Virkningen av å Se Guds Herlighet!

Skriften gjør det klart at det er mulig for enhver sann etterfølger av Jesus å kunne se og forstå Guds herlighet. Vår Herre åpenbarer virkelig sin herlighet til alle som ber og søker etter den med iver. Dessuten tror jeg at åpenbaringen om Guds herlighet vil utruste Hans folk for de farlige tidene som ligger foran oss. Paulus stadfester at denne åpenbaringen ".... er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget." (Apg. 20:32).

I motsetning til hva mange kristne tenker, så er Guds herlighet ikke en fysisk manifestasjon av et eller annet slag. Det er ikke en ekstatisk følelse som overmanner deg. Heller ikke er det en slags overnaturlig aura eller engleaktig lys som stråler frem. Enkelt sagt, Guds herlighet er en åpenbaring av Hans natur og egenskaper!

Herren selv definerer Sin herlighet på denne måten i skriften. Derfor, når vi ber: "Herre, vis meg din herlighet," så ber vi faktisk: "Far, åpenbar for meg hvem Du er." Og dersom Herren gir oss en åpenbaring av Sin herlighet, så er det en åpenbaring av hvordan Han ønsker å bli kjent av oss.

Mose' erfaring med Guds herlighet demonstrerer denne sannheten. Herren sendte Moses for å utfri Israel uten å gi ham en full åpenbaring av hvem Israels Gud var. Herren fortalte ham bare: "Gå, og fortell at JEG ER har sendt deg." Men Han ga ingen forklaring på hvem "JEG ER" var.

Jeg tror det er grunnen til at Moses ropte: "[Herre] .... la meg da få se din herlighet!" (2. Mos. 33:18). Moses hadde en gnagende hunger og tørst etter å vite hvem den store JEG ER var - å vite alt om Hans natur og karakter.

Og Herren svarte Mose' bønn. Først så befalte Han Moses å gjemme seg i en fjellkløft. Men da Moses ventet på at Herrens herlighet skulle vise seg, så han ingen torden, eller lyn, ingen jordskjelv. Tvert imot så kom Guds herlighet til ham i en enkel åpenbaring:

"Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd...." (2. Mos. 34:6-7).

Nå er det slik at Gud bare åpenbarer Sin herlighet i en bestemt hensikt. Så hva var Hans hensikt her? Det var visselig ikke for å gi Moses et øyeblikks ekstase. Og det var ikke for å gi ham et minne, noe han kunne fortelle sine barn og barnebarn om.

Nei - Gud tillot Moses å se Hans herlighet slik at han kunne bli forvandlet ved synet av den! Og det samme er sant for oss idag. Gud åpenbarer Sin herlighet for oss slik at vi, ved å se den, kan bli forvandlet til Hans eget bilde!

Idag er Jesus Kristus det uttrykte bilde på hvem Gud er. Da vår Herre ble kjød, så var det som en full åpenbaring av den Himmelske Fars barmhjertighet, nåde, godhet og villighet til å tilgi. Gud pakket inn alt av sin natur og karakter i Jesus. Og enhver åpenbaring av Hans herlighet for oss nå, er ment å skulle forvandle oss til en fremstilling av Kristus!

Apostelen Paulus forsto godt hensikten med, og virkningen av å se Guds herlighet. Han så på den som en kraft til å forvandle betrakteren - å revolusjonere livet til enhver etterfølger av Kristus. "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2. Kor. 3:18).

Paulus forteller oss, "Med en gang du har fått denne åpenbaringen av Guds herlighet - av Hans kjærlighet, barmhjertighet, nåde, langmodighet og villighet til å tilgi - vil den Hellige Ånd stadig åpne dine øyne for flere av disse sidene ved Hans natur og karakter. Du vil få en stadig økende åpenbaring av Gud, på den måten Han ønsker å bli kjent av deg!"

Så sier Paulus i en enda sterkere tone: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige," (Ef. 1:17-18).

