blant dem som sto mest imot evangeliet. En velkjent skribent for The New York Times dekket begivenheten. Ha sa til meg ved en senere anledning, "Det var så stille der, selv pennen min hørtes høylydt ut."

Da jeg gikk gjennom lobbyen etter begivenheten var fremdeles en del av demonstrantene der med sine plakater. Da de så meg vendte de seg bort. De hadde ingen forklaring på den Guds majestet og hellighet de nettopp hadde hatt et møte med.

Jeg sier deg at de dagene med gudsfrykt forlengst er borte. Idag har Satan sluppet løs et bekvemmelighetens evangelium. Nå er det betalte annonser på bussene i New York City hvor det står: "Det finnes ingen Gud — Ha det gøy!" På bussene i London står det liknende reklamer: "Det finnes ingen Gud — La oss feste!"

Hvorfor vedvarer slike henvisninger til Gud over tid? Det er fordi menneskeheten aldri har vært istand til helt og fullt å ryste av seg frykten for syndens konsekvenser. Verden er plaget med tanken på en Dommens Dag, en dag med et avsluttende oppgjør og et bokstavelig helvete. Den Hellige Ånd har vært trofast i å advare hver eneste generasjon, uansett hvor frafallen den har vært. Og han taler igjen akkurat nå.

Der det ikke finnes noen gudsffykt må mennesker finne opp et bekvemmelighetens evangelium.

Verden har kokt sammen et evangelium der det ikke finnes noen Gud og derfor ingen himmel og intet helvete. Det finnes ikke noe liv etter dette og ingen å stå til regnskap for.

Hvor finner vi Jesus i dette bekvemmelighetens evangelium? Han er i høyeste grad en del av det —men det er en helt annen Jesus! Dette er en annerledes Jesus, en "tolerant" person som blir presentert som essensen av den menneskelige kjærlighet. Han omfavner alle religioner, støtter kjønnsnøytrale ekteskap, og erklærer at det ikke finnes noe slikt som godt og ondt. For denne Jesus finnes ingen syndere, så det er ingen tale om synd, ikke engang avvikende adferd. Hans budskap er at du trenger ikke å forandre deg fordi det finnes ikke noe galt med deg. Det finnes ganske enkelt ingen dom eller vrede i ham.

Paulus kalte dette for "et annet evangelium" (Gal. 1:6). Og han advarte om dem som forkynte det "forvrengte Kristi evangelium" (1:7). Som du kan forestille deg så er det et forførende evangelium, som appellerer til mange. Og masser av mennesker, spesielt unge, blir fanget inn av det. Dette forklarer hvorfor en stadig større mengde kristen ungdom aksepterer ekteskap mellom mennesker av samme kjønn, eller samboerskap. Selv mange evangeliske kirker tar til seg dette forførende evangeliet. Det skjer akkurat slik Paulus advarte: "Mange vil bli forført og tro løgn fremfor sannhet!"

Verden kan kaste Bibelen til side og forkaste den virkelige Jesus, Guds egen Sønn. Verden kan også benekte at det finnes en himmel eller et helvete. Det vil alltid finnes en fornektelse av Kristi oppstandelse, på samme måte som vår egen oppstandelse fra de døde ved Guds kraft. Men Jesus selv sa at etter døden vil det være en Dommens Dag. Han advarte mot et bokstavelig helvete hvor det vil være gråt og tenners gnissel. Han sa at i helvete kan man føle mørket, at ormen aldri dør, noe som betyr samvittigheten.

Du skjønner at bare å si at det ikke finnes noen Gud, intet helvete og ingen Dommens Dag forandrer ikke realiteten i disse tingene. Hvilken ufattelig skrekk det må være å våkne opp i evigheten og finne ut at alt dette var sant. Paulus gir oss denne advarselen: "Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet." (1Tim 4:1-2).

Her er en klar advarsel idag fra Gud til alle frafalne. Det er et nådens kall. Det er som om en budbringer står langs den brede vei til fortapelsen og roper: "Snu! Vend om! Veien du går på leder rett til ødeleggelsen." Dette budskapet er sann kjærlighet og nåde.

Nå er tiden inne til å få sin sak i orden med Gud fordi Jesus kommer snart.

Alle som tror på Jesus vet i sitt hjerte at tiden er nær. Kristus talte mye om det. Det er sant at ingen vet nøyaktig tiden da han vil komme tilbake. Jesus selv sa nettopp det. Men han beskrev også tydelig de ting som ville skje like før hans gjenkomst. "Det vil bli krig og uro, og mange vil komme og hevde de er Kristus. Men bli ikke skremt, enden er ikke ennå." (se Luk. 21:8-9).

"Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet." (Luk 21:10-11,27)

Når vil vi se ham komme? Jesus sier at det vil skje når "mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes." (Luk 21:26). Noen lærde sier at dette avsnittet henviser til ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr. Men det kan ikke være det, for verden på den tiden fikk ikke se "Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet."