Kjære, Gud ønsker å fortelle oss: "Moses forsto Min herlighet, og nå vil Jeg at du skal forstå den. Jeg vil åpne dine øyne ved Min Ånd for å vise deg hvem Jeg er. Jeg er ikke bare en vredens og dommens Gud. Min natur er kjærlighet!"

"At Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." (Ef. 3:17-19).

Paulus forteller oss: "La denne åpenbaringen av Guds herlighet bli så virkelig for dere at dere blir rotfestet og grunnfestet i den. Forsett med å søke den, studér den, gjør krav på den, tilegn den til deres liv - inntil visjonen av Kristi herlighet stråler frem i dere! Når dere blir i ordet og søker åpenbaringen av Hans herlighet, vil dere bli forvandlet. Og dere vil fortsette å bli forvandlet, fra herlighet til herlighet!"

"Ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus ...." (vers 21).

Da Moses så denne åpenbaringen av Guds herlighet - at Han er god, kjærlig, nådig, tilgivende - så falt han straks på sine knær og tilba. "Og Moses bøyde seg straks til jorden og tilbad," (2. Mos. 34:8).

Åpenbaringen av Guds natur overveldet denne mannen. Han så hvor barmhjertig, langmodig og tålmodig Gud er med Sine barn - inklusive stiv-nakkede mennesker, avgudsdyrkere og de som volder Ham sorg. Moses ble så berørt av denne åpenbaringen at han løp frem fra klippen, falt ned og tilba!

Det er viktig å merke seg at dette er den første gangen det nevnes at Moses tilba. Forut for denne åpenbaringen av Guds herlighet, så ser vi at Moses ber og og går i forbønn, gråter og bønnfaller Gud på Israels vegne og taler til Ham ansikt til ansikt. Vi hører ham synge Herrens lovprisninger på seierens side av det Røde Hav. Vi hører ham kalle på Herren ved de bitre vann i Mara. Og vi hører hans desperate rop til Gud ved Refidim, hvor folket var rede til å steine ham fordi han ikke skaffet dem vann. Men dette er første gang vi leser ordene, "Moses tilbad."

Jeg tror at dette ene verset forteller oss mye om kirken idag. Det sier at en kristen kan be flittig uten egentlig noengang å tilbe. Ja, det er til og med mulig å være en bønnekriger og forbeder og fremdeles ikke være en tilbeder av Gud. Du kan be for dine ufrelste barn, be for behovene til en hel menighet, være hellig og ydmyk i å søke Guds byrde - og allikevel aldri virkelig tilbe Ham!

Nå ønsker jeg ikke å legge mere til de mengder av definisjoner på hva det vil si å tilbe. Det er allerede utgitt for mange bøker om de forkjellige tilbedelses-teknikkene. Men kort, så vil jeg si dette: tilbedelse kan ikke læres! Det er et spontant utbrudd - handlingen til et hjerte som har blitt overveldet av en åpenbaring av Guds herlighet og Hans utrolige kjærlighet til oss.

Tilbedelse er en takknemlighets-respons. Den erkjenner hvordan vi for lenge siden burde ha vært ødelagt på grunn av våre synder, ha pådratt oss Guds fulle vrede for alle våre feiltrinn og svik - men istedet kom Gud til oss med denne mektige åpenbaringen: "Jeg elsker deg fortsatt!"

På dette tidspunkt bønnfalt ikke lenger Moses på vegne av det syndige Israel. Og han ba ikke Gud om ledelse. Han ba ikke om et utfrielsesmirakel, eller om kraft, eller om visdom. Han forundret seg over åpenbaringen av Guds herlighet!

Moses kunne tilbe selv om han ikke var full av håp for Israel. Han visste at folket var tilbøyelig til frafall - at de gjemte avgudene av gull de hadde tatt med seg fra Egypt. Selv om Moses hadde overtalt Gud til å spare dem etter deres avgudsdyrkelse av gullkalven, må han nå ha tenkt: "Hvordan vil jeg noensinne være i stand til å holde dette folket samlet? Hvor mye lengre vil Gud holde ut med deres hemmelige lyster og klaging? Når vil Hans tålmodighet ta slutt?"

Det kunne her se ut som om Mose' bønnfallelse på Israels vegne var mere medlidende enn Guds følelser for folket. Men sannheten er, Gud hadde ikke til hensikt å ødelegge dette folket. Han hadde allerede alle Sine løfter til dem i tankene.

Nei, dette var en "barmhjertighetsprøve" for Moses. Herren ba sin tjener: "Hvordan skal du representere Meg for folket? Vil det være som en hevngjerrig Gud som bare er full av dom? Nei - Jeg er barmhjertig, langmodig, alltid rede til å tilgi mitt folk!"

Her var åpenbaringen! Og det fikk Mose' hjerte til å falle til ro. For, mens han tilbad, begynte han å gjøre krav på, og å anvende den herligheten Gud hadde åpenbart for ham: "Guds nåde vil føre oss gjennom! Han er langmodig, og Han vil tilgi oss. Hvilken herlighet dette er! Hvilken trøst, hvilket håp!"

Øyeblikkelig begynte Moses å be: "Herre, Du sa Du ville tilgi misgjerningene og syndene og overtredelsene til tusener. Vel, her står disse tusener foran deg. Vi er alle hårdnakkede og trenger din nåde. Så Herre, bevilg oss din barmhjertighet. Forlat oss våre mange synder!"

"Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre. For vel er det et hårdnakket folk. Men du vil jo tilgi oss vår misgjerning og vår synd og gjøre oss til din eiendom." (2. Mos. 34:9).

Dette avsnittet beviser absolutt at åpenbaringen av Guds herlighet er en integrert del av tilbedelsen!

Åpenbaringen av Guds herlighet burde være kilden til all vår tilbedelse. Vi burde regelmessig gjøre krav på Hans herlighet og vitne: "Herre, jeg vet du er hellig og rettferdig, og Du ser ikke gjennom fingrene med synd. Men jeg har også sett Din herlighet. Og jeg vet at Du ikke er ute etter å ødelegge meg."

"Du fordømmer meg ikke i mitt strev. Tvert om, så viser Du meg hvor kjærlig og langmodig Du er mot meg. Jeg vet jeg fortjener avvisning. Jeg har sviktet så ofte at jeg burde ha blitt kastet fullstendig tilside. Men Du åpenbarer for meg at Du er barmhjertig, nådig og ømhjertet!"

Til tider gjennom mine år i tjenesten har jeg blitt overveldet av fiender som har reist seg mot meg. I disse periodene har jeg følt Herrens disiplin som en stokk mot ryggen. Jeg husker spesiellt en periode da jeg ble baktalt på alle kanter. Andre pastorer spurte meg: "David, jeg hører tvilsomme ting om deg. Er de sanne? Kommer alle disse sakene om deg fra djevelen, eller prøver Gud å tale til deg?"

Selv dét sprøsmålet fornærmet meg! Etter en tid ble jeg overveldet av den følelsesmessige smerten av alt sammen. Jeg ble fysisk utmattet av den pågående kampen. På et tidspunkt kunne jeg knapt takle å gå til kirken for å preke.

En morgen måtte min kone bokstavelig løfte meg opp fra stolen i mitt hjemmekontor. Omtrent halvveis til kirken fortalte jeg henne at jeg ikke kunne fortsette. Jeg kunne ikke stå ansikt til ansikt med én person til i vårt møte som lurte på om jeg var en bløffmaker. Tilslutt ropte jeg ut: "Herre, hva har jeg gjort for å fortjene dette? Hvor er min synd?"

Så en dag ledet Gud meg til denne bønnen av Jeremia: "Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre rent slutt på meg!" (Jer. 10:24).

Disse ordene fra Jeremia ble min daglige bønn gjennom hele denne harde prøvelsens tid: "Herre, tukt meg og døm meg dersom du må. Men vær så snill - gjør det ikke i vrede! Dersom jeg hører kun et eneste vredens ord til, så vil det ødelegge meg. Jeg vil bli til intet. Vær så snill og ikke gjør meg til støv, Herre. Jeg er langt nok nede!"