Sannheten i dette avsnittet er et av de sikreste signaler på at Jesus kommer snart. Tenk på de rystelsene som skjer i dag. Verden rystes økonomisk, moralsk, med naturkatastrofer, med terrorisme, med atomtrussel fra bandittnasjoner. Hva er virkningen av denne massive rystelsen? Det er uten tvil: folk er mer full av frykt enn noensinne.

Utrolig nok hører vi ikke mye forkynnelse om Jesu gjenkomst. Noen forkynner at han vil komme, men ikke i vår tid. Andre forkynner: "kirken må først få herredømme, og det kan ta tusener av år." (Denne troen er fundamentet for det som kjennetegnes som "herredømme teologi" (dominion theology.)

Jesus advarer oss mot en slik tankegang. Han sier: "Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Det varer lenge før min herre kommer!" (Matt 24:48). Paulus gir ekkoet på dette: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet." 1Kor 15:51-52).

Alle disse avsnittene taler om forventning. I følge Paulus er det forventningen som får oss til å være rik på Guds sanne gjerninger: "Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren." (1Kor 15:58). Vi må alltid være rike på Herrens gjerninger, med det for øye å være opptatt med dette til Herren kommer.

Da jeg som tenåring begynte å forkynne ga jeg noen prekener om Herrens komme. Senere, da jeg som noen og tyveåring kom til New York City forkynte jeg på gatene for narkomane og gjengmedlemmer om Kristi komme. Jeg talte om den rette frykten for Gud, at Herren ikke lar seg spotte, og om å leve i den daglige forventningen om at Jesus kan komme når vi minst venter det. Siden da har jeg forkynt dette budskapet over hele verden. Og jeg vil fortsette å forkynne til jeg dør!

Jesus forteller oss veldig klart: "La hoftene være ombundet og lampene brennende! Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem ... Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! ... Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik - salige er de! ... Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. (Luk 12:35--40).

Den Hellige Ånd kaller oss til å våkne opp og overgi alt til Jesus - nå, idag!

Dette er det samme kallet som ble gitt til Israel for lenge siden: "Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg ditt høytidsskrud ... Ryst støvet av deg, stå opp, ta sete, Jerusalem! Gjør deg løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter! For så sier Herren: For intet ble dere solgt, og uten penger skal dere bli gjenløst." (Jes 52:1-3).

Hør hva den Hellige Ånd sier til deg idag. Jesajas budskap var rettet mot Israel, men det er ment for alle i denne messianske tidsalder. Tenk over det: Lik Israel, så er du Guds elskede — og du også har vært i fangenskap altfor lenge. Du har vært i lenker for lenge. Djevelen har intet krav på deg. Han døde ikke for deg.

Det er tid for deg til å komme deg opp av støvet. Dersom du vil ta et skirtt i tro — dersom du vil komme til nådens trone — så vil disse lenkene falle av deg. Jeg formaner deg idag: kom deg opp av fryktens støv! Opp fra desperasjonens støv! Opp av vantroens støv!

Du tilhører Jesus. Han har gjort krav på deg. Men du må ta det første steget. Han vil ikke tvinge deg til å stå opp. Du må stå opp og slippe deg løs. Så opp idag!

For endel år tilbake sto jeg overfor den ondsinnede Mau Mau gjengen i Brooklyns Fort Greene distrikt. Da jeg fortalte disse forherdede unge menneskene om Jesus, så var det en ung leder som het Nicky som forbannet meg. Mitt første budskap til Nicky Cruz var disse fire ordene: "Nicky, Jesus elsker deg." Det er alltid Kristi evangeliums første kall: "Jesus elsker deg." Det er nåde, tilgivelse og legedom tilgjengelig ved tro for alle som kommer.

Men det var også et kall nummer to til Nicky og gjengen hans. Det kallet kom senere, på et møte med flere gjenger på det gamle St. Nicholas Arena teateret. Jeg fortalte de unge menneskene som var samlet der: "Dere har hørt evangeliet. Nå vet dere at Jesus elsker dere. Men du må også vite at du kan bli forvandlet. Jeg ber dere om å stå opp - akkurat nå, idag. Kom frem og gi alt til Jesus."

Dette var begynnelsen til forandring i mange unge menneskers liv, forandringer som har lydt gjennom generasjoner like til i dag.

La meg nå vise deg hvilket håp vi har fått: Herren sier om Israel: "For mitt folk henger fast ved sitt frafall fra meg ... Hvordan skal jeg kunne oppgi deg? ... Mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner." (Hos 11:7-8). "Jeg vil lege deres frafall. Jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem." (Hos 14:5).

Alt dette ble sagt før korset, før Jesus utgjøt sitt blod. Her er invitasjonen idag. Dersom du har hørt det før, så hør det påny idag. "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." (Matt 11:28-30).

Jeg bønnfaller deg idag, akkurat nå: Bare kom. Tro. Finn hvile for din plagede sjel. Gud lover å møte deg.

Amen!