Alltid når jeg ytret denne bønnen, så svarte Herren meg: "David, dersom Jeg velger å korrigere deg, så er det fordi Jeg elsker deg. Denne prøven handler ikke om Min dom i det hele tatt. Jeg er barmhjertig, kjærlig, nådig og langmodig mot deg. Stå nå stille og se Min herlighet!" Denne kunnskapen om herlighet førte meg gjennom og til en tilstand av total hvile. Gud forsvarte meg fra alle kanter.

Kjære, så snart du har fått denne åpenbaringen av Guds herlighet, så trenger du aldri mer å frykte at Han korrigerer deg i vrede. Han bærer sin stokk i en mild, kjærlig hånd. Han vil disiplinere oss, men bare i nådig medlidenhet. Han vil aldri såre oss eller kaste oss til side. Burde ikke dette få våre hjerter til å smelte foran Ham i tilbedelse, slik som Moses gjorde?

Og videre, Gud åpenbarer Sin herlighet i Kristus slik at vi vil gjøre krav på den. Den er vår tildelte rettighet, og er ment å kunne gjøres krav på. Når Paulus sier: "Jeg forkaster ikke Guds nåde...." (Gal. 2:21), så mener han: "Jeg vil ikke gjøre Guds tilbud om nåde ugyldig ved å kaste vrak på den!"

De som i sannhet tilber Gud gjør krav på velsignelsen i Hans løfter. De ser herligheten av Hans kjærlighet i Kristus - og de griper fatt i denne herligheten, for å helbrede og befeste sine urolige sjeler!

"Da så Israels barn at huden på Moses' ansikt skinte. Og Moses la igjen dekket over ansiktet, til han gikk inn igjen for å tale med ham." (2. Mos. 34:35).

En persons ansiktsuttrykk er den utvendige fremstilling av det som finnes i hans hjerte. Og her reflekterte ganske enkelt Mose' ansikt Guds herlighet i hans sjel!

Forut for dette hadde Moses vært sammen med Herren i førti dager og førti netter uten noen forandring av hans ansiktsuttrykk. På den tiden kom han fra Guds hellige nærvær til å ta et oppgjør med Israels avgudsdyrkelse av gullkalven. Ingen så den gangen et strålende ansikt på ham. Men senere, da Guds åpenbaring hadde blitt virkeliggjort for ham, så forandret det selveste Mose' utseende!

Du kan sole deg i Guds nærvær så mye du vil. Men det er en ganske annen sak å få Hans herlighet åpenbart i deg. Paulus vitner: ".... han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham ...." (Gal. 1:15-16).

Paulus sier: "Jeg har mye mere i meg, enn en eller annen læresetning som noen har uttenkt, mere enn bare en rasjonell kunnskap om Kristus. Jeg har en åpenbaring av hvem Kristus er - en åpenbaring av Hans nåde, barmhjertighet og kjærlighet. Og denne åpenbaringen har blitt selve kilden til alt jeg skal gjøre. Det er selveste kjernen i mitt liv!"

Åpenbaringen av Guds herlighet er virkelig makeløs. Likevel har mange vendt den samme åpenbaringen til en tillatelse til å synde. Judas beskriver folk som: " .... forvender vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus." (Jud.:4).

Ifølge Paulus, så synder slike mennesker "for at nåden skal bli dess større." De sier i grunnen: "Dersom Gud elsker å uttrykke Seg selv gjennom nåde og tilgivelse, så vil jeg gi Ham enhver anledning. Jeg vil fortsette å synde og la Ham fortsette å elske meg, slik at nåden kan strømme. Hvilket vitnesbyrd for verden dét vil være. Jeg vil være en gjenstand for all den kjærlighet som kommer ned fra Himmelen!"

Slike mennesker er lett å få øye på. Deres ansiktsuttrykk avslører dem. Jesaja talte om Israelitter som: " .... trosser hans herlighets øyne. Uttrykket i ansiktene deres vitner mot dem ...." (Jes. 3:8-9). Profeten sa med andre ord: "Din synd vitner mot deg i selve utseendet ditt. Hva det enn er som finnes i ditt hjerte så kommer det til å avsløre seg selv i ditt ansiktsuttrykk!"

På den annen side kan selv den mest fremtredende blant syndere fortelle når du har "vært sammen med Jesus." Hvordan kan de si dét? Du ser annerledes ut enn andre for dem! De sier: "Du er annerledes. Du bærer deg selv med en ydmyk sikkerhet. Og ingenting ved deg virker skjult. Du har ingen mørke skygger i øynene dine, ingen hemmeligholdelse. Du ser ikke ut til å bære på noe nag eller bitterhet. Dersom du gjorde det ville jeg vite det. Ditt liv er en åpen bok!"

Synden derimot, bærer på et visst utseende. Intet smil kan dekke over den. Og dens stemme har en tom lyd - ekkoet av en drønnende malm, en klingende bjelle.

Men de som har tilegnet seg Guds herlighet blir forvandlet hver dag. Deres ansiktsuttrykk blir mer og mer likt Jesu eget!

Utstrålingen som strømmet ut fra Mose' ansikt og hjerte var resultatet av å ha sett bare litt av fylden i Guds natur.

Men allikevel, da Israelittene så forandringen i Mose' ansiktsuttrykk, visste de at han hadde hatt en overnaturlig erfaring. Hans søster, bror og de andre utbrøt: "Denne mannen har vært ansikt til ansikt med Gud. Han har vært på den andre siden!"

Idag har vi noe langt mere herlig en selv Moses hadde. Vi berører og håndterer faktisk Guds herlighet. "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord" (1. Joh. 1:1).

Johannes sier her: "Gud har åpenbart fylden i Sin herlighet for oss i Kristus. Vi så Hans herlighet legemliggjort i en person. Og vi vandret med Ham. Vi til og med berørte Ham!"

Idag ser vi ikke bare fylden i Guds herlighet - men nå bor den i oss! Hans herlighet skinner frem i våre hjerter: "For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram." (2. Kor. 4:6).

Paulus sier her: "Jesus Kristus, Gud i kjød, legemliggjør alt det som Gud er. Og siden vi vet at Gud er godhet, kjærlighet, barmhjertighet, nåde og langmodighet, så kan vi også være sikre på at dette er Kristi natur. Siden Jesus bor i våre hjerter, så vet vi at Guds herlighet ikke bare finnes ute i kosmos ett eller annet sted. Nei - fylden av Hans herlighet er i oss, gjennom Kristi nærvær!"

"For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker" (Tit. 2:11). Hvem er denne nåden? Det er Jesus Kristus - full av nåde, godhet og kjærlighet!

"Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er," (vers 12). Paulus sier oss: "Denne nåden som bor i deg er en åpenbaring av Kristi godhet. Og dersom du vil bli i Ham, så vil Hans åpenbaring undervise deg om en hellig livsførsel! Det vil lære deg barmhjertighet, nåde, ømhet og tilgivelse!"

Så snart vi mottar denne åpenbaringen av Guds herlighet så kan vi ikke fortsette i vår gamle måte å behandle andre på. Alt dette må forandres!

Paulus advarer tydelig: "Dersom Herren har vist deg hvor øm, mild og kjærlig Han er mot deg, så bør du virkelig vise denne samme Guds karakter overfor andre." "La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!" (Ef. 4:31-32).

Gud forteller oss gjennom Paulus: "Du har sett Min herlighet, og du kjenner Min natur og karakter - at Jeg er nådig, barmhjertig, langmodig, villig til å tilgi. Nå ønsker Jeg at du skal uttrykke overfor andre hvem Jeg er!"

Selv om Moses hadde denne åpenbaringen av Guds herlighet, så fremstilte han den feilaktig for folket ved en anledning. Han ble utålmodig over Israel på grunn av deres ulydighet - og han slo i sinne på en klippe med staven sin, som for å si: "Dere hårdnakkede opprørere!"

Gud tok ikke lett på det i det hele tatt. Så snart Han åpenbarer Sin herlighet for deg - sin godhet, nåde og barmhjertighet - så vil Hans tålmodighet ikke holde ut at du fremstiller hans herlighet feilaktig for andre. Nå hadde Moses feilaktig fremstilt denne herligheten for Israel. Som et resultat ble Moses - en av de mest ydmyke, gudfryktige personer i det gamle Testamentet - holdt utenfor Guds fullbyrdelse for ham. Han fikk ikke lov til å komme inn i det Lovede land!

Vi finner en annen illustrasjon på dette i en av Jesu lignelser. Han taler om en tjener som hadde blitt ettergitt en stor gjeld av sin Herre. Herren viste denne mannen en utrolig godhet, nåde og tilgivelse. Men ikke før hadde tjeneren blitt tilgitt, før han fant en mann som skyldte ham en liten gjeld - og han tok kvelertak på skyldneren inntil han betalte for seg. Den samme som hadde erfart stor kjærlighet og tilgivelse viste ingen nåde til gjengjeld!

Jesus sier i denne lignelsen: "Du representerer Faderens kjærlighet på en feil måte! Han har gitt deg en berøring av Sin utrolige herlighet, gjennom Sin godhet og tilgivelsen av dine synder. Men likevel, nå da du har sett Hans herlighet så fremstiller du den feilaktig for verden!"

Dette blir oppsummert i Paulus' befaling: "Vær barmhjertige mot hverandre, slik Han har vært barmhjertig mot dere." Ordet "barmhjertighet" her, er utledet fra det greske ordet for "elendighet" ("misericordia"). (Eng.: "misery" overs. anm.). Den fulle betydningen av ordet er: "å ta til sitt hjerte en annens elendighet, med den hensikt å gi ham trøst og lindring." Å være barmhjertig betyr å ta på seg en annen persons smerte!

Det er akkurat dette vår Herre gjør for oss. Hvor mange ganger har Jesus tatt på Seg din elendighet og lidelse og gitt deg trøst, hvile og tilgivelse tilbake? Hvor ofte har Han tørket bort dine tårer og talt et mildt ord til deg når du ikke fortjente det? Han har gjort det gang på gang!

Jeg spør deg derfor - hvordan kan det ha seg at du ikke finner noe i ditt hjerte som vil ta på seg elendigheten og smerten til noen som du vet har det vondt? Det greske ordet for "godhet" har sin rot i to ord: "orakel" og "øm berøring." Er du et orakel av håp til dine brødre og søstre i Kristus og tilbyr dem et ord av håp fra Herren med en øm trøstens berøring? Ifølge Skriften så er alt du trenger å gjøre for å være et orakel for Hans kjærlighet, å representere for andre hvem Jesus er!

Ordet "medlidenhet" betyr "å bli berørt, påvirket av andres elendighet, og bestemme deg for å gjøre noe med det." Det betyr ikke å komme bort til noen som lever i synd og fortelle ham: "Jeg har et ord fra Himmelen til deg broder. Det er synd i ditt liv!"

Dersom det er tilfelle, så vet han det allerede allikevel. Og han vil sansynligvis svare deg med Jeremias rop: "Vær så snill, ikke handle med meg i vrede, ellers vil du redusere meg til ingenting. Jeg er allerede langt nok nede. Ikke ødelegg meg mere!"

Dersom du har hatt en åpenbaring av Herrens herlighet, så vet du hva det vil si å smake Hans kjærlighet, barmhjertighet og tilgivelse. Og du blir forvandlet ved denne herligheten. Ta nå denne herligheten, sier Jesus, og la den skinne på all verden rundt deg. Det er på tide å handle i kjærlighet, som din Herre stadig har gjort for deg